Leaderboard

Møt Puddel-Møllen!

Det høres ikke ut som han har det bra med seg selv. Det er lettere å ta det utover hundene enn å gå inn i seg selv for å se hva det er han ikke trives med. Det siste krever veldig mye, ikke sant. Han tror nok også selv at det er hundene som plager ham, det er en helt naturlig mestringsstrategi. Det er en mannegreie å ty til sinne når de er deprimerte eller har det vanskelig. Hadde du kvittet deg med hundene så tror jeg ikke det hadde tatt lange tiden før det var noe annet som gjorde ham sint og frustrert. Hundene er ikke greia. Du har et manne-problem, ikke et hunde-problem. Jeg tror han trenger noen å prate med, en nøytral tredjepart. Forsøk å gi ham rom, og prøv å møt ham med forståelse. Det er ikke moro å være langt nede, det siste han trenger er konfrontasjoner eller press. Hør med ham om det finnes et komprimiss med hundene, at de er i et annet rom når du ikke er hjemme slik noen andre foreslår kanskje? Jeg tror at om han får litt hjelp så forsvinner også irritasjonen han har mot hundene, men dere må ta tak i det som virkelig er problemet, ikke bare fikse symptomene. Seriøst, jeg synes dette virker som en soleklar "lidende sjel"-situasjon. Og husk, det er ikke din jobb å være psykologen hans. Du trenger ikke forstå hva han sliter med, det trenger ikke være en spesifikk grunn heller for den saks skyld. Du trenger kun å støtte ham og være tilstede for ham, og du skal kreve det samme fra ham. Men dere må spille på lag sammen. Lykke til!

Nei, eg har òg reagert på den lette haldninga til (menneskeleg) partner her i tråden. Hallo, folk får det jo til å høyrast ut som det er ein psykopat det er snakk om. Eg synst det høyrest ut som ein irritert mann som ikkje likar å snakke så veldig mykje om kjensler og slikt, og dermed blir litt furten. Om årsaka er hundar som tissar inne (ja, absolutt irriterande) eller djupare ting som vi ikkje veit er då umogleg for oss å seie. Men å byrje å snakke om at ein bør kaste ut partneren på bakgrunn av bittelitt informasjon på eit nettforum blir for gale!

Og om det ikke er noe annet som gnager, så synes jegt du skal spørre deg selv om det er en sånn mann du vil ha her i livet. Jeg hadde ikke giddet.

se hva jeg "snublet" over eller skal jeg si, siklet etter lenge før de ble født kanskje? hadde jo liksom håpet at nurket ikke ble født før i 2013, men...

Er jeg den eneste her som blir sint og roper av og til? *rødmesmiley*

Ja, for hvem sier jeg bare. Om det ble et mann eller hund-dilemma her i gården så hadde hunden røket hur fort som helst. Skal jeg ta fra sønnen min det å vokse opp i et hjem med to foreldre for en hund som kan få det absolutt like godt hos noen andre? Nei, den dagen håper jeg at jeg har beina på jorden. Livet går i opp og ned, mannen min blir ikke kastet ut til fordel for en hund bare fordi vi er i en bølgedal. Det sagt, folk må ta de avgjørelser som de trives med og som gir dem et godt liv. Om hunden er viktigere enn partneren, vel, da var vel forholdet kanskje ikke så bunnsolid fra børjan av. Det som er riktig for meg trenger ikke være riktig for naboen.

Syns det er helt utrolig hvor drastisk folk her noen ganger blir når det er en mann som er litt vanskelig eller har problemer med hund(ene)!! Kvitte seg med mannen, hallo?! Hun skriver jo at han ellers er en bra mann som hjelper til hjemme, de har et barn etc.

Kaaanskje kanskje!

Etter hva diverse "gode" venner kan fortelle meg, så får jeg vist 15 og de er ufyslige og sure fra de 5 uker gamle... så jeg vet ikke helt med søthetsfaktoren her

Tusen takk begge to og se hvem som klarte å stå stille lenge nok til at jeg fikk tatt et bilde! Fjellbris

Nå synes jeg det kan bli fikset altså

Skjønner ikke helt hva det er han har gjort som er så fælt mot bikkjene jeg da. De skjønner jo ikke hva han sier. I mine øyne er han mye værre mot samboeren sin, og det er jo helt tydelig at det er noe som plager han. TS du må helt klart uten tvil ta en snakk med han og finne ut av hva som plager han (for det får han til å psykisk terrorisere deg).....

Fire uker gammel :aww:

Snålt, for jeg kan ikke huske å ha sagt at TS skal hverken bli eller gå når det kommer til akkuat dette forholdet. Jeg tenker at vi har fått et veldig snevert bilde av denne fyren, at vi vet altfor lite til å kunne si noe som helst helhetlig om dette forholdet. Men jepp, i mitt forhold er det nok rom til å kunne ha en dårlig periode uten at jeg bailer. Om man ikke har det godt inni seg, så er det lett å si ting og gjøre ting man egentlig ikke kan stå inne for. Så lenge man anerkjenner og gjør en innsats så tåler vi det for en periode. Noen trenger hjelp til å anerkjenne og gjøre en innsats, noen vet ikke engang at de har det vondt. Når det kommer til sønnen min så synes jeg det er veldig viktig at han opplever at vi som foreldre gjør feil. At vi kan prate om det, be om unnskyldning og ordne opp. Sinne, frustrasjon, sorg og skam, dette er alle følelser som barnet kommer til å erfare akkurat slik vi foreldre gjør. De følelsene er ikke farlige i seg selv og de trenger ikke nødvendigvis dempes. De trenger gode forbilder om hvordan å takle de også, akkurat slik de skal veiledes i de gode følelsene. Jeg tror dette er viktig for å ruste barnet for livet. Jeg har ingen illusjoner om at jeg 1, alltid er rettferdig ovenfor hunden, eller 2, alltid er rettferdig ovenfor barnet. Det er ikke noe jeg tar på vei over. Det viktigste er hvordan man takler det. Dette betyr selvsagt ikke at jeg tolererer alt eller lar meg eller barn bli tråkket på. Det er helt essensielt at et forhold skal være bygget på gjensidig respekt og omtanke. Men, for meg, så er en del av den gjensidige respekten å gi rom også for livets bølgedaler. At man kan ha det rævva. At man kan ha det konge. Tykt og tynt. Det har verdi for meg. Hvordan akkurat dette forholdet er har jeg ikke peiling på, det vet TS best. For meg høres det ut som en lidende sjel i denne mannen, og for meg ville det vært riktig å gi ham en sjanse. Andre velger annerledes, og det kan være akkurat like riktig.

Basenjien og jeg bestiller 30 grader og skyfri på søndag

Skinn skinn skinn. Semsket er håpløst. Klør er ingen problem så lenge hunden har en viss kustus- og ikke freser rundt

Bra, da er det kanskje et mindre issue enn fryktet . Bare for å heve tråden til det litt mer positive så hadde vi hvertfall en helt super tur "til høyre" nå i kveld!

Får hunden smertestillende mens hun er under utredning? Det høres ut som hun har vondt. Jeg ville definitivt tenkt at hun trenger god smertelindring. Ingen her inne kan fortelle deg om det er riktig å avlive hunden. Jeg forstår at du tviler, det er en utrolig vanskelig avgjørelse å ta. Men tenk på den kjærligheten du har til henne, det er her avgjørelsen din bunner, ikke sant? I kjærlighet. Jeg tror at når du er så oppriktig glad i hunden din så skal du stole på magefølelsen din. Det er du som kjenner henne best, og det er du som best kan si når tiden er inne. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for tankene dine, ingen av oss skal det i en slik situasjon. Det er både en gave og en forbannelse å tenke disse tankene, vårt ansvar og vår plikt. En helt naturlig del av å være hundeeier. Jeg er ikke i tvil om at du vil gjøre det som er riktig, og jeg føler med deg i det du går gjennom nå. Klem!

Har endret på bakgrunnen for å få litt mer liv i bildet, samt jobbet mer på kroppen. Fremdeles masse som gjenstår, men her er tingenes tilstand:

Kan det være litt glimt av sol gjennom skyene og 19 grader akkurat når vi er i ringen? Åå! Her driver jeg og tenker på om jeg skulle bedt en venninne bli med bare for å fotografere - men jeg har jo deg!

Jeg mener som flere her at dette ikke handler om hundene, men like mye om kommunikasjon og respekt i ekteskapet. Begge veier, for all del, men når den ene ektefellen må gå på tærne rundt den andre (i lengre tid enn den månedlige varer ) så er det feil. Uansett om det handler om bikkjer, biler, sykler eller hage. On the spot.

Som mann med dårlige kommunkasjonsevner føler jeg at jeg har litt spesialkompetanse nå! *littfjerntsmilsmiley* Tror ikke det er noe vits i at du tar en "alvorlig samtale", såfremt dere ikke pleier å gjøre det ofte, men utfra situasjonen virker det ikke sånn. Jeg tror mere på at han (eller dere) har en alvorlig samtale med en terapeut isteden. Jeg tror det er for mye mas for ham, og at siste hunden var dråpen som fikk begeret til å flyte over. Kanskje han behøver tid for seg selv.

Jeg synes det høres ut som om du må ta en alvorlig samtale med han uansett. For sånn der kan man bare ikke ha det, med hverandre. Du skal slippe å gå rundt på tå med hundene og ut ifra det vi leser her høres det ut som om han trenger hjelp med noe... Om det er bare "borskjemthet" så er det bare å slå ned på den oppførselen med engang og si at det er helt uaktuelt å ha det sånn der.

Men du gjorde deg dum med vilje for å bevise et poeng. Det er ikke det samme.

En liten oppdatering : Etter nå ca 3 og en halv uke med vom og hundemat så har Oscar lagt på seg 5 kg. Avføringen er også minimal i forhold til den var. Så jeg er så glad, for var bekymret over hvor tynn han var. Han er enda litt på den tynne siden, men ikke mager lengre Er så utrolig godt å se at vi har funnet noe som han tok mye bedre opp i kroppen. Tørrfor var virkelig ikke noe for ham, kom ut ekstreme mengder 'suppe' Mens nå kommer det ut 2-3 kuler. Mye greiere å plukke opp etter ham også nå hehe

Jaktfolk er ikke hillbillies. Jeg er jeger sjølv. Sjølv bruker jeg alltid refleksvest på bikkja året rundt.

Jeg har vel fortsatt til gode å se at utstilling gagner bruksraser med et funksjonsriktig eksteriør over tid.

Ja da er fortispa mi parret og jeg skal ha kullet her hjemme. Jeg gleder meg voldsomt og er livanes redd for at noe skal gå galt Hun ble parret tirsdag 26 juni med denne herremannen Schh1 Kl1 Xantos vom Zabershof, 3 år gammel tysk import og brukt en gang før her i Norge. Stor, kraftig, kraftig hode, hann-orientert, meget vakker type og uttrykk, harmoniske, vakre linjer, tørr og fast, korrekt front, uttalt Widerriest tilstrekkelig lang, lett fallende kryss, godt vinklet foran og bak Spar, rett bevegelse, fri og kraftig bevegelse. (oversatt fra tysk til norsk via google ). Han har vist gjetet, dette har jeg bare hørt og finner ikke noen resultater av dette, dessverre. Og snuppa BH Welincha's Uta. Hun har bestått FA, ferdselsprøve og bruksprøven, mangler ett lite cert for å bli norsk champ. Ei litta tispe med mange jern i ilden, hun er ett arbeidsjern og en ærlig hund. Hun er av typen hund som jobber til hun ramler sammen, så jeg må passe på at jeg ikke overdriver med noen ting. Litt stress, men har ikke lyd under trening. Vil vel tørre å påstå at valpene etter henne ikke akkurat er for familien som tusler i parken hver dag. Lærer fort, både positivt og negativt. Grunnet min sykdom har jeg ikke fått trent noe mer med henne. Jeg hadde en plan om å ta UHP til høsten, men da håper jeg hun ligger med valper i stedet. Vi møttes hjemme hos han og det tok ikke lange tiden før han var på henne. Gikk fullstendig smertefritt (selv om Uta hadde noen meninger om saken) og det ble heng i 20 min. Dessverre var hun vist ferdig dagen etter og dermed ingen andre parring. Så vi får håpe det holder. Oppdretter og jeg ble enige om at når man reiste til Tyskland var det jo bare en parring og han er jo tysker i blodet så da bør det holde Bilde fra uke 1 burde komme i løpet av dagen, prøvde i sted, men da så hun ut som en sagkrakk. Så da må jeg vente til ett barn står opp så jeg kan få litt hjelp av dem. Nå er det bare å vente på ultralyd om 2 og en halv uke. Det er lenge å vente for en utålmodig sjel

Igjen så er det krig og bråk på andre forum jeg ferdes på, og da blir jeg slått av hvor utrolig bra vi har det her på sonen. Selv om vi krangler og bråker litt innimellom her også, så er det sjelden det blir det helt store utav det, og det tror jeg skyldes både flotte brukere og et flott moderator/adminteam. Dere hører det ikke ofte nok, men tusen takk for et flott forum!

Grumpy er en morsom skrue. Vi greide å lure han til å apportere en vannlinje. Ponni er modell Frøken

Klumpulf vokser så det knaker, og er fremdeles en liten superhelt! Vi er så fornøyde med han

Rioen min var en skvetten herremann da han kom, vi har overhode ikke tatt noe som helst hensyn og merket bedring på bare noen dager. Før løp han å gjemte seg om det datt noe fra bordet eller rasla i en pose. Nå leer han sjelden på øret. Vi har aldri sett på han eller gitt noen tegn når han skvetter, og han forsto fort at om vi ikke bryr oss så er det igenting å bry seg om:) Minst mulig dill!

Visste ikke man kunne parre hund og katt!

Er meldt sol og 23, så du er ikke langt unna

Jeg gjetter 14 hannhunder! (Dette er antijinxing for ting blir aldri slik jeg forestiller meg..)

Svigerinnen og ektemannen har fått seg valp, en vanlig dachs ved navn Pippa. Mens jeg var i det store Utland tok Tollef med onkel Kovu til sommerstedet for å hilse på. Odin var også med, men han fikk ikke være med å leke siden han synes små valper må gruses og skremmes. Jeg var ikke så skrekkelig overrasket over å høre at Kovu var en veldig flink og grei lekeonkel. Liten og stor. Uææææ, han er stor! Redd meg! Øy, hva driver du med!? Hun hadde visst flere forsøk på å ta seg en bit i det området der... Lek Skal jeg hviske deg noe? Gotcha! Ikke der igjen! Nåde, jeg overgir meg! Phew, endelig litt fred!

Fremdeles ingen forbedring her. (Safari)

Helt enig Zera. Det er oppførselen generellt som hadde plaget meg mest. Hadde mannen min feks sendt meg mld bare for og fortelle at han hater drittbikkja mi, ja da hadde han tatt et stort steg i retning døra.. Men hadde jo absolutt forsøkt og funnet en løsning først.. Men ja. Jeg lever ikke bra uten hund så dårlige grunner til og ikke ha hund evt dårlig oppførsel mot meg eller hundene er dessverre grunn nok til og ikke satse på det forholdet for min del. Dessuten tenker jeg at viss man har det så bra sammen så klarer man vell og drite i om det er en hund der, vertfall så lenge det blir tatt hensyn til den som evnt ikke skulle være overbegeistret for hunder, og for min egen del så har jeg hund når jeg går inn i et forhold og da nytter det ikke komme om et år, to år og mene at jeg skal noe annet. Så slik er det

Navn: Li-Brie's Free Wheeler - Willy Rase: Briard Titler: AD CIB NORD FIN UCH NV11 (Uoffisielle titler: Svensk Briardvinner 2009, FR SEL 09, C.A.N.T - off gjeterhundtest) Har ikke egen tråd på sonen, men egen hjemmeside her 2 x 1. BIG 5 x 2 BIG 2 x 3.BIG 2 x 4 BIG 19 x BIR 8 x BIM 7 CACIB 10 res. CACIB 16 CERT i Norge (4 NKK-cert) 1 CERT i Sverige (Briardspesial) 1 CERT i Danmark (Briardspesial) 1 CERT i Finland (FKK Kuopio) 45 CK Kvalifisert for Crufts for all framtid pga CIB. Gjennomført MH m 1 på skuddet, bestått mentaltest i Frankrike Seleksjonert (Cotation 4) som avlshund i Frankrike - høyeste grad Bestått offisiell gjeteranleggstest i Frankrike - C.A.N.T Gjennomført Korning (helt skuddfast) Opprykk til B-spor NBF Oppdatert tittel, meritter og nytt bilde.

Angående at han er redd for steder med gress: Det kunne kanskje vært smart å spredd litt godbiter på gresset eller gjemt en billig leke i busken, sånn at det blir artig med litt oppdagelsesferd? Ellers så ville jeg gjort det mye sånn som du gjør det. Jeg ville vel satsa mest på "dra han med videre" metoden, for da later du ihvertfall som at det ikke er noe galt. Men du må nesten prøve å se hva som fungerer best på han tenker jeg.

Nei, det er jo sant. Men det er jo ikke en psykopat og en dyremishandler det er snakk om. Det er jo 10-tusen ganger værre for henne. Og som så mange påpeker så tror jeg ikke dette handler om en indre trang han har til å være slem mot dyr, men et eller annet annet problem som han ikke får sagt/snakket ut om.. Det er jo noen her som skriver at de hadde valgt hundene foran "en sånn mann", da basert på hans oppførsel mot hundene. Jeg ville latt hundene være utenfor ligningen da de ikke nødvendigvis har noe med saken å gjøre, og heller kastet han ut kun på basis av hans oppførsel mot samboeren sin... Syns ikke den måten han oppfører seg på er greit. Å få en annen person til å føle seg sånn, når man liksom skal være glad i dem, er ikke greit i mine øyne. Og han er jo nødt til å vite at det sårer henne at han kaller dyrene hun er glad i for drittbikkjer. Jeg føler at han ikke er så flink til å ta initiativ til å snakke om det som plager han. Han liker kanskje ikke ta opp slike ting, og derfor prøver han å hakke på henne og presse henne til å ta initiativet... Haha, psyko-analyse slutt. Har vel egentlig ikke så mye å komme med her, og det jeg har sagt er vel litt rotete, men men. Lykke til til TS, og husk at det ikke er greit at noen behandler DEG på den måten Stå på

Det kan godt være overskya, men ikke regne, må kunne ta bilder Nå gleder jeg meg veldig, er altfor lenge siden jeg har vært på NKK-utstilling!

Å nei! Det er jo på lørdag det kan være fint, men på søndag MÅ det være overskya!

SHIT ASS! Den er helt sikkert helt allergivennlig og røytefri, men oppfører seg som en retriver! Fordi det er sånn ALLE doodler blir! + at de er helt renrasede! Fordi når man setter et latterlig navn på en blandingshund, da kan man ta 30 000 kroner for den og kalle den en RASEHUND. Damn, win-win.

Sorry, jeg overreagerte sikkert. Jeg har så veldig lite tålmodighet med folk som kan få seg til å være uvennlige mot dyr, det er gjerne folk jeg ikke har lyst til å tilbringe tid sammen. Men ok, denne saken har kanskje flere sider.

Har tenkt på det også, og har planer om å løse det som du foreslår. Små mengder av alt han må lære seg og bli vant med til å begynne med, og øke gradvis etterhvert høres veldig fornuftig ut.Selv om vi er så heldige at han kommer til å ha folk rundt seg mesteparten av tiden er det helt nødvendig å lære han å greie seg noen timer på egenhånd. Noe av det jeg kjenner jeg gleder meg mest med det å få hund er å gå på tur i skogen, være mer ute rett og slett. Jeg er en sedat sofagris så jeg er nødt til å ha noen som tvinger meg ut. Jeg liker jo veldig godt å være ute når jeg først kommer meg dit, det er bare mangel på selvdisiplin som ødelegger for meg! Blir gøy å ha han med opp på hytta i høstferien, håper det blir gnistrende høstvær på fjellet den uka. Heldigvis orker de ikke gå så kjempelange turer i den alderen, det passer meg fin-fint (Note to self: Må bli sånn fjellreven-person, må huske å ønske meg turtøy og støvler til bursdagen min. ) 9 dager igjen.

Drar opp denne tråden igjen jeg Jeg har to ES gutter, Hågakollens Isak på 2,5 år og Vardekampens Bris på 4 mnd Begge brukes til å trene konkruranselydighet, vi går litt mot strømmen Isak Bris

Fredrik!

*masa* 4 uker på vei og oppdretter mener at hun er drektig etter å ha sett, kjent og snakket Jada stiller henne opp så hun står litt på skrått. Bare fordi hun står som en sagkrakk ellers