Leaderboard

Jeg var et barn som levde meg veldig inn i historier og lagde mine egne versjoner av virkeligheten for å gjøre livet mer spennende. Utrolig slitsomt for foreldrene mine den perioden jeg var besatt av å rømme hjemmefra (jeg elsket "Rasmus" og "Pippi" av Astrid Lindgren), jeg rømte hele tiden. Samtidig var jeg et fornuftig og ansvarsfullt barn og la alltid igjen lapp om hvor jeg hadde rømt og når jeg kom tilbake. Også litt slitsomt den perioden jeg hadde som mitt største ønske å pleie syke dyr tilbake til livet igjen. Jeg stjal nabolagets katter og gjemte de i kjelleren, hvor jeg ga de god mat og masse kos og innbilte meg at jeg var dyrenes o' så store beskytter. Eller da jeg leste at kråker likte skinnende ting overtalte jeg en yngre venninne til å stjele alle sølvskjeene til bestemoren hennes som vi så strødde ut i skogen så kråkene kunne ta de ... eeller den perioden jeg leste hestebøker til det tøt ut av ørene på meg og gikk til pappa og sa at "livet mitt har ikke mening og jeg føler ikke det er verdt å leve før jeg får hest". Jeg var ni år. Dramatisk much?

Lisle er nå holdt av til over påske.

Noe sånt

der har du grunnen til at jeg mener typiske familiehundraser bør mentaltestes før de går i avl. Står det så dårlig til mentalt at et typisk familieliv blir for mye for en valp så er den ikke mentalt god. Folk glemmer hvor mange tusen år artene hund og menneske har levd sammen, og siden begge artene har fått større og større utbredelse er det naturlig å anta at arten hund stort sett takler utmerket å vokse opp sammen med barn i alle aldre. De tåler barneskrik, de tåler uvørne barn, de tåler å ikke være midtpunkt 24/7 og de tåler faktisk tilmed å ikke få langtur hver dag. De BØR i hvertfall tåle det, og siden brorparten av verdens hunder er velfungerende familiehunder antar jeg det er de dårlige unntakene som ikke gjør det. Jeg lurer på når hunder ble så fryktelig kompliserte...

Jeg løfter opp min lille hund når det trengs. Sparker/tupper også vekk utrivelige, innpåslitne hunder når det trengs. Kunne ikke brydd meg mindre om hva andre måtte mene. Hunder blir ikke utrygge av å bli løftet opp, de blir utrygge av å bli utsatt for utrivelige situasjoner, da spesielt om de fra før er litt skjøre i hodet.

Vel vel, nå var det ikke båndtvang når hunden revet opp 10 cm av flanken sin som var fradømt retten til å ha hund ... Ærlig talt! Jeg har hatt fire hannhunder, samtlige er ikke noe trivelige mot andre i bånd, 1 dem lite trivelig generelt (bc'n). Av en eller annen grunn er vist schæfere snille når de er bånd, så da slipper folk gjerne borti de små. Slikt blir det klabb og babb av når den lille hevder overfor den store at han er større enn han og at han har en pappa som er enda større. Jeg kan si deg en ting jeg, på mine noen å tjue år som hannhundeier så har mine hunder aldri bitt hull i en liten hund! Aldri! Det handler om kontroll over egen kjeft, og det handler om kontroll i andre enden av lina. Jeg tror også at flertallet av oss som har hannhunder her inne, kan skrive under på at de knapt har skadet små hunder. Har du stor hund, så har du ett fordømt stort ansvar!

Det er mye fokus på hvor slitsomt dette kan bli for deg, men gud hjelpe meg for et slit det kan bli for valpen! En baby som skriker og krever masse oppmerksomhet, en annen liten unge som begynner å oppdage verden, kreve mye oppmerksomhet (og på en helt annen måte enn babyen), med masse lyd og kropp og sprell. Av hensyn til valpen ville jeg venta.

Min erfaring er at normale hunder har utmerket god kontroll på kjeften og tennene sine - hunder som ikke har slik kontroll, og greier å skade en hund slik at den dør, er det vi liker å kalle reale drittbikkjer.

Huff wed Vi har en tulleperiode med søvn her og. Hun vil sove - vil veldig, prøver alt hun kan men blir frustrert når hun ikke får til. Meen hun hilser og sier at hun har en fjasete mamma - det er litt artig.

Dag 2 uten godterier, jippi! Haha! Og idag, idag er jeg litt stolt av meg selv.. Bestemte meg for å ta en skitur med bikja - og det i seg selv gjorde at jeg følte meg bra. Tenkte å gå en liten tur, så drøye 2 km kanskje. Men... så var det så godt vær og gode løyper, at jeg tenkte å gå liitt til.. Kom til en laang motbakke, og tenkte - den går jeg ikke opp idag. Jeg går frem til det begynner å bli bratt, så snur jeg.. men.. mens jeg nærmet meg bakken, merket jeg at den slettes ikke var så bratt som den først såg ut som. Den skrånet sakte men sikkert oppover, slik at det ikke ble umiddelbart tungt.. kun den siste delen var bratt.. og vips så var jeg oppe.. etter noen minutters pause på toppen, bestemte jeg meg for å gå liiitt lengre. Og gjett hva.. jeg gikk løypa rundt, som er på nesten 10 km.... JUHU!! Det skulle egentlig vært filmet, en fullstendig utrent jente med en ikke-eksisterende kondis og med ei bikje på slep, uten vann eller energipåfyll - som tilogmed gikk mot "kjøreretning" i skiløypa i hele 10 km Hihi... Nå skal jeg kose meg med gnagsåret mitt, god samvittighet, ei skål frukt og Greys Anatomy!

Satser på at han er like bra som han høres ut, og at datteren fikser ham greit. Bør det altså, for å kjøre en hel dag med henger bør ikke være bomtur

Mine unger har ikke vært bråkete. De er vokst opp med hund begge to og det har bare vært sånn. Ingen av dem har plaget hunden på noen måte, men har fått inn med morsmelken hvordan man ter seg rundt dyr. De har heller ikke løpt etter duer i byen. Stakkars fuglene blir jo redde. Nå hadde jeg hund(er) før barn, så jeg skal ikke påberope meg noen erfaring i å ha valp og baby samtidig, men har man hage og en mann som kan ta sin del av både unger og bikkjer, ser jeg ikke helt problemet, jeg.

Jeg tenker at det også kommer litt an på hvordan man er som person. Altså, om man brenner for hund, digger å ha mange baller i luften samtidig, har gode muligheter for å få hjelp fra den andre/familie, er god på prioriteringer og stort sett ser på utfordringer som noe positivt vil det være enklere, tror jeg. Jeg har bekjente i begge leire. Noen kunne aldri i verden taklet valp og baby samtidig (de sliter nok med en voksen hund..), mens andre hadde greid det helt fint.

Nope, en hund blir ikke utrygg ved å bli løftet. Den blir utrygg av å oppleve situasjoner den ikke takler. Tror du det er noe okei for en hund å komme i situasjoner der den føler den er nødt til å bjeffe og knurre for at den andre hunden skal gå bort? Snur man på flisa, så er det ikke så rart det er mange småhunder som utagerer ved bjeffing og knurring, de er nødt til å bruke store ord for å bli hørt! Ved å droppe den utdaterte holdningen om at småhunder blir drittbikkjer av å bli løftet, så har min hund gått fra å være utrygg på store hunder, til å bli helt trygg. Av den enkle grunn at hun har lært at hun slipper å deale med situasjoner hun syns er ekle. Hun stoler på at jeg ordner opp dersom det kommer en hund som ikke respekterer henne. Min hund skal ikke behøve å måtte si i fra til andre drittbikkjer, som uansett ikke respekterer henne. Det er jeg som skal ordne opp, og holde hunder på avstand, ikke henne. Jeg har hverken hemmet språket hennes eller skadet henne på noen andre måter, hun har fremdeles like godt språk som hun alltid har hatt. Hun vet også at om det kommer en hund som ikke hører på henne, så kan hun løpe til meg og få kommet på trygg avstand. Og hvorfor jeg løfter opp, jo det er fordi min hund liker å bli løftet, og hun er veldig trygg når hun sitter på skuldrene mine. En skummel situasjon blir altså snudd til noe positivt med en gang hun blir tatt opp. En annen hund hadde jeg kanskje måttet finne en annen løsning til. Poenger er at det ikke finnes noen fasit på hva som er riktig, og man kan ikke si bastant at "det å løfte ødelegger språk og er negativt".

Altså, den minste her sier også fra. Ofte. De små må gjerne melde fra om at en diger labb over ryggen ikke er noe kult, eller nei, jeg vil ikke leke brytelek med deg, din flodhest! Prinsesse Tinka her sier fra helst litt før det er nødvendig. I dag har hun vel vist tenner og kanskje luftglefset litt til Nix (Margretes schæfer) en femogtredve ganger på tur. Eller femten. Hvem teller. Nix vil leke og Tinka vil ikke. Nix har litt tungt for det (altså å godta at Tinka ikke vil leke) og Tinka er veldig flink til å si fra. Likevel er de kjempekompiser og Nix ville aldri tatt Tinka på noen måte, selv om hun kan. Normale hunder dreper da ikke hverandre (snakker ikke om polarhunder i jaktmodus og sånne særegenheter nå, altså) Glemte poenget En liten hund som bråker mot en stor, trenger ikke nødvendisgvis å være uoppdragen. Den passer rett og slett på den lille kroppen sin. Jeg er helt enig i at det er vårt ansvar å skåne de små fra å bli kvestet av store om det er i lek eller alvor. Men de små må også få lov til å sette grenser, uten at den store angriper. Det er skikkelig urettferdig og en normal hund er ikke urettferdig.

Jeg vil generelt ikke anbefale valp og baby samtidig. Ikke minst så har du jo også et barn til på to år, og småbarn og valp kan være utfordrende nok i seg selv. Kanskje kan dere klare valp samtidig med to små, men det er jo noe med det at det skal være mer glede enn slit. Jeg vil anbefale at dere venter til barnene har blitt litt eldre.

Når man er syk og over flere år ikke har beveget seg er det mye motivasjon i sånne små duppedingser Hehe

Har du hatt hund før? Har du erfaring med hund? Det er faktisk veldig viktig, om du vet hva du går til eller ikke. Om svaret er nei anbefaler jeg deg å vente, spesielt siden man ikke vet noen ting om hvordan tiden fremover blir med baby. Blir det veldig krevsomt er hunden noe av som må vike (forståelig nok.) og det er urettferdig mot en hund som gjerne på den tiden vil være på sitt mest krevsomt ungdomsalder.

Slike historier er så triste og jeg mener fremdeles at en stor hund ikke skal angripe en liten hund bare fordi den kan. Den skal heller ikke svare en liten nebbete hund, men gå unna. Vel, denne saken ser jo ut til å bli håndtert etter beste evne, selv om det er ufattelig trist.

Takk for kryssinger Alle 7 virker friske og kvikke enda. Og nå er det vel omtrent 24 timer siden mamman døde. Så et par av dem spiste og drakk da jeg var ute i stad. Så jeg har håp om at dette kan gå bra. Blåmann er så fin med dem, de får gjemme seg hos han om de blir redde

Jeg kan bare si meg enig med de øvrige belgerdamene her - en langhårsbelger krever ikke mye pelsstell Vi har to gronniser og en terv. Ja, de røyter. Men de røyter i "dotter", de strør ikke om seg med pels slik en retriever gjør. Jeg har hatt flat coated retriever og i røyteperioden med slike i hus er det fare for å skli på hårene som ligger alle veier Belgeren trenger å børstes regelmessig, men hos oss går det lett 2-3 uker mellom hver omgang med børsten. Oftere i røyteperioden, selvsagt. Jeg har møtt mange belgere, og sett flere i aksjon i agilityringen. Det er et varierende stressnivå på disse hundene, men de fleste er veldig kontrollerbar, giret på leke, enkle å belønne og med nok drifter til å konkurrere i både LP, Ag og spor, slik jeg ser det. Min tispe (gronnis) er min første helt egne hund. Jeg ville ha en hund med et høyt aktivitetsnivå, som ønsket å jobbe og som var lett å gire opp der jeg ville ha høy intensitet i arbeidet. Ettersom det skulle bli min første belger, gikk jeg for en langhårsvariant, og ikke malinois, nettopp fordi jeg var redd for å få en eksplosiv, høydriftig hund med alt for høyt stress og som manglet av-knapp. Hadde på det tidspunktet et inntrykket av at dette var ganske representativt for mallene. Jeg har ikke møtt så veldig mange maller, men jeg er av en litt annen oppfatning i dag. Hvis jeg skulle hatt belger igjen, er det godt mulig valget hadde falt på malle. Det er store individuelle forskjeller selv innenfor ett og samme kull og jeg tror derfor at du vil finne like store ulikheter innad samme rase, som mellom variantene. Tispen min hadde ikke særlig gjenstandsinteresse som valp, og jeg måtte jobbe opp lekelyst i et halvt år før drakamp o.l. var en OK forsterker i treningen. Hun bikker aldri over middels stressnivå, er i det hele tatt noe "daff" i forhold til hva jeg hadde forventet av en belger, og melder pass ved for mange repetisjoner i f.eks lydighetstrening. Men hun er kul å jobbe med tross alt. Hun lærer fort og er veldig førerorientert. Jeg tror at dersom du er redd du får for mye i en malle, burde du sett på brukslinjene innenfor langhårsavlen, heller enn å gå for rene utstillingslinjer - selv om du nok kan treffe blink der også. Det høres imidlertid ut som at du ønsker mye hund og kan takle det, og da ville jeg vært mer nøye enn jeg var, og studere spesielt foreldredyrene og deres evne til arbeid innenfor de grenene du ønsker å satse.

Plutselig er vi visst meldt på gitt! Noen må jo stå for underholdningen også.

Deica kom til verden 14. oktober 2012 i Salhus utenfor Bergen. Fra den dagen hun ble født visste vi at hun skulle få komme hjem til oss, hun var eneste valpen i kullet etter som søsteren døde en dag gammel. Tiden før vi endelig kunne dra å hente henne var lang, det føltes som en hel evighet, godt at oppdretter daglig oppdaterte bloggen med bilder av den lille prinsessen. 7. desember 2012 var en stor dag, etter et halvt år uten var det endelig hund i hus igjen. Som valp var hun enkel å ha med å gjøre, hun ble fort stueren, hun var lettlært og ikke minst veldig stille av seg.Jeg hadde henne med meg på skolen hver torsdag fra midten av desember og til slutten av juli, på skolen lærte hun lydighet og da jeg gikk ut av VG2 hadde jeg en liten dachsevalp som kunne nesten alle øvelsene til klasse 1 lydighet. Når hun var litt over et år startet vi sportrening, med litt hjelp av morfar helt i begynnelsen, dette ble fort favorittaktiviteten hennes. Det ble til at vi trente spor minst en gang i uken og gjerne mer. Så den 30.03.14 var vi klar for vår første sporprøve, vi trengte bare en 3. premie og hadde ingen forhåpninger om noe mer da vi startet. Jeg, mamma og mormor sto bare å måpte da dommeren kunne fortelle at hun hadde gått helt perfekt og at hun fikk 1. premie og HP og i dag(08.04.14) klarte hun det jammen igjen, 1. premie og HP med mamma som fører, mamma som aldri har gått spor med Deica før, ikke en gang sett Deica gå spor. Deica er en fantastisk hund og jeg elsker henne mer enn noe annet Dagen vi hentet henne <3 Hun har forandret seg veldig, dette bildet er ca en måned gammelt

Hun er visst tilfeldigvis meldt på til AGN sitt valpeshow i mai, ja .

Nei, man kan ikke la bikkja reke løs året rundt lengre, men stort sett synes jeg folk bare gjør det mye mer komplisert. Vi har langt mer fritid enn tidligere, det er allment akseptert å putte bikkja i bur i stedet for å trene/valpesikre og du kan betale andre for å ture bikkja om du ikke får tid. De aller aller aller fleste hundene fungerer helt utmerket i en familie. Hvis man bare ser på antall registrerte hunder her til lands ( og legger på en god dose uregistrerte) så er prosentandelen som havner på finn.no forsvinnende liten.

Det å ha hund ER mye mer komplisert nå enn tidligere, fordi det kreves mye mer av en hund i samfunnet nå enn noen gang tidligere tider, itillegg til at det er mer og mer mindre hundevennlig å HA en hund mtp restriksjoner, og at man har mer kunnskap av hva man bør kunne tilby en hund. Selvsagt er det da bedre å være litt føre var og heller fraskremme litt så man virkelig må tenke seg om, enn at man har enda en finn.no omplassering måneder inn i fremtiden.

Vi har tre hunder, jeg var dårlig hele svangerskapet, ungen fikk kolikk og så måtte jeg inn og opereres. Skal ikke nekte for at det hadde vært utrolig godt å ikke ha hunder, men samtidig så tror jeg at jeg hadde grodd fast inne uten hundene. Jeg gikk rett tilbake til vanlige rutiner med hundene etter fødsel, dvs at jeg fikk med noen "friperioder" hver dag med hundene, uten baby og mann. Vi endte med å sette bort den hunden som krevde mest, fra kolikken stod på som verst til nå nylig. Kunne fint tatt han hjem tidligere, men samtidig så var det veldig greit å ha en mindre en periode. Det meste går om man vil, det er litt med hva og hvor mye man vil. Har du hatt hest så er du veldig klar over hvor mye ansvar det er med dyr, og du har jo barn fra før så du har hvertfall en anelse om hva det vil si å ha baby. Hva sier magefølelsen din? Vi vurderte valp da jeg "liksom" skulle komme over kvalmen, men magefølelsen sa nei - og kvalmen gikk aldri sin vei. Så endte opp med en voksen og "fornuftig" hund da savnet etter tispe ble for stort.

All forståelse for de som velger å løfte opp bikkja si - jeg har hepsa BCn på 19 kg på skuldra en gang selv, for å slippe ubehageligheter. Mine bikkjer skal ikke måtte ordne opp selv her i verden. Ikke skal de oppdra andre heller, for den sags skyld, og det er lite som provoserer meg mer enn "bare la henne si fra, min trenger å bli satt på plass".

Det er helt feil det du sier her, og du viser tydelig at du misforstår poenget. Du forutsetter her at hunder hun møter også har godt språk. Det er ikke alltid tilfelle. Hunden min har ingen problemer med å omgås hunder som har et godt språk, selv om de er viltre. Problemet oppstår når vi treffer pågående hunder med dårlig språk. Det spiller ingen rolle hvor mye min lille hund sier i fra, så lenge hunden hun sier fra til ikke hører. At du påstår at jeg menneskeliggjør hunden viser bare hvor feil du leser innleggene mine. Det eneste jeg bruker er enkel observasjon. Situasjonene hun ikke trives i skal hun slippe å måtte deale med. Jeg har ikke gått inn på noe grunn, eller prøvd å tolke hunden min ihjel, men handler utifra enkle observasjoner. Men jeg gir meg i diskusjonen her. Jeg er kommet på det stadiet i livet at jeg ikke orker å diskutere med mennesker som ikke leser det som står skrevet. No hard feelings, men jeg har rett og slett bedre ting å gjøre

Min hund vil - heldigvis! - komme til meg og be om hjelp om han føler seg utrygg eller overveldet, det være seg i møte med andre hunder eller hvis det er mange barn. Jeg er sjeleglad for at jeg har en hund som søker til meg for hjelp fremfor å ordne opp selv, selv om jeg har fått høre at jeg er overbeskyttende når jeg da hjelper jeg ham ut av situasjonen han ikke er komfortabel med.

Tragisk Grusomt for alle parter! Nå vil jeg også si at det ikke nødvendigvis er aggresjon til stede om en liten hund blir kvestet av en stor, men jaktmodus. Ikke at det er en unnskyldning. Vi som har store hunder må ta hensyn uansett. Jeg lar aldri mine hunder leke med små hunder som springer rundt som gale. Grunnen er at jaktinstinktet plutselig kan slå over. Begge mine kan ta smådyr, og da tror jeg ikke småhunder er noe unntak om de kommer over i jaktmodus (nå skal det sies at de aldri har vist tegn til å ville "ta" småhunder som de vil ta kaniner, men det KAN skje. Eldste går supert sammen med alle hunder fra 1,8 kg til 70 kg alene, men at mine to skal løpe sammen som flokk er uaktuelt). Jeg skjønner veldig, veldig godt at de med mindre hunder passer godt på!

Jeg ville nok ikke ha kjøpt meg valp samtidig med baby. Bare det å lufte valpen når den må på do vil by på utfordringer, med mindre dere bor slik til at du kan bare åpne døra og la den løpe løs ut. En valp har ingen forståelse på å holde seg, og en baby har ingen forståelse på at den må innimellom vente. Mulig jeg er litt farget ved å måtte ta fulle ansvar alene mange av dagene, men jeg ville nok heller ha ventet med valp imot sluttet av permisjonstiden i værste fall..

Jeg er så heldig å få være en stor del av tre norske grå elghunder sitt liv. Det er min bestefar som er eieren, og han har bred erfaring med rasen, samt elgjakt. Alltid, og hele mitt liv, har det alltid vært elghunder i kretsen - og det er jeg stolt av! Flere av elghundene jeg har blitt kjent med har fått en stor plass i hjertet mitt. Elghundene har gitt meg utrolig mye, og forståelse for hva som virkelig er en ekte firbent venn. Vår nasjonale hunderase skal vi være utrolig stolte av. De har et meget godt gemytt og en allsidig rase som er milde mot alt og alle. De trives med barn som vokse, og vil så gjerne være en del av familien. De er så mye mer enn "bare en elghund" som løper rundt i en hundegård og bjeffer på alt de kommer over. Det er den mest fantastisk rasen jeg mulig har vært borte i, for vi har så mye å lære av dem. Og ingenting gleder en elghund mer enn å få være ´skogens konge´ hver eneste dag! De er svært glad i tur, og tåler regn som vind. Nydelige er dem også. I 2010 sluttet jeg med hest for å vi all min dyre-interesse til to elghunder ved navn Snurre og Sprett. Jeg har vært så heldig å få følge disse to fra 3 måneder gamle til nå snart 3,5 år gamle. De to bildene over er av vakre Snurre! De to bildene over er av flotte Sprett! To bildene over er av en herlige Finn! De gir enormt mye glede!

Ehm.. Jeg ville ikke bytta ut Yari mot noe, men å ha valp og småbarn er ikke noe jeg anbefaler eller avfeier som enkelt. Det blir slitsomt og en del jobb som du må være forberedt på. Med mindre det dukker opp en valp fra et kull som du bare MÅ ha, så ville jeg vurdert muligheten for å vente et par år. Det kommer selvfølgelig an på rase, hverdagen ellers, hvordan dere bor, erfaring osv. Jeg kjenner en familie med to hjelpsomme tenåringer som hadde din første valp i samme periode som Yari var valp og de var SÅ slitne. Jeg var selvfølgelig også sliten med valp og småbarn, men ikke på samme måte som dem.

Den er som å gå med en klokke igrunn! Eneste irritasjonsmomentet jeg har med den er at jeg får så merke etter åpningen der den sorte dingsen er inni Jeg elsker den fordi jeg kan se om jeg har vært flink å bevege meg eller ikke Og iforhold til søvn. Også lurer jeg, dette med aktive minutter. Hva skal til for at den begynner å registrere der? Jeg føler jo jeg er veldig aktiv i perioder uten at det blir registrert som aktive minutter..

Nå er det også forskjell på kjønn da. Tisper er ofte mindre opptatt av hva som skjer rundt - uavhengig av hvilke linjer det er snakk om - enn det hannhunder er. Man skal sletts ikke kimse av utsillingslinjer altså, mye bra der. Som min egen.

Niks. og jeg synes det er ganske kjipt og se sånt som dette...

Jeg er enig i at det sjelden er noen god ide å gå og følge med på hunden og hvordan den har det. Det vil som@Belgerpia skriver, skape mer stress og usikkerhet. Men, hvis hunden er så redd som TS beskriver så kommer der garantert ikke til å funke å bare late som alt er bra og tro at det skal smitte over på hunden. Er hunden redd for trafikk og reagerer som beskrevet, vil det å utsette hunden for trafikken bare øke redselen. Les om Flooding .. som IKKE er en anbefalt metode. Det du må gjøre er å finne steder du kan venne hunden til trafikk uten at den viser redsel: dette kan være at du søker etter steder med større avstand, mindre støy, færre biler ... På regnværsdager bråker biler mer enn på tørre dager, piggdekk bråker mer enn vanlige dekk. Du må gjerne bruke godbiter, men du kan bruke de som motbetinging... dvs at du slipper å tenke på når hunden fortjener det, men kan gi det for å skape en god assosiasjon til biler. (Det er en utbredt misforståelse at man kan belønne/forsterke redsel - redsel er en følelse og kan ikke forsterkes positivt - det kan derimot atferder :-), men her jobber du med følelser!) Som et eksempel på motbetinging ved trafikkredsel så kan du finne deg en benk i en park ved en vei - den må være i så stor avstand at hunden IKKE viser redsel. Sett deg ned og les avisen, mens hunden får en deilig bein eller en fylt kong eller noe den virkelig har lyst på. Når hunden er ferdig så går dere derifra (vekk fra veien). Gjenta dette mange ganger, og minsk avstanden til trafikken GRADVIS. Dersom hunden viser redsel så er dere for nær trafikken. Øk avstanden og gi hunden den fylte kongen. Etterhvert kommer hun til å bry seg mindre. Finn ulike steder å trene på slik at hun venner seg til all trafikk og ikke bare trafikken på det ene stedet. Du kan selvsagt tilpasse denne fremgangsmåten slik at den passer til deres situasjon. Morsom trening eller lek kan også fungere som motbetinging (og tildels som en sutteklutt) på mange hunden.

Vi har også hatt en fin helg i Bergen! Verdens fineste INT N DK FI SE EE UCH BDSG 13 Timonan Yasmina Yardeen " Saga" - endte som BIR med Cacib og tilslutt BIG4 Hennes unge datter Timonan Dame Does Daydream, fikk 3 beste tispe med Cert på Nkk Bergen På NCK Ble Det samme resultat på jentene, Saga BIR, og Didi 3 btk med Cert - Saga endte også som BIS2 Finfin helg Grattis til alle fornøyde! Foto : Roger Sjølstad Foto : Malena Nilson Foto : @ Lill

Jeg fatter ikke at det er mulig å være så låst på at bånd=kontroll og ansvarlig hundefører. Jeg har selv opplevd å få en mindre trivelig sak etter mine fordi den som hadde lina i hånda sto med ryggen til og ikke fikk med seg en dritt.

En normal skrudd sammen hund skal da ikke drepe en annen hund bare fordi den løper bort til den. Seinest idag fikk vi en bjeffende Dsg etter oss ut fra en hage, det skulle tatt seg ut hvis mine hadde knertet den, for så at jeg hadde lagt skylda på eieren til den lille hunden. Bare for å ha sagt det så ofrer ikke mine den gneldrebikkja et eneste blikk, selv om den ble med oss et par hundre meter bortover veien Og ja, jeg veit bikkja snur etter noen hundre meter og tusler hjem igjen.

Jeg tror du misforstår hva Jeanette mener. Hunden er jo ikke fiksert på belønningen - den er bare avhengig av at belønningen kommer ofte for å holde interessen og konsentrasjonen. Hadde hunden vært belønningsfiksert, så hadde den faktisk jobbet lenge lenge i håp om at belønningen vil komme (men dette er jo hva JEG legger I belønningsfiksering). Dette er jo noe man delvis kan trene opp over tid, men enkelte hunder har jo ikke den arbeidsevnen man trenger for at de skal fungere I lp/brukstrening. Det er vel der problemet ligger. Det er jo også gjerne nettopp pga dette at en del av oss er skeptisk til å anbefale korthårscollie som rase for de med litt ambisjoner.

Vi kommer! Lykke skal stilles ut og Harly skal være duskedame

* Jeg har dykkerlappen og har dykket med haier ved flere anledninger. * Jeg har kysset en vill Morey eell: *Jeg ble kretsmester i sprangridning i Oslo / Akershus i …2002? * Jeg har flashet lastebilsjåfører med stumpen mens vi kjørte tvers over Australia for å ha noe morsomt å gjøre. *Jeg har stått midt i den australske villmarken og kunne stå og se rett fram og til alle kanter og uansett hvor jeg så( bortsett fra rett ned da) så jeg stjerner. *Jeg var på audition til å bli en "Kristin maskot" ved OL i 94 * Jeg har sunget sammen med Sissel Kyrkjebø i Oslo Spektrum (sammen med resten av barnekoret, men dog ) *Jeg har ETT skjegghår på haka som må nappes omtrent hver 3. mnd ( ) *Jeg er tante til to som er eldre enn meg.

Jeg er enig med Kangerlussuaq, jeg bryr meg veldig lite om å lese hva spekkhoggertrenere mener om saken, eller SeaWorld selv. Blir som å spørre sirkusdirektøren om løvene har det bra på sirkuset. Jeg husker jo da jeg syns det var helt ok å stappe en ulvehund i et bur i 7,5 timer fordi jeg skulle på skolen eller gjøre noe annet. Bare fordi jeg stod midt oppi det selv og kunne finne tusen grunner til å rettferdiggjøre det jeg selv gjorde. Forandret syn på saken etterhvert heldigvis . Tror det fint går an å gjøre seg opp en mening om man syns denne industrien er ok eller ikke uten å lese filmanalyser av Blackfish eller å kunne detaljer om spekkhoggere som lever fritt i havet. Jeg mener ikke at alt du skriver er feil Cams, men mitt personlige syn på saken er hvertfall at jeg ikke liker dette. Tror ikke de plager dyrene med vilje eller f. eks sulter dem, men jeg tror ikke vi kan gi dem det de trenger ved å holde dem i et basseng i SeaWorld.

Nei, han har hermet etter meg.

Melder på både lp og utstilling i dag

Og vi har mega fine rosetter sier inside infoen

Vi skal jo dit for å stille uansett. Kanskje vi skulle melde oss på og ta det som trening og tilstandsstatus sånn for moro skyld? Siden vi uansett er der liksom.

Eg tykkjer sånn generelt at det er litt eksluderande å komme inn i ein tråd der TS søker folk som vil gå spor, og kun invitere med ein av dei aktive i tråden altså. Eg skjønar at folk kjenner kvarandre utanom forum og slikt, men eg ville nok ha tatt akkurat den biten på pm. Ellers, for alle i tråden og andre , så tar eg gjerne ein dag med litt organisert (og mindre organisert) sporgåing framover. Eg kan ofte på dagtid denne månaden, og sannsynligvis heile komande helg.