Leaderboard

Minsin!!

Den instruktøren må ha vært amerikaner eller fullstendig uoppdatert på norsk lovgivning.

Lille blomst er ute på tur

6 uker + 2 dager: Radar Split: Timba Eddie: Jubel Hurra Lykke: Meget godt fornøyd med hoder / øreplassering også Øverst f.v: Timba, Lykke, Radar, Jubel. Hurra, nederst f.v: Split, Eddie

Bare til info, så blir det fem valper av det derre der.

Og han lar deg få lov til å svar mmmm? Jeg får nemlig, og har fått det i noen år, kraftig kjeft hver gang jeg detter litt ut av samtalen ("du kan ikke bare svare mmmm, mamma!") Guttungen har fått seg nye ski, og vi har nå vært i skiløypa morgen og kveld. Vi prøver å komme med litt gode råd og tips til hvordan han skal gjøre diverse ting, men vi får jo så øra flagrer! "Du skravler hele tiden mamma, jeg mister konsentrasjonen, jeg ordner dette sjøl!". At det er faktisk han som skravler konstant, og som blir noe ukonsentrert til tider, trenger man visst ikke å nevne Sta som et esel da, så han fikser ting sjøl etterhvert, det er egentlig bare å la han holde på

AD A på Vigdis Vi sjekket også ryggen og halen hennes i samme slengen. Ryggen er helt perfekt, haleknekken hennes er medfødt, men ikke noe som kommer til å gi henne noen plager Venter spent på HD resultatene nå

For å si det slik, folk (inkludert meg selv) her inne er ikke så veldig begeistret for planlagt blandingsavl. Mildt sagt. Blir morsomme diskusjoner ut av det da

Hannen ble røntget i helga - og selv om vi må vente litt på den offisielle avlesingen, så sa veterinæren at hoftene så helt perfekte ut.

I dag ble det 3.8 km på under en time. Så jeg er veldig fornøyd med at formen kommer fortere tilbake enn fryktet!

Men skogen kan, dessverre, ikke hjelpe meg med ryggplagene jeg har hatt de siste to årene. PTen derimot! Hun gav meg latterlig enkle øvelser som treffer blink akkurat der vondten sitter. Jeg hadde seriøst ikke klart å finne ut av det selv. Trodde jeg skulle ha vondt resten av livet. Og voila - nesten ikke vondt lengre. En PT har virkelig vært en god investering for meg bare der. Og mer blir det nok. Mye tur blir verre for ryggen min. Kjipt, men sant. Fremover håper jeg at ryggen blir så sterk at den ikke påvirkes av skog og mark-turer lengre. Jeg elsker å være ute og å trene ute. Men dessverre er det enkelte ting som er lettere å gjøre riktig og kontrollert på et treningsstudio. Derfor liker jeg en kombo. Og jeg henger veldig med deg i det du sier om tid alene. Å gå/løpe mutters alene med feiende bra musikk på ørene er noe av det mest befriende jeg vet om. Hundene er gode turkompiser, men jeg er såpass ego at me-time er veldig verdsatt også

Får gjøre som andre og presentere meg selv:) Er 33 år og alenemor til 2 gutter på 12 og 14 år, vært skilt i 9 år. Vi har 160L akvarium med fargerike fisker av all slags, en 3color katt, et hamster, og Chihuahua. Vi bor meget sentralt i Åsane noe som gjør det midt i blinken for spaserturer med vovven, kjedelig å gå alene til tider så vist det er flere som vil bli med så heng på vel, det er det jeg kommer på i første omgang så jeg sier hei og takk for nå

Det jeg reagerte på var at du var rimelig bastant på at å ha en labrador som var så matglad at den måtte alltid gå i bånd utendørs for å ikke spise dritt var så etter normalen at de som kalte det problematferd ikke skjønte hva de snakket om. For i den tråden var slik atferd ikke snakk om å være sykt eller problematisk, man måtte bare regne med det når man hadde en matglad hund. Det ble tull i quotinga, men altså blant annet det jeg har quotet inn øverst her, jeg tør ikke quote inn mer siden forumet har en lei tendens til å få hikke når jeg skal fikse sånt Personlig kjenner jeg meg ikke igjen i den ekstreme matfokuset som du har beskrevet over her i de labradorene jeg kjenner, de har verken vært mer eller mindre matfokusert enn en gjennomsnittlig hund, de to jeg trener ukentlig med er artige, kule, arbeidssomme hunder (en norsk lydighetschampion, en er i NRH, ingen av de er jaktlabbiser), så det er ikke derfor jeg skriver det jeg gjør i denne posten. Det skriver jeg fordi i den ene tråden så må man slå ned på alle som kaller det å ha en hund så hinsides fokusert på dritt som problematferd siden det er så vanlig på rasen at det må man tåle, mens i den andre tråden er det ikke verdt å nevne engang, fordi da er det plutselig et unntak, liksom. Det blir litt for dumt, sorry. Jeg syns labben er kul jeg, og har ikke noe problem med å anbefale den på det TS spør etter, men, hvis det så er realiteten at flere har labradorer som er så matfokuserte at en må være obs på hvor en går tur, og at en stort sett alltid må regne med å ha hunden i bånd - så er det verdt å nevne i en setning når man foreslår en rase til en som er ute etter en enkel og stødig hund. Fordi det kan være greit for trådstarter å vite om det. Syns jeg.

Oj...Oj nå tråkker du i et vepsebol

Tuva vrir seg, reiser seg, setter seg opp og prater med seg selv, hopper, danser og spytter Noen ganger tar det 1 minutt, andre ganger tar det 2 timer. Leggegreiene her er bare tull for tiden, det er helt klart Når hun derimot hadde gode rutiner tok det kanskje 20-30 minutter å legge henne. Lite sprelling, men klarer ikke helt å ligge i ro, ikke nappe ut smokken, etc. Tuva er SÅ morsom for tiden. Hun har feks fått det for seg at hun kan plukke ting fra sokken eller bodyen sin og gi det til oss så vi kan spise det. Bare ting hun finner på. Jeg tror faktisk hun later som? Kan holde på i eeevigheter. Også har hun lært seg å kose på Monti is tede for å lugge. Men det er ikke bare Monti som skal koses. TVen, sofaen, bamsene, bordet, mamma, pappa og potetgullposen skal koses

Det varierer. Er det noe viktig tar han tak i meg og spør på nytt Han spør og prater jo så mye at han mister oversikten selv Fått referat fra foreldresamtalen. En bestemt gutt som vet hva han vil og utfordrer grensene. Det er faktisk deilig å ha det svart på hvitt at han pokker ikke alltid er så enkel hos andre heller. Det er jo gode egenskaper, bevares . Det er bare det at man noen ganger lurer på om man gjør noe galt , slik som de fleste foreldre med 3 åringer vil jeg tro

Legger inn folk etter hvert. Send meg PM om dere ikke vil legge epost-adressen dere ut på forumet her Tre stk. premie er bestilt, på tilbud hos en nettbutikk med alskens herlig tur- og treningsutstyr. Hintet dere får er at premien egentlig er en vinterting, så den kan ikke brukes når utfordringen er over 1. juli – eller, det er noen som bruker slike på den tiden av året også Eksklusiv premie, med masse "hygge" Stå på, flinke soniser! (Savner forøvrig en løper-smiley... og en ultraløper-smiley...)

Da er endelig såret helet og gamlemor haltefri! Tok litt tid, men alt gugg er nå ute, og da gikk helingsprosessen veldig fort

Så søt Og så ser jeg lettet at det er ikke bare meg som må lese navnet på tråden et par ganger for å få det til å stemme til tider

Folk er forskjellige, noen liker løping, andre liker og gå, noen liker styrke, andre ikke.. Personlig så både liker jeg og trenger styrketrening(ødelagt og vond kropp), jeg må ikke bruke treningssenter, men for meg er det verdt de kr i mnd. Da har jeg mye og velge i av utstyr, kan gjøre det til en sosial greie og dra sammen med venner og kose meg i badstu og boblebad når jeg ønsker det. For ikke og snakke om at det er lettere og gjennomføre, for min del ihvertfall, hjemmetrening får jeg ikke til, det blir glemt. For hunden sin del, enten tar jeg økten rett før eller etter jobb så jeg slipper og hjem i mellom jobb og trening eller jeg tar det på kvelden etter at hunden har fått sitt av både tur og trening, gjerne på tur hjem slik at hunden bare venter i bilen, er ikke inne så lenge på ukedagene, og ikke hver dag. Jeg har masse gevinster av og bevege meg utendørs, men det alene holder ikke, så da gjør jeg gjerne begge deler

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3864788/ Interessant.

Med mindre du vet hva som forårsaker adferden så ville jeg tatt en tur til vet, adferdsendringer som dette kan skyldes at hunden har vondt eller er syk av noe slag. Det kan være hormoner, han er antagelig ikke helt ferdig med slikt enda siden han er bare 1 1/2 år, det kan være løpetid som du sier, og stress og kanskje lite søvn kan påvirke humøret, men det skader på ingen måte og først sjekke at hunden ikke har vondt eller er syk. Om den ikke har vært slik noen gang før så kan du vell være ganske trygg på at dette kommer til og gå over igjen når problemet er borte, enten det er vondt, sykdom eller hormoner. Forøvrig, om hunden har ressusrsforsvar så hjelper det neppe "og vise hvem som er sjefen" da kan du i verste fall bare underbygge mer usikkerhet og skape enda mer forsvar.

Vil anbefale en grundig sjekk hos veterinær

2013 ble et godt år sånn mtp på vektnedgang og fettreduksjon, noe fordi jeg prøvde så stoppet det og så begynte det igjen uten at jeg helt forstår hvorfor, men antar det har noe med og gjøre at formen blir bedre og at etter et relativt stillesittende drøyt år så vil økt aktivitet/intensitet utgjøre ganske mye, spesielt i starten til kroppen blir vant til det igjen, i tillegg til økt lengde og intensitet på tur så antar jeg at også småting som man pusler med igjennom dagen utgjør relativt mye når man går fra omtrent ingenting til en del mer. Endte vell på -14 kg, en del fett, men dessverre har det nok gått litt muskler også, men kan vell ikke forvente annet, ser for meg og miste litt mer fett så jeg får vekk det j***** lår/rumpefettet, mens på mage/rygg håper jeg det kommer litt tilbake når kroppen stabiliserer seg igjen for der er det for lite nå. Så blir nok og gå litt mer ned også forhåpentligvis noen kg opp igjen etterpå, men da forhåpentligvis også litt muskler inni der, ikke bare fett. Helt fantastisk innvirkning, merker det er lettere både og gå og jogge (naturlig nok) og merker en stor forskjell på mine råtne knær. Gode blir de aldri, men jeg kan gå lengre nå før jeg får vondt. Mat går overraskende bra, passe flink til og holde meg unna godis og slikt, ihvertfall i ukedagene, og som forventet går det mye lettere nå enn i starten. Jogginga går foreløpig greit etter sist oppstart, tar det passe lugnt enda både med lengde og hyppighet, men håper 2014 blir et bra joggeår Og om formen holder her så er neste mål og få kommet igang med styrketrening på 3t igjen.

slå hardt ned på røyking nå mens han er ung SiriEveline, er hardt å få bukt unna når han blir eldre.

Navnestriden er ikke begravd, men så er det nå ikke heelt sikkert at det er hun som blir heller Imens kan dere kose dere med denne lille traileren:

Da jeg skulle kjøpe meg valp for første gang, så ønsket jeg meg en snill og grei turkompis. De første årene av hundeholdet, så var ikke Venus så snill og grei, men etter målrettet jobbing, så ja, jeg fikk en snill og grei turkompis. Bruks og utstilling, hadde jeg begrenset med tanker om da jeg kjøpte Venus, men senere fikk vi prøvd oss på det også. Både spor, rundering, IPO og lp. Og det er ikke til å stikke under en stol at der "skuffet" hun. Hun holder ikke ut lange treningsøkter, hun blir lett berørt i en del miljøer, hun lener seg veldig mye på førerstøtte og har derfor store begrensninger i selvstendig arbeid. I tillegg er hun skuddberørt. MEN, det var i utgangspunktet ikke en brukshund jeg ønsket meg. I tillegg er hun verdens beste venn, hun er min sjelehund og hvis man vet hvilke knapper man skal trykke på så er hun også meget tilpasningsdyktig. Hun er frisk (så langt) og har vært det hele livet (med unntak av en jursvulst for halvannet år siden). Nylig fikk hun være delaktig i behandling av et barn med hundefobi, og hennes samhandling med barnet rørte barnets mor til tårer. Da skal jeg love at det var en viss eier som ble rørt også, da jeg fikk høre om hendelsen. Så ja, jeg fikk den hunden jeg ønsket meg. Jeg har ikke alltid visst det, men jeg vet det nå Med Cujo, så vil tiden vise, men så langt: ja!

Jeg har Heliumsekken fra Bergans Er veldig fornøyd med den http://nettbutikk.bergans.no/Ryggsekker/Tursekker/Helium-55L-PaleOlive-Black--141428-p0000326469

Jeg sitter på telefon så jeg får ikke sjekket noe særlig rundt, men arcteryx sine sekker er jo veldig "rene og pene". Noen synes til og med de blir litt i overkant, for innimellom er det kjekt med litt ekstra reimer, men jeg synes i hvert fall de er veldig snasne Hagløfs-sekkene det var lenket til over her var jo også fine!

Jeg hadde ikke bekymret meg for turer av kaliberet du skisserer i startinnlegget, selv om de går på asfalt. På sikt med lengre turer og hyppigere løping så er selvfølgelig det beste om det er mykere underlag, evt om det er en veiskulder som hunden kan løpe på, men litt tåler de jo faktisk. Den største utfordringen med lengre turer med løping eller sykling i bånd kan være at hunden synes det rett og slett blir kjedelig med det monotone bevegelsesmønsteret, men det løses jo enkelt med og løpe plasser hvor hunden hele eller deler av turen kan løpe løs, eller løpe med magebelte og sele så hunden kan trekke om den er ivrig og har lyst til det, evt løpe med fleksiline så hunden har litt større bevegelsesfrihet og kan svinse litt mer rundt

Å pokker, sikkert jeg som leste feil! Jeg tenkte over 50, ikke under

Haglofs? Matrix 50 el 60. http://www.haglofs.com/sv-SE/produkter/ryggsackarvaskor/

Mine liker leker med kattemynte og leker som "rasler" Ellers er favoritten ting de kan bær ei munnen og slå på med labben, som små baller

Hvis hundene våre ikke tåler det ligger vi dårlig an. Det går helt sikkert bra, la de kose seg

Jeg har kaninskinnleker til kattene mine. Får kjøpt de billig på utstillinger, er små "baller" Husker ikke hvor mye de kostet, men 30-40 kr for en kanskje?

Livegym var kjekt først litt afrikansk dans og så yoga/nakke og rygg avspenning. Pi fikk delta med å være i veien

I følge min bror så var det visst ingen diskusjon om dåpen lenger. Mamma har visst tenkt seg i den. Jeg har ikke hørt noe fra henne om det. Har ikke nett og gidder ikke mail fra mobil, så kan hende hun har sendt mail. Kjenner jeg er spent på hvordan dette blir...

Er jeg syk så er ikke det noe stress selv om mine er vant med minst 1 (som regel 2) times effektiv tur. Alaska huskyen min har mye fuglehund i seg, og selv hun klarer seg flott uten trening noen dager, enda hun er vant med å trekke med resten av spannet i normalt 4-7 mil 5-6 dager i uka. Men prøver å gi dem litt ekstra hjernetrim eller slippe dem løs om det er mulig. Papillonen min ligger bare med meg og sover hvis det ikke skjer noe. Hun får alltid hjernetrim, hopper hinder inne e.l. om det ikke blir tur, for selv om hun godtar at det ikke blir tur, så er det jo ikke optimalt for hunden å ikke gjøre noe. Personlig syns jeg hunder bør ha minst 1 times hovedtur hver dag (ikke bare dafferusling, men litt tempo i alle fall en del av turen) om det ikke skjer noen andre aktiviteter. Men det hender ofte jeg går 3-4 30minutters turer i stedet, eller er skikkelig lat og lar dem trene seg selv på gårdsplassen/hagen/jordene. Greia med ball = stress, er at høytempo leking får opp stressnivået hos hund, og stress bruker lang tid på å gå ut av kroppen igjen. Derfor anbefales det ofte spor/godbitsøk som erstatning, for det sliter ut hunden mentalt, er rolig men samtidig gøy. Men du behøver ikke slutte med ballkasting syns jeg, se an hunden din litt (men vær ærlig med deg selv, er det negativ oppspilthet eller positiv oppspilthet? Det lærer du etterhvert å lese på hunden din).

Vesle Hermine har bodd hos oss i ca 1 1/2 uke nå, og har virkelig blitt husvarm. Favoritt rampestreker er å klatre i gardiner, leke med juletrepynt og spise på planter. Ellers er hun utrolig snill, og enkel! Sover mye selvsagt, og er super sosial og menneskekjær Ikke hundre prosent bestevenn med husets hund ennå, men kommer seg stadig Litt ironisk er det at hun elsker å ligge under juletreet når hun faktisk var en julegave

Jeg skal trene styrke 2 ganger i uka (minst) og kondis en gang i uka (løpe, mølle, ellipse etc.). Det er et realistisk mål for meg fremover å få til den mengden. I tillegg blir det jo turer med hundene. Alt fra 5 km til over en mil avhengig av vær og andre ting. Så å være aktiv er viktig for meg fremover. Jeg skriver master dette halvåret. Det blir fort mye stillesitting og mye tid foran pcen. God trening skal motvirke vond kropp og vektoppgang som følger av lite aktivitet på dagtid. Gleder meg til å kunne jogge igjen. PTen min vil ikke at jeg skal det ennå pga vonde knær som trenger styrke først... Kjedelig!

Herre Gud. Aldri hatt så gangsperre som nå. Din forbanna PT!! Hun er flink, hun skal ha det. Rumpa mi er ikke enig. Ikke forsiden av lårene heller. Jeg skal være flink i år jeg! Ikke ha så mye fokus på vekt, men mer på trening. Og minimalt med godteri.

Så morsom tråd! Darrel The kortis - fy flaten som jeg digger den bikkja! Min sorte diamant var egentlig solgt til noen andre og jeg skulle bare innom oppdretter en lørdag for å drikke kaffe og drukne mine sorger i valpepelser siden jeg måtte avlive fefer'n min påfølgende mandag. Det var noe med Darrel som traff meg midt i magen og langt inn i hjerterota så jeg bare måtte ha akkurat han. Og det fikk jeg! Planen var bare en hund som jeg kunne dra på utstilling med en gang i blant og kanskje gå ett par LP-konkurranser i året for moro og jeg kan trygt si at han har levd opp til alle forventinger og mer til. Han er superperfekt familiehund, turkamerat, treningskompis og verdens beste venn. Han er bare så tvers igjennom enkel, balansert og utrolig snill. Kan ha han med meg overalt, hvorsomhelst og påhvasomhelst - han synes alt er helt greit han og bånd er sånn veldig nødvendig onde så det bruker vi ikke. Jimmy The Buhund - ja, hva skal jeg si om han... Han kom til meg som ett ukesprosjekt for raseklubben da han etter fire omplasseringsforsøk hadde endt opp som ett uvær og knakket hardt på døra til hundehimmelen. Og da var han bare 6,5 mnd... Fikk beskrevet en redd, sint, uberegnelig og farlig hund som jeg bare forventet at jeg skulle kjøre til veterinæren etter ei uke, men som har endt opp som en sabla morsom LP-hund, en rasende god runderingshund og en innmari god hjertevenn. Ja, han har sine issues men det er bare blåbæra i forhold til hvordan han kunne blitt. Mia The mix - våre forventninger til henne var kun selskapshund til min sønn etter at han mistet sheltien sin. Mia har oppfylt den rolle og mer til. Hun er mix mellom papillon og pomme, tre år og hatt tre eiere før vi fikk henne. Hun er supersnill, lite lyd i henne og blitt ganske så lydig så rollen hennes er utvidet til mors lapdog og turkamerat. Hihi! Ariel The kortis - bare 7 mnd men allerede levd opp til forventningene både eksteriørmessig og mentalt. Makan til glad, stabil og arbeidslysten lita frøken. Pen er a og! Bare gleder meg til hun modnes og kan begynne å konkurrere litt.

I dag har jeg gått 1.5 km og brukte 25 minutter på det. Så egentlig veldig fornøyd.

Jeg har tatt HELT av i jula. Er så lei av godterier og dritt nå at jeg føler meg klar for å gi slipp på det for en stund. Men jeg kommer til å slite med sukkerhunger en stund, det er jeg ganske sikker på. Jeg starterskikkelig på mandag. Men kjøper ikke noe mer godterier etc. nå. Har ikke mer igjen av søtsaker egentlig, men gidder ikke kaste gräddosten og alt det gode pålegget jeg har igjen før det er tomt. Men fråtse - det kan jeg godt ta også stoppe nå! Møte med PT på fredag forresten. Skal signere ny avtale om møter frem til sommeren. Så jeg bør være i bedre hender enn tidligere hva gjelder trening. Jeg VIL ha en kropp jeg kan si at jeg har jobbet med når sommeren kommer. Blir mye stillesitting pga masteroppgaven nå dette halvåret, så jeg trenger å fokusere på trening ved siden av. Og riktig kosthold. Drikke mye vann mens jeg sitter og skriver f.eks. Jeg har sikkert gått opp masse i jula, men det er helt ok. HVIS jeg klarer å ta meg sammen nå! Moren min er i gang, og hun er en seig f**n når hun først er flink. Så jeg kan jo ikke være dårligere enn henne

Ja, hun er helt PRIMA er nok ikke over forelskelsen helt ennå nei.

I og med at jeg ikke hadde hatt rasehund, så var ikke krava så utrolig høye da jeg kjøpte Jatzy. Jeg ville ha en mentalt sterk hund, fysisk frisk hund, som fungerer normalt, kunne brukes til en hver hundesport jeg måtte ønske å bruke den til. Utstilling var ikke i mine tanker, jeg synes det var dustete. Vel. Jatzy er stø som et fjell, ikke noe tull med henne. Hun fungerer eksepsjonelt godt i hverdagen. Vi har bodd både på landet og i byen, og hun har ikke tatt noen skade av hverken det ene eller det andre. Vi har prøvd ganske mye, og Jatzy har fungert bra til alt jeg har prøvd henne på. Hun er en reser på agilitybanen, lydhør på LP-banen og selvstendig i sporet. Vi har kun konkurerrt i LP, der har hun søvmerket. For utstilling hadde jeg jo ingen tanker, men så ble vi lurt på valpeshow, og ble bitt av basillen. At Jatzy skulle ende opp med 2 små cert, er stor for jeg, som mente at hun aldri kunne få noe bedre enn en blå. Helsemessig er hun både HD og AD fri, og fri på øynene.Hun har slitt litt med allergi rundt løpetid, som hun hadde flere ganger i året, og ble derfor kasterert. Det kom også frem at det er endel katarakt på denne linjen også (far, søster og to halvsøsken er affisert). Noe jeg synes er så utrolig synd, for hadde hun ikke hatt det hadde jeg funnet en hannhund til henne. Gemyttmessig synes jeg hun har mye å tilføre rasen. Så all over er jeg mer enn fornøyd med henne. Hun er mitt firbente hjertebarn.

En bilvask! Happy houer på natta på Shell i det minste, så da er det 50% på all bilvask.

Pappa var på besøk i dag, og hadde med seg de nye halsbånde jeg bestilte til Casper i sommer (og som jeg fikk sendt hjem til foreldrene mine, korttenkt nok.) Det var kult! Kjipe blitzbilder, men her er det. 1.5" bredt. Fikk visst ikke tatt fra alle vinkler her, men skal ta en liten photoshoot i morgen, må legge ut lit bedre bilder på ze blågg sant!