Leaderboard

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Nå håper jeg Marie har født, hvis ikke får jeg nesten dårlig samvittighet som sniker i køen KNEPP sa det i magen, så gikk vannet. Kontroll på sykehuset nå, så evt i ettermiddag om det ikke skjer noe mer. Også blir vi satt i gang i morgen om det ikke har skjedd noe innen da. Ingen rier enda i alle fall. Jeg er fremdeles ekkelt rolig og irriterer meg mest over at spillelista mi på wimp ikke er ferdig enda

Nå satt jeg og tenkte litt på graviditeter og sslikt, og da slo et gammelt minne inn i hukommelsen. Jeg og mannen min ønsket oss jo veldig barn, og Sindre var veldig ønsket. Når verdens mest perfekte lille gutt kom til verden var verden nesten fullkommen. Vi ønsket oss begge en til, men ikke så fort (og legene mente jeg måtte igjennom en operasjon før det kunne bli mulig, grunnet en stor cyste i livmoren). Allikevel ble jeg gravid igjen - uten å ha fått tilbake mensen- og med en stor cyste som blokkerte veien. Vi ble sjokka og glade, men mannen ble også veldig bekymret. Vi hadde jo allerede verns mest herlige og perfekte gutt. Vi kunne ikke være så heldige at vi fikk verden mest fantastiske barn TO ganger! Det var da ingen som noensinne ville kunne være så enestående, snill og vakker som SIndre? Joo, det var visst det Hva er oddsen?

Hei, vi har bestemt oss for å stenge denne tråden av den grunn at det er et ekstremt sårbart tema. Vi oppfordrer de som eventuelt har det vanskelig til å ta kontakt med noen de kan snakke med: Selvmord Krisehjelpmenyen til nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging. God link med informasjon om hvordan du bør gå fram om du selv sliter med selvmordstanker eller er bekymret for en venn. Akutt Selvmordsfare: Sitat fra linken ovenfor. Dette er så viktig at det får et eget punkt. Hjelpetelefoner/lignende tjenester Det er flere hjelpetelefoner / lignende tjenester som kan hjelpe når man sliter. Se linkene for mer info. Flere av disse har også varianter der du får kontakt skriftlig over nett. For å nevne noen: Mental Helse Norge Alltid åpen. Noen å snakke med, noen å skrive til. Mental Helse Norge Alltid åpen. Noen å snakke med, noen å skrive til. "Hjelpetelefonen 116 123" "sidetmedord.no" Kirkens SOS Trenger du noen å snakke med? 815 33 300 SOS-meldinger - skriftlig tjeneste der du får svar innen 24timer ROS / Rådgivning om spiseforstyrrelser Råd, veiledning og info: 948 17 818 -------------------------------------------------------------------------------------------- Vi er åpne for å diskutere de fleste temaer på Hundesonen, men velger altså å stenge denne tråden. Dere kan sende PM til meg angående moderering dersom dere ønsker det. - IW .

Da var det vanskelige valget tatt. Problemene dine ble for tunge, både for deg og meg og alle rundt oss. Vi har jobbet mye, du har fått mange sjanser. Kanskje derfor det er så ekstra tungt å la deg gå? Kommer til å savne den gleden jeg så i deg på trening, spesielt agility. Håper du kan løpe gjennom tuneller og over hopp der du er nå. Håper du kan løpe etter pinner og jage fugler. Håper du slipper å være redd mer, du er trygg.nå. I løpet av disse fem årene har jeg lært så utrolig mye av deg. Vi har opplevd masse sammen, og det skal jeg aldri glemme. Du vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt. Du har det nå, og vil ha det freme til jeg selv kan komme og møte deg. Sov godt jenta mi, du vil aldri bli glemt. Aldri. Elsker deg!

Haugesund på oss. De regner med det er alvor ;-) Når vi satte oss i bilen kom kjærestesangen vår og nå spiller de Final countdown Humor på høyt nivå her i alle fall. Ellers kan jeg skrive under på at rier i bil ikke er noe å trakte etter håperhåperhåper det er action for Marie!

Fordi rier er vondt og det er deilig å sove når jeg får 2 min pause :-P

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga. noen greier jeg iallefall ikke kan snakke om. Drama drama. Han hadde skygget meg i ukesvis (trodde jeg ikke la merke til det liksom!), og da han endelig bestemte seg til å slå til med en machete var jeg godt forberedt og kom ham i forkjøpet med samuraisverdet mitt. Det ble en intens kamp på liv og død, og akkurat da jeg skulle til å kutte strupen på ham snublet jeg i en av lekene til Casper, og falt bakover. Han ble dratt med i fallet og landet oppå meg. Også var det et sånn klissete øyeblikk, iblandet pinlig taushet, før han kysset meg, og siden har vi vært sammen. Men det er helt hemmelig, for på papiret kan han ikke eksistere enda.

Derfor er det litt ekstra morsomt å tulle med det. Vi er på den fødenes og etterhvert nybakte mors parti alle sammen. Dere skjønner det?

Drister meg til å spamme baby igjen... grumsete bilde, men innholdet er viktigst Lille spira har begynt å le masse, det er bare verdens fineste lyd..Morsomste er når folk danser eller gjør andre uforutsigbare bevegelser. Babyhumor, altså..

Hvordan kan du si at man kommer over det, som den enkleste ting i verden? Å miste et barn, en forelder, en du elsket - er det bedre enn å se "noe grotesk"? Hvordan kan du i det hele tatt sammenligne det på den måten? Jeg hadde egentlig ingen planer om å uttale meg i denne tråden, fordi jeg mener at diskusjonen er bunnløs. Det finnes ingen svar på dette, kun meninger og erfaringer. Men en ting vil jeg si. Jeg har en nær venninne som mistet faren sin til kreft i munnen. Da hun var ni år gammel, så hun sin egen forelder synke inn og forfalle. Hun har etter beste evne beskrevet bildene hun sitter igjen med for meg - mannen i morgenkåpe som til slutt veide knappe 40 kilo. Hullet som ble laget i halsen hans for å gi han muligheten til å puste. Lukten av kreft, hvordan de ble rådet til å alltid ha grønne håndklær i nærheten i tilfelle en uventet flom av blod. Og hvordan huden hans sakte sank inn i kinnbenene. Denne jenta har slitt mye i ettertid. Mye. Og det er ikke lenge siden hun innså at det som sitter mest i henne, er ikke det at han er borte - det er alt hun ble tvunget til å se på i løpet av hans siste seks måneder. Hadde han visst dette i forkant, og valgt å ende livet sitt med piller eller et fall, hadde hun sluppet bildene. Men klart, det hadde hun ikke visst. Man setter vel aldri pris på å slippe unna noe man ikke en gang kan forestille seg. Men allikevel - ville det ikke vært bedre med en telefon, en sorg, og muligheten til å gå videre med savnet? Død er alltid grusomt, og selvmord etterlater ofte mange ubesvarte spørsmål, og følelser som ikke ville kommet om dødsfallet var naturlig - men om det er bedre eller verre? Hvem kan egentlig uttale seg om det? Det er enkelttilfeller det er snakk om her, grusomme historier. Det er definert som egoistisk å sette seg selv forran andre. Men er det ikke da også egoistisk å mene at noen burde lide seg gjennom livet, for å gjøre det lettere for en selv? Kan man leve med det, å vite at noen kun lever for å være grei? Det ble mange spørsmålstegn i dette innlegget. Fordi det er spørsmål. Ingen har vel svaret på dette, annet enn påståelige meninger. Vi har alle forskjellige følelser og erfaringer, men vær så vennlige å ikke forveksle dem med sannheten.

For å snakke som en fagperson igjen, så stemmer det at det et stort faretegn om man jobber med suicidale er om de ut av det blå blir glade, fornøyde og tilfredse. Da har de ofte tatt en avgjørelse, og den handler sjeldent om å leve videre om en sånn reaksjon kommer plutselig. Så glede rundt avgjørelsen er på ingen måte uvanlig, og heller ikke et tegn på at personen er mer eller mindre rasjonell, og heller ikke et bevis på at personen er egoist.

Kanskje de bare kunne innstallere webkamera der på føden? Da slipper de jo å oppdatere og vi går ikke glipp av noe Jeg er sååå smart

5 år på dagen i dag. 5 år skulle det går før jeg innser at du aldri kommer tilbake til meg. Du fortjener din plass her i Hundens minnelund. Kjære vakre Misty min, du ble bare 2 år. Du var så redd for alt, og når du ble redd, ble du sint. Du hadde det ikke noe godt, og det var forferdelig grusomt å innse det, å la deg få slippe angsten og stresset du hele tiden følte. 26/12-2005 -14/02-2008

For vår del er det egentlig en stor negativitet i den forstand at det er fullstendig krig der.. På den positive siden er at alle får me seg krigen

Jeg synes ikke FB-sider bør være en erstatning for en skikkelig webside som presenterer rasen på en ordenlig måte. Det er langt mer oversiktlig med en god webside enn det rotet det fort blir på en FB-side, der også mye informasjon forsvinner etterhvert som tiden går. MEN - den kan være et bra supplement som en hurtiginfo til medlemmene, men den kan aldri erstatte en webside, synes jeg. Ulempen er jo også - om man åpner den for alle - at enkelte kan benytte seg av sjansen til å legge ut sine egne kull, enten de er godkjente eller ikke og dermed må noen i klubben hele tiden passe på og fjerne slike annonser. Det blir også fort sånn at noen promoterer sine venner med hilsener, gratulasjoner etc - og en bevisst utelatelse av andres gode resultater - om du skjønner hva jeg mener. Briardklubben har en egen, lukket, side for medlemmer i klubben. Den fungerer vel mest som informasjonsside om hva som skal foregå - jeg har lagt ut resultater fra årskonkurranser etc, men det har helt klart gått litt på bekostning av klubbens web-sider som ikke blir oppdatert så ofte som FB-sidene (fordi her kan folk legge inn ting selv, det kan de jo ikke på web-sidene).

Chillax partypeople! Hun oppdaterer når hun oppdaterer. Jeg hadde prioriterert hud mot hud, mat, søvn og amming før sonen må jeg innrømme. Oppdater når du har lyst du, soelvd. Og heia, heia, heia i mellomtiden!

Da har jeg handlet masse fint ulltøy til høsten. Fint med salg på nøstebarn og lille lam.. Er dyrt å endelig vite at jeg kan kjøpe alt i lilla

Det eneste jeg har sagt er at hun ikke får komme på den teite dagen her. Haha. Ufordragelig allerede. Har endel av dere på face, men regner med dere skjønner at det ikke er nødvendig å poste om det der :-P

Søster'n min (bikipile) ville jeg skulle lage en introduksjon av bikkjene mine, så da får jeg vel prøve på det. :-) Starter med min aller første hund: - Winnie. Født 28. april 2006 (Bildet er tatt av fotograf Heidi Dubourgh Pedersen) Min vakreste Winnie. Hun gjør det ikke best på utstilling, men hun har vært en perfekt førstegangshund. Da jeg fant annonsen var jeg egentlig ikke sikker på om jeg ville ha hund akkurat der og da, men etter å ha lest annnonsen visste jeg at her var min hund... og det ble hun. Jeg fikk henne da hun var 3 år gammel, og hun hadde da vært i flere hjem, men hun har få spor etter dette. Hun har også hatt ett valpekull på 3 valper hos oppdretteren. Hun er tålmodig, morsom, rolig og leken.Og et stort, stort matvrak. Vi har hatt det mye moro sammen i disse snart 4 årene jeg har hatt henne. Hu er med på alt nytt! Vi har prøvd litt agility, men dette lå ikke helt for henne Jeg "tar henne frem" en sjelden gang i blant, og da synes hun det er gøy. Men en gang i uka har rett og slett vært for ofte. SI fjor startet jeg å gå spor med henne, og skjønner ikke hvorfor jeg ikke har prøvd dette før, hun storkoser seg og går kjempefint!! Hund nr 2: - Noma. Født 19. november 2010 Jeg skulle ha en agilityhund... en brukshund... en allroundhund! Jeg letet opp og ned og i mente... men alt jeg ville ha var en whippet med brukshode. Og det var ikke barebare å finne. Så fant jeg ut at jeg ville ha corgi, men en agilityinstruktør frarådet meg dette... så tenkte jeg på dansk-svensk gårdshund, men slet med å finne oppdrettere i nærheten som skulle ha valper til rett tid... deretter så jeg på lancashire. Instruktøren som frarådet meg corgi visste om ei tispe som skulle omplasseres, men det viste seg at hun ikke var så glad i andre tisper eller katter, så hun ble uaktuell for meg. Hun som hadde denne tispa var oppdretter, men skulle ikke ha noen kull til "rett tid" heller. Jeg sendte så utrolig mange mailer rundt omkring! Så søkte jeg på finn... "whippet"... og der dukket Noma opp. Blanding av Gordon Setter far og buhund, whippet, BC, dunker, husky og schæfer mor. Og da visste jeg det igjen. Denne valpen må jeg sende mail på. Hun hadde så mye bruksraser i seg, og jeg ville ikke ane hvordan hu kom til å bli, og derfor syntes jeg det var greit. Jeg ble forberedt på å være uforberedt. Jeg sendte "oppdretter" såå mange spm om valpene, og vi fikk veldig god kontakt med en gang. Noma ble min, og jeg har pr dags dato fortsatt kontakt med hun som solgte henne til meg. Noma har vært både en drøm og et mareritt. Valpetiden var grusom. Unghundstiden var grusom. Men hu har vært lett og morsom å lære nye ting, og hun elsker å jobbe for en godbit. Hun elsker agility (litt for mye, så hun tar gjerne en hurrarunde eller to), gå med kløv og trekk. Akkurat den brukshunden jeg ønsket. :-) Plutselig rundt fylte 2 år er hun blitt en mer fokusert type, så jeg gleder meg bare mer og mer til å se videre fremgang i denne søte, snille, viltre saken! Og aldri... ønsker jeg meg noe så godt blandet igjen. Hund nr 3: - Fant. Født 22. november 2012 På høsten fikk jeg se et bilde... av datteren til Winnie og en hann som var ganske lik Winnie... de skulle parres - og nå kom det nesten garantert til å komme mini-Winnier! Men jeg kunne da ikke ha en hund nr 3... kunne jeg? Noma nærmet seg 2 år, men jeg syntes ikke det var tilstrekkelig aldersforskjell. Oppdretter er en voksen dame... kunne jeg satse på at denne tispa ville ha enda et kull? Jeg rådførte meg rundt. Jeg er student. Har jeg tid... Har jeg kapasitet til å trene 3 hunder? Hva vil jeg bruke en evt ny hund til? Det tok ikke lange tida på å bestemme meg. Jeg kunne ikke la denne sjansen gå fra meg, da ville jeg angret stort. Jeg ville ha en hann som jeg muligens kan bruke til avl og ga beskjed til oppdretter. Jeg havnet på venteliste som nr 2 over hann. Jeg var heldig. Tispa løp tidligere enn forventet og ventetiden frem til fødsel ble kortet ned til 3 måneder. Etter 5 måneder fikk jeg min lille prins hjem. Winnies barnebarn. I dag er han 12 uker, og han er en helt herlig valp. Er ikke mye styr med han i forhold til Noma. Han får mer og mer utholdenhet, men lar jeg han leke en liten stund, så sover han en lang stund etterpå. Å trene han er også veldig morsomt. Det tar litt lengre tid enn med Noma, men han er ivrig og blir superhappy når han gjør noe riktig. Tar gjerne et par gledeshopp. :-) Nå venter jeg bare på å melde han på noen valpeshow!!

Jeg mistolker overhodet ikke - jeg skjønner meget godt hva hun mener, og jeg er fundamentalt uenig og sjokkert over at noen faktisk kan tenke TANKEN engang på at folk - som vil ta sitt eget liv - skal overveie METODEN av hensyn til ANDRE? Makan, sier jeg bare... Og du skjønner fortsatt ikke at METODEN antakelig er langt underordnet når man er i en slik fortvilet livssituasjon at man faktisk ønsker å ta sitt eget liv?

Herregud, bebisene mine er 7 uker idag. Hvor ble tiden av? Vigdis veier 3268 gram. Lukas veier 3482 gram.

Det blir litt som horoskoper for det meste. Bare man snakker generelt nok, og gir mange nok beskrivelser, så vil det stemme for noen, en eller annen gang...

Kan vi være ferdige med å diskutere hvorvidt det er egoistisk eller ikke? Som sagt tror jeg ikke det hjelper noen hvis fokuset rundt selvmord skal være egoisme/ikke egoisme. Jeg tror ikke man redder noen liv på det viset. Jeg opplevde en gang at en person nær meg sendte meg sms på natten og sa at vedkommende ville dø. Hva gjør man da? Førstehjelp ved suicidalitet burde vært mye mer utbredt. Hva gjør man når noen er deprimert? Å fortelle dem at det bare er å trene og å ta seg sammen, så vil alt bli så mye bedre er ikke veien. Jeg tror vi er nødt å få bort tabuene og fordommene rundt psykisk uhelse og heller lære hva det faktisk er og hva vi kan gjøre for å forebygge sykdom og for å være til hjelp. Synes det vil være mye mer interessant og matnyttig å snakke rundt det! Når det gjaldt vedkommende som sendte meg sms`en så viste jeg at hin hadde en historikk med innleggelser og selvmordsforsøk og en diagnose som er alvorlig, så det var all grunn til å ta det seriøst. Jeg er ikke noen fagperson, men jeg vil tro at når noen sier at de vil dø, enten om det er for å rope om hjelp eller for at de faktisk vil det, så må man ta det på alvår og gjøre noe med saken. Jeg tror mange er usikre på hvordan de skal håndtere det. Hva kan man si? Hva bør man ikke si? Hvor kan man få hjelp? Denne gang hentet jeg hin og dro med hin på legevakten. Der møtte vi en ok lege, men hin ble ikke lagt inn (noe jeg synes var helt feil). Hin sov over hos meg og krisen gikk over for denne gang. Jeg fikk være der for vedkommende, men jeg kjente, i tillegg til medfølelse for at hin hadde det så vondt, sinne, frustrasjon og maktesløshet. Jeg tror vi er mer tjent med å snakke om akkurat de tingene, for når vi sier at noen er egoistisk, er vi ikke egentlig sint, forvirret, frustrert, maktesløs, usikker etc.?

Takk, jeg burde nok puttet inn noen smileys der. Ingenting negativt nei, bare sprøtt å lese om mamma som poster på forumet om disse plagene, gledene, rier i bilen og jeg vet ikke hva. Og ikke minst at hun har konkurrert med 6(7? Jeg har ikke tellinga) andre om hvem som (ikke) føder først! Lykke til alle sammen!

Valpebesøk i går, det ligger noen bilder i bloggen Valpene fordeles søndag ettermiddag/kveld *venter i spenning*

Jeg er verdens slemmeste- Jeg vet. Men, ikveld var årets kamp og min kjære er på pub med en kompis og ser den der. Han er jo helt på tuppa etter nyhetene idag, og jeg MÅTTE bare... Ringte han og sa småstresset at vannet hadde gått og jeg kjente riene hadde startet. Stakkars mannen min.. Superstressa plutselig og hørte panikken i stemmen hans Han ble forståelig nok sur når jeg hikstet frem mellom latteren at jeg tullet, og han måtte kose seg videre med kampen Han ringte opp igjen etterpå og sa han ikke var sur og det VAR morsomt nå etterpå, kompisen hans holdte på å le seg ihjel i bakgrunn

Lillesster, som er verdens blideste. <3 Sent from my HTC Incredible S using Tapatalk 2

Valpen min er født Så hit kommer det en kelpievalp om 7-8 uker!

I dag er Fant 12 uker, og vi har vært hos dyrlegen. Det gikk helt fint. Noma var og tok nesedråpevaksina, og hun var også superflink, da det er første gang hun får noe i nesa. Men hu stod helt stille på bordet med hodet til værs. Hun ville helst kose med dyrlegen da, søt som hun er. Winnie tar vaksine på høsten. Senere tok jeg med Fant til ei som har en Cairn. Fant var ca like stor som han, men så klart langt i fra like kraftig. De ble perlevenner etterhvert og lekte som bare det. Hjemme nå, så er Fant helt ferdig, Jeg prøver å stille Fant opp ganske ofte, og tar oppstillingsbilde nesten hver uke. Slik ser han ut i dag:

Jeg tror kanskje at denne tråden er noe av det tristeste jeg har lest på dette forumet.

Mine brukte smokk begge to. Vi fikk beskjed fra tannlegen at dersom de sluttet med det når de ble rundt 4 års alderen så ville tenna rette seg ut, og det gjorde de. Jaja, minsten fikset det med et fall, men eldstemann gikk det greit tilbake på. Ville ikke stresset med det i det hele tatt, i hvert fall når han bare bruker den når han sover. Min eldste hadde 5 smokker han lå hele natten og byttet på, det klikket litt i sengen hans. Han har forresten fridd til kjæresten sin i dag, og er forlovet!! Og jeg forteller om smokkene hans Siden Ask liker Kaptein Sabeltann, så har han et smokkesluttegreie.... ungene kan legge smokken i en kiste i dyreparken. Soelvd, bare si fra når vi skal presse!

Jo, man er psyk når man tar sitt eget liv. Suicidale er vel av de få som får akuttplass på psykehus. Nå ble jeg veldig, veldig stolt av den kloke datteren min med det varme hjertet

Det er et populært salg ja. Her på søndag så var jeg og H ute med rattkjelken og H fant en bakke han ville ake ned. Jeg var litt mere skeptisk, nummer en fordi rattkjelken er helt ny, glatt som bare det og blir til et lyn ned bakkene, nummer to fordi bakken var bratt, hadde en krapp sving og ikke minst nummer tre, hoppet midt inni der som prikken over i'en. Så jeg begynner å forklare H at akkurat den bakken var kanskje ikke den beste, fordi den var bratt og yada yada yada, mamma er skeptisk, bla bla bla, kjører en lang greie mens vi tusler bortover. Så stopper han bare rett opp, titter opp på meg med sine to knallblå øyne og sier "Men mamma. Vi må jo prøve?" Needless to say, vi rula den bakken.

Veldig OT, men det er faktisk ikke så enkelt her i verden at Norge kan prioritere alle pengene til seg selv og drite i omverden.

En av mine nærmeste har vært suicidal. Denne personen trodde at det var best for omverden at hun/han ikke lengre var tilstede. At det var best for oss nærmeste at denne personen tok sitt eget liv. Det er totalt urasjonelt og så usant som det får blitt, og for meg er det helt uforståelig. Men denne personen var ikke egoistisk. Selvmord har ingenting med egoisme å gjøre.

Synes det er herlig(not) at folk har så bastante meninger om noe de vet svært lite om. Hadde dere bare en gang kjent på å vært halvparten så fortvilet som de fleste som tar livet av seg, så hadde dere kanskje ikke vært så kjappe med meningene deres. Kjenner jeg får litt avsmak i munnen av noen av dere,og holdningene deres.

Du er nå søt, da Vi er med deg, si fra når vi skal presse

Mine har ikke brukt smokk. Den ene fant totten da hun var et par måneder og den andre brukte puppen Vel, men søstra mi sine brukte smokk og de sluttet i tre- fire års aldren, for da var de store nok til å lage avtaler og selv være med på avgjørelsen. Altså noe sånt: "Store gutter bruker ikke smokk og når du er fire år er du stor gutt, ikke sant?" "Jo" " Ja, da er det lurt å klippe i stykker smokkene og kaste dem når du fyller fire, for da trenger du dem jo ikke lenger." Så da de fyllte fire (eller noe sånt) var det en sermoni rundt det å klippe i stykker smokkene, kaste dem i søpla og feire den store gutten. Litt sutring første kvelden på den ene, men ikke mer enn det Hvorfor lage traumer for barna når man kan gjøre det på en smidig måte, tenker jeg. Lykke til Hvorfor synes ikke Soelvd at det viktigste i verden er å holde oss oppdatert om enhver utvikling i valpingen, går over min forstand

Jeg leste på løplabbet at man skal ha en progresjon på en viss prosentandel i uka (den var veldig lav) for å unngå skader. Hvis du leser litt der får du nok noen tips, eventuelt følge noen av løpeprogrammene som ligger der

Jeg tror man må skille litt, folk snakker ikke om å ta livet litt, men hvordan man gjør det. At det er egoistisk å utsette andre for fare når man tar sitt eget liv. Som eks å velge en motgående bil, man kan jo drepe personene i den andre bilen også. Da er det bedre å velge piller/andre måter å ta livet sitt på. Om folk vil avslutte sitt eget liv så er det ufattelig trist, men til syvende og sist er det vedkommende selv som bestemmer. Det synes jeg ikke er egoistisk. Men å skade andre på veien som er helt uskyldige er egoistisk i mitt synd. Som andre nevner, det er ikke alt man kan bestemme. Det er mye jeg synes er egoistisk, men jeg vet at det ikke er lett å styre. Alkohol/narkotika er jo også et tema, det er ikke "bare" å slutte og det er vanskelig. Er det egoistisk av en alkoholiker å kjøre i fylla og treffe en annen bil? (jeg vet at det ikke er det samme, men det er mye vanskelig problemstillinger som omhandler egoisme, men det er et annet tema) Jeg er veldig enig med Poter. Hva skal man gjøre i slike situasjoner. Jeg har en i vennekretsen som er alvorlig pyskisk syk (ikke sucial) og det er veldig vanskelig å vite hvordan jeg skal takle hin. Jeg er ingen fagperson så jeg er ofte usikker på om jeg skal "jatte" med når verden er fæl eller om jeg skal si fra når hin er helt på jordet, som da hin fortalte om en oppdiktet person som var kjæresten hin.

Jeg bare signerer denne. Jeg vet ikke hva jeg gjør i denne tråden, den gjør meg sårbar, redd og sjokkert på en gang *hufse seg ut og ikke inn igjen*

Jeg er enig med Gidske. Skal du jakte med på fjellet ville jeg sett på setter, pointer, noen vorsther linjer eller Breton. Når det gjelder setterne så har jeg ikke dyp kjennskap men det handler nok mer om linjer enn rase. Personlig liker jeg ES bedre enn GS, men det er min personlig mening basert på individer jeg kjenner og har sett jakte. Aller best liker jeg IS av setterne, men det er smak og behag. Breton er blitt en populær rase, de er mye mindre enn setterne men like rå jaktmaskiner. Som sagt er de populære og det kan være vanskelig å få kjøpt hund om man ikke jakter. Noe jeg synes er greit, da jeg mener at jakthunder bør få jakte/jakttrene. Det er det de er skapt for. Jeg og samboer har 3, snart 4 Breton. Du kan lese om breton.no eller på min hjemmeside om mine hunder. ES og GS er mye større raser så lettere å få kjøpt hund. Men en bør være obs på linjer, sykdommer etc som Frida er inne på. Jeg jakter og konkurrere med mine hunder, men vi trener lydighet likevel og skal kanskje starte i LP1. Apport trening og konkurranser er ofte en undervurdert gren, det er kjempe gøy å trene.

Sånn som Pluto har!

Jeg leste Simiras kommentar som positiv (altså ikke ironisk), jeg For min del hadde det vært kjempegøy å lese noe lignende om min mor foran min fødsel! Jeg deler mye om mine barn jeg, men kun positive ting jeg ikke tror det skal være noen grunn til at de kan bli flaue for senere Og det meste kun på min private konto på FB med venner og bekjente Og soelved: Rier i bil ja... o gru!

Huff, dette med å sitte på fingrene da... Men, det jeg også ville si er at strengt tatt, mange som begår suicid er såpass langt nede at de oppriktig sett anser at verden, samfunnet, venner og familie har det bedre uten dem. Hva blir egoistisk med det da? Det strider i mot meg å anse selvmord som en slem og reinspikka egoistisk handling, selv om det på et vis er det også. Vanskelig er det. Jeg opplever dette mest som fagperson, og det er jeg på flere måter glad for, selv om det aldri er lett. Edit: sånn så det ikke ser ut som at jeg motsier meg selv, så joda, suicid er egoistisk på et vis, noe veldig også, men det er samtidig det motsatte, liksom. Og det å kalle det egoisme strider i mot meg altså, selv om jeg kan se at det kan sees på slik syns jeg ikke det blir rett okkesom

Når man er så langt nede at man ikke ser lys i det hele tett og dermed tar det enorme og beinharde steget der man avslutter sitt eget liv, synes jeg det blir helt sløvt å kalle det egoistisk fordi det blir trafikk-kork altså. Hjelpes meg. DET er vel ganske mange hakk mer egoistisk?! "Gå og ta livet av deg på en annen måte, jeg har ikke tid til å stå i kø"? Neineineineinei... Det å ta livet av seg må være den hardeste, verste og tøffeste beslutningen noen kan ta. At vi skal sitte her og proklamere at de som har det så ille at de gjør noe sånt er noen kjempe-egoer fordi de stopper trafikken eller traumatiserer en togsjåfør, blir nesten for dumt. At man blir sittende igjen med sinne etter å ha opplevd et selvmord på en eller annen måte vet jeg alt om, men det er gjerne hakket bedre å gå inn i seg selv og tenke hva man kan gjøre for å forhindre at slikt skjer med noen man er glad i igjen, istedenfor å gå rundt og tenke at vedkommende er en egoist fordi en selv føler seg truffet. Jeg tror ikke man kan ha det verre som menneske enn rett før man prøver å gjøre det slutt. Det er ikke egoistisk, det er bare fælt...

Jammen det der er jo oss! Så klart bikkjene må ha sin egen børste til skåla. Den skal jo ikke måtte slite med våre bakterier! Stakkars hunder som ikke har egen oppvaskbørste. Etter at denne tråden startet har mat og vann skålene vært glitrene rene hver dag Slet slettes ikke med ekkelt i matskåla, men i vannskåla dannet det seg ett ekkelt lag med ekkelt. De har fått sin egen oppvaskbørste

I dag kom gladnyheten, det har blitt født en deilig liten tispe til oss! Hils på lille frøken navnløs, med en sommerfugl/pacman på ryggen.

Ozzy ser så klok ut når han gjesper. :wub: