Leaderboard

18. Desember Det var på tide at AnetteH trykket på play, og avslørte hvem som var blitt fakket på overvåkingskameraene, og hun var på vei til å gjøre det, men ble avbrutt av SoppenCamilla som skrek: «VENT!» Alle de andre sonisene, som holdt på å omkomme av spenning, skrek «NEI!!» tilbake. SoppenCamilla krympet, og AnetteH turte ikke annet enn å trykke play. De kunne se fire, noen ganger fem, mennesker som lusket rundt og lagde snømenn. De hadde det som skulle forestille blod, i en tank, og de sparte ikke på det! Det virket ikke som om de var klar over at de ble overvåket, men det var allikevel irriterende lite direkte bilder av fjesene deres. «Er det noen som kjenner igjen disse?» spurte Charleen. Alle sonisene ristet dystert på hodet. Ingen kjente igjen folkene de nå stirret på på skjermen. «Er det noen som bare kødder med oss, tror dere?» spurte Eliandrea. «Kanskje de ikke har noe å gjøre med nissen i det hele tatt?» De andre trakk på skuldrene og ristet på hodene. Skuffelsen over å ikke ha fått svaret på noen spørsmål, var som et slag i magen på hver av dem. De var helt sikre på at de nå skulle finne Julenissen. Bones var fast bestemt på å ikke gå glipp av Secret Santa allikevel, for «litt juleglede må vi ha!» Hun satte de andre sonisene i sving for å lage gaver til hverandre. «Husk! Ikke noe som er for dyrt, og noe som ihvertfall sånn ca kan passe til flesteparten!» Sonisene fikk frem til kvelden på seg, til å finne på noe, før de skulle overrekke gavene. LolaPagola gikk ned i kjelleren for å pakke inn sin gave, for den var så stor, så hun ville ikke at noen skulle se. Da hun kom opp igjen, hadde hun et vantro uttrykk, og hendene fulle av hefter. «Hva har du der?» spurte tulip, og alles øyne var med ett på Lola. «Det er Tommy & Tigern-hefter!» sa hun. «Tommy lager jo akkurat sånne snømenn som vi så på utsiden, i går!» Alles blikk flyttet seg fra Lola, til Siri. Siri så helt desperat ut. «Det er ikke meg! Altså, det er mine hefter, men det er fordi Tommy og Tigern er innmari morsomt, men jeg har jo ikke laget drapssnømenn bare fordi jeg liker en tegneserie!» Sonisene begynte å mumle, og noen hvisket akkurat høyt nok til at de fleste kunne høre det: « Jeg tror på Siri, jeg. Jeg tror ikke det er henne i det hele tatt, men jeg lurer veldig på hvorfor det alltid er noe tull med overvåkingsvideoene til AnetteH!» Dermed var krangelen i gang. Alle beskyldte alle. De brølte og hamret knyttnevene i bordet. Bones måtte roe tilstandene, hun var fast bestemt på at dette skulle bli en hyggelig kveld, fylt med latter og pakker. Sonisene roet seg ned nok til at de kunne drikke en kopp kakao eller te, og så var de venner igjen. Sonisene var klare med pakkene sine, og siden ikke det var utdelt noen spesiell gavemottaker, så lå alle gavene i en diger haug utover stuegulvet, og alle sonisene satt i ring rundt, på gulvet og klemt sammen i sofaene. De hadde nesten glemt kranglingen, nå klarte de ikke å ta øynene vekk fra alle de flotte gavepapirene, sløyfene, og kortene. «Du kan begynne, soelvd!» annonserte Bones. Soelvd gned seg i hendene og stupte omtrent oppi haugen, og kom ut igjen med en relativt liten, men vakkert innpakket, gave. «Denne!» strålte hun. Hun rev av papiret så det fløy i alle retninger. Skuffelsen da hun så innholdet var ikke vanskelig å lese. «Åh.. Takk.. Hvem det nå enn er..» klarte hun å stotre frem. I hånda hadde hun fire neglelakker, i oransje, spygrønn, refleksgul og en kvart brunlilla, alle åpnet, og med størknet neglelakk nedover, fra China Glaze. Bones kremtet. «Eh.. Ja, du kan velge hvem som skal være nestemann!» Soelvd pekte på Nirm. Nirm valge gave litt mer med omhu, og plukket en litt større, tung, gave. Han åpnet den, og smålo. «Dusjsåpe!» flirte han. Michellus fikk en pakke med tanntråd og munnskyllevann, med flettede lakrissnører bundet rundt hele herligheten. «Det var, eh, logisk!» sa hun. Synnøve fikk en sekk med mel, enda hun syns hun hadde klemt nok på den før hun valgte den, til at det skulle være mel igjen. Hun fikk også et flaxlodd, som hun vant 25 kr på. Sonisene plukket gaver, en etter en, og haugen minsket og minsket. De sonisene som fikk tyggebein og godbiter til hundene sine, pustet lettet ut. Borderen fikk en stor gave med et ufo-akebrett og et lite lass med rumpebrett, så sonisene planla en tur ut i snøen for å ake med en gang de var ferdige. IW fikk en mini-vegetar-kokebok, som hun byttet mot Nirm sine dusjsåper. LolaPagola åpnet et stearinlys formet som en marsipangris, og SFX rev papiret av noen kjøkkenhåndklær som man kunne se var tatt rett fra kjøkkenet til Siri. Pippin&Symra var en av de siste som fikk åpnet en gave, og også hos henne kunne man se skuffelsen som malt på fjeset hennes. «Jeg syns det er fint å være veldedig, men å gi noen et ark med en geit på, det syns jeg bare er teit!» innrømmet hun. «Hvem er det som ikke har fått gave nå?» spurte Bones, da det bare var en gjenværende gave på bordet. Ingen meldte seg. «Hvis ikke noen av dere åpner den, så gjør jeg det!» truet hun. Ingen meldte seg. «Har noen pakket inn to gaver?» Alle ristet på hodet. «Vi får åpne den, da.» sa hun, og rev av teipen. «NEI, TA DEN VEKK!» skrek Siri, da hun så hva pakken inneholdt. «Den er fæl! Så stygg! Den bringer frem vonde barndomsminner, ta den VEKK!»

Eg forstår godt at den stakkaren som sat og snekra kalenderen for 5000 år sidan ikkje gadd å lage meir...

Så mange herlige bilder Her er vår:

Nå skal jeg ikke gå inn på verken schäfer eller rottis, men om noen hadde kommet og ønsket seg briard, men hadde synes at de både er for store og tunge og har for mye pels til det de ønsker å bruke hunden til - sånn at man egentlig ønsker seg en hund som ikke var rasetypisk, så ville jeg anbefalt dem å se seg om etter en annen rase.... Da passer ikke DEN rasen til DEN aktiviteten. Så enkelt.

Åååå, nå kom jeg på en annen ting som skjer den 21. Desember...... Samboeren min og jeg har da hvert sammen i 9 år! Det var sikkert nyttig info for alle... Men det skjer jo det 21. Desember så..

ELLER man kan være tettbygd og ekstremt atletisk

God jul fra Mini:)

Vårt julekort i år. Beklager bildekvaliteten, Facebook tok knekken på det...

Men nå må man jo se på mer enn bare vekt også da. En schafer på 40-45 kg har helt andre fysiske forutsetninger enn en dobermann i samme vektklasse. Der doberen flyter oppå myra søkker den tungbygde schaferen gjennom. Og så ser jeg flere som kommenterer på at man ikke ønsker schafer slik den er og skal være..? Meneh... Det er jo schafere alle de første der. Ikke maller. Så det er vel ikke sagt at dagens gjengse schafer er det den skal være. Til TS: Det finnes så utrolig mye ulike schafere der ute. Alt fra de lange bananer til de små og stramme. Jeg er nesten sikker på at det skal være mulig å finne en schafer som passer både mentalt og eksteriørt, bare du gjør nok research

* * fy **** jeg er dum som skaffer meg kjæreste rett før jul..

Men fortsatt så mener jeg at hannhunder fra brukslinjer på over 40 kg er mer uvanlig enn vanlig, selv om jeg har sett og vært bort i flere. Om jeg tar fra mitt eget oppdrett så utgjør de på over 40 kg 10-15 % av hundene kanskje. Og selv om de er over 40 kg har de ikke noe problemer med å komme seg frem i terrenget og jeg tenker liksom ikke klumsete og lite grassiøse når jeg ser de... De bruker selvfølgelig litt lengre tid på å "vokse seg inn i" kroppene sine gjerne enn de som er mindre og kan i vekstperioder virke litt mer klumsete. Jeg tror hverken Kargalandet eller Polarmarken tenkte så mye på vekt og størrelse, mer på type, bruks og trekk egenskaper. Men eksteriørt er mange av de langbeinte, lite vinkler og ikke så tunge typer. Den vi hadde med de linjene veide 31 kg mens kullbroren som en veninne hadde lå på rundt 36, født 2001. Men begge hadde samme type ekseteriør. Men om man skal ha en schäferhund i en spesiell type vektklasse så tror jeg man sliter, så lenge man utavler får man gjerne hunder fra små og opp til store i en og samme kull.

Så det er rasetypsik for schäferen å være stor, tung og ikke atletisk?

Jeg vet ikke hvordan schäferhunder du kjenner, men hannhunder mellom 40 og 50 kg er mer sjeldent. Normalstørrelse for hannhunder ligger mellom 35 og 40 kg. Jeg har fått et par store hannhunder og de største ligger på ca 42 kg. Men de fleste ligger mellom 32-36 kg. Tror aldri jeg har vært borti eller sett en hann schäfer på 50 kg... Edit: Til trådstarter. Jeg tror jeg ville sett på de gamle svenske brukslinjene etter den typen hund du ser etter. Kanskje hunder fra gamle Polarmarken-linjer eller Kargalandet-linjer. Mange mindre, lettere og mer langbeinte typer hunder.

Dagens glade! Fate har lagt på seg 12 gram siden i morges!

Gratulerer folkens!! Selv fikk jeg excellent på alle 3 avkommene "mine", den ene hannhunden ble også nr 2 i championklassen med ck og 4.beste hannhund Tispen ble "reserve" i championklassen med ck. Veldig fornøyd med tanke på at det var totalt 123 i rasen!

Jeg skjønte veldig godt hva du mente, men har ikke peiling på sch eller oppdrettere. Ville bare si det.

Tegn bikkja da! Pippin: elsker de blekk-tegningene. Mere, sier jeg! Fritida mi forsvant i ett bunnløst hull (også kjent som "jobb"), så det blir lite tegning om dagen. Lekte meg litt med values her om dagen, da, som var rimelig morro. Det skjedde litt tilfeldig mens jeg planla selve fargedelen av ett bilde: Neste steg blir å faktisk fikse skissa litt så jeg ikke dør inni meg av anatomiske feil. Jeg er ikke suuupernøye på det på dette stadiet, akkurat nå tester jeg mest om ting funker, sånn, komposisjonsmessig osv. (Og ja, jeg "glemte" gunnern hennes. Stakkars Caitlyn. )

OT, men Mannen hun la ut bilde av er en sprinter. Jeg tror problemet ditt er at du ikke helt klarer å formidle hva du mener. For jeg er kjempeforvirret jeg. Det du skriver er litt motstridende her og der. Du har fått veldig gode svar, og ikke minst mye hjelp og tips til det du ba om, men det virker ikke som du har fått det du ønsker fra tråden.

Enig med Frida!

Den øverste var kul!

Dette går så over all forventning Vetrinæren idag var VELDIG overasket når jeg fortalte at alle fortsatt var i live, og at det kun var 2 som det sto litt dårlig til med. I løpet av dagen graderte jeg det ned til 1 som det sto litt dårlig til med, men nå tror jeg jaggu alle har matvett og spiser ved puppen alle som en. De veies jevnt og trutt for å dobbeltsjekke at de faktisk får i seg mat, men det virker som de gjør det ellers ville de vel bråka enda mer, hehe. Og de legger på seg grammene sine, hehe. Nå har jeg også varmeflasker der, sånn at de som forvirrer seg vekk fra mor har et varmt hjørne og gå til. Og det så ut som falt ismak, for med en gang en forvirra seg bort dit, så roa han seg så fint der borte ved varmen. Har jo hatt litt problemer med og få tempraturen dems opp. Men nå virker de gode og varme alle sammen faktisk. Kanskje en og annen gang at de virker litt kald men da stappes de under mor, og vips problem løst.

Stakkars stakkars brødrene mine - helt uskyldig dratt inn i et juledrama uten like .

Må nesten vise fram ett lite prøve prosjekt jeg har på gang. "Ballebukse" eller ballevarmer for frosne hannhund deler Må finne en hannhund i Choco str som kan prøve den ut, og regner med det må noen justeringer til, men går det gæli så tror jeg Choco kommer til å bli glad for å få den selv. Varmer hengepuppene godt

Jeg skjønner godt hva du er på jakt etter, men jeg aner ikke om du finner det i schæfer. Valpis er en atletisk GD, hun er kvikk og lett, men har fortsatt benstamme, og er uhyre smidig tross sin (for) lange rygg. Hun har "perfekt" høyde etter standard, men noe lett i masse/vekt. Hun kan nok synke litt i en myr, men setter seg ikke fast, og tryner heller ikke om forbena gir etter. Oabba er et godslokomotiv, bred og stødig, bruker tid på å komme opp i fart og tid på å stoppe, er ikke like smidig og vet ikke alltid hvor hun best skal plassere bena. Hun synker som en stein i myr, kommer ikke opp uten hjelp, men er fortsatt fint innenfor standard, både på høyde og vekt/masse, selv om det ikke er tvil om at hun kalles "stor". Det du vil ha, er noe midt mellom de to. Just presis det jeg også vil ha

Søte de er Og de er forresten bittelitt i slekt med min søster sin whippet (winnie sin mor er dine sin oldemor - siprex siden), med fare for og høres noe nerdete ut

Glemte helt å svare Marie, men så Jeanette gjorde det Ja, b12 sprøyte kan absolutt hjelpe- Det hjalp veldig på meg ihvertfall og kroppen reagerer ganske øyeblikkelig på det kontra piller. Siste trimester Herregud som tiden flyr. Og nå har jeg kjøpt masse fint til lillegutten! Skal hente vognbag til lillegutten imorgen, også kjøper vi bilstolt&adapter til vognen i romjulen/januar

2013: Opsis: - NVCH. Det er lov å håpe på, om vi bare kommer med på en ordinær prøve. - Stilles når hun er i pels, og kanskje få et lite cert? Kanskje? - Utvikle henne som sporhund, få bedre konsentrasjon. - Komme bittelitt nærmere start i LP. - Få henne helt smertefri. Klima: - Hun har mest hemmelige maskotmål. - Pluss litt løping av venstresvinger. - HD/AA - MH Meg: - Få startet noen LP-konkurranser sånn at jeg har litt trening i å gå konkurranser før jeg plutselig står i VM. Kjipt å komme uforberedt. Forhåpentligvis en eller to bruksstarter også. - Kanskje få tatt denne lappen? - Ha en fin C i snitt etter de neste semestrene.

Hmm.. jeg er faktisk litt usikker på hva plottet egentlig er.. at noen kidnapper julenissen kan så være, men hvorfor er det sonisenes ansvar? Synes egentlig nissen er en plagsom type (Siri og jeg har forøvrig kommet til tidligere på fb at han antagelig både loer av dressen og lukter - må jo bli ganske svett&ekkelt inni den drakta der liksom.. for ikke å snakke om støvlene!!) Men, til tross for min forvirring og surrethet (synes jo det med snømennene var veldig morsomt..), så gleder jeg meg syykt til fortsettelsen (men kun når Soppen orker altså - det er jo et heltedåd å skrive julekrimmen her!!)

Hmm.. jeg er steingammal i selskapet her, og dermed desto særere ting å mimre om! Da jeg var liten flyttet vi mye rundt. Da jeg var ca 5 bodde vi i London. Vi fikk melk på døra om morgenen - og the milkman kjørte hest!!!! Ihvertfall i førsten, han gikk over til bil mens vi bodde der. Melken var ikke homogenisert slik at fløten samlet seg i toppen under korken (en sånn fin folieaktig lokk). Jeg stod alltid opp først, og godt dressert barn jeg var, var det aldri snakk om å vekke foreldre eller lillesøster og alltid være musestille for ikke å forstyrre. Så jeg var helt lydløs når jeg tok inn melkeflaskene og drakk opp fløten på toppen Annen hver uke kom "the rag-and-bone man" (han samlet inn ting han, tok i mot hva som helst) kjørende gjennom gata vi bodde i. Han hadde en stor snill, smellfeit hest som het Nell. At den var smellfeit var jo ikke så rart, alle i gata hadde jo linet opp med mat og godteri til Nell når han kom! Og på den tiden var London fremdeles svært forurenset pga all kullfyringen - så London-tåka var ugjennomsiktig - og helt gul! Da jeg var 7 bodde vi 1 år i Norge og jeg gikk i første klasse - og hatet skolen. Jeg som hadde bodd i London, begynte jo på skole da jeg var 4 så jeg kunne både regne, lese og skrive. Lærinnen min var en gammel streng dame som ville at jeg skulle sitte helt stille og dø av kjedsomhet, noe jeg ikke klarte så jeg ble sendt mye til rektor. Og rektor sukket, ga meg papir og fargeblyanter så fikk jeg sitte hos henne og tegne litt før jeg ble sendt tilbake til klassen. Det var også det året jeg fikk min vanvittige tannlegeskrekk. Den gangen var det ikke fluor, så jeg fikk såkallt forebyggende tannbehandling - fikk borret opp jekslene og lagt inn amalgam. Alt ble gjort på en gang uten bedøvelse. Jeg ble bundet fast i stolen, tannlegesøster holdt hodet mitt og så fikk jeg en sånn slags sperre i munnen sånn at jeg ikke kunne lukke igjen munnen. Og deretter har tannlegefobien vært et faktum. Jeg husker ikke barndommen min som spesielt morsom eller lykkelig. Vi flyttet en del pga jobben til faren min, og jeg måtte alltid passe mine småsøsken og ha dem med uansett hva jeg skulle. Så venninner etc var det litt vanskelig med for de passet ikke småsøsken av en eller annen grunn, og det var mye jeg ikke fikk vært med på før mine søsken var store nok til å klare seg selv (og det tok en stund, jeg er 9 år eldre enn lillebroren min liksom..han har jeg skiftet mye bleier på!). Dyr&natur var jeg alltid brennende opptatt av, og da jeg var 14 fikk vi endelig hund, en brun labrador-hannhund. Og det var lykke. Men jeg kan jo ikke ha vært så ansvarlig akkurat. Husker det var vinter og jeg fant ut at det hadde vært kult å lære bikkja å trekke. Han var jo ung hund, og jeg hadde lært såpass at han måtte ikke belastes så tungt. Jeg var ute med alle småungene i gata (passet som sagt søsken og dermed også alle andre småttinger i omegn), og hadde tilgang til akebrett - men av en eller annen grunn så fant jeg ut at naboens lille 2 år gamle sønn måtte være ypperlig start-trening for bikkja, ungen var akkurat passe stor syntes jeg. Så han ble bundet fast i et akebrett (2-åringer sitter jo ikke stille fordi man ber dem om det liksom), godt bundet fast for det var en litt sprellete unge. Så bandt jeg akebrett med unge til bikkjas sele. Og bikkja fikk total panikk av skurrete akebrett med skrikende unge oppi - han stakk til skogs i full galopp. Det er et syn jeg aldri glemmer - det røde akebrettet med en liten knott oppi med grå topp-lue som forsvant inn i skogkanten i det fjerne i vill fart.. Vi løp etter alle mann (tror det hadde gått opp for meg at dette kanskje ikke var den beste ideen jeg har hatt..) og fant bikkje, akebrett og unge innsurret i et kjerr inni der. Ingen ble skadet. Men hundens trekk-karriære startet og sluttet den dagen

17. Desember Sonisene kastet seg over laptopen til AnetteH, for å få se kjeltringene fanget på film. Hjertene hamret i brystene på dem, og de klamret seg fast i hverandre, og turte ikke blunke. «Ånei..» sa AnetteH, da hun gikk inn på laptopen sin. «NeineineineiNEI!» fortsatte hun. «Hva skjer?» jamret *Nina*. «Den kræsjer!» skrek AnetteH. «NEI!» skrek sonisene, og AnetteH holdt på å gå i bakken, så skremt ble hun. «Okei, okei, okei. Jeg skal klare dette. Gi meg tid,» sa hun, med det konsentrerte blikket klistret over hele ansiktet. Ida løp for å hente en cola til henne. AnetteH satt og trykket på laptopen, utrettelig. Sonisene hadde fått beskjed om at dette kom til å ta tid, så en del av dem la i vei på en lenger skitur. «Jeg slår på Runkeper-appen!» meddelte Siri. «Jeg tar den nigerianske fetteren, Endomondo!» strålte Line. De andre ski-sonisene flirte, og så satte de avgårde, med sola i ansiktet. Ganzie tok over kjøkkenet denne dagen, hennes mål var å steke en diger kalkun, og lage middag nok til alle sonisene. Hun fikk selskap av Nirm, som lagde et måltid til veggissonisene. Alt i Nirm sin kjele var vegansk, og det luktet merkelig nok himmelsk. Nirm ble ganske mye raskere ferdig enn Ganzie, og han satte det til side, for nå var det bare å varme opp like før kalkunen var klar. Kjøkkenet ble overlatt til Ganzie, og hun syns det var helt greit å være alene for å konsentrere seg. Siri, monab88 og Lill hadde tatt med seg Aslan ned i utstyrsrommet. Der satte de henne i en stol, og børster, kammer, sprayer, sakser og hår føyk i alle kanter. Aslan hadde vært på vei avgårde til en frisør, men ble stoppet av pelsstellguruene. «Kaste bort penger på sånt,» fnyste de. Selvom Aslan i et øyeblikk var alvorlig redd for fremtiden sin, så ble hun riktig så stilig på håret da de var ferdige, og hun ble storfornøyd! «Ikke akkurat en grorudpalme det der,» poengterte AnnikenK. «Få se!» ropte Monica, fra boblebadet, der hun lå og mørnet sammen med 2ne, Pim, Vims, *mokken* og Teserere. Aslan labbet inn for å vise seg frem. «Så kult!» utbrøt Pim, og før Aslan visste ordet av det, hadde de tatt tak i henne, og dratt henne oppi boblebadet. Nå satt de og lo så de grein, og Aslan lurte på hvordan hun skulle style håret sitt tilbake til sånn som det hadde vært. Espen hadde tatt en tur ut for å ordne noe på jobb, og i det han forlot åstedet, kastet Charleen seg over en pose med ostepop. Marie, soelvd, Garmen og Lill måtte fysisk tvinge Charleen vekk fra ostepopen, de skulle ha gravid-øvelser, som var godt for mor og barn. De samlet seg i fellesarealet, satte på duftlys og harmonisk musikk, kastet ostepopposen som Charleen hadde smuglet, til andre siden av rommet, og begynte med rolige yogaøvelser. Andre, ikke-gravide soniser, ville også være med, og snart var de en hel gjeng med folk som strakk og bøyde og vrikket, og hadde pusteøvelser. AnetteH var enda ikke ferdig, men akkurat som sist, så fikk hun servert alt man kunne tenke på å spise og drikke. Raksha gikk gjennom alt som ble servert, og passet på at det ikke inneholdt gluten. «I morgen må vi ha Secret Santa!» utbrøt Bones. «Alle pakker inn en liten ting hver, så skal vi blande alle gavene, og vi får en helt tilfeldig gave, det er kjempemoro!» Alle sonisene nikket, og var glade for at de hadde vært på shopping i Sverige. Ski-sonisene kom trampende inn døra, og boblebadsonisene kom ut, skrukkete som rosiner, og magene hadde begynt å rumle. De gledet seg til kalkunen som Ganzie holdt på med til dem. «Har noen hørt noe fra Ganzie?» spurte Simira. Spørsmålet var omtrent ikke forlatt leppene hennes, da de hørte «Ååååneeeei!» fra kjøkkenet. De stormet inn for å se hva som skjedde, og der så de Ganzie med et desperat blikk. «Jeg holdt på å ta bilder av tilbehøret, og sånn jeg hadde dandert det på serveringsfatet, også ble jeg så opphengt i det, at jeg glemte kalkunen! Røyken stod ut av ovnen, og kalkunen stod der inne, helt svidd. «Det er en viss fare for at den der er litt tørr!» lo Margrete. «Er det noen som har lyst på pizza fra Peppes?» spurte Evelzz. «Jeg spanderer!» Alle sonisene nikket ivrig. «Be dem kjappe seg!» utbrøt malinck. «Nå er jeg ferdig! Jeg klarte det!» ropte plutselig AnetteH. Alle sonisene slapp det de hadde i hendene, og samlet seg rundt henne. «Jeg fikk fikset laptopen, den hadde en......» men noe mer enn gresk hørte ikke sonisene nå, for de ante ikke hva AnetteH pratet om, når hun pratet om pc. «La oss se på filmen!» sa hun, og det skjønte sonisene hva betydde, og de holdt pusten i spenning.

Så det er sånn at man bør sende inn søknad for å se om man blir likt på forumet først? Wow, utrolig! Der mistet du respekten min, og lysta til å bli med nettopp dere på tur. Det er greit å kunne skille sak og person. Og du vet forresten ikke hvem personene på forumet er utifra hva de skriver.

Skyll med kamillete, 4-5 ganger dagen. Bruk gjerne dråpeteller om du har, og få det godt under både øvre og nedre øyelokk.

Alle lever enda 2 har festa seg i puppen Så nå håper jeg resten finner veien også

Folk som tror de kjenner deg, har en tendens til å gi de "beste" gavene. Jeg husker en jul jeg hadde fått en stor pakke fra min tante, og jeg gledet meg skikkelig til å åpne den, for de tidligere gavene besto forøvrig av noe strikka greier i sjokkfarger, eller 100 forskjellige farger i ett Men ikke denne jula nei, denne jula hadde jeg fått noe skikkelig kult!!. Trodde jeg.. Det viste seg og være, wait for it, et POKERSETT ja, poker, som i kortstokk og ei grønn matte til å legge de på. Akkurat som om d var noe jeg hadde skikkelig bruk for, eller gud forby ønska meg. Aldri har jeg nevnt et ord om poker til noen, og aldri har jeg hørt snakk om det heller. Den samme tanta presterte også og gi meg, og de 2 eldre søstrene mine "drikkesjakk" hvor det faktisk var skrivefeil på eska,så det var skikkelig seriøse greier. Det som forundrer meg mest med sånne gaver, til mennesker du faktisk kjenner er at, hvordan kom du til den konklusjonen at dette var noe de hadde bruk for? Jeg mener, visst du ikke har tenkt og spørre hva folk ønsker seg, så kan man vel hvertfall kjøpe noe som man kanskje muligens har bruk for? Haha joda, drikkesjakk og pokersett, det har folk i alle aldre bruk for Kjøp meg heller et lys jeg kan brenne ned, eller en gaffel jeg kan spise fra .. Føler også for å dele min sympati for den jenta/dama/kjæresten eller mammaen til fyren jeg så kjøpe en limegrønn strikka genser, på cubus igår. Han kan vel ha vært i 20årene og sto der med buksa full av olje, og såvidt rein nok på henda til å ikke lage merker på genseren Akkurat den genseren, i en annen farge vel og merke, hadde jeg allerede prøvd på, og visste at den fantes i blant annet rødt, beige, svart, hvit og ja, you name it. Men han valgte da altså lime/mint grønn. Håper ikke han har tenkt og gi den til kjæresten sin :'(

Ei vanlig lita schäfertispe er vel ikke så veldig mye smalere enn det du har på bildet, eller er det bare jeg som har dårlig øyemål?

Å så moro å se bilder av Veli også! Syntes hun og Geo så veldig ut som snytt ut av samme nesa liksom (hvor ekkelt høres ikke det ut..), mens Dany er liksom snipe-musa til Marvin og ser sånn ut også på en måte (finnes ikke noe så søtt som snipe-muser altså!) Blir kjempespennende med MH-en til våren! Og kjempeflotte bilder MegaMarie! Håper du er på Bjerke og/eller Lillestrøm sånn at du kan ta flotte bilder av Strider og Shy også! (For de er sinnsykt pene de også altså!!! )

Amiga ble Nuch, var på blodsporkurs, startet i blodspor, gikk MH og ble røntget offisielt. Vann terapi var vi også på. Desverre hadde hun så vondt til slutt at vi avlivde hun august 2012. Opprykket var et faktum i november, vi har rundert og gått spor, hun har blitt stilt ut eeen gang tror jeg LP-cup ble det ikke av, derimot har vi gått sonenmesterskap og diverse klubbmesterskap. Kurs har vi vært på, MH er bestått og hun har blitt enda bedre operert ja, bedre, tja... levende igjen? kanskje.. London ble det ikke Så tja. 2013... Issi: opprykk LP3 kåringsprøve/ferdelseprøve holde seg frisk Doffeloff: Starte kl1 (under tvil ) starte D-spor MH september 2013 Stilles aktivt Stilles på EDS Fortsette runderingstreningen Anette: lytte på kroppen

Ja, din får nok platina-aura!

Jeg er langt på vei helt enig med deg Emilie Men jeg tør påstå at det bedriver bør skrives i fortid som i bedrev. For jo, det er ett tappert forsøk der ute. Det går sakte sakte sakte, men det gjøres forsøk. Gi nå oppdrettere litt kreditt Peace? Satt med tre oppdrettere på søndag og da ble det vist frem ett bilde av en hund som lignet på de i filmen til Snusken. Det var enstemmig enighet at slik skal IKKE en schæferhund se ut. Sier du at vår oppdretter driver med slik avl? Jeg vet utmerket godt hvor jeg kan finne bilder ja, søker på Google. Oppdrettere jeg har som venner på facebook har ikke slike hunder. Edit: Tok bort dobbeltquote, selv om Emilie og jeg er på kanten til å være enige så trenger hun ikke å få lov til å si det to ganger i min post

Jeg holdt på å trykke liker.... inntil jeg leste siste setningen din... *hrmpf* Etter å ha blitt minnet om denne ordfører'n i Vågå, så fikk jeg fryktelige assosiasjoner til nissen og griskailla - og RunkePer.... Og siden nissen OGSÅ loer veldig og lukter vondt - så er jeg ikke så sikker på om jeg vil ha tilbake nissen, jeg.... Julens uskyld har plutselig fått et skår for baugen... Vi elsker Krim-Soppen vår

Vet Ble det bra, da? Bones hjalp meg med masse idèer til krimmen i går, og i dag! I dag får jeg hjelp av Line også.

Med whippeten kan jeg ikke helt huske hva som overrasket meg, men jeg husker at jeg syntes de var mer hardføre og tøffe enn de så ut til. Sheltien har overrasket meg på flere måter. Han er mye mer leken og lettlært enn jeg hadde håpet på, og en drøm å trene med (uten at jeg har annet sammenligningsgrunnlag enn to whippser ). Han har også mer jakt/gjetelyst enn jeg trodde. Rett og slett mer aktiv enn jeg så for meg at rasen var, uten at det er en dårlig ting. Jeg digger dyret!

Det jeg stusser over er at folk velger å tro på kalenderen til et folk som er utryddet. De så ikke den komme da ! :-P

Jeg var veldig skuffet en jul da jeg fikk et par Ulvang-sokker av foreldrene mine. Vi hadde på forhånd blitt advart om at julegavebudsjettet var noe magert det året, for mamma og pappa hadde begge måttet få seg nye tenner rett før jul, og det var i orden, for vi regnet ikke da med å få fancy gaver (jeg tror kanskje jeg var 20-21-22 ca, og lillesøster og lillebror hhv. 3 og 8 år yngre, så vi var jo i stand til å forstå dette). Lillebror fikk nye ski, lillesøster fikk ett eller annet som var fint og hun hadde ønsket seg, men jeg fikk et par sokker. Jeg var såpass fornuftig at jeg klarte å fortrenge litt at jeg hadde fått så kjip gave, og klarte å kose meg med julaften for det, men innerst inne var jeg litt skuffet over "forskjellsbehandlingen". Så gikk ukene og månedene, og så, i mars (mener jeg) snakket jeg og mamma og pappa om noen bøker og greier. Jeg nevnte at jeg hadde så lyst til å lese "Syden" av Are Kalvø. Mamma så rart på meg og spurte hvorfor jeg ikke hadde lest den enda. Jeg sa jeg ville vente til den kom ut i pocket for den var jo så dyr i hardback. Så sa mamma: "jamen, Anne, du fikk jo den til jul!". Jeg informerte om at jeg hadde fått et par sokker til jul, jeg, ingen bok. Så ble mamma helt hvit i ansiktet. Blikket til pappa ble litt febrilsk og mamma spurtet opp trappen til soverommet deres. Så hørte jeg det romsterte i skapet der oppe og så kom mamma tassende ned trappen med en relativt stor gave i hendene og tårer i øynene. For der var jo resten av julegaven min - 3 Are Kalvø-bøker! Stakkars mamman min! Hun får fortsatt beskjed rett før vi gjør oss klar til å åpne gaver om å gå opp og sjekke skapet sitt Ellers ble jeg litt skuffa da jeg ble konfirmert og fikk 3 lommetørkler av en tante. Greit at initialene mine var brodert inn, altså, men... Lommetørkler?

Min far har hatt en tendens til å gi oss ungene (mens vi var hjemmeboende tenåringer) praktiske gaver. Og jeg skal ikke lyve, og si at jeg hoppet i taket av glede, dengang jeg fikk skjøteledning (trommel)- fordi jeg hadde bare to stikkontakter på rommet mitt, eller det året jeg fikk en liten vifteovn til å ha på rommet mitt (fremdeles hjemme), fordi det lange håret mitt frøs fast på veggen om natta på det kaldeste om vinteren.

30-tallet Gentleman Jim, er å finne i stamtavlen til de fleste staffer idag. 80 tallet Nåtid-ish