Leaderboard

Jäger vant åpenklassen med ck og ble 2bhk med cert i dag og kan dermed smykke seg med tittelen NORSK UTSTILLINGSCHAMPION

Hvor mange hunder i Norge er det som er mer enn maskothunder da? De fleste er jo bare vanlige familiehunder og lider da ikke av det?

Det spiller vel himla liten rolle hva man kamera hunden så lenge den har et bra liv? Himmel og hav...

Sånn har Marco vært i hele dag Kan ikke klage på humøret hvertfall, selv om han var syk i natt! Christian er like blid, men han lå under stuebordet da bildet ble tatt

Koios har enda ikke fått egen tråd her på sonen, det til tross for at han har blitt 6 mnd gammel. Hva kan jeg skrive om Koios? Jeg har aldri møtt en hund som er så matvrak som han, maten skal helst inhaleres i en panisk tilstand. Maten skal ned så fort som mulig. Noe som gjør innkalling og trening generelt veldig lett med han. Han er en laid-back fyr, som fint kunne gått løs overalt uten problemer. Han følger meg han, og er overraskende lett å ha verbal kontroll over. Det finnes foreløpig ikke noe negativt å si om Koios, sånn subjektivt sett. For MEG så finnes det ikke noe negativt med han. Andre ville kanskje ikke sagt det samme, men det er jo jeg som skal leve med han. Og han er fortsatt valp, jeg forandrer helt sikkert mening når han kommer i puberteten. Han er omgjengelig, utadvendt, og lar seg ikke pille på nesen. Fra den dagen jeg fikk han hjem så har han alltid sagt ifra hvis han syns Minion var teit eller urettferdig. Noe som er litt morsomt å se, den lille pelsballen på 8 uker si ifra til hjortehunden Minion at nå gjorde hun noe teit. Han er snill med katter, hunder og andre dyr, og lærte seg fort å respektere den sære katten Ivy. Ivy som ikke liker andre hunder eller dyr i det hele tatt varmet fort opp til Koios ute og han fikk til og med litt kos i ny og ne. Kiwi og Koios er de som har knyttet seg mest til hverandre, de kan sove sammen, leke sammen inne og de fungerer generelt sett veldig bra sammen. Minion er mer outsideren der, for det eneste hun trenger i hele verden er meg. (og nå når jeg skrev dette fant Minion ut at hun ville oppi fanget mitt, akkurat som om det er plass til henne) Jeg gleder meg til å få gått MH med han, så vi kan se hvor blind jeg egentlig er i forhold til hans mentalitet. Han var ikke en stygg valp. Hilser pent på katten Morgana Flerparten av bildene jeg har er av Koios løpende mot meg, for hver gang jeg satt meg ned for å ta bilde kom han løpende i håp om å få en godbit. Det gjorde det veldig enkelt å ta bilder av han. Han har til tider vært en veldig klønete valp Han fikk aldri beholde en pinne i mer en 3 sekunder før puddelen til søsteren min stjal de, hver eneste gang. Å være komplett matvrak gjør det lettere å lære han sånne ting som dette. To søte rumper Hadde du godbit sa du?

Koios 11 uker gammel Koios 3 mnd gammel Koios nesten 5 mnd gammel Koios 6 mnd gammel Hodebilde 6 mnd gammel

Lille troll stilte i juniorklasse for første gang i dag. Veldig nervøse etter forrige helgs fadese. Raji Branislav var helt herlig! Fortalte om forrige helg, han tok seg god tid, og var veldig opptatt av at hun skulle få en god opplevelse (når han hadde tid i mellom bedømning utover dagen, prøvde han å lokke henne inn til seg, stod i ringen og ropte på Dita, han!). Herlig fyr! Og tusen takk til alle tannkikkere! Endte opp med exc. ck og res. cert!

Maria presiserte jo hva hun mente med maskothund, at hu fortsatt skal være en del av familien sånn som hun alltid har vært, bare ikke være med på kurs og konkurranser. Så hva alle andre tolker maskott hund som er vel revnende likegyldig.

Ja, helt OK for hunden å være maskot, sier Aiko. Hun driver meg fra vettet til tider fordi hun er helt i sin egen verden, dilter og tutler rundt uten å huske på at vi liksom er på tur sammen, og trenger meg egentlig ikke i det hele tatt bortsett fra når jeg må hjelpe henne fysisk fordi hun jo er en handikapsling. Men herregud, som jeg elsker den hunden! Hun er min sol og mine stjerner og alt i mellom, og jeg ville valgt henne igjen og igjen hver eneste dag. Ikke gidder jeg å bruke penger på kurs med henne eller noe sånt heller. Men hun er jo alltid med, og er jo den blideste og mest fornøyde shibaen jeg veit om. Jeg tenkte litt på omplassering her for en god stund tilbake når bare det å gå tur var problematisk fordi hun jo ikke gidder å gå, men løser det ved å ha henne løs. Vi hører jo sammen, trollbolla og jeg. Kjøp deg den portisen, du, og ha mini som skjønn frynsemus ved siden av.

Syns ikke jeg leser noe i innlegget til TS som tilsier at hun syns hunden hadde hatt det bedre en annen plass? Leser at hunden ikke lever opp til forventningene, men at kjemien er god og de trives med hverandre? De aller fleste hunder er jo "bare" familiehunder. Om mini får være med på turer, får kosetrening, får være en del av hverdagen, og ikke går rundt og er i "veien" eller et irritasjonsmoment, så kan jeg personlig ikke se noe i veien for at hun bare kan være maskott? Hvis hun og du trives med det, så hvorfor ikke?

Hei Jeg fant ingen tråd så jeg lager en jeg da Vi var på Hellerud i dag med 4 hunder, tre eurasiere og en cardigan, alle for samme dommer (Leif Ragnar Hjort). Først ut var cardiganen som eneste i rasen, han er 10mnd og han fikk trekk for å være uferdig så dommer ga han er very good, men han fikk en god kritikk og dommeren sa at han kom til å bli en stjerne når han får grodd litt Så var det championhannen som skulle ut, han vant champ klassen (alene) med ck og endte som 2bhk med r-cert (ikke nuch, han er se fi uch), alt med han var bra, bortsett fra at han ikke har særlig pels igjen og dommeren synes han var for tynn i dag så det forstyrret helheten. Så var det jr klassen der var de 4 stk, Cana slo til og vant den med ck, deretter var det Makea i unghund, hun fikk excellent og ble nr 2, dommeren synes hun fortsatt trenger litt mer masse + at hun er på vei opp i pels. Det var bare Cana som fikk ck av tispene så da fikk hun CERT og så ble hun BIM bak en hannhund med 16 (?) cert i norge og mange bir og bim plasseringer, så vi er utrolig fornøyde med dagen alle hundene fikk fine kritikker av dommeren, så han stiller vi gjerne for igjen slenger med ett bilde av bir og bim, og nei cana er ikke stor, hannen er liten

For meg er maskotthund en hund som er "med på kjøtt og flesk" - altså med på det den liker, stilles lite krav til presteringer utover vanlig hverdagslydighet, den får lov til å ha sine særheter (innen rimelighetens grenser) uten at det er irriterende, bare sjarmerende, og slipper unna ting den ikke liker (som ikke er nødvendig for at den skal fungere i hverdagen). Altså definisjonen på alle mine tre.

Kiwi stilte idag, og slo til med 1JKK og ck, og 2BTK og cert Ble slått av en nydelig championtispe, så jeg er drit fornøyd med junioren min

Endelig kan jeg også bli med i denne gjengen Hils på Gába

Gába er familiens nye tilskudd Navnet betyr "en stolt kvinne" på samisk. Til nå er hun en superenkel valp, vi er veldig fornøyd! Lille solstrålen Hun er 50% papillon. Moren var 50% papillon og resten ukjent, og samme med faren. Kjekke hunder begge to, på størrelse med Timmi, bare noe kortere i ryggen. Moren hadde ikke papillon-ører(hun hadde type spisshund-ører), mens faren hadde det. Vi håper at Gába ikke blir så superliten, nå veier hun 2,5 kg, 14 uker gammel. Blir spennende å se! Hun og Timmi koser seg, ALT skal gjøres sammen! Så litt bilder av sjarmøren Valpen er akkurat hentet og Timmi er litt misfornøyd, DELE SENGA?? Nei, see, den er jo artig! Hva gjør du, bror? OMG! What's behind me? Namm, ball! To-hunds-hundene ser opp på fornøyd to-hunds-eier Søta! Nei se, den har papillon-evner jo! Leke? En stolt kvinne skjemmes ikke.. Playbow Fin bygning Flink å slappe av!

11 år gamle Skruffeluffen (han blir 12 i år), ble stilt på sin aller siste utstilling i dag. På sin første utstilling som valp for snart 11 år siden ga dommeren han en super kritikk og spådde en lys fremtid. I dag stilte han for samme dommer igjen - går hen og blir BIR og BIR veteran Gratulerer til alle med flotte resultater

Cora ble BIR i dag.

Velger å legge vekt på hva jeg oppfatter at TS tenker når hun sier "maskothund", jeg, siden det er henne vi svarer. Da jeg fikk Tinka var jeg superexcited for å begynne å konkurrere, som flere her inne vet. Selv med den gamle Bedlingtongutten jeg vokste opp med (han var jo ikke alltid gammel, da, men i hodet mitt var han liksom det), og Tollertispa som til slutt måtte vie hele sitt hundeliv til å lære å fungere i hverdagen, har jeg alltid hatt ambisjoner om å få til alt. Når Tinka kom inn, med alt hun trengte av gemytt, helse og treningsglede var jeg i skyene. Vi skulle gjøre alt! Hovedmålet var AG, men etter et kurs med Maren Teien fikk jeg blikket veldig rettet mot lydighet. Vi vant rekrutt-klassen på sonenmesterskapet, og prisen for best samarbeid mellom hund og eier. Etter nesten et år med trening og fremgang, meldte vi oss på Bjerke. Men det var ingen ting der. Utenfor ringen var hun alt hun pleier å være; Glad, tillitsfull, energisk og ikke minst flink. I ringen gjennomførte vi tannsjekk og fellesdekk, før jeg trakk oss. Hun var helt slukøret, helt ute. Hun virket rett og slett rent ulykkelig. Kommandoer lød hun som en nikkedukke, og det var ikke nok for meg. Det viktigste av alt er at hun skal ha det gøy, hvis ikke er det ikke noe poeng. Selv om gode sonensjeler ( ) ville hjelpe oss med konkurransetrening og det hele, sluttet karrieren vår der, og jeg ser virkelig ikke det spor problem med det. Tinka får alt hun trenger av mental og fysisk stimuli, og ikke minst av kjærlighet, så jeg tviler veldig sterkt på at hun skammer seg over den ensome sløyfen i samlingen. Hun er min maskothund, hun, selv om jeg ikke har fler enn henne. Og det gjør ingen ting. Hun er den eneste hunden jeg vil ha, "hunden i mitt liv", og jeg elsker henne høyere enn himmelen. Hvis jeg en dag får konkurrere med en ny hund er det kjempefint, men jeg er helt inneforstått med at dette ikke blir Tinka. Følg hjertet ditt, du. Det er der de beste avgjørelsene kommer fra

Hun kommer selvsagt aldri til å bli stuet vekk. Hun skal med på alt av vanlige turer og ferier f.eks. Og vil nok være den eneste hunden som noen gang får sove under dyna mi hver natt. Og å omplassere er ikke litt aktuelt en gang. Hun er min hund, jeg kjøpte henne, og det står jeg for. Hun er en drøm av en hund på mange måter. Og jeg er ordentlig glad i henne. Men det er denne samvittigheten min som alltid ganger på meg. Det er jo jeg som er problemet, ikke hun. Grunnen til at jeg begynte å tenke mye på dette var skituren vi hadde i går. Jeg har alltid vært veldig sta og sagt at jo- en liten hund kan være med på alt! Ingen problemer. Men altså.. Sånn som vi knotet i går. Jeg var konstant irritert på henne fordi hun enten var i veien, gikk for sent eller bjeffet på barn. Hun elsker jo å være med på ski, men fysikken begrenser henne når man vil dra på litt med tempo. Og å ha henne i kjørestrikk og magebelte, slik jeg hadde i går, er faktisk litt skummelt. Min kraft er så innmari mye sterkere enn hennes. Så hun blir jo kastet rundt om jeg bråstopper, svinger eller sånne ting. Hun er rett og slett for liten til å være med på en sånn aktivitet. Og når jeg blir så skuffet over det - da kjenner jeg ekstra godt på det at hun ikke kan møte mine forventninger uansett hvor mye hun gir av seg selv. Chess på snart 9 spratt som en kenguru hele skituren i går og henger skikkelig med.. Nei.. Det ser jo ut til at jeg bare må kjøpe denne portisen min. Det var jo det jeg burde gjort i utganspunktet. Er ikke så keen på 3 hunder, men med en mini og en gammel dame bør det kanskje gå greit? Den samvittigheten altså.. Og etterpåklokskapens ånd og alt det der. Edit: Svigers er perfekt for mini. Hun er akkurat en sånn hund de bør ha. Men de har en gammel blanding og det er nok for dem nå. Men når den ikke lever lenger har de ytret et ønske om å ha mini en del. Og det er en fin løsning. De kjenner henne veldig godt, bor ikke langt unna og er verdens snilleste. Så å "dele" henne litt med dem etterhvert er nok en sannsynlig løsning. Hun forguder dem og motsatt. Altså ikke omplassering, men barnehage

Her er vår valp, Luna! Hun er en sheltie på 9 uker

Gamle Nikon D40'n med tilsvarende høggammalt objektiv fikk prøve seg i dag. Har ikke tatt bilder siden i sommer ca siden jeg har hatt så liten motivasjon til å ta bilder, mye pga jeg ikke synes bildekvaliteten blir noe bra. Men, i dag MÅTTE jeg bare ut med kameraet, snøen dalte jo så fint ned.

Har de som ivret så voldsomt for omplassering, tatt i betraktning at disse hundene ikke er egnet for omplassering ? Etter hva jeg har lest, er de ikke sosialisert med mennesker, de har aldri vært innendørs, de er ikke stuereine, de har trakket rundt i sin egen dritt, de er livredd fremmede folk osv. osv. En skal være mer enn gjenomsnittet flink med hund, og mer enn gjennomsnittet engasjert hundemenneske, for å få dette til. Er alle de som nå har gitt hundene nye, "gode hjem " innforstått med hva de gir seg ut på?

Tolleren skal, som navnet tilsier, lokke (tolle) ender inn på skuddhold og deretter apportere de skutte fuglene. Jeg trener jakt med min hund, og håper å få startet på jaktprøver og tollingjaktprøver i det minste, men praktisk jakt blir det nok ikke, ettersom jeg ikke har jegerprøven.

Fin-fin uke! Trening hver dag untatt Torsdag, mest Cardio som vanlig, men jeg tar meg opp på styrken også. I dag trente jeg i 15 min. før TV-trenings-kanalen hang seg opp, og tok det som et tegn fra oven på at Søndag er slappeavdag. Jeg har vært på en opptaksprøve med dans i dag, da, så det er vel kanskje trening det og. Nå har jeg store planer om å gi meg selv tilgang til heeeele resten av Supermix-godteriposen i kveld, fordi jeg for noen få måneder siden gjerne spiste en sånn hver dag uten en gang å trene og har gjort stor fremgang. Blir litt stolt av meg selv når jeg tenker sånn! God søndag Og, forresten! Mamma hørte min bønn. Det fine med å bo borte er at man kan bli skjemt bort litt når man først kommer hjem Se på de nye babyene mine, da :

Når de har lært at de ikke skal gjøre det.

Menneskeliggjøring av hunden er for meg når man tolker hundens kroppspråk og atferd inn i en menneskelig referanseramme. F.eks at en hund som kryper når den har ødelagt noe "vet den har gjort noe galt" eller "føler skyld". Eller at en hund som går mellom/søker kontakt når man leker med en annen hund/katt/menneske, er "sjalu". Jeg personlig misliker slik menneskeliggjøring sterkt, da man tillegger hunden følelser den antagelig ikke har, og kan dermed føre til at man forventer mer enn hunden kan gi, eventuelt svarer på hundens atferd feil fordi man misforstår hundens hensikt.

Hun var veldig søt, og hun passet inni jakka også

Først; SÅ skrekkelig ille som det du beskriver her var det ikke. Noen av dem var lite sosialiserte ja, de fleste har aldri vært innendørs, det er riktig. Livredd fremmede, har det vel aldri vært snakk om. Polarhunder er ikke så ekstremt spesielle, at ikke en rett over gjennomsnittlig hundeinteressert person bør kunne ha gode forutsetninger for å takle det bra, selv de litt vanskeligere "tilfellene" her. At disse ikke var egnet for omplassering er, unnskyld meg, tøv. Så; de som har hjulpet Mattilsynet med å finne nye eiere, har vært nøye her, og har lagt ned mye arbeid i å få gjort dette riktig, eller så riktig som mulig innenfor ei trang tidsramme. Ingen hunder er blitt kasta ukritisk inn i nye hjem. Dette har gått via organisasjoner med erfaring i omplassering av hunder, bl.a. dyrebeskyttelsens avdelinger i nord. Ha litt trua på folk, de fleste av disse hundene kommer helt sikkert til å få det godt

Nydelig! Moro med 3 (?) av søsknene hans på sonen da

Ja, men det er jo naturlig at folk reagerer etter erfaringer. Jeg tar store runder rundt chihuahuaer, fordi 90% av de jeg møter er utagerende Det er også en del raser jeg ikke slipper hundene mine med om jeg ikke er helt sikker på hvordan leksatferd de har. Tia slippes aldri med små hunder og Cita slippes sjeldent med schäfere eller aussier. Det er jo fordi jeg har erfaring med at schäfere og aussier er for voldelige for labradoren, og Tia er for voldelig med småhundene.

Jeg er ikke kjent der, men jeg skjønner veldig godt hva du ønsker og hvorfor. Det gjør alle her. Poenget er at dersom du ikke ønsker å bli utsatt for belastningen så trener du ikke der. Ikke om dere er to og en jager hunder heller - det er ikke god trening. Hva lærer hunden om den ser matfar jager hunder som skal hilse? Hvordan ting burde og skulle vært har dessverre ikke alltid sammenheng med hvordan det er.

Den 17. januar dro jeg og min samboer til Magnor for å hente vår shetland sheepdog "Luna" på 8 uker. Vi har hatt henne akkurat en uke nå, og hun er så herlig. Vi er helt forelsket i den lille valpen vår ♡♡ Kennelnavn: Zitara Star's Miss Blue Lightning Født: 25. November 2013 Farge: Biblue Far: Corinja`s A New Miracle In Blue Mor: Zitara Star`s Fairytaile Dream Kennel: Zitara Star avd Magnor. Anbefaler oppdretter veldig, fantastiske hunder, har peiling på hva de driver med, snille, hjelpsomme og tilstede for valpekjøpere. Var på besøk hos Luna flere ganger fra hun var 3 uker, like velkommen hver gang. Luna er vår første hund, og vi storkoser oss med valp! Foreldrene hennes har så herlige gemytt, de er begge så trygge, stabile og sosiale. Noe vi merker veldig godt på Luna. Hun finnes ikke redd for noen ting og er så sosial blant både mennesker og hunder. Og kommer etterhvert til å bli brukt i agility og utstilling, oppdretter skal blant annet stille henne ut bare hun blir gammel nok for å vise oss hvordan det funker

Og her er våre to valper, Corona og Frodo.

Stemte "Vet ikke" på spørsmålet i denne tråden. Jeg tenker, hvis jeg blir aktiv med jakt, en jakt vorstehhund er aktuell for, så absolutt mulig med vorsteh i vårt hus, det sier samboeren min også. Super hund for friluftsfolk også, sommer som vinter!

Brøyt og Vita er noe av de peneste Vorsterene jeg har sett, likte Vita sine farger og størrelsen på Brøyt. På jobben hadde vi endel Vorstere innom til behandling, dette var mest trekkhunder og noen hadde litt Greyhound i seg. Gledet meg hver gang når jeg så en av disse på listen. De var store som hus, flotte muskler og personligheten dems var bare så morsom, også var det alltid viktig med skikkelig kos etter behandlingen Jeg kunne godt tenke meg en KV, men vet ikke om jeg klarer å gi den det den trenger...

Jeg er blitt student Wooho! Endelig føles ikke ting så vanskelig ut lengre. Andre dagen var jeg så sliten. Jeg følte at jeg ikke skjønte noen ting og hadde mest lyst til å gråte. Jeg var så stresset. Men nå føles det ut som i fjor. Ting går mye lettere

Også har du meg da, som heller lar Chicka leke med Schæfer enn en Bc. Og blir like overrasket hver gang over hvor glade eieren blir for at hunden får leke med en annen, det et vist veldig mange som går store runder rundt dem, nesten litt rasistisk

Føler litt det samme som deg, har jo prøvd to andre raser etter Mona. Må bare med hånden på hjertet si at ingen av dem kan bli helt det samme, selv om de har vært fine på sin måte . Jeg VET så klart nå at neste hund burde være en IW, hehe.. noe annet blir urettferdig mot den hunden det gjelder (er forøvrig i forhandlinger med andre halvparten her, men). Syns det høres ut som en god løsning at hun kan være hos besteforeldre når de ønsker det i fremtiden. Selv om det er trist å tenke på (og sikkert en kynisk ting å si), så kommer du jo ikke til å ha tre hunder for evig, det blir jo for en periode bare.

Hvorfor skulle det ikke være greit? Forutsatt så klart at hunden ikke blir glemt og bare er til stede. Et godt hundeliv er det som betyr noe for hunden, ikke hvor myr man satser. Eneste grunn til at varga er alene enda er fordi det ikke passer med en hund til akkurat nå, men det blir en ny hund og det kommer til og bli "stjerna". Kommer ikke til og stue vekk eller bli mindre glad i varga fordi og hun kommer til og få akkurat det hun trenger for og være fornøyd, ser virkelig ikke problemet i det.

Ida var 15 uker i går, og har strekt deg skikkelig i det siste. Er ikke lenge igjen før hun er like høy som Nora! Fineste lille baby Sent from my iPhone using Tapatalk

Kanskje dele noen bilder av venninna til Birk også. Hun er en Schæferhund på 7 1/2 år, men er minst like barnslig i hodet som Birk. De er som Knoll og Tott - virkelig gode venner. Troja som hun heter tilhører min bror, og siden de bor 500m fra oss er de ofte sammen på tur og trening. Birk alias Scrat fra Istid.. Bivirkning av trening i hanefot.. de løper slik løs også Det beste Birk vet er å løpe med Troja

Det håper jeg virkelig, og at det ikke er en romantisk våt drøm om å være den hellige helgen som redder hundene fra den sikre død.. Jeg synes hundene burde vært avlivet. Død hund lider ikke

De er ikke verre, de er like ille. Men en forskjell er jo at om du bruker kun positiv trening, og har en dårlig instruktør, så er konsekvensene av feilene du gjør ikke nødvendigvis så ille. Men om du trener med straff og har en dårlig instruktør (noe du vel nesten har i utgangspunktet om du trener med straff), så kan konsekvensene bli så mye verre for hunden.

Allerede nå har far og tøtta starta et samarbeid; dem imot muttern.. Jeg går under kallenavnet "puppen" for tiden og far og tøtta skravler, prater og tuller i lag.. Heldigvis har jeg puppen som trumfkort Sent from my iPhone using Tapatalk

Som ung jente så følte jeg det slik som deg, nå som jeg har blitt eldre og mye mer selvsikker så føler jeg ikke slikt lenger. Ikke opplever jeg det heller. Jeg bor 4 minutter unna, og bruker parken mye i perioder. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke opplever så mye slikt som du forteller. Ok det er noen, men jeg er fullstendig klar over det, og passer på å ikke trene på slikt i parken, unghunder eller ei. Sånn ang det å synes det er greit, jeg synes ikke det er greit, men jeg velger mine kamper. Jeg har mine løs der selv, men tar hensyn når vi møter folk. Rundt Sognsvann synes jeg faktisk det er skikkelig ikke greit! Der blir jeg faktisk provosert, så der går jeg ikke. Det er såpass tett der at folk MÅ passere tett forbi hunden. De har ikke mulighet til "rømme" noen steder om de er redde. Det er fullstendig respektløs å gå med løs hund uten kontroll der. Skal man gå der, så får man enten ha bikkja i bånd, under veldig god kontroll eller skygge. Har gått der med hundeaggresiv hund i mange år, og jeg har vel opplevd dritt to ganger... Nå skal det være sagt at jeg hadde stålkontroll på han, men likevel så kjenner jeg meg ikke helt igjen. Ikke blir jeg rent ned i skogen og ikke i parken. Stråler jeg Cruella De Ville kanskje? Edit: Line har helt rett, ingen her som ikke skjønner deg. Jeg gjør det i hvert fall Trene hund på ikke å hilse på andre hunder er rett og slett litt dumt i parken. Det er så lett å mislykkes og man lager bare ris til egen bak

Her er vår valp, Diego. 11 uker igår. Ute å går en snaaar tur i 20minus.

Det siste jeg husker at jeg drømte når jeg våkna, var at jeg sto med en sort GD og fortalte en bekjent at Zugo var død. Så jeg har sendt mail til oppdretter om at jeg gjerne vil ha førstevalget på tispe, og ha en mulighet på hannhund om det absolutt ikke er en tispevalp for meg i kullet.

Den b&t-mallen var jo ikke så reint lite lekker, da...