Leaderboard

GU en min er så herlig, helt rolig sier han: Ja alt ser bra ut, og prøvene ser fine ut. Så her er det bare å peise på. Men greit å vite at alt foreløpig ser fint ut og riktig ut, selvom det er litt kjedelig å ikke ha noen konkret grunn annet enn maks uflaks 2-3 ganger da. Men han sa at neste gang skulle jeg få tett oppfølging av dem med engang, skulle få komme inn med engang, slippe ventelistene, han har laaaaaange lister. også skulle jeg få medisiner for å tette blodårene raskere, tror det var det han sa, å da minsker risikoen for å miste. Kjenner at skuldrene er litt lettere nå faktisk, er litt roligere. Så får bare krysse fingrene for at det snart klaffer og holder helt ut. Og Gratulerer med dagen til Johanne! Og lykke til med innspurten dere som snart er klare

Tre år siden lå jeg på sykehuset, i fødsel og kjedet vettet av meg og var litt bekymret siden vannet hadde gått så tidlig Herlighet så fort tiden går! Kan ikke skjønne og tro at det er tre år siden allerede! Hun er jo så stor!

Om man ønsker å forstå i hvert fall mitt syn på rom-folket så kan de komme å gå en tur med meg på vestsiden av Sognsvann til våren. Husk å ha bikkja i 0,5 m bånd, ha på støvler (ja selv i 30+) og ikke vær ømfintlig for lukt... De bor i leire der oppe, og de bruker ikke de mulighetene som "folk er folk" har gitt dem, altså spader så de i det minste kan grave ned møkka si. Neida, de setter seg gjerne på veien å driter faktisk. De forsøpler med ting de kaller fine gjenstander. For all del, men ta det nå med, om det er så viktig når dere blir jagd vekk. Ja det er lett å generalisere Rom-folket når du ser store leire hver sommer der oppe, hvor søpla flyter og du vet at innenfor en km radius må du ha haukeblikk og en halvmeter bånd på bikkja pga bæsj! Ja, leirene er store, vi snakker vel en 4-5 leire, som inneholder rundt 100 mennesker i hver + de på parkeringsplassen. Dere kan jo selv tenker dere drøyt 400 mennesker som må på do og alle driter ca der det passer dem... (i all rettferdighetens navn, så har doene på Sognsvann blitt stengt pga nedgrising, rare greier, for de har vært åpne i alle år, til og med den ved homseparkeringen). Det er ikke lett å være positive til folk som ødelegger deler av turgleden din fordi du er redd for å skli i dritt, eller at bikkja skal rulle seg i det. Det er heller ikke så lett å være positive til folk som aldri gir seg etter å ha fått ett nei, og når du blir uhøflig så får du fingeren og en beskjed om å dra til *******... Nei, sorry, men de jeg "kjenner" får tildelt sitt om jeg har lyst for de vet jeg i det minste er trivelige damer som jobber for å få lov til å sitte der de sitter. Når det er sagt, jeg er ikke uhøflig mot Rom-tiggere med mindre de blir for pågående, og jeg synes at par av innleggene her har vært i drøyeste laget. Kriminelle finner du i alle folkegrupper, men dessverre er det noen som har skilt seg litt ut de siste årene.

Jeg er veldig glad forbudet mot tigging ble opphevet, jeg. Smått absurd å skulle forby det å spørre folk om hjelp, for det er det tigging er. Jeg gir når jeg har (og det trenger ikke være penger, ga bort en lipgloss til ei ung jente - herregud så glad a ble), og lever kanskje litt i den trua at om de skaffer seg penger på ærlig vis (som tigging er), så er det kanskje ikke nødvendig å stjele. Men jeg ser og opplever konsekvensene av at myndighetene ikke løfter en finger ifht. rumenere i Oslo. På under ett år har jeg hatt sju innbrudd i bilen, ett i kjellerboden og et tyveri av selve bilen (eller, bilen har blitt stjålet to ganger, andre gangen var av ei norsk dame). I tilegg bryter de seg inn i oppgangen her og drar ut alt av søppledunkene. De driter ned alle parker og barnehager (jeg var dum som slapp valpetrynet på tur i stad, ikke noe er som eimen av folkmøkk i stua ) og forsøpler noe voldsomt. Mye av dette kunne vært unngått om kommunen og staten prøvde å løse i problemene i stedet for å krangle, men det ser ikke ut til å skje. En (relativt) klok mann sa til meg en gang at en drittsekk er en drittsekk uansett hudfarge. Sånn ståa er i Oslo nå, så er du en drittsekk om du er rumener. Og det er ikke spesielt kult, synes jeg.

Selv om jeg har vært medlem her en stund, har jeg ikke blitt aktiv før den siste tiden og syns at det var på tide at Frost presenteres. Jeg er da, som alle andre her på sonen, eier av verdens fineste hund. I min verden er det den 4,5 år gamle lapphunden Frost (Fjelldronningens Hamlet). Jeg kaller Frost en "avskrekkende lapp" på grunn av størrelsen. For Frost gikk fra å være en helt nydelig liten valp: Til å bli en helt nydelig "kjempe": Med sine 52 cm i mankehøyde og 24 kg muskelmasse, fremstår han nemlig for mange som snuser på rasen for første gang som en enorm kjempe! Og dermed avskrekkende. For noen. De som kommer over "sjokket" blir kjent med en hippie, som inkluderer alle i flokken sin - alle elskes og ønskes velkommen med samme grad av kjærlighet. Han er med på alt som er gøy, men er det ikke morsomt nekter han å delta. Så vi har det gøy med alt fra rally-lydighet til blodspor, til bare morsomme skogsturer og treff med hundevenner. Han har mange rare innfall og en gigantisk personlighet. Noe av det beste i verden er dyrlegen og utstillingsringen. På utstillinger har han gjort det variert, både veldig bra og veldig dårlig - noen liker linjene han er fra, mens andre gjør ikke det. Og det er greit, han er BIV (Best I Verden) uansett hva dommeren måtte synes. Trygg, god og glad, med et gemytt man knapt tør drømme om når man kjøper sin aller første hund, har Frost gjort hverdagen med hund til en fryd!

I dag er det 4D ultralyd, gleder meg til å se lille knotten nå er det snart bare 10 uker igjen til termin også

Stas med egen flaske! Han hadde sånn blå tutekopp med hanker, men han måtte kaste hode så langt bak da- Og han er jo litt bedagelig anlagt så han likte denne godt

I 2009 ville broren min begynne med hundekjøring. Vel, det hadde vært en årelang drøm og han hadde vært med kompiser og lånt spann flere ganger før han bestemte seg for at jo, dette ville han begynne med selv. Fra tidligere hadde han jämtene Birk og Mira, Mira er fortsatt hos oss og er med som spannhund hun også, da i spannet til min brors fantastiske datter Pernille Interessen begynte straks å ta et grep rundt meg også, og nå sitter jeg da her, som medlem av Team Åstjernets Husky Den første huskyen som kom til oss var Àrvill (onkelen til Tequila), han var vel 6 år eller noe om jeg husker rett. Den neste ble altså Àrvills niese, min elskede Tequila som jeg kjøpte som valp, og etterhvert har det bare balla på seg med både valper og unghunder. Vi har hatt mange hunder inn og ut her, noen har vi bare hatt på for, andre har vi fått/kjøpt, resten er de vi har beholdt fra eget oppdrett. Det har ikke vært bare oppturer ved å ha en huskykennel, vil man nå langt må man være litt kynisk, så endel har blitt videre omplassert/solgt. Noen få har dessverre også dødd av div sykdom (og typisk nok et par av de har vært våre store håp, dessverre), heldigvis de fleste godt opp i åra. Etterhvert som kennelen ble større/mer seriøs dannet vi et team med en annen hundekjører i bygda, og dermed flyttet mesteparten av hans hunder hit også. Etter at vi ble team har vi deltatt i Gausdal 5-mila 2011/2012sesongen, Gausdal Maraton 8-spannsklasse helmaraton 2012 og Femundløpet 400 2012. Vi er ferske og gjør en del nybegynnerfeil i løypa på løp, så noen suksess har det ikke blitt..enda Vi holder fortsatt på, men tar det mye mer med ro i hodet nå. Forrige sesong deltok vi ikke i noen løp, vi bare observerte Gausdal Maraton og Femundløpet på nært hold for å lære mer. I årets sesong (2013/2014) deltok vi på 5-mila (flott 9.plass) Mush Synnfjell, men mot slutten av løpet viste hundene symptomer på kennelhoste, og vi måtte bryte. Derfor ble det ikke Gausdal Maraton på oss heller, og Femundløpet kunne ikke broren min kjøre siden han skulle kjøre GM som kvalifiseringsløp. MEN vi er påmeldt Finnmarksløpet 500! Broren min begynner kjøreturen 1.mars, 8.mars begynner løpet. Jeg får dessverre ikke dratt siden jeg ikke kan ta så mange dager fri fra jobb. Vi skal også delta på Svatsumløpet, et løp som broren min startet i fjor, som ble en stor sukssess for både miljøet og bygda. Det er broren min og lille Pernille som skal kjøre, planen er å kjøre halve løpet, også kanskje resten om Pernille har lyst til mer. Hun har allerede denne sesongen kjørt lengre enn Svatsumløpet flere ganger, så tiden vil vise Pernille er 5 år, og har sittet i sleden siden hun var ett. I forrige sesong fikk hun egen barneslede som hun begynte å kjøre med, og til jul hadde broren min bygd en helt ny, litt proffere slede til henne som hun har brukt masse hittil. Hun har blitt en liten maskot i hundekjørermiljøet, og det er vel lite annet hun digger mer enn å kjøre hunder Pernille var også handleren til hennes store heltinne Sigrid Ekran under Gausdal Maraton 2014, gjorde en kjempegod jobb og sjarmerte alle de store som Robert Sørlie, Ralph Johannessen, Inger-Marie Haaland, osv. Sitat Pernille til Sigrid etter kjørermøtet: "Jeg skal passe på at du gjør alt riktig i morgen!" Jeg trives som handler på løp, og har ingen foreløpige planer om å delta i noe selv, det får gutta ta seg av Kennelen vår består av en salig blanding av tisper, hanner, store, små, tjukkpelsa, tynnpelsa, kraftige, nette, ja you name it. Alle har hver sin spesielle personlighet, gode spannhunder og er HIPPHURRA-glade omtrent hele tiden Vi har en egen gruppe som vi opprinnelig laget for de som ville følge oss under Femundløpet 2012, som etterhvert ble en kennelgruppe for alle som var interessert i å følge trening, tanker, bilder osv fra oss generelt. Dere er hjertelig velkomne til å stikke innom en tur dere også, selv om den er litt dårlig oppdatert: https://www.facebook.com/groups/teamaastjernetshusky/ Bilder: Femundløpet 2012: Kjærleik Ronja, datter av en av Roberts Sørlie hovedledere Mikkel, arvet både utseende og lederegenskaper av sin far Selma Embla, svært lovende og et av våre store håp Vi bruker mye tid på kvalitetstid, kos og forskjellige aktiviteter med heltene våre En av Pernilles første ordentlige turer Paradis, hæ?! Min første sledetur ever Hundekjøring er noe drit Pernille og søskenbarn Victoria har alltid likt å hjelpe til i kennelen *dele opp*

Herre måne så godt det er at vi har personer i vårt land som er villig til å ofre så mye og slite så ekstremt, sånn at vi kan sitte på ræva å kjenne så mye glede og stolthet

Ingen parring i går, men begge viste interesse. Hver gang han så mye som vurderte å klatre opp kom det et "jomfruskrik" fra Kiyomi. Hun ser ut til å like han godt og i dag er nok en bedre dag. Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er dessverre ikke noe særlig kvalitet over dette mobilbildet, men det viser en setter i god form:

Jeg gir ikke penger, men jeg er opptatt av å ikke ignorere dem allikevel. Jeg gir alltid et smil og øyekontakt, for uansett hvilken årsak som ligger til grunn for at de har havnet der de har, så er de fortsatt mennesker, alle som en.

Det gullet hadde nesten Svendsen fortjent å tape. Snakk om å selge skinnet før bjørnen er skutt.

Jeg er sykepleier. Selv om jeg pr i dag jobber som noe annet så er identiteten min sykepleier. Det er bare noe jeg ER. Stolt som tusan over det! Det var aldri meningen at jeg skulle bli sykepleier; jeg var negativ til et såkalt kvinneyrke med lav lønn, travle vakter og direkte familefiendtlig arbeidsturnus. Men - rare ting skjer i livet og brått var jeg blitt sykepleierstudent. Mer eller mindre alle andre medstudenter var jenter som hadde drømt om å bli "sykesøster" fra de var små og lekte med barbie; jeg og tre andre var utskuddene som var kritiske og stilte spørsmål til ALT. Det merkelige var at fra dag 1 ble jeg fengslet av yrket og jeg kunne ALDRI tenke meg et bedre yrke. Et yrke som jeg hadde i 20 år før jeg hoppet av og gikk over til noe helt annet. (Det var ryggen som gjorde at jeg måtte revurdere jobben min). I løpet av disse årene tok jeg to spesialutdanninger; intensivsykepleie og hygienesykepleie. Jeg fikk sommerjobb på intensivavdelingen når jeg var nyutdannet sykepleier og du all verden for et eventyr! Kritisk syke pasienter som lå på intensivovervåking pga store operasjoner, alvorlige sykdommer eller ulykker - det var krevende og ansvarsfullt. Etter at sommerjobben var ferdig fikk jeg tilbud om fast stilling og slik ble det - 11 år tilbrakte jeg der. Jeg passet på nyopererte småunger som hadde fått dren i ørene eller fjernet mandlene, tok meg av pasienter som lå på respirator pga ulykke, sykdom eller operasjon, var pasient- og pårørendekontakt og delaktig i behandling/rehabilitering, var donorkontakt osv. På en intensivavdeling må man være skjerpet til tusen; det er mye teknologi omkring deg med respiratorer, infusjonspumper; ja alt mulig av medisinsk teknisk utstyr som du må beherske. Du må kunne jobbe raskt og effektivt og holde hodet kaldt og være fokusert. For ting kan gå fort! Jeg tok videreutdanning innen intensivsykpleie ganske raskt etter at jeg begynte å jobbe der og jeg hadde i tillegg til pasientkontakt ansvar for internundervisning av de ansatte samt opplæring på medisinsk teknisk utstyr. Jeg har også jobbet i akuttmottaket i fem år og det er plassen for den som liker action Ingen dag er lik og du må like å jobbe under press. Brått ringer telefonen; alvorlig bilulykke med tre skadde på vei inn, ankomst om 10 minutter. Da er du en del av traumeteamet som jobber med de skadde og det er sabla intenst mens det står på. Deretter kommer stillheten etter at pasienten er overført til avdeling eller operasjonssalen og du må nullstille deg foran neste alarm... det er himmel på jord for den som liker denslags press For deg som lurer på om du skal bli sykepleier - du MÅ like å jobbe med mennesker. For du byr på deg selv på så mange vis. Du blir ikke superrik i jobben - i alle fall ikke i kronasjer. Men det du får igjen av pasient- og pårørendekontakt er ubetalelig. Det høres sikkert helt jalla ut og idealistisk (og gudene skal vite at jeg IKKE ser på yrket som et kall!!), men det er et fantastisk yrke. Du kan videreutdanne deg innen nær sagt hva som helst - og du kan jobbe både privat og offentlig, på poliklinikk eller sengepost eller ute i felten som f.eks offshoresykepleier, helsesøster på en skole osv osv osv. Lista er uendelig. Jeg jobber i tillegg som brannmann - og vi er rett som det er ute på ulykker eller hjertestanser. Da ikler jeg meg rollen som sykepleier for det er først og fremst det jeg er. Og selv om jeg jobber innen det private nå som instruktør for personell som skal offshore så vil jeg alltid føle meg som sykepleier.

Tempen er på vei opp igjen, det graves og peses snart nå, snart...

Baby Tequila

Flere retrievere i god form: Eines onkel Eines mormor En unghund Eines onkel igjen Onkel i farta Hunder som holder flere dager på jakt. Fra høyre: mormor, onkel, mor og ei herlig curlydame.

Vel, som sagt. Dersom folk er redde for å bli oppdaget bør dere gjøre dette (gjelder uansett hvor): - Aldri bruk samme nick noe sted. - Aldri bruk navnet ditt i nick, ikke som et del av et lenger ord ei heller som et anagram. - Aldri skriv egennavn på noe som helst. (Ditt navn, bikkjas navn, bosted, jobb, klubber etc.) - Aldri skriv ca. alder. - Aldri etterlat deg E-mailen din noe sted. - Skatt til en annen kommune enn den du bor i. - Aldri vis deg i en avis eller andre medier hvor ditt navn blir koblet opp mot en bestemt sak. - Aldri gi inntrykk av at du kjenner noen på et forum. - Hold deg unna sosiale medier. - Om du er på sosiale medier: Ikke lik noe som helst, ikke del noe som helst og ikke kommenter ting. - Ikke skriv i kommentarfelt på nettaviser. - Aldri la noen du kjenner bruke navnet ditt i en blogg eller annen sammenheng hvor det er mulig å søke det frem. - Fjern deg selv fra alle offentlige lister/steder hvor navnet ditt finnes. - Aldri legg ut bilder av noe annet en perifere greier som trær eller "lulz". - Aldri gi inntrykk av at du har førstehåndskunnskap til noe. Sånn i toppen av eget hode er det ting som, når neglisert, gjør at folk kan finne deg. Det er lettere enn man skulle tro å finne no'.

Jeg vil underskrive denne. Satt å lurte på hvordan jeg kunne formulere noe lignende, men du klarte det så mye bedre enn meg

Gull er gull

På denne dag i fjor fant endelig Marie og Øivinds J ut at hun skulle komme! Gratulerer så masse med ettåring i hus, hipp hipp hurra!

Har dessverre ingen bilder som virkelig viser musklene hans, men denna er omtrent bare muskler. Og så er han litt sånn hobby anorektiker i tillegg så i perioder går han dessverre litt ned i muskelmasse. :/

Spennende!!! edit: må skryte av den vordene moren. Første gang i kano Nei, dette er ikke et barn hun er vokst opp med og kjente veldig godt... Dette var vel et par dager etter ankomst når vi passet de i sommer Makan til fin hund

Enda mere lapper ^^,

Sier bare en ting, campingvogn

Han var 9 mnd når det var helt slutt. Han kuttet ut pupp på dagtid lenge før det, rett og slett fordi det var for kjedelig. Så jo ikke noe! Når det kommer til avvenning av ting så har jeg latt han bestemme alt selv med det at særdeles få tenåringer gjør det i bakhodet. Det har fungert på alt unntatt samsoving Pupp, bleie, smokk - plutselig en dag var han ferdig med det, og det gjerne før jeg var klar Smokken holdt lengst, men han rakk ikke å fylle 3 før den var for "babyer". Så godt at dere har hatt en fin feiring! I kveld døde pedagogen i meg etter gjentatte ganger med atal drittungeoppførsel. Virkelig. Det endte med at jeg bare gikk opp og la meg. Etter 20 min ( sambo var nede, men hadde vett til å ignorere) kom han halvveis opp trappa i mens han latet som han grein. Yeah right! Etterhvert kom han snikende oppi senga og da var jeg blid mot han. Han lå lenge og tenkte før han strøk meg over kinnet og sa jeg var vakringen hans Bare smisk selvfølgelig, men mamma smeltet jo som smør..

Snoopy og Kompis Casper og Pote Jølle og Frøya (omplassert) Mira (Jämthund) og Pax (nå avlivet pga kreft) Kit og Tequila som ikke ville bli med Embla og Ask Ronja og Selma ( © Patrick Pedersen) ( © Patrick Pedersen) ( © Patrick Pedersen) Bålplass i hundegården Tid for mat

Hva med en spesialsydd sele? Minipina syr seler på mål, og jeg syns det er en super sele. God bevegelsesfrihet for skuldrene, og god plass til albuene uten fare for gnagsår. Samt plass til å puste ved tyngre mosjon.

Nå har frøken Fryd blitt litt over 11 uker gammel, og herregud som hun vokser. Foreløpig vokser hun rimelig jevnt både foran og bak - og da ser man ganske skapelig ut .

Gratulerer med dagen Johanne!! Tenk at det er et helt år siden man troppet opp på sykehuset på termindato, ble innlagt og satt i gang..

Så bra Krilo! Da får du ta legens oppfordring og bare peise på!

På vei til 36-ukers kontrollen. Hvor ble tiden av? Om to uker starter terminperioden, det er helt sinnsykt. Snart i havn med alt nå. Mangler seng, men det er ikke krise i det hele tatt, har mange alternative løsninger og han kommer ikke til å flytte på eget rom fra dag én uansett. Også mangler vi dyne. Det burde vi fikse snart da. Og sengetøy. Hvor mange sett med sengetøy er det lurt å ha?

Tidligere/relevante tråder: Tråd 1 Tråd 2 Tråd 3 Tråd 4

Min fine apportør! Han elsker det, virkelig elsker det Forstår han at han skal få apportere noe, så blir han yr av glede Han har gått fra å syns det er ekkelt å plukke opp nye ting, til å plukke opp hva som helst med den største glede Jeg er ikke der hundene er idag, men fikk rapport "hjemmefra" om at Ymse nå har forstått greia med å holde, han har tidligere gjort alt for å levere, men nå forstår han å holde til han får beskjed Ute er han veeeeldig ivrig på fugl, så apporten er ikke så pen der som inne. Alt til sin tid Det aller viktigste er at han finner fuglen. Ymse og Kua er veldig søte sammen fortiden, sover mye sammen. Leker sammen, krangler sammen. Ja, de har blitt et team Forøvrig er Ymse nå erklært døv og hormonaldern er virkelig kommet. Løve it.. N O T. Det vanskeligste i hele verden er å gå "her". Han blir utslitt etter 10 min på tur om han må gå pent Litt drittbilder. Var så sinnsykt tåkete. graave Fant ingen fugl, ingen spor, ingenting. Lav fuglebestand Snø <3

.Dette får en kalle fremskritt! Dere vet ungen min som HATER å ligge på magen? Hun lå nettopp på magen i sofaen og holdt på å le seg skvett ihjel fordi jeg kiila henne og laget lyder! Enda hun lå med hodet vekk fra meg.

Kanskje skjer det noe snart? Tempen nede på 36,8 nå, etter å ha gått opp og ned de siste dagene. Så langt nede har den dog ikke vært før!

Flyr videre til Bergen om halvannen time, møter kjekkasen på bryggen i Bergen. @MaritaS sin Tanuki har vært skremmende enkel å ha med å gjøre. Håper de begge er i fyr og flamme om noen timer. Sent from my iPhone using Tapatalk

Det handler vel mer om at man synes de har plagsom adferd enn hvem de faktisk er...

Beklager, men dette er faktisk noe av det kvalmeste jeg har lest på lenge. Det er helt greit å ikke gi, men å skryte av å gi mennesker som livet har strippet for verdighet og som faktisk ikke har valgt livet de lever et "nedlatende blikk" er bare... kvalmt. De er mennesker, med menneskeverd. @Belgerpia : de narkomane nordmennene har valgt det i større grad enn romfolket. Disse er født inn i en fattigdom vi ikke kan forestille oss, de vil aldri få en ærlig jobb og de har ikke en mulighet til noen annen fremtid. Jeg har vaset rundt på Tøyen og i Drammen til alle døgnets tider ( babyer som ikke sover gir underlige døgnrytmer ) og å se de ligge tett sammen i Tøyenparken i 20 minus midt på natten avslutter enhver spekulasjon om skjult rikdom for min del. Helt ærlig synes jeg de hadde fortjent et hemmelig palass i Romania for alt de går i gjennom for å få vekslepengene deres. Jepp, jeg gir til tiggere hvis jeg har veksel. Uansett opphav ( det er ikke så himla lenge siden det var helt innafor å tvangsterilisere undermennesker som meg her i dette herlige "naive" landet, så jeg føler ikke at jeg er den rette til å bedrive forskjellsbehandling på grunnlag av genetikk akkurat) , jeg driter i om 4 kr av en tier går til en eller annen bakmann. Det hjelper nemlig ikke tiggeren forann meg en dritt . Han/ hun opphører ikke med å være fattig fordi om jeg tar et standpunkt mot bakmennene. Hvis det finnes bakmenn. All etterforskning viser at det sannsynligvis ikke gjør det, selv om noen alltid har lest eller hørt noe som kan få de til å sove bedre om natten.

Må bare fortelle om min nevø på 4... Han har fra før en storesøster på 6, så han gledet seg masse til å bli storebror. Etter at lillesøsteren hans ble født (for bare en uke siden, jeg er stolt ), har han snakket mye om "Når blir jeg egentlig stor?" og "Skal ikke jeg bli stor snart?". I barnehagen hadde de spurt han etter lillesøster ble født "Har du blitt storebror?" da svarte han "Nei, ikke enda." Da han til slutt spurte mamman sin når han egentlig skulle vokse, begynte de å legge sammen to og to, fikk en lang samtale ut av det. Det viste seg at han har misforstått hele storebror-opplegget. Han har sett for seg at han over natten skulle vokse, og bli like stor som hans egen storesøster, og dermed bli storebror. Så derfor svarte han pent nei da folk spurte om han var blitt storebror, han ventet jo på at han skulle vokse :D

Jeg kunne nok heller ikke gitt en hund samme navn igjen... (hilsen hun som kalte tre undulater for Kasper, og hunden sin for Casper )

Sjekk DE muskla, da...

Har ikke hunder i spesielt god form nå, annet enn ok kondisjon (særlig salukien, men han holder lenge uansett om han er i form eller ei). EDIT: Med kondisjon mener jeg da her utholdenhet Saluki i god form er et pent syn:

slå hardt ned på røyking nå mens han er ung SiriEveline, er hardt å få bukt unna når han blir eldre.

Det jeg er vant til fra andre forum at sånne fbsider er prakiske til, er når man feks ikke får logget inn, eller når siden er nede Ellers ser jeg ingen andre behov, men eierne ser vel sitt snitt for å reklamere for siden

De er ganske fine <3

En liten film fra i går

Som hos den menneskelige tenåringsslasken, så skjer nok det samme hos hundetrenåringen: Hjernen settes under ombygging, og er dermed out of order for en periode. Omtrent frem til 2-årsalderen på hund, og 20-årsalderen hos homo sapiens..

God jul til alle sonen-folk fra meg og banden min!

Det er november!