Leaderboard

Her er masse, nesten helt like bilder av Marvel, bare fordi han er ekstra kjekk idag! 10 mnd om en ukes tid

Vi har lekt med tennisballer i dag! Pøbel er helt tøysete etter sånne, og han gikk til slutt og bar tre stykker i gapet. Han vil ha alle for seg selv - helst. Så fire tennisballer måtte til for at Kamar også fikk leke. Kamaren jakter inn en tennisball. Pøbel tenker at han kan få ha alle for seg selv. Ball! Tja. Kamar har stilen inne. Which one to take! Kamar klarer såvidt en ball. Typisk Pøbel. In a hurry. Kamar har hastverk. Shakeitshakeitshakeit!

Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer sånn om de hunderasene også?

Litt komisk at jeg legger på telefonen med Garmen ved å ønske henne en lang og smertefull natt. Det er kjipt når dagene tikker fordi terminen! Så da lager jeg et lite dikt. Du Torgrim, du Torgrim, nå må du snart komme, vi vil helst se deg før uken er omme! Så nå må du bane deg vei ut mot lyset jeg lover jeg skal hekle en fin og søt kyse Vannavgang, åpning, rier og møkk, mammaen som skriker og roper jesus føkk, det er det vi vil se, det er det du skal ordne slik at du endelig sjefsrollen kan innta og tårne. Din mor og din far de venter og tvinner tomler For hver vondt som går over de banner og mumler, Det er rart at man kan savne en som man ikke har møtt Men sånn er det med barn som enda ikke er blitt født. GO GO GO!!!

I dag er jeg litt sånn for i dag kommer mamma, pappa og søster for helgen! Gleder meg som en unge til å vise henne frem

Jeg er for øvrig ikke noe nærmere hundepass. Så hvis noen kunne tenke seg å tilby DET, så blir jeg veldig glad for svar.

For oss som ikke er eller har vært hestefolk så ser dette ut som en usedvanlig klønete hund. Kahlos nemesis, liksom.

i dag er det endelig karneval i barnehagen, dette har A sett frem til lenge. Litt dårlig stemning en periode fordi både sverdet og gullskatten ( en kiste med 50 øringer ) måtte bli hjemme, men det gikk seg til. Det var fullt av små søte bamser, jordbær, bier og tigre der i dag. Og en sort og sint sjørøver

Fire år? Dæven tiden går fort... Hvor lenge har venneparet vært sammen nå? Møtte Bonden på datingside på nett, dvs det var baresåvidt. Husker ikke hvilken det var, men den hadde "kjærestegaranti" om du tegnet abonement for et år. Det hadde jeg gjort og abonementet mitt hadde gått ut, og jeg hadde jo bare møtt idioter, og hadde eeegentlig bestemt meg for å ikke bruke garantien (som var at man fikk et nytt år gratis om man fremdeles var single). Men, så dukket det opp en melding fra han der da, og jeg fikk ikke lest den uten å fornye abonementet - og etter en kjapp tur inn på en meget intetsigende profil, så fant jeg ut at joda, jeg får da fornye. Vi begynte først å prate der inne, så fikk jeg han over på msn. Og etterhvert inviterte jeg han ned til meg en helg. Den helga er ganske "famous" siden han møtte både Siri, jeanetteh, marie og mariemann Stakkars stakkars mann. I tillegg så holdt bikkjene et ******* siste natta, og endte med at Snusern og Salukien stupte ut stuevinduet på søndagen og Snusern kom inn forslått med neseblod etter et ublidt møte med en hestehov. Med andre ord, fullstendig kaos. At han ikke pakka sekken sin og aldri så seg tilbake er mer enn jeg forstår den dag i dag. Nå er vi samboere og venter barn i august.

Hurra! Gratulerer . Hahaha! LP i slaget . Berre sei det som det er: Du KUNNE ikkje snakke om det . --- Historia om då eg møtte Lina Kristine (LK): Eg kryssa av på Skule, for det var der vi møttest. Grunnen til at vi møttest på skulen var forsåvidt internett, men ikkje nok til at eg vil krysse av på det. Vi var nemleg begge aktive medlemmar av forumet til KFUK - KFUM, K3-Torget (som etterkvart fekk totalt nytt design trass heftig motstand frå medlemmane, og dermed forsvann alle saman). Då ho skreiv på forumet at ho skulle flytte frå Haugesund til Os for å gå på ambulansefag på same skulen som eg gjekk yrkessjåførfag, var det heilt naturleg at vi skulle møtast og helse på. Første gang vi møttest var på skuleplassen før skulen byrja. Eg sto med eit par av dei andre i klassen og venta på køyretime, og ho var på veg til timen. Vi sa hei og hallo, og ikkje så mykje meir enn det. Då eg var ferdig med sertifikatet, inviterte eg ho med på lastebiltur, då eg hadde ein fin rute å ha med folk på (mykje køyring og lite jobbing ). Eg synst det var moro å ha med folk, så eg inviterte stort sett alle eg kjende, det var overhode ikkje noko baktanke i det. Etter det hang ho litt med meg og ein kamerat (som seinare vart min forlovar), og var m.a. med på ein del heftige terrengsykkelturar. Eine gongen fekk ho t.d. eit perfekt nøkkelavtrykk i låret, då ho ramla med låret først på ein stein, med nøklane i lomma . Så kom somaren, og ho flytta heim att til Haugesund for å ta læretida der. Vi var no venner, så det var jo sjølvsagt naturleg å halde kontakten, mest på MSN (dette var jo i gamledagar ). Utover somaren merka eg at ho verka veldig nedfor og trist, utan at ho ville seie kva det var (det fekk eg først vite etter at vi vart saman, men det er ikkje noko å skrive om her). Ho skreiv m.a. at ho ville kome seg vekk frå Haugesund litt. Eg inviterte ho med på Ten Oase (kristen somarleir), og ho vart med. Alt dette var framleis heilt utan baktankar hos begge to. Vi var ein gjeng på 5stk som reiste bort saman, derav 4 av oss skulle sove baki bilen min, ein amerikansk van med seng. Eg låg på eine sida, så LK, så Eivind (min seinare forlovar), så Mari (ei felles venninne av oss alle). Så kjem det merkelege med heile denne historia. På eitt eller anna vis vart det til at eg og LK delte sovepose (opna glidelåsen og la han over oss, vel å merke), og brukte dyna mi som fellespute for alle. Forsåvidt ei god løysing, når 4 vaksne personar skal dele 1,5 meter seng, men vi er sterkt ueinige om korleis det vart til. Eg hugsar glasklart at ho spurde meg om vi skulle dele sovepose, og ho hugsar at eg spurde. Eg veit med meg sjølv at det aldri ville falt meg inn å spørje om noko slikt, og ho seier det same om seg. Uansett oppdaga vi plutseleg midt på natta at det kanskje ikkje var berre venner vi skulle vere. Vi var fullt påkledd og alt, altså, så ingen skitne tankar, takk . Sjølv om stakkar Eivind som låg rett ved sidan av var rask på med MP3-spelaren . Etter ei veke på Ten Oase skulle eg og Eivind rett vidare på ein trevekers roadtrip til Nord-Noreg, medan LK og Mari reiste heim. Eg tenkte nesten ikkje på anna enn LK på heile turen, og så snart vi kom heim, kom LK og vitja meg i Os. 29. juli 2007 vart vi saman. 27. juni 2009 vart vi trulova, og 14. august 2010 gifta vi oss .

Jeg lurer på om det dukker opp et par trefargede jeg..med hengeører :berner: .

Tuva er blitt ei uke gammel i dag - utrolig hvor fort den siste uken har gått! Så stakkars jenta måtte opp på kjøkkenbenken på photoshoot

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga. noen greier jeg iallefall ikke kan snakke om. Drama drama. Han hadde skygget meg i ukesvis (trodde jeg ikke la merke til det liksom!), og da han endelig bestemte seg til å slå til med en machete var jeg godt forberedt og kom ham i forkjøpet med samuraisverdet mitt. Det ble en intens kamp på liv og død, og akkurat da jeg skulle til å kutte strupen på ham snublet jeg i en av lekene til Casper, og falt bakover. Han ble dratt med i fallet og landet oppå meg. Også var det et sånn klissete øyeblikk, iblandet pinlig taushet, før han kysset meg, og siden har vi vært sammen. Men det er helt hemmelig, for på papiret kan han ikke eksistere enda.

Driver å tenker positive tanker om dagen. Selv om lillegull i magen ligger på tvers har det faktisk ganske mange fordeler for meg akkurat nå.. Ingen press på blæra mi og får sove hele natten, ingen press på magesekken og derfor ingen sure oppstøt. Ingen sparking i ribbena, bare i bløtvevet i siden. Hun har noen uker på å snu seg med hodet ned før jeg blir bekymret.

Trur nok det er mange som har funne kvarandre der . Men det vart oppfordra på møtene til å vente med å kaste kleda til leiren var over, då .

Og i nitiden i går ble jeg "tante" for andre gang, til lille Haakon. Er alt jeg vet foreløpig, så nå tar jeg med hunden deres og Odin på en lang og god skogstur!

Jeg vil også skryte litt! Jeg har jogget tre-fire ganger i uken siden jul, og formen stiger merkbart. I går trente jeg bakkeintervaller, og er støl i rumpa i dag - godt tegn. I dag skal jeg bare gå med hundene, og i morgen satser jeg på 15 km saakte jogg! Håper beina holder Snart er det tid for halvmaraton!

Herregud, hvorfor i all verden skal folk henge seg opp i kallenavnet på bikkja, eieren og de som skjønner det synes det er morsomt. Djeez

Siste innenfor munnkurver. Hunden vil ihvertfall se mye mindre truende ut

Jeg tenker det om hunderaser og jeg iallefall. Søsteren min har en dachs, og jeg blir helt opphengt i de korte beina jeg... hun klarer jo nesten ikke holde tyggebeinet selv, vil alltid at noen skal holde det for henne når hun gnager. Jeg synes det er veldig vanskelig å se forbi korte snuter, korte bein og lange rygger.

Er de egentlig så ekstremt korte sammenlignet med hva man finner hos hunder?

Jeg er sur for at eier ikke kaller ham Dvaskpølsa jeg. Tipper Lukas vokser opp til å bli en stram og staur kar etterhvert. Jeg er litt ambivalent til det kjenner jeg. Herregud så kult det hadde vært om han var en sånn tjukk dorskis med halvsløvt blikk hele veien. Da hadde jeg måtte fått Stine til å lage en til meg også. Sporenstreks!

mi dober es su dober! (Et nytt spill med ord, you guys. Nevermind!)

Best in Hunk. Serr ass.

Neida, han er fortsatt en liten kid . Lenge igjen enda! Ja, men da er det vedtatt, sonen har bestemt! Offentlig tittel er det nok også, hunkest i Europa!

Thank you girls! Underholdning på ettermiddagen! Ikke vondt ment altså men jeg humrer litt for meg selv her

Verste var at eg måtte lese to gongar før eg forsto kva som faktisk sto .

En liten treningssnutt av Kiter når han for en gang skyld var skikkelig ivrig/heit! Det er noe jeg har lengtet lenge etter og nå tror jeg at jeg har funnet et (del)svar: Når Kiter er fri og lykkelig på gården er ikke jeg noen ressurs for ham, mens når han lever et normalt hundeliv der jeg tar ham med på morsomme aktiviteter så digger han plutselig å jobbe med meg http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=VMFuSivsVmM

Ikke stress om baby vil ha nærkontakt. Det er mye jeg angrer på fra mine var små, spes. eldstemann der jeg trodde alt måtte være perfekt. Stresset med leggerutiner og slikt. Tiden går så fort. Før dere vet ordet av det er de på videregående og på vei ut av redet. Så nyt tiden, tenk at de kommer til å slutte å ville samsove, bruke smokk, bruke bleie, alt det der. Dere får til og med voksentid igjen etterhvert. Tenk om jeg hadde hatt en sånn bæreslynge til kolikkbarna mine! De var ikke kommet "på mote" enda.

Jeg hadde nettopp flyttet tilbake til øyen etter å ha studert i Bergen da jeg traff min bedre halvdel. Jeg som aldri skulle bo her noensinne igjen, endret brått mening da jeg ble tilbudt jobb på en dyrebutikk. Etter et par uker dukket en interessant kunde opp i butikken, og som vanlig når kunder handler fór (spesielt til store hunder) blir jeg nysgjerrig på hvilken rase vedkommende har. Første samtale var i gang og jeg merket raskt at vi hadde samme humor og avslappede væremåte, for ikke å glemme samme lidenskap - HUND! Dagen etter kom han med kaffe til meg på jobb. Det gjorde han neste dag også, og den etter der... Og så var jeg blitt invitert med på agilitytrening Jeg tenkte: Fy f***, for en kul fyr, og var lykkelig over å ha fått en hundeinteressert KOMPIS i livet mitt. For det var det vi var. Venner. Helt til vi begynte å savne hverandres selskap hvis det gikk en dag uten at vi så hverandre... Og etter et par festlige stevnehelger og mange filmkvelder innså vi begge to at vi var litt mer enn bare kompiser... <3

Du, jeg blir så provosert av sånt merker jeg. Også i tillegg til Maris og de andre fine innleggene på det vil jeg også si at jeg har lest rimelig mye om dette med tilknytning og spedbarnstid på studiet mitt (særlig siden jeg skriver avsluttende oppgave på nettopp tilknytning), og forskning viser faktisk at jo MER babyen blir plukket opp, holdt og møtt på dette behovet som liten, jo tryggere blir de og jo mindre behov vil det bli på lang sikt. Barn trenger kroppskontakt, det er helt naturlig. Jeg ville vært bekymra om hun var helt og fullstendig uinteressert, for det ER et stort varselstegn, av typen lysende blinkende trekant.

Ja, vel, folk kan obviously være dumme. Yes, det er mulig dere må bære på henne i mange måneder (eller i vårt tilfelle, i langt over et år), men dere møter barnet deres på de behovene hun har. Det er hele poenget med å være forelder, skape trygge barn som vet at foreldrene er der for de når de trenger det, slik at de tør å vøre selvstendige, tør å utforske og har de beste forutsetninger for å bli flotte barn. Spedbarn, hele deres eksistens er i følelser, de er bare følelser. Som du har sett så endrer behovene seg ekstremt fort i begynnelsen. Veien fra himmel til ******* er veldig veldig kort for bittesmå babyer. Det spedbarn trenger er nærhet og omsorg. Selve oppdragelsen starter ikke på kjempelenge, det trenger du ikke tenke på engang. Men grunnlaget? Grunnlaget legger dere allerede nå, nettopp ved å gi henne det hun trenger. Da skaper dere en trygg tilknytning mellom barn og foreldre, og et bedre utgangspunkt for å drive en fruktbar oppdragelse kan iallfall ikke jeg se for meg. Sorry. Dette opptar meg. Folk tillegger barn så utrolig mange intensjoner, som om de er manipulerende vesener som lever etter å kontrollere foreldrene sine. Sånn er de bare ikke. Gjør det som føles riktig, soelvd. Alltid. Du kjenner Tuva best, dette er ditt barn, med alt det fører med seg av kjærlighet, ansvar, frustrasjoner og gleder. Finn din vei, resten kommer av seg selv. Og klem. Spedbarnsgråt er noe av det mest intense som finnes. Om det hjelper å bære henne, så bær henne. Helt uten å tvile på deg selv.

Åneeei Jeg har begynt å tegne mer tradisjonellt nå.. Det var liksom så behagelig å tegne for hånd og Det er jo evigheter siden sist! Og jeg holder på å øve med akvarellmaling og det er gøy! Og vanskelig... Har mye å lære meg enda.. om forskjellige teknikker... Her er en jeg er "ferdig" med nå.. Selve karakteren er lånt, men fargene er mine osv.. Jeg vil gjerne lære meg litt mykere overganger i skygger før jeg legger på den harde skyggen, men det er ikke bare bare.. Når jeg øver slik som dette gidder jeg ikke være for nøye heller, og der må jeg skjerpe meg. Har så mye jeg gjør i tillegg at jeg ikke tar meg nok tid. Jeg blir utålmodig rett og slett og det vises på tegninga.. Her har jeg brukt blekk og akvarell.. EDIT: Og så må jeg bli mer stødig på hånden! Og kanskje finne en enda smalere pennesplitt.. Linjene blir litt tykke her og der. Nå skal jeg begynne på en ny en som er min egen fra skratch.. Må og øve meg mer på ansikt og anatomi.. Leser og studerer de PDFene jeg fikk av deg, hehe!

Skikkelig Hunk!! Han og Oabba er skåret over samme lest ser jeg, de ligner mer på søsken enn Oabba og Valpis Og 70 kg på den andre?? Da er det isåfall skjelettet som veier såpass, han har ikke muskler sammenlignet med Marvel

Vakker!! Er han ikke eldre enn 10 mnd? Var helt overbevist om at han var over året jeg. Edit: æsj, til den hunden du la ut! Marvel er hunk og slår alle de andre boerboelene i hele europa!

Kanskje den bare trenger noen som er også er kjempeglade og like i nøtta å leke med? Hører den ikke på NOEN hunder i hele verden dersom de sier ifra at nok er nok?

Fikset

Henge seg opp i? Folk spør da bare? Det er ingen som har sagt at det er teit eller snålt eller lagt noen føringer. Bare "hva er en diredober?" og "jeg tar'n ikke.". Jeg synes ikke det er noe negativt å spørre om noe man ikke forstår. Her kan man lese om dire wolfs. Dire wolfs har en opptreden i en populær tv/bok-serie, som i tillegg har en karakter som denne hunden er oppkalt etter. edit, jo. Dire "dober" fordi hunden er en dobermann og ikke en ulv.

Leder av karantenestasjonen sa tydelig på nyhetene i går at ingen hunder var blitt avlivet. Dette er nok et eksempel på en sak der dyrene nok ikke har hatt det ideelt, men slik jeg forstår er det langt unna en dyretragedie. Det er jo allikevel en grunn til at de er tatt hånd om av MT og ønskes omplassert. I slike saker blir fort en fjær 10 høns, og man bør være forsiktig med å uttale seg uten å ha kunnskap om saken.

Åh du lever lykkelig uviten om den lille uskyldige hestehoven - den har mer i seg enn man skulle tro.

Jeg må sippe av den rainbowbridge-filmen. Jeg har ikke noen tro på en himmel eller et annet sted for hverken meg selv, familie eller venner. Men Mona, hun er der, ett eller annet sted, for sånn MÅ det bare være . Så det er nok der hun er!

O.T, men Casper altså... Blir aldri mett på bilder av ham! Fineste dalmatineren jeg vet om!

Hvis du er interessert i temaet så vil jeg anbefale boken "Trick or Treatment" av Simon Singh og Edzard Ernst. Den tar for seg en rekke alternative behandlinger på en saklig måte og ser på om de faktisk fungerer. På norsk: "Bløff eller behandling: alternativ medisin under lupen". Det er en del folk som viser til forskning på alternativ medisin hvor de såkalt "beviser" at den aktuelle behandlingen virker. Det er viktig å ikke ta alt for god fisk, og se på det med et objektivt øye. Mye av denne såkalte forskningen/disse testene oppfyller ikke kravene for skikkelig forskning på flere områder. F.eks. med tanke på antallet som blir undersøkt(hvis f.eks. tre personer tester en medisin, to mener at den har en virkning, mens den tredje sier at den ikke har det. Da kan jo noen påstå at i 67% av tilfellene har medisinen en effekt, men på grunn av lavt antall testobjekter så blir jo det en grov konklusjon å trekke, kontra en undersøkelse hvor 30 000 personer har blitt testet. For å sette det på spissen.) En annen ting er dobbelblindhet i testgruppene etc. Det jeg prøver å få frem er at man bør ha en viss (sunn) skepsis til hva man leser. Jeg er svært skeptisk til alternativ medisin. F.eks. homeopati har man ikke noe som helst bevis for at har noen effekt utenom placeboeffekten. Når det er sagt, så skal man slett ikke undervurdere effekten av placebo. Edit: Nå har ikke jeg fulgt med på NRK, så hva de har sagt om forskningsrapporter vet jeg ikke.

Får ikke mindre lyst på dalmatiner av å se de vakre som er publisert her

Tull og tøys, man skjemmer ikke bort spedbarn uansett hvor mye man bærer og gir dem nærhet. *morsk* (kjefter ikke på deg altså - men pedagogen i meg hyler og skriker i protest når jeg leser om folk som påstår man kan skjemme bort så små barn *sint* )

Litt halvdårlig humor sent på kvelden

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren - eller egentlig ingen av dem - jeg skulle jo ikke ha noen mann i hus, jeg... Men så drev venninna mi med litt sånn fiksing da, og foreslo en date - og etter litt om og men fant jeg ut at ok - DETTE kan bli bra, det . Nå er jeg stuck med en som akkurat nå for tida lukter vondt og er veldig hårete, men herregud som jeg elsker ham

Hundesonen