Leaderboard

Det bor ei lita jente i magen min!

Klart det er egoistisk å ta livet av seg. Det er jo stort sett alltid noen igjen etter deg som vil slite med sorg, skyldfølelse og sinne og antageligvis aldri glemme verken deg eller de følelsene du vekte i dem da du tok ditt siste valg. Det er egoistisk overfor alle de andre menneskene som blir dratt med i det logistiske dragsuget i området der du valgte å ende det hele, og det er egoistisk overfor dem som kanskje kjører deg ned med arbeidsverktøyet sitt og som resten av livet sitt vil slite med synet av deg idet du hopper foran dem, i tillegg til skyldfølelsen for at de ikke klarte å stoppe i tide. Men forhåpentligvis vil dine etterlatte etterhvert klare å tenke på det fine dere delte. Klare å slippe tanken på at det var noe de kunne gjort, klare å slippe sinnet over at du etterlot dem med denne svarte, vonde svulsten av dårlig samvittighet, sinne og savn, i vissheten om at du valgte det du gjorde fordi verden var for vanskelig og det var ingen som kunne hjelpe deg, og at du kanskje valgte som du gjorde av egen oppfattelse av uselviskhet og nestekjærlighet, fordi du visste hva slags byrde du la dine kjære til brystet. Forhåpentligvis vil de som blir sittende i kø der du hoppet foran et vogntog, heller holde den de deler bil med i hånda i takknemlighet over at de har hverandre og ikke føler seg så aleine som du må ha gjort, heller enn å se på klokka eller føle pulsen stige. Hun som kjørte deg ned med traileren sin vil forhåpentligvis få kyndig traumehjelp og et apparat rundt seg for å komme seg raskt tilbake til hverdagen igjen. Men dette kan en ikke forvente at et menneske hvis indre lys har slukket for lenge siden skal ta ansvar for. For det er altoppslukende å ikke makte å leve i den verden vi har fått tildelt.

Ja, for å tenke på andre er selvsagt det første du gjør når du er så vanvittig fortvila og ødelagt inni deg at du ikke ønsker å leve? Jeeezeee...

Å ta livet av seg krever et voldsomt mot. Du kan være så bestemt som helst og du kan ønske det så intenst som bare det, likevel er det mekanismer som hindrer deg. Og jeg reagerer litt på at du kaller det en egoistisk handling, her er det snakk om mennesker i en forferdelig tilstand. Jeg synes så veldig synd på folk som har det så bunnløst vondt!

Det er jo en kjensgjerning at suicidale mennesker er i prime position til å tenke rasjonelt, kalkulere inn konsekvensene for sine omgivelser, planlegge det perfekte sted og tidspunkt i et altruistisk perspektiv med utgangspunkt i sin konsekvensutredning, og ellers sørge for at det blir gjort riktig på alle mulige måter... Vær, klokkeslett og dato er da det siste en tenker på når en er i en så desperat og deprimert posisjon. Når smerten er så både overveldende og nummende at en bare vil vekk - da hører en ikke på Midt i Trafikken på P4 først, altså. For øvrig har jeg det siste året fått mange venner i USA, og jeg kjenner jeg er glad jeg har et norsk helsevesen å lene meg på, jeg. Jeg hadde aldri blitt gitt de mulighetene jeg har fått her, der borte. Æsj, så grusomt kjedelig - men vi krysser fingrene for den lille!

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga. noen greier jeg iallefall ikke kan snakke om. Drama drama. Han hadde skygget meg i ukesvis (trodde jeg ikke la merke til det liksom!), og da han endelig bestemte seg til å slå til med en machete var jeg godt forberedt og kom ham i forkjøpet med samuraisverdet mitt. Det ble en intens kamp på liv og død, og akkurat da jeg skulle til å kutte strupen på ham snublet jeg i en av lekene til Casper, og falt bakover. Han ble dratt med i fallet og landet oppå meg. Også var det et sånn klissete øyeblikk, iblandet pinlig taushet, før han kysset meg, og siden har vi vært sammen. Men det er helt hemmelig, for på papiret kan han ikke eksistere enda.

Nå er det jo ganske mange andre måter å ta livet sitt, enn å hoppe foran tog eller fronte i lastebiler. Og med tanke på skriverier i media, så vil jeg tippe at det ikke er den mest vanligste måten i Norge. For redningsmannskap, så er det nok mange av ulykkene de kommer over vel så ille, som mange av selvmordene. Overdosedødsfall er heller ikke stygge dødsfall bestandig. Å bli påkjørt av trikken ved et uhell setter nok mye større spor hos førstemann på stedet sånn sett. Skader ved ulykker og skader ved selvmord er ikke så store forskjeller bestandig. Om man hopper fra 10ende etasje, enn om man faller ved et uhell eller blir dytta, så ser man ganske lik ut når man lander... Årsakene til at folk tar selvmord, er ganske forskjellige. Og det er jo vanskelig å generalisere en så stor gruppe mennesker sånn sett. Noen får store økonomiske problemer, andre får psykiske problemer, noen får fysisk sykdom etc etc etc. Det eneste fellese er vel at de ikke klarer å se noen annen utvei enn å avslutte livet. Hva om et menneske oppdager at det er pedofilt. Noen mennesker kan leve et helt liv som pedofile, uten å forgripe seg på barn. Andre forgriper seg på barn til stadig. Og noen holder seg sikkert bare til porno. Hva hvis vedkommende er så overbevist om at han eller hun overhode ikke klarer å unngå å forgripe seg på barn, og velger å avslutte livet sitt i stede? Fysisk sykdom. Der man tilslutt ender som en grønnsak. Eller kanskje får en langsom, og ekstremt smertefull død. Hvorfor er det så ille at vedkommende avslutter livet sitt litt tidligere? Er det bedre å sitte ved sykesengen og se vedkommende råtne bort? Fordi da får man forberedt seg? Tatt farvell og sentrent om sine egne følelser og behov? Men så lenge man setter sitt egent behov for å komme raskere fram i trafikken foran et menneske som er i så store problemer at man tar sitt egent liv, så kan man vel ikke helt starte å peke rundt på andre som egositiske. Det blir litt sånn "Det er greit du har problemer, bare du ikke har de her" holdning for meg da...

Er du så kørka at du ikke ser forskjellen, så er det jo direkte synd på deg...

De fleste har en ganske så ukrysselig grense på å skade seg selv og andre Tankeløs er forsåvidt aldri "greit", men nå er vi jo lagd sånn at det skjer iblant (hvor mange her er fullstendig rasjonelle og altruistiske når de er stormende nyforelska egentlig?). Aktivt suicidale er svært lite rasjonelle, og de som velger å ikke blande inn andre gjør det nok neppe for å være greie, men man velger den metoden som er tilgjengelig. Joda, suicid er egoistisk så det monner, men igjen har vi dette med rasjonellt og irrasjonellt. Det er ikke en unnskyldning, men en forståelsesmodell og en forklaring.

Vel, suicidalitet er en sykdom. Mennesket er sykt. Å blande inn egoisme i det blir feil, synes jeg. Ja, det kan kanskje være egoistisk, men jeg tror ikke noen er tjent med at man diskuterer om det er egoistisk eller ikke, men faktisk heller fokuserer på hvordan man kan hjelpe de menneskene som sliter med den sykdommen, hvordan man kan forebygge selvmord, hvordan man kan møte et menneske i suicidal krise osv osv. Ikke etikken rundt det. Vi fokuserer jo ikke akkurat på hvor egoistisk det er å leve usundt og få livsstilsykdommer som belaster individ, familie og stat, men heller på hvordan man kan leve sundt og hvordan gjøre en livsstilsendring. Forøvrig veldig trist at det var noen som hoppet fra Kvaløybrua i dag. Var litt lengre bak i køen, så fikk snudd ved flyplassen.

Sånn i bunn og grunn synes jeg jo faktisk, uansett hvor vanskelig det er for andre å forholde seg til, at man har rett til å bestemme hvordan man vil leve sitt eget liv - og også eventuelt om man ikke vil leve det lenger. Det er ingen som eier et annet menneskes liv, uansett hvor glad man er i personen og hvor stort eierskap og ansvar man føler.

Når man har det så forferdelig med seg selv at man trasker opp til en togskinne, legger seg ned på den, og lar et tod dundre over seg, så har man det seriøst ganske mye verre enn vedkommende som kjører toget altså. Joda, det er sikkert kjipt og alt, men på langt nære så kjipt som å avslutte et (ofte alt for ungt) liv fordi man ikke orker mer. At du stiller deg tvilende til om det krever mot å ta livet av seg får være din greie, men å tvinge kroppen til å gjøre noe ALLE sanser og instinkter skriker i mot, det er nok ikke lett. Mot er vel ikke ordet, men man er nok drevet av et enormt mørke som er mye mer altoppslukende enn vi kan forestille oss. Jeg forstår godt at man ikke har tid til å planlegge akkurat hvor, når og hvordan man skal gjøre det for å plage færrest mulig jeg, og jeg synes så synd på vedkommende som tar det skrittet at jeg får tårer i øynene av å tenke på det. At en eller annen ser noe uheldig i samme sammenheng er synd, men det er absolutt ikke den personen det er mest synd på altså. Er man såpass dårlig skrudd sammen at man blir ødelagt av å se en fremmed kaste seg foran toget, er det en million andre faktorer som kunne vippet en av pinnen i løpet av livet uansett. Nei, det er ikke kult å se, ja, man får et annet perspektiv på ting, men å vri det over til at det er en selv det er synd på... Nei.

Med tanke på at folk har hunder i bur 18 timer i døgnet, hester på boks 18 -20 timer i døgnet, kyr på bås 24 timer i døgnet osv osv - så er det ikke så rart - selv om det er fryktelig trist. Vi mennesker er generelt skikkelig dårlige på å se andre arters behov - er jo mer praktisk for oss med små bur...

Lill, fin mage! Sånn ser min ut nå! Hvordan skal det bli om 3 måneder da! Om ganske få timer får jeg vite om jeg skal bli mamma til en sønn eller en datter

Det er et populært salg ja. Her på søndag så var jeg og H ute med rattkjelken og H fant en bakke han ville ake ned. Jeg var litt mere skeptisk, nummer en fordi rattkjelken er helt ny, glatt som bare det og blir til et lyn ned bakkene, nummer to fordi bakken var bratt, hadde en krapp sving og ikke minst nummer tre, hoppet midt inni der som prikken over i'en. Så jeg begynner å forklare H at akkurat den bakken var kanskje ikke den beste, fordi den var bratt og yada yada yada, mamma er skeptisk, bla bla bla, kjører en lang greie mens vi tusler bortover. Så stopper han bare rett opp, titter opp på meg med sine to knallblå øyne og sier "Men mamma. Vi må jo prøve?" Needless to say, vi rula den bakken.

Huff, dette med å sitte på fingrene da... Men, det jeg også ville si er at strengt tatt, mange som begår suicid er såpass langt nede at de oppriktig sett anser at verden, samfunnet, venner og familie har det bedre uten dem. Hva blir egoistisk med det da? Det strider i mot meg å anse selvmord som en slem og reinspikka egoistisk handling, selv om det på et vis er det også. Vanskelig er det. Jeg opplever dette mest som fagperson, og det er jeg på flere måter glad for, selv om det aldri er lett. Edit: sånn så det ikke ser ut som at jeg motsier meg selv, så joda, suicid er egoistisk på et vis, noe veldig også, men det er samtidig det motsatte, liksom. Og det å kalle det egoisme strider i mot meg altså, selv om jeg kan se at det kan sees på slik syns jeg ikke det blir rett okkesom

Om man tenker på definisjonen av egoisme, så er selvmord egoistisk. For man setter seg selv og sine behov foran alle andre. Men den egoismen går faktisk begge veier. Det er mange grunner til selvmord, og noen er nok litt mer planlagt enn andre (som kan virke som en nærmest impulshandling). Nå synes jeg at folk skal bestemme selv over sitt egent liv, og jeg er også tilhenger av å legalisere assistert selvmord og/eller aktiv dødshjelp. Det er mitt liv, og jeg er i den fulle rett til å bestemme når jeg evt vil avslutte det. For min egen del, så kommer jeg til å gjøre det om jeg vet at jeg blir en grønnsak, eller før jeg råtner bort på et gamlehjem. Så jeg vet ikke hvem jeg synes er det mest egoistiske parten bestandig. Den som tar livet sitt, eller den som sitter og hyler opp om "Hva med mine følelser" når man mister et menneske man har i omgangkretsen sin. Mange av de som hyler opp, var antakelig ikke til stede i livet til vedkommende som slet heller. Er ikke det også egoistisk? Å mene at folk skal slite i livet sitt, slik at man selv blir skånet fra den påkjenningen av at de tok sitt egent liv? Nå er jeg ikke "tilhenger" av å hoppe ut foran tog, fronte i lastebiler og slike ting. Men jeg trur nok ikke alle tenker rasjonelt da. De bryr seg ikke om folk ikke rekker flyet sitt, eller at det blir stopp i trafikken. Men det blir litt sånn "drit i at han hadde det helt forjævlig, JEG derimot rakk ikke flyet mitt".

Jeg er verdens slemmeste- Jeg vet. Men, ikveld var årets kamp og min kjære er på pub med en kompis og ser den der. Han er jo helt på tuppa etter nyhetene idag, og jeg MÅTTE bare... Ringte han og sa småstresset at vannet hadde gått og jeg kjente riene hadde startet. Stakkars mannen min.. Superstressa plutselig og hørte panikken i stemmen hans Han ble forståelig nok sur når jeg hikstet frem mellom latteren at jeg tullet, og han måtte kose seg videre med kampen Han ringte opp igjen etterpå og sa han ikke var sur og det VAR morsomt nå etterpå, kompisen hans holdte på å le seg ihjel i bakgrunn

Synes det er herlig(not) at folk har så bastante meninger om noe de vet svært lite om. Hadde dere bare en gang kjent på å vært halvparten så fortvilet som de fleste som tar livet av seg, så hadde dere kanskje ikke vært så kjappe med meningene deres. Kjenner jeg får litt avsmak i munnen av noen av dere,og holdningene deres.

Takk Det var helt fantastsik å få en sniktitt inn i magen å se henne! Ultrlydmannen lovet at han skulle finne kjønn på under 10 sekunder (og det gjorde han) Han zoomet rett inn i skrevet hennes og viste oss i 3D.. Ingen tvil på at det var jente... Kjente til og med at jeg ble litt flau at hun ble så blottet på den måten Veldig herlig å se at hun tok hendene opp i ansiktet og åpnet og lukket munnen og lagde grimaser. Det er et menneske der! Hel fiks ferdig

Jeg må bare spørre av nysgjerrighet - siden du stadig hevder at det er løgn at Norge er verdens beste land - hvilket land er bedre? Jeg vet nemlig ikke om noen land som jevnt over har bedre helsetilbud enn her. Det er ikke perfekt, ikke på noen måte, men allikevel ... Hvor er det bedre og hvorfor? Nydelig skrevet! Jeg synes egoisme er et ord som burde stenges ute av enhver selvmordsdiskusjon. Ikke fordi det helt konkret ikke innehar den riktige betydningen, for det har det, men ordets ladning er så utrolig negativ for de aller fleste av oss. Jeg mener at språket vi velger å bruke faktisk har endel å si, og da synes jeg at et såpass ladet ord har lite å gjøre i en diskusjon som handler om noe så vondt. Men når det først er det ordet som brukes her får jeg vel bruke det litt til i dette innlegget og. Svært mange av de som tar sitt eget liv gjør det med en visshet om at det er bedre for de rundt dem om de forsvant. Tenk om det er den følelsen du har inne i det hele tiden, helt altoppslukende, at de du er mest glad i her i verden vil ha det bedre uten deg? Kan man fremdeles si det er en egoistisk handling? Om en handling er egoistisk, god eller ond handler vel også om motivet for handlingen, ikke bare konsekvensene? Jeg synes at fokuset i slike diskusjoner ofte er litt feilplassert. Istedet for å hele tiden fokusere på konsekvensene av et selvmord synes jeg at man bør tørre å forestille seg - virkelig forestille seg - hva som ligger bak en slik avgjørelse. Det er lett å tro at man sitter med en slags fasit eller fordømme handlingen, men når et menneske har det så vondt og er så fylt av et mørke at det overskygger det som faktisk kanskje er vår aller sterkeste kraft - livskraften, eller selvoppholdelsesinnstinket, eller hva jeg nå skal kalle det (finner ikke riktig ord) - så er man så langt inn i helvetet at rasjonelle tanker er langt unna. Når man er så syk klarer man ikke selv å ta ansvar for å skåne andre. Det er forferdelig tragisk for de menneskene som rammes, for eksempel når noen hopper fra en bro eller kjører over i motgående retning, og jeg håper at de som opplever slikt får såpass med hjelp i ettertid at de klarer å leve videre med den erfaringen, men i mine øyne er den det er aller mest tragisk for det mennesket som ikke evner å se noe lys eller noe håp noe sted. Og det er der fokuset bør være. Uff, dette ble innmari kronglete skrevet - jeg beklager! Formuleringsevnen er fullstendig ute og kjører i dag.

Når man velger å ta livet av seg selv så har man det så vondt at man ikke tenker på noen andre enn seg selv og den altoppslukende smerten enten den er fysisk eller psykisk, og da er det egentlig ikke så viktig hvordan man tar livet av seg, bare man får gjort det. Folk tar ikke selvmord fordi det er gøy å stoppe trafikken.

Hvis man skal ta sitt eget liv kan man gjøre det på en måte som gjør at andre ikke tar det, hvis jeg hadde fått en person i bilruta så hadde jeg vært ødelagt for livet.

Vært innlagt tre ganger dette svangerskapet jeg, er på sykehuset en gang i uken for blodprøver og diverse sjekk av meg selv ( ikke fosteret) er hos spesialist en gang i mnd og itillegg til det mer vanlige som kiro og fysio en gang i uken og svømmeterapi på sykehuset itillegg til vanlig foster oppfølging. Absolutt ikke snurt, men rart at noen skal få "bestemme" hvem som er dårlig nok til å få uttale seg, hvem som kan nok om den og den rasen for å uttale seg osv Må man virkelig bevise diverse før man får ha noe å si ? Det er himla individuelt hva man orker, klarer og hva man ikke minst ønsker. Jeg er dritheldig og har verdens beste mann og er sta nok til å klare det jeg vil, selv om jeg ikke klager i AN tråden i hytt og pine og må forte meg inn der hver gang det er ny oppdatering på helsefronten min.

Jeg er veldig veldig sikker på at Rak ikke kommer til å gjennomføre et hundekjøp om hun er døden nær altså, det tror jeg ikke folk trenger å bekymre seg om.

En liten bildeoppdatering, ting vi har gjort i februar: Kløvtur med Calle: Skitur med Hermes:

For å snakke som en fagperson igjen, så stemmer det at det et stort faretegn om man jobber med suicidale er om de ut av det blå blir glade, fornøyde og tilfredse. Da har de ofte tatt en avgjørelse, og den handler sjeldent om å leve videre om en sånn reaksjon kommer plutselig. Så glede rundt avgjørelsen er på ingen måte uvanlig, og heller ikke et tegn på at personen er mer eller mindre rasjonell, og heller ikke et bevis på at personen er egoist.

Det kommer forhåpentligvis flere spesialer Da skal jeg kidnappe ett styk Rakbebis og to stykk Wedbebiser

Synes det er utrolig usmakelig at du lager en debatt om selvmord med bakgrunn i en konkret hendelse! Vi vet vel ikke engang utgangen av denne hendelsen som i lokalavisa bare omtales som en politiaksjon. Om vedkommende er død, eller ikke, så har denne personen pårørende, og for alt det vi vet, så er de medlem her. Å få dette smurt utover er jo veldig unødvendig. Diskuter gjerne selvmord, hvorvidt det er egoistisk eller ikke. Men da på generelt basis. Du kunne fint å dratt i gang en slik debatt uten å bruke denne konkrete hendelsen.

Skal man se sånn på det, så risikerer jo man jo dette hele veien. Tenk om du tar feil da? Tenk om det var en unge som falt på sjøen fordi han bøllet med en kompis? Eller en arbeider som falt ned? Eller to biler kræsjet på broen, slik at den ble stengt? Ikke så egoistisk da lenger, men fremdeles ville du stått i kø på broen. Ting skjer, og man kan da ikke gå og tenke sånn på det hele tiden. Skal man til Australia har man reiseforsikring. Trenger man AKUTT hjelp NÅ finnes det da både ambulansebåter og helikopter. At du fikk enorm angst og redsel er jo kjipt, men det er for meg mer egoistisk enn en beslutning en fremmed tar om å hoppe fra en bro og risikere trafikkstopp. Du er redd for at en som står deg nær og betyr noe for deg - ingen andre i køen, men deg - har valgt å hoppe fra broen. Når det viser seg at det "bare" var en annen stakkar - en noen andre nok har samme følelser for - da er det kjipt å stå i køen igjen. Nei, selvmord er grusomt, og vi får heller gjøre så godt vi kan for at folkene rundt oss som trenger et ekstra klapp på skulderen og en ekstra klem i ny og ne kan få det, istedenfor å sitte her og fortelle hvor ego folk som har det verre enn oss er...

Når man er så langt nede at man ikke ser lys i det hele tett og dermed tar det enorme og beinharde steget der man avslutter sitt eget liv, synes jeg det blir helt sløvt å kalle det egoistisk fordi det blir trafikk-kork altså. Hjelpes meg. DET er vel ganske mange hakk mer egoistisk?! "Gå og ta livet av deg på en annen måte, jeg har ikke tid til å stå i kø"? Neineineineinei... Det å ta livet av seg må være den hardeste, verste og tøffeste beslutningen noen kan ta. At vi skal sitte her og proklamere at de som har det så ille at de gjør noe sånt er noen kjempe-egoer fordi de stopper trafikken eller traumatiserer en togsjåfør, blir nesten for dumt. At man blir sittende igjen med sinne etter å ha opplevd et selvmord på en eller annen måte vet jeg alt om, men det er gjerne hakket bedre å gå inn i seg selv og tenke hva man kan gjøre for å forhindre at slikt skjer med noen man er glad i igjen, istedenfor å gå rundt og tenke at vedkommende er en egoist fordi en selv føler seg truffet. Jeg tror ikke man kan ha det verre som menneske enn rett før man prøver å gjøre det slutt. Det er ikke egoistisk, det er bare fælt...

Hvem bruker vel bruksanvisning? Den tar man frem HVIS man får problemer

Dukkecollier: Som terriermannen sier det: «This Old English Sheepdog won the the herding group at the Westminster Dog Show, beating out the Barbie Collies as "best hair dresser's dog" pretending to be a working breed.» Jeg bare:

Sorry - jeg er døv på det øret margrete og siri. Dere får godte dere når jeg sliter og nyte å si "hva var det vi sa" Men siden jeg vet hva jeg vil og ikke vil ha, så er vi jo langt i fra garantert valp hverken på denne siden av sommern eller om et år eller tre. Så ingen grunn til panikk før valpen er i hus.

Nå skal jeg være litt partypooper her, men er det ikke lurt å vente LITT med valpekjøp til du ser hvordan det blir å ha en liten en i tillegg til de to hundene, hestene og alle dyra dere ellers har på gården? Bonden har vel også en jobb han skal gå til hver dag + gården, om jeg har forstått det rett?

Litt halvdårlig humor sent på kvelden

Men det blir fort egoistisk det de gjør... Jeg tenker på de tilfellene hvor det hoppes forran tog eller trailere. Tenk på de som sitter forran og kjører dette fremkomstmiddelet.. At de skal leve med det synet resten av livet.. de må leve med skyldfølelsen. Og dette er helt uskyldige mennesker som bare gjør jobben sin. Ikke bland uskyldige ofre inn i din egen tragedie. (Ikke missforstå nå, for man bør jo søke hjelp og få støtte til å komme seg på beina, men har du kommet så langt trenger man ikke gi så f... at man ikke tenker på andre).

Jeg var veldig lite aktiv på en datingside og var lite interessert i mannfolk som tok kontakt på det tidspunktet, men av en eller annen grunn svarte jeg på denne fyren sin melding, og vi endte opp med å snakke mye sammen den helga over msn, og møttes allerede mandagen etter, 4.juli. Vi pratet om alt og ingenting, spiste litt is, og endte spontant opp på kino. Det er den koseligste daten jeg har vært på. og følte jeg kunne være meg selv fra første stund (hvem raper på første date liksom? ). Etter kinoen måtte vi løpe til bilen hans som stod parkert på overtid før han kjørte meg hjem. Begge syns det var veldig koselig, og vi møttes igjen to ganger den uken, og siden har det bare blitt sånn. Jeg fikk tidlig nøkkel til leiligheten hans, men vi ble ikke offisielt kjærester før et halvt år senere, selv om vi sier jubileet er 4.juli (fordi det bare føles så riktig sånn). Til sommeren har vi vært sammen 2 år, og vi har allerede fått opplevd mye sammen Og mer skal det bli!

Hehe. Jeg burde liste meg ut av denne tråden med 5 bikkjer (6 store deler av svangerskapet, og der 2 er unghunder og en er valp) og en 2bent 2åring og gravid. Følg hjerte, magefølelsen OG din fornuft du rak

Folk vet ikke bedre, og stillesitting kombinert med kulde er virkelig drepen for kaniner, desverre. Edit: Misforstå meg rett, kaniner tåler kulde, men ikke i små bur.

har fått filmet litt lydighetstrening med Tavi her om dagen ikke så flinke enda, men synes hun er veldig flink som prøver så hardt

Enig, men det nytter ikke å snakke til henne! Det kan være at frøet er bare god og enkel og kan henge i bæresele dagen lang, men så kan man være uheldig å få ett ikkesovendeskrikemonster... Men du Siri, tenk så godt det kan bli å si "hva var det vi sa" når ting er vanskelig, å hun sutrer i ak.nå *slem*

passet basenjifrøken i kveld!

Grattis Jankaa! I morgen er det valpebesøk

Jeg får lyst til å slutte med hund... Bare på grunn av skam...

Noooe må vi jo ha å drive med?

Atte lediggang er roten til alt ondt. Med to bikkjer fra før, en til på gården, du går gravid ---> får en liten baby om en stund. Puuhh...denne ungdommen.

I dag kom gladnyheten, det har blitt født en deilig liten tispe til oss! Hils på lille frøken navnløs, med en sommerfugl/pacman på ryggen.