Leaderboard

2. Desember Sonenjuletreffet hadde startet rimelig dramatisk, med Nissens forsvinning. Sonisene var urolige og bekymrede, og de hadde ingen aning om hvor lappen kom fra, eller hvem skulle ha glede av å stjele Nissen. Faktum var, at selvom Nissen var borte, så var det vanskelig å finne han igjen uten noen ledetråder. Alle sonisene hadde jo dessuten med hundene sine, bortsett fra de uten hund, som for eksempel SiriEveline, men hun var behjelpelig med alle andres hunder, til alles store glede. *Marvin* foreslo at de gikk ut for å trene med hundene, for Dany trengte å trene med forstyrrelser, og de hadde brukt hele morgenen til å trene apport fra senga. «Jeg har ikke noe treningslyst nå,» sa MegaMarie. «Enig!» istemte Lola Pagola. «Kan vi ikke heller bare gå tur? Det er vel mange fine turområder her?» De andre nikket seg enig, og kledde på seg turtøy. «Jeg er ikke så veldig kjent enda,» innrømmet Siri. «Så vi får bruke GPS, for sikkerhetsskyld. Den her tracker hvor langt vi går og alt, så nå kan vi vise alle på Facebook hvor spreke vi er etterpå!» Sonisene la i vei, i nydelig natur. Siri, SoppenCamilla, Monica, Belgerpia, Ganzie, Yodel, Raksha, Evelzz, Bellare, SiriEveline, vivere og Bjerknez knipset bilder av alt de så, og gjorde at turen gikk meget mye langsommere enn det som passet for alle. Plutselig ropte Tøfflus «Stopp! Det er noe i buskene!» samtidig som flere av hundene begynte å bjeffe. Alle sonisene stirret i samme retning som Tøfflus. En stor, snødekt busk ristet, så vidt det var. Så begynte snøen å falle av, idet busken rister mer og mer. «Hva..?» sa Raksha. Ganzie hadde zoomet inn på busken for å se hva det var, for ingen våget å nærme seg. «Det er en mann!» utbrøt hun. «Han... har ikke klær på?» fortsatte hun, litt spakere. «Eh.. » sa Dratini. «RunkePer?!» Alle sonendamene brøt ut i hysterisk latter, men de hastet videre, og ble enige om å ikke snakke om det de nettopp hadde sett. «Men jeg må innrømme at RunkePer gjør jobben sin godt, da!» sa IW, til alles forskrekkelse. «Eh, appen, altså! Appen! Ikke mannen, HAHA!» Sonisene pustet lettet ut. Vel hjemme etter en lang og innholdsrik tur «6.2 km, sier Ru... eh.. Appen!» opplyste Siri, stolt, oppdaget sonisene en pakke på trappa foran døra. Den var ganske stor, og flott innpakket. Sonisene ble umiddelbart mistenksomme. «Tror dere det er de som har Nissen som har sendt oss noe?» spurte Synnøve. Jankaa og Lill tok oppgaven med å åpne pakken. «Fort dere, da!» sa JeanetteH utålmodig. «Ååh!» utbrøt *mokken* og Jankaa i munnen på hverandre. «Det er en deilig duftende røkelse, og mange kjempefine, hjemmelagede pepperkaker!» De viste frem pakken til resten av sonisene. «DE ER GIFTIGE!» skrek Ingvild. «Åh, nå må du gi deg!» utbrøt AnnikenK. «Hvis noen hadde hatt lyst til å drepe oss, så ville de jo gjort det allerede! Bruk huet, husker dere ikke den historien om det treffet der alle døde, en annen jul? Eller var det noe jeg bare drømte?» funderte hun. «Altså, de er jo ikke giftige, men de er sikkert skikkelig usunne!» sa SaraS. «Det er en lapp oppi her!» utbrøt Jankaa. SandyEyeCandy hadde sneket seg inntil som en ninja, og snappet til seg lappen, før hun leste den høyt for alle: Lill kastet ikke bort et sekund, men løp inn med en gang for å lage pepperkakedeig. Hun, Synnøve, Yodel, Mari, Loke, Martine, Garmen, Sophia, Ask, Heljar, Emilie, Magnus og Sindre skulle lage en minipepperkakeby. Det var viktig for sonenungene å lage små pepperkakehunder også, og ingen fikk lov til å spise dem. De andre sonisene seg sakte men sikkert ned i sofaene i fellesarealet. Varmen fra peisen gjorde alle litt døsige, og duften av klementin lå som en deilig tåke i rommet. Pippin&Symra var den eneste som var oppe, opptatt av å bytte ut alle de røde julepyntgjenstandene med lilla adventpyntgjenstander. Hun hadde også plassert flere hundre porselenshunder rundt omkring i huset til Siri, for å pynte ordentlig opp. Samlingen hennes var blitt ganske formidabel. Det var blitt kveld, og sonisene begynte å gjøre seg klare for å finne senga. «Men hva med Julenissen??» spurte *Marie* fortvilet. «Vi må jo gjøre noe!» Hun hadde omtrent ikke sagt ferdig setningen, da Blaze skremte alle med et høyt «Bjeff!» og dro avgårde med JeanetteH slepende, nesa plantet i bakken. «Hun har fått ferten av noe!» utbrøt JeanetteH, og alle sonisene fulgte nysgjerrige etter. Inne i skogen, i krattet under en klynge trær, så lå det en støvel. En stor, sort mannestøvel. «Julenissen!» hikstet en tårevåt *Marie*.

Ganske tydelig at dette forumet har flest kvinnfolk, ALLE vil ha bilde av RunkePer! Her er han sist jeg så han, klarte til og med å skremme en hund i skogen!

Sitter og mimrer litt og tenkte en minnetråd kunne være hyggelig For de hundene som ikke er hos oss lengre... Mona! Jeg savner henne ofte! Ett og et halvt år siden er det nå siden hun døde, og det er fortsatt vanskelig å se på videoer av henne. Bilder går bedre og bedre og det er enklere å smile når jeg ser på dem . Jeg tror hun alltid kommer til å være "DEN" hunden for meg .

I det kalenderen sa 1 desember dreiv jeg og samboer og pynta pepperkakehus: Jo mer melis, jo bedre! Det sto vel ikke ferdig før klokka hadde bikka 01, så: Men så la vi oss I 10 tida våkna vi igjen, samboer er i dusjen mens jeg og Thorvald har en blurry kosestund i senga. (gah, nå har jeg prøvd to ganger uten at jeg får snudd det, så jeg gir ****) Klokka 11 har vi kommet oss ut på tur, såvidt ute av døra! Klokka 12 er vi ute på tur, jeg irriterer Thorvald med å få ham til å posere oppå ting, han vil helst snuse og sulle Kl 13, fortsatt på tur. Bonusbilde kl 13, Thorvald fant en ball, og den vil han beholde, tenk. (og det fikk han) Klokka 14 har vi kommet oss inn fra tur, jeg vasker badet, det gadd jeg ikke ta bilde av, så heller et bilde av pinnekjøttet som ligger og vannes ut til i kveld NAM Kl 15 vasker jeg fortsatt, så heller et bilde av at bordet er ferdigdekket. Vi skulle nemlig få besøk på kvelden, og ha et lite minijulebord Kl 16 har jeg vasket ferdig nesten alt jeg skulle, har bare igjen å feie over gulvet i stua, så jeg har tatt meg en liten pause med en klementin, en brødskive og et glass julebrus: Kl 17 er jeg ferdig med alt jeg skulle, så er i dusjen (det har jeg ikke bilde av), men litt etterpå sitter jeg med samboer og det ene besøket vårt og ser på fotball. Thorvalds favorittmenneske i hele verden er nettopp dette besøket, så han utnytter muligheten for litt skikkelig sofakos Kl 18, nå setter vi oss straks til bords Sånn er spisestua vår, hehe Resten av kvelden glemte jeg å ta bilder, men det innehold abnorme mengder pinnekjøtt og god juleøl. Er fortsatt mett

9ish stod jeg og Issi opp og spiste frokost (leftover mousaka ) Litt over 10 var vi i bilen på vei til uoff stevnet til Stovner Kl 11 var vi fremme og ventet på å gå i fellesdekken vår Kl 12 så vi på Hege og Pink kl 13 var vi i bilen igjen på vei til tannlegevakten halv to ish var vi på tannlegevakten Kl 14 var vi der fortsatt og så på skirenn kl 15,30ish var jeg lost i oslo sine gater... 16 tiden så var jeg hjemme og passet på han syke igjen Etter litt så så vi på netflix Litt over fem bestilte jeg mat og så løp rundt vilt pga NJV10 tok masse teleffoner og hoppet rundt masse I 6 tiden hadde jeg roet meg,hentet mat og satt og så på netflix mens jeg spiste mat og slappet av halv åtte så jeg på doffen I åttetiden trente jeg doffen I 9 tiden så jeg på hundene igjen i 10 tiden delte jeg kveldsmat med hundene halv tolv så jeg på doffen som så søt ut

Woho, dette lovar godt . ØYH! Kva har eg sagt om å publisere det biletet der!?

Vi glemte ut at det var efit i dag, men vi var jo en liten tur i skogen og jeg tok noen bilder av de i snøen. Så da kan vel det være min første efit? Det er en utfordring å ha dvergben når man er ute i snøen Men hun prøver ihvertfall og storkoser seg underveis Minion lurer på hvorfor vi er så treige Minion løper rundt oss, siden Kiwi ikke syns det var en god idé å løpe etter henne i dyp snø Ørene er overalt om dagen "Cant let Kiwi catch me" Men det tar bare 3 steg også er Kiwi langt bak. Hun er veldig glad vi endelig fikk snø, jeg vet ikke om jeg er enig Kiwi måtte en tur i dusjen med varmt vann når vi var hjemme igjen. Hun er pittelitt søt av og til også

Starter dagen med yoghurt, hadde ingen rene teskjeer, det smakte ikke like godt med spiseskje! På vei til agilitystevne, Aïda skal måles. Kjører på feil side! Fremme på stevneplassen, skulle ønske vi kunne startet! Går en liten tur mens vi venter på måling. Det er et vakkert område med masse hester, alpakkaer, emuer o.l. Ser en hel gjeng med "Red Kites" jakte på jordene og blir superfascinert, og får ikke tatt bilde av dem med mobilen. Så stjal dette bildet fra google De er beslektet med ørn! Aïda er ferdigmålt (medium) og vi ser på mer agility før vi vender snuten hjemover På vei hjem, prøver å finne noe spennende å ta bilde av. I køen ser jeg Bacon Lane! Så tenker jeg at dere heller vil se litt engelsk arkitektur! På tur i parken. Ingen i sikte, så jeg drister meg til å slippe Aïda et par minutter, og hun elsker det! (siste dagene av løpetidne) Yndlingstreet mitt i parken, gigantisk eik med morsom fasong Supernachos til middag! Ser på Paranorman, dritkul film, anbefales! Lørdagsgodt, var på tilbud tilogmed, for £2 Trener litt avstandskommandering med Aïda Det var dagen vår =)

Bonnie, min "lille" prøvekanin på eget hundehold. Ble bare 5 pga voksende hjerte. Hunden som ble med på alt, og som fant seg i alle mine påfunn. Kunne ikke fått en bedre førstehund. Ailo, mitt store håp. Ble bare tre år gammel pga HD. Lærte vannvittig mye av den hunden. Begge disse to har sin egen spesielle plass i hjertet mitt, blir aldri glemt. Selv om det er over fire år siden Bonnie ble avlivet, triller fortsatt tårene når eg ser på bilder av henne. Ailo var min egen gullgutt, og måtte få slippe i sommer, da ble livet for tungt for han.

Huff Fine hundene... Har noen å bidra med jeg og... Rikkemor, min "once in a lifetime" hund, hun var med på mye rart hun, søteste lille Rikke. Den første jeg måtte ta farvel med, og den desidert verste. Og så Aro da, min lille løvetannhund. Hunden som klarte seg mot alle odds. Rare, fine, milde, autistiske Aro. Rexie, min barndoms bestevenn. Du fulgte meg gjennom tykt og tynnt i mange år. Det var bittersøtt å ta farvel med deg. Du hadde levd lenge, var sliten, og i det heletatt. Men samtidig, hvordan sier man farvel til en venn gjennom 12 år? Vi minnes dine nevroser og særheter med smil og latter nå, men savnet forsvinner aldri helt. Og sist, og minst i størrelse, men ikke i kjærlighet, Knøttisen min, min lille lykkepille. Vår tid ble så altfor kort. Jeg var så lykkelig da jeg henta deg, og så innmari knust da jeg måtte ta farvel med deg bare et år etter. Heldigvis har det gått såpass med tid at jeg kan minnes dem uten tårer, men savnet er der enda.

Så flott hun var Kan du fortelle mer om hvorfor hun var "DEN" hunden for deg, eller orker du kanskje ikke? Min Casper, 10 år gammel på første bildet, frisk og i god form helt til han plutselig fikk beinkreft og hoftekulen var spist opp av kreft Bare på noen uker gikk jeg fra å ha en frisk venn til å miste han Han har vært med meg fra jeg var tenåring, til jeg flyttet i kollektiv og til jeg flyttet sammen med min første samboer. Han var litt Gandalf, en veldig klok type. De to siste dagene jeg hadde med han gråt jeg i pelsen hans over det som skulle skje Et par mnd før han ble borte

2.5 år siden du fikk slippe. Frøya gullet mitt

Det tok litt tid å få lagt ut EFIT denne gangen, og grunnen til det ser dere lenger ned.. 00:00: Jeg har glemt å sette vekk matskåla, og Taxi prøver å fortelle meg at han er mere sulten. 01:00: Tid for kveldstur med hundene. Nora er klar! 11:00: Våkner til synet av dette lille krapylet: I mellomtiden får hundene mat og vi gjør oss klare for tur. 13:00: Vi er ute i skogen i det fine vinterværet. Skulle egentlig lage pølser på primusen, men primusen ville ikke samarbeide idag. 15:00: Hundene slapper av. 15:00: Leketid! 17:00: Noen sekunder hvor jeg er uoppmerksom, og jeg har ingen lader til pc’n lenger.. (nå er laderen operert, så da er jeg foreløbig på nett igjen) 19:00: Luna er på plass i sofaen, og vi slapper av. 20:00: Nora er småhyper på fanget 21:00: Tar ukes-oppstillingsbilde av Nora. Hun er 15 uker idag. Det ble ikke så bra, men. 22:00: Jentene slapper av på gulvet. 23:00: Trener litt apport med Nora for første gang. Hun er ganske flink Det var dagen vår

"Jeg hater deg, men jeg skal sitte stille litt til om jeg får den pepperkaka du holder foran ansiktet mitt"

1. Desember Årets begivenhet var kommet til Hundesonen. Spenningen var til å ta og føle på. Ingen av sonisene hadde i det hele tatt våget å ytre et ord om dette tidligere, i frykt for å jinxe det, og ødelegge hele opplegget. Frostrøyken stod ut av munnene til de skravlende sonisene, der de stod med bagger, sekker, hundeutstyr og hunder, og ventet på å komme inn i varmen. De stod foran et stort, flott gårdsbruk, i eventyraktig, romantisk stil, med tårn og spir, altaner og utspir. Det minnet om en blanding av et gammelt slott, og en stavkirke. I år var sonisene nødt til å finne et sted som kunne romme alle sammen, for Hundesonen var blitt så stor, og med så mange flotte medlemmer som ville være med på juleferie. Den store dobbeltdøren på huset slo opp, og der stod Siri med en logrende Willy. «Velkommen!» ropte hun med et smil, og applaus og gledesbrøl lød fra forsamlingen. Da det omsider stilnet, så steg Pippin&Symra, med hjelp av Dratini og OlavEmil, opp på trappen, til Siri. Der overrakte de henne en diger blomsterbukett, og et nydelig bilde av Willy, Babs og Lotta, som IW hadde laget. Siri fikk tårer i øynene. «Det er nydelig! Det skal få henge i foajeen,» hikstet hun. «Det er som takk for at vi får ha Sonenjuleferien her!» sa Pippin&Symra. «Heile Hundesona har vore med på å spleise på dette til deg,» sa OlavEmil, der han stod, stolt som en hane, i miniskjørt og lang utrigning, til forsamlingens store fryd. «La oss alle gå inn og finne rommene våre!» sa Siri, og alle stilte seg etter hverandre, med hundene i FVF. Etter at sonisene hadde fått utdelt rom, så var det på tide med en omvisning, og litt mat i magen. De akket og ååhet seg gjennom palasset av et hus, og da de kom ut i låven hos Siri, så stod Bugen og Lusa til Raksha der og vrinsket hallo, og Bonden til Raksha, med et stort smil om munnen. «Hva gjør dere her?!» skrek hun av glede, og kastet seg om halsen på ham. «Vel, disse er jo soniser de og,» lo Siri, som hadde planlagt det hele i all hemmelighet. Raksha gled ned fra Bonden sin, sprut rød i ansiktet over å ha tiltrukket seg all den oppmerksomheten, og kremtet at det var på tide å gå videre. Siri hadde spart det siste til slutt, og hadde gledet seg til å se ansiktene til sonisene da de kom inn i det siste rommet på omvisningen. Hun så forventningsfullt på sonisene da hun åpnet dørene til rommet, og hun kunne ikke lenger gjemme gleden sin. Skuffelsen ble stor da sonisene ikke hvinte av glede. De stirret bare inn i rommet. «Hvem er det der?» spurte Charleen. Siri snudde seg, og kikket inn i rommet. Det var et stort, opplyst rom, med et dampbad, en badstue, et badebasseng, og oppi det digre, dampende boblebadet, satt «Monica?!» utbrøt Line. Monica reiste seg og hilste på gjengen som stod og så på henne. Hun var dryppende våt, og på seg hadde hun den nye bikinien fra Victorias Secret. «Hei, folkens!» sa hun. «Jeg fant veien hit da jeg lette etter en do, og jeg hadde tilfeldigvis på meg bikini under klærne, så jeg hoppet oppi! Dette tar meg rett tilbake til Mexico, jeg vil aldri ut herfra igjen! Ihvertfall ikke så lenge snøen er der ute,» sa hun. Margrete, 2ne og Ida nikket gjenkjennende, og sa seg enig i at dette var et rom mer passende for dem, enn snøen. Da omvisningen var over, og de omsider klarte å overtale Monica ut av baderommet, så samlet alle sonisene seg i fellesarealet. De satte seg i de store, myke sofaene, med kopper med rykende varm kakao, kaffe, gløgg eller te. «Da er det på tide å introdusere den store grunnen til at vi alle er samlet her denne jula!» annonserte Siri. «Dette skal bli en morsom, innholdsrik desembermåned, med nye oppgaver, rebuser, og hundeaktiviteter hver dag! Jeg vet dere tror at det er moderatorene og Espen som har satt i gang det hele, men jeg skal nå avsløre den egentlige skaperen av disse festlighetene!» fortsatte hun. «Ta godt imot den eneste som noen sinne har klart å holde seg 100% "anonym" på Hundesonen, og som har lurt alle trill rundt gang på gang, nemlig Julenissen!» Spenningen var til å ta og føle på. Man kunne høre en nål falle på gulvet. Alle holdt pusten. «Nissen..?» gjentok Siri, med litt nølende stemme. «Jeg skal finne han,» sa hun, og marsjerte ut på bakrommet. Da hun kom tilbake, så holdt hun en nisselue i hånden. «Det er en lapp her,» sa hun. Alle sonisene flokket seg rundt Siri, og SandyEyeCandy snappet til seg lappen, og leste den høyt:

Rusken Han kommer aldri til å bli glemt, hverken av meg eller familien. Han kom til familien da jeg var 12 år. Han ble 13 år og var med meg på mye rart, samboerskap, flyttinger og tok alt med stor ro. Snill "storebror" for Toya. Han hadde sine greier, men en uforglemmelig hund. Hele familien snakker fortsatt ofte om han. Han fikk sove inn i 2005. Kunne skrevet en hel bok om den hunden.

Hmm, jeg vet ikke! Jeg tror kanskje fordi hun var min første hund og utviklet seg til å være akkurat sånn jeg hadde sett for meg at hun skulle være. Hun var ikke overdrevent hengiven med alt og alle, men det var små ting man så når man kjente henne. At hun logret kun med haletippen hvis hun ble litt glad, eller når hun stod med nesa på kjøkkenbenken og ville ha ost rett fra ostehøvlen. Hun var aldri slem eller aggressiv, ikke engang når hun var redd eller i ekle situasjoner. Pga. beinet hun brakk da hun var liten måtte vi jo litt ekstra til veterinær og ta røntgen osv. Er ikke så kjekt å bli løftet på bord når man er en diger ulvehund, og hun prøvde alltid å kjempe imot, men aldri med munnen eller knurring. Tvers gjennom god! Hun var uhøflig og busete med andre hunder før hun ble "gammel", men aldri noe slemt ment. Hun fikk aldri nok kos, og da hun ble voksen og vi begynte å slakke litt på reglene fikk hun lov til å ligge i senga mi. Dele enkeltseng med ulvehund var interessant! Hun fikk også komme inn på stua fra kjøkkenet...og tigge ved bordet...og ligge i sofaen....og og og .

Jadda.. startet dagen med å våkne en time seinere enn planlagt. Hadde egentlig planer om å dusje før jobb, men deeeeet rakk jeg ikke. Gikk inn på badet, som hadde discoparty for seg selv, med lampe som blinker konstant. Nå har det forresten dødd.. 08.00 09.00 - Siden jeg forsov meg ble det frokost på jobb. 10.00 - Rooooolig på jobb.. Skriver handleliste.. Handlet nesten ikke noe av det som sto der 11.00 - Like rolig... Idag er det akkurat ett år siden jeg hadde min første arbeidsdag i butikken! 12.00 - Jeg tar imot retur fra en kunde.. 13.00 - litt rolig igjen.. Tar bilde av L, som chiller ved radioen vår 14.00 - pepperkakene frister.. De lukter godt! 15.00 - jeg er ferdig på jobb! Går rett på Nille for å kjøpe adventslys 15.30-16.00 - Mana hilser på meg.Tuller litt, brummer litt før hun legger seg ned og demper 16.00 - Vi er ute og trener.. Først med kjetting, så en lengre tur med tulling i snøen! 17.00 - Inne igjen.. Mobilen til lading så her ble det et koselig bilde av det lille juletreet og nissen 18.00 - Titter på tutorials.. Misunnelig på de som er så flinke.. 19.00 - Hjemmelaget pizza! 20.00 - Mana får kose seg med en griselabb! Hun har veeeldig lyst på.. 21.00 - Jeg smelter kokesjokolade 22.00 - Vi setter på en film, denne gangen Djevelens Advokat. Mens vi spiser marsipan med sjokolade og kokos! 23.00 - Fortsatt film - Mana er med såklart 24.00 - Filmen er enda ikke ferdig. Den er ikke så aller værst heller. Det var dagen vår.. Veldig spennende

Jeg tok ikke bildene til samme tidspunkt hver time i dag, men det ble sånn omtrent et bilde i timen i alle fall! Dagen startet 0700 i dag, da spiste jeg resten av gårsdagens matpakke og skrapte den første luka i adventskalenderen min. Den har jeg fått av mamma forresten - hun sender rundt til både meg, mormor, morfar, søsteren og svogeren min så vi skal ha noe hyggelig å holde på med i adventstiden. Planen min er å vinne en halv million, det hadde vært helt greit. I åtte-tiden var vi ute og trente lydighet. I mørket. Litt før ni gikk vi hjem igjen, og tok turen over jordene så Geogebra kunne få løpe fra seg litt. Ti over ti var jeg på vei til skolen. I elleve-tiden satt jeg mutters alene på datasalen og jobbet, og så ut på det fine vinterværet som jeg gikk glipp av... Sånn i tolv-tiden satt jeg fremdeles og jobbet med gruppeinnlevering. Og det gjorde jeg jammen meg i ett-tiden også. Men mat må man ha! Sånn halv tre-ish tok jeg en liten pause for å fylle på vannflaska mi og ta bilde av mine kjære nesnalobber i trappa. Litt over halv fire ruslet jeg over campus, hvor noen Blæst'n-folk testet ut isen på andedammen. Juletretenning i Ås sentrum med gløgg og pepperkaker og tre hyggelige gutter som etterpå insisterte på at vi skulle på julepyntshopping. På vei hjem i fem-tiden, og går selvfølgelig langs et jorde, for jorder er det eneste vi har her på Ås. I seks-tiden spiste jeg middag med passelig innhold i glasset til. Sånn rundt sju eller noe syntes Geo jeg var kjedelig og teit. I halv åtte-tiden la jeg opp til skikkelig 1. desember-lørdagskveld med verdens beste julebrus, gode pepperkaker og Love Actually (som jeg riktignok enda en gang bestemte meg for at jeg ikke liker). I ni-tiden: Film og korssting. Og nå har Geo sagt god natt. På tide å finne sengen nå - i morgen venter nok en dag på datasalen...

Jeg har en sånn greie med farger, at jeg kan syntes bikkjer som er helt feilfarga er skikkelig pene hunder, men stygge raserepresentanter. Om dere skjønner hva jeg mener. Helt bleike belgere f.eks kan jeg syntes være pene hunder, men støgge belgere. Ikke ville jeg valgt det selv heller, hvis det ikke var en meget god hund ellers. Jeg syntes de skal se ut som den rasen de er. Et sted må de jo havne, men å styre for å få frem spesielle farger. Neh.

Sådan så Pajko og jeg ud, da vi vandt klubmesterskabet i AG Sådan så jeg ud dagen før til julefrokost Og til Oscarsborg Akustiske Festival i år

Det er fryktelig dumt å binde seg til ett bestemt sted. Det begrenser jo fort valgmulighetene. Hvorfor vil du helst være i Bergen? Husk at du fort får nye venner når du begynner å studere - og vips er ikke stedet så viktig likevel. Du må jo også ta høyde for at du må bo et annet sted for å få deg jobb etterpå, så det kan være lurt å løsrive seg fra barndommens trygge havn .

Å herregud, Soppen - du har klisterhjerne (ler og lurer på om det var noen som fikk fotografert RunkePer ).

Trist men koselig tråd. Verdens beste Leela valgte jeg å la sovne inn, alt for tidlig, pga alvorlige forkalkninger i ryggen. Hun var min første hund, og en STOR utfordring. Men jeg lærte utrolig mye pga henne. Hun var alltid superglad, arbeidsvillig, hadde masse energi og tok alle utfordringer på strak arm, på tross av smertene hun må ha hatt. Også var hun en skikkelig "mammadalt" <3 <3 Kvelden før hun skulle avlives ga jeg henne litt mer smertestillende enn vanlig, og lot henne løpe løs i snøen (etter at vi oppdaga forkalkningene fikk hun kun lov til å gå rolig tur i bånd). Hun løp som en gaaaaal rundt i den dype snøen, fikk endelig litt utløp for all energien, og kosa seg skikkelig. <3

Min første hund gikk vekk i sommer, 16 år gammel. Bastian var en sånn hund som jeg bare håper å få oppleve en gang til i livet; 100% snill og grei, aldri så mye som knurret eller løftet på leppen, og som den gode border collien han var; alltid eager to please! Som 13-åring med null erfaring med hund laerte jeg han kjapt å rulle rundt på kommando, og samme ettermiddagen som vi hadde begynt å øve på trikset, rullet han tvers gjennom stuen i full fart for en liten, tørr godbit. Har jeg noensinne sjangs til å få hendene mine på en så rolig, trygg og enkel border collie som Bastian, så er jeg garantert bc-eier igjen! Har ikke så mange bilder av han her på pc'en, men har et par: Dette er et gammelt bilde, vil tippe åtte-ti år, da var han jo bare en ungfole Koser seg i sengen min. Tolv år gammel, begynner å bli litt grå Tretten år gammel, med en ung fjottjypling og en anonym meg

Min fantastiske læremester: Tassa, min "once in a lifetime" hund. Min første hund som jeg fikk som 11 åring, etter mye mas En fantastisk hund med en utrolig flott personlighet Det nærmer seg 2 år siden hun brått gikk bort. Hun etterlatet seg et enormt tomrom hos familien. Det er vel ingen som klarer å snakke om henne enda, uten at det renner noen tårer Gobben, nok en fantastisk hund

Lille søte C Hun skulle vært 5 år nå, måtte la henne gå så alt for ung..

Folk med globus er bra folk.

Familien, bilde tatt av tøfflus:

Så fine dere er.

Mitt nåværende FBbilde Meg og snuppa på Bjerke

På tide med noen nye bilder her!

Da er lua/halsen min ferdig, men tror jammen meg at jeg rekker den opp enda en gang.... Mønsteret er for høyt oppe. Det forsvinner i toppen når jeg snører den sammen. Den er fremdeles bittelitt vid, så 4 masker mindre hadde nok gjort susen. Men ellers så tror jeg den blir en veldig god hals- bare jeg blir fornøyd med utseende *den som hadde hatt ett mønster å gå etter* (men så kjedelig det hadde vært )

Jeg skjønner at foreldrene dine kan synes det er skremmende med en gigantisk hund i hus, men de tar utrolig liten plass innendørs, da de stort sett ligger i ro. Har den plassen sin i et hjørne feks, er den omtrent umerkelig å ha i hus, spesielt siden de omtrent aldri bjeffer. Selv valper er rolige og greie om de får ha fri lek/raptus ute noen ganger for dagen. Det er ikke bare størrelsen som skiller på GD og aussie/toller, mentalt er de omtrent så langt fra hverandre som det går an å komme. Så om drømmen er en stor vennlig og nesten bedagelig hund, er arbeidsraser det siste jeg ville valgt i stedenfor.

Skjønne vesle reven <3

Sånn

Takk Hva var det som sto på t-skjorta stemora mi hadde for noen år siden? Ti millioner mygg kan ikke ta feil, Hurdal er best? Ett eller annet sånt, ihvertfall

Russisk! Har alltid hatt lyst til å lære meg russisk, og no når eg driv og køyrar til Ukraina eit par gongar i året, er det jo høgaktuelt. Fekk ei Russisk for nybyrjarar-bok av Lina Kristine til bursdagen, så eg har byrja litt. Men eg trur nok eg burde ta eit kurs om det skal bli noko sving på det. Og så vil eg seie at det rusiske språket vel dekkjer mykje større område enn spansk. Spansk snakkar dei i Spania, mellomamerika og noko av søramerika, om eg ikkje tek feil. Russisk snakkar dei i Russland (allereie eit mykje større område i seg sjølv), praktisk talt heile austeuropa (som 2.-språk), og store delar av Asia (dei fleste -stan-landa). Så om ein skal vere fornuftige, så er det russisk som gjeld .

Kalenderen er bygget inn i krimmen, slik at enkelte dager er det oppgaver som skal løses og sendes inn svar på, men ikke hver dag.

Ta deg en tur bortom meg en dag så kan vi prate skit om tegning mens vi drikker te og ser i mitt ganske respektable bibliotek av tegnebøker? Jeg har forøvrig enda det litt ødelagte brettet om du vil ha for å se om du liker å tegne digitalt.

Haha, jeg syns det er så innmari kult, at jeg automatisk får med meg disse detaljene dere syns er så kule, for jeg syns egentlig denne "episoden" var ganske kjedelig, men når jeg ser på deres reaksjon så må jeg jo revurdere!

Det er jo et par (?) år siden nå, men da den pepperkakebyen i Bergen ble ødelagt, så ble Synnøve så sint, for hun hadde laga pepperkakehus til den!

Herlig Soppen! Småbarnsmødrene(pluss Synnøve? Er det noe du ikke har fortalt oss? ) har kastet seg over pepperkakebaksten ser jeg. Jeg tipper at mannestøvelen er en mannestøvlett som tilhører OlavEmil og minskjørtet!

Idag har Tudor fått träna på att åka buss igen, varit en sväng in på djuraffären för att handla mat och lite smått, lekt med löv och promenerat lite. Han tycker det är jätte spännande att gå på promenad och svansen går hela tiden. Men det att vara still är alltså jätte tråkigt, så det är en sak vi måste jobba mycket mer med eftersom han gärna klagar högljudt och det vill jag få av. Nu ser det iallafall ut som att han har förstått att det inte hjälper att hoppa och göra cirkus för att få sin mat, utan att han måste sitta ner för att få maten serverad. Vi har även jobbat med lite kontaktträning och det går också framåt. Här är dagens bilder:

Silver labrador.

synes disse er litt fascinerende jeg! Panda kalles det..?

Har dessverre ikke noen nye bilder å komme med, men her er to fra et tidligere år: