Leaderboard

Casper tar og på halsbåndet selv, og løfter poter inn i seler. Er ikke noe jeg har lært ham egentlig, han gjør det bare naturlig. Han lukker skuffer på eget initiativ, hører støtt det smeller igjen noen på kjøkkenet når Casper er der alene. Ordenshund

Jeg kommer med 3 mopsedrops! Skal plage WeatenMali hele helgen vi

Jeg tjuvlåner tråden litt jeg: Marvel liker gevir Marvel har 5 tær på bakpotene OG ulveklør! Marvelmage Han ble trøtt, til slutt

Vi kommer agility, utstilling og lydighet!

Med Trym i åpen og Tuva i champion

Jeg vil si at den beste måten å forstå hva f. eks blender, lukkertid og ISO gjør med bildene er å ta bilder av samme objekt men med forskjellige innstillinger. Husker da jeg prøvde mitt kamera på manuelt første gangen, jeg ante ikke hva de forskjellige tallene betød eller hvordan det fungerte sammen! Du kan alltid ha i bakhodet at for å få bildene bra, så trenger kameraet lys. ISO: Høy ISO-innstilling (over 800) kan gjerne gi litt kornete bilder, spesielt om det er dårlig lys. Det er en vurdering du må ta, på mitt kamera som begynner å bli noen år blir ikke bildene fine om jeg går høyere enn 800. Lukkertid: Hvis du skal ta bilder av ting i fart, må du ha rask lukkertid. F. eks 1/60 betyr "en sekstiendedel av et sekund", det er hvor lang tid kameraet bruker på å ta bildet. De fleste må støtte kameraet mot noe om de har lavere lukkertid enn dette (prøv med f. eks 1/10 og hold kameraet uten å støtte hendene mot kroppen, og se om du får det skarpt). 1/500, 1/1000 osv er rask lukkertid. Igjen, er lyset dårlig så kan du bruke lang lukkertid sånn at kameraet rekker å ta inn mer lys, men da må du enten bruke stativ eller lene kameraet mot noe. Blender: Kan være forvirrende. Enkelt forklart, lavt tall betyr liten dybdeskarphet og høyt tall er høy dybdeskarphet. Eksempel på lav dybdeskarphet: http://2.bp.blogspot...4/s1600/lav.JPG Høyere dybdeskarphet: http://3.bp.blogspot.../s1600/høy.JPG Eksempel på lav dybdeskarphetstall: 2.8, 4.6 osv. Høy dybdeskarphetstall: 10.0, 12 osv. Lavt tall gjør sånn at det som er i fokus blir skarpt, og det i bakgrunnen mer uskarpt. Høyt tall gir større område som er skarpt. Lavt tall tar inn mer lys og kan gjør så du kan ha høyere lukkertid noen ganger. Jeg ville gått ut i hagen eller lignende på dagtid mens det er naturlig lys, og så satt opp f. eks en bok og prøvd forskjellige innstillinger på den .

Nei, man må få CK for å få konkurrere om Certet Kjekt å hilse på dere igjen i går, og barna er så fine atte Jeg hadde bare meldt på NUCh Grimmendans Gigi, og hun ble Exc 1 CHK, CK, 1.BTK og BIR. Og i gruppefinalen ble hun plassert som nummer 2! Rasedommer og gruppedommer var samme mann, Rony Doedijns og han ga henne en fantastisk flott kritikk.

Jeg vaksinerer hvert år mot kennelhoste, og hvert tredje år for parvo, smittsom leverbetennelse og valpesyke. "I Norge er valpesykevaksinen kombinert med vaksine mot smittsom leverbetennelse (HCC). Dermed vaksinerer man mot smittsom leverbetennelse samtidig som man vaksinerer mot valspesyke. Vaksiner hunden din selv om du ikke skal konkurrere Mange eiere av hunder som ikke deltar regelmessig på utstillinger eller prøver, slurver med vaksineringen. Ved et utbrudd av disse to mest farlige virussykdommene, er det disse hundene som først og fremst vil bli syke. Dessuten vil de kunne smitte videre valper som ennå ikke er vaksinert eller som nylig er vaksinert. For å unngå nye utbrudd av disse to fryktede sykdommene i Norge, er det viktig at alle hundene vaksineres i henhold til minstekravene til kennelklubben. Ved utbrudd i landet blir det trolig krav om hyppigere vaksinering." "Vaksinering er en viktig, billig og effektiv måte å forhindre sykdom på. Flere av de sykdommene vi vaksinerer for finnes det ingen effektiv behandling mot. Årlig revaksinering av hunder har ført til at vi i Norge har et lavt smittepress på alvorlige sykdommer som er vanlig i andre land. Det er derfor viktig at vi fortsetter å vaksinere og dermed får friskere hunder og lite smitte."

Jeg har sett på alle de vakre bildene du har lagt ut av Oscar, og hadde jeg visst at han var en av de flotte St.Bernhardshundene jeg så i helgen, hadde jeg jo kommet bort og hilst på! Karras sitt beste resultat var 2BHK med CK og CERT (kan man forresten gi ut CERT uten at hunden nøvendigvis holder CK, championatkvalitet? Jeg har ikke peiling på slikt!) Killi sitt beste resultat var premieringen Excellent med en veldig god kritikk. Hun trenger litt mer tid på å utvikle seg, spesielt i fronten.

Jeg må bare fortelle en sær historie angående dette med navn: Jeg var på Åland sist uke og leverte tilbake tispa som har parret med min Amigo. De har også aussier i hus - den ene av dem ble kåret til Ålands vakreste hund for noen år siden. Han heter Jorpe og kom på trykk i avisa. Dette ble ikke tatt godt imot av en mann som også het Jorpe... han ble dypt fornærmet over at en HUND kunne hete det samme som ham. Det ble massevis av avisskriverier og det gikk til og med så langt at hundeeieren fikk drapstrusler på hunden dersom hun ikke skifta navn på ham (bikkja var 6 år på det tidspunktet). Så gærne folk finnes det altså der ute PS: bikkja heter fremdeles Jorpe

Noen bilder til fra idag. Vi gikk tur sammen med et par søte staffer Gutta mine, ser så himla lurt ut hehe. Godt å drikke litt vann hos hestene.

Oscar har blitt 10 måneder gammel nå. Hormonene har begynt å suse sammen med litt spøkelsesalder. Så han er ikke helt med om dagene, men god som alltid da hehe. Til slutt en god siklenuss haha

Jeg er ny innen utstilling, og skulle gjerne ha trent litt. Ettersom Tibetansk Terrier er lite aktive her i Oslo så lurer jeg på om noen kunne tenke seg å møtes for å øve eller om noen vet om en klubb der vi kan trene. Om det finnes noen her inne som kan trene oss litt, og vi blir mange nok så kunne vi kanskje ha betalt litt for det og?

Hente øl i kjøleskapet og lukke dører. Den med å lukke dører bruker jeg ganske mye faktisk, da jeg har en kjøleskapdør med veldig svak magnet og er LITT for tung i rumpa til å lukke den selv når jeg ser den står på gløtt Men dette jo innlært da, ikke noe de bare kan pga mine vaner.

Foyle er fantastisk! ellers kan kanskje Scrubs være noe? Legeprogram med masse humor!

Ja, vet det heter Brindle, men tenkte mer på sortbrindle, brunbrindle osv men ok

Det har jeg FULL forståelse for. Så det er bare å skrive "rare" eller lignende på mine kritikke altså

Blind jeg tusen takk!

Jeg er gjerne med litt med nye valpen Flyttet tråden til treff i oslo jeg

Da ble det til at jeg meldte på et bartedyr også, måtte bare, så da skal Oscar stilles i veteran klassen Og mopsen Melis i valpeklassen!

Jeg kunne absolutt ha trengt å øve så slenger meg gjerne på

Det er bare å komme!

Det blir til at vi ikke tar blodprøve. Har snakket med dyrlegen her som mente det ville være bortkastet med tanke på leveransetid på posten, dag 8-9 er i helgen, og før det var det lite vits. Så da blir det til isteden at jeg reiser neste mandag til finland og håper på det beste Har muligheten til å være der/sette henne igjen, så da er det jo greit. Tusen takk for svar alle sammen!

Da fikk vi resultatet, det var heldigvis ikke kreft i kulen Så jeg føler meg slem som lot ham gjennomgå kastrasjonen med påfølgende komplikasjoner som endte med at såret måtte tas opp renskjæres og sy på nytt :/ Men føles samtidig veldig veldig godt at det ikke var kreft og jeg håper jeg får beholde hunden min i mange mange år

Imouto, nå for dagen mest kjent som selen med ører, er påmeldt åpen klasse.

Jeg hadde tispe som flørta vilt på dag 10 og utover. Halen til sides og rett og slett skamløs oppførsel Men det ble ikke parring før dag 15. Jeg har ikke særlig peiling på dette, men fikk et råd av en erfaren oppdretter om å ta "fingertest" - dvs. smøre inn fingern med vaselin og føre inn i skjeden. Dersom du ikke kommer lenger enn første fingerledd er tispa ikke klar - uansett hva et utstryk eller blodprøve sier. Det viste seg å stemme på en prikk her i alle fall.

Friends, Once upon a time, Merlin, Veronica Mars, Judging Amy (jeg ELSKET den serien som 13-åring, men det er jo mye dystert der da). Jeg var også kjempeglad i Foyle jeg, uskyldig britisk krim fra 2. verdenskrig. Og så har du jo Narnia-serien som ble sendt på tv da vi var små ...

Noen bilder fra helga : Prøvde ut stoffbur for første gang skikkelig. Vet ikke helt om jeg syns det var så bra, iallefall ikke dette. For når han la seg helt bakerst så gikk fronten opp haha. Så litt for tung tydeligvis for dette buret. Men funka jo om han lå mer vanlig i det da. Han fikk hilse på sanktis valp Og ei voksen dame Og en jevnaldrende hannhund som han har lekt med før. Den er korthåret, og som dere ser kunne Oscar gått for å være en korthåret variant nå hehe. Var med oss å tok ei utepils, han syns det lukta såå godt hehe. Så var vi en tur på stranda Til flere sankt bernharder jeg treffer til mer sikker er jeg på at Oscar nok må få en lillebror etterhvert. Er helt betatt av rasen hehe. For noen herlige godinger de er

Lundehund er en av de få små hunderasene jeg faktisk kunne ha tenkt meg. En skikkelig nordlenning er det, så det kunne vel ikke passet bedre!

Søndag var det heldigvis litt bedre vær, så jeg fikk brent meg litt, og trent masse! Marianne og Dany finner ruta Amiga later som hun er tålmodig Lineføring med fantastiske Aiko Rottefanger-Aiko Hoppe-Aiko Moony viste seg å ha talent for apportering Marianne og Marvin venter på tur Apport-jenter En slags lineføring, tror jeg Best uten bånd Kodak vil også være med Teller flått Makan til fokusert kelpie! Bakbeinskontroll Hoppedott Sulten Kodak Marvin i ruta Amiga kan også apportere Valpemage! Valpeinnkalling Kiter venter (ikke fullt så) tålmodig Oppsummering... så fornøyde var Marianne og Sandra!

Rogz Lighthouse! Flatten min digger den. Lett, lett å se og flyter som bare det. Dessuten er det en kastesnor der også.

3bhk begge dager. BIR valp med barnebarn igår

Jeg tok blodprøver på min fordi jeg måtte ordne med fri fra jobb, det var midt i jul/nyttår og hannen bodde nok timer unna til at det ble et dagsprosjekt. Ingen mulighet til å la tispa bli over heller. For meg var dette til hjelp for hu tulla mi viste seg å være klar seint i løpet. Seinere enn hva forhorning av celler skulle tilsi (veterinæren tok utstryk av egen nysgjerrighet, jeg betalte ikke). Mens blødningsmengden passet bra med "boka". Adferdene hennes, ikke helt. Hun var nemmelig en flørt tidlig i løpet. Så en streng dame, før hun var klar på dag 17.

Hei igjen! Håper dere finner ut av hva som feiler Zoey, og gleder meg til å se bilder av Bønna!

Da er det ikke lenge til lakris gutten min kommer hjem til tomter kun 4 dager til jeg ser han å 6 dager til han flytter hjem greier nesten ikke å vente! Har kjøpt et rosa og et blått halsbånd og leie bånd, da et til Bosse som han skal hete og et til tispa jeg jeg skal ha på fôr litt usikkert enda ang henne så jeg får bare se en valp av hvert kjønn blir det uansett her.. Skal dra til trøgstad og kjøpe mat (vom & hundemat) denne uken da de begynner med fersk fôr igjen etter tirsdagrn da blir det nok av hundemat til hele flokken her

Da er lånevalpen påmeldt

Han virker altså så skjønn

Det ble en lang og slitsom tur, men alt gikk smertefritt og valpen oppførte seg eksemplarisk Noen bilder fra reisen: Endelig hjemme! :

Ferie juli 2012 Vel jeg fortsetter min Strider-dokumentasjon her (siden jeg ikke har noen blogg). Da er det straks slutt på 4 uker med ferie, og det er veldig leit. Strider har hatt herrens glade dager, han har vært med på absolutt alt. Det er veldig lettvint med bare en hund, og Strider er en veldig lettvint hund å ha med seg. Vi har dog litt å jobbe med når det gjelder å legge litt demper på entusiasme og livsglede og nysgjerrighet vedr nye steder, men han roer seg ihvertfall veldig fort selv om man har noen litt uverdige øyeblikk i det han kommer ut av bilen - han sitrer av spenning mens han venter på kommando å få lov å komme ut (lydig gutt nemlig, går ikke ut før han fårlov) men så kommer han ut som et prosjektil og man henger nærmest som et blafrende anker (man er jo mer anker-format enn fiol-format for å si det slik) i vinden etter han.. Vi har pusset opp kjøkken, noe som medførte turer til Bygg-butikker og Ikea. Og Strider har vært med. Jeg tok han ut hver eneste sted, en skogens kar behøver å smake på litt sivilisasjon og kjenne asfalt under potene! En dag spiste vi lunsj på Maxbo ved Hvam (jepp, vi vet å finne trivelige spisesteder med vakre utsikter mot parkeringsplasser). Da satt vi ute på "spisestedet" slik at Strider kunne se på livet og folk som gikk forbi og inn og ut av butikken eller drev på på parkeringsplassen. Først hadde vi en liten klargjøring av at hunder sitter ikke på benk til bords.. Vi satt inntil glassveggen av butikken, og kafeen var på innsiden. Der satt det en familie med 2 små gutter i 3-5 års alderen. De var helt fasinert av Strider og stod på innsiden og banket på vinduet til han. Strider var like fasinert av dem, og "kakket" tilbake med poten sin til ungenes jubel på innsiden.Så slikket han på vinduet og da kunne vi høre helt ut hvordan ungene hylte av latter der inne - tenker det var en flott stor rosa tunge de så på innsiden! Men vindus-slikking måtte vi sette en stopper for, man gjør ikke slikt når man er fra et møblert hjem Vi har vært på flere bilturer til Sverige, stoppet en masse på veien og gått rundt på oppdagelsesferder.Det har gjerne vært 10-12 slike stopp på hver tur så Strider har skikkelig fått øvd seg på å komme ut på nye steder. Jeg hadde håpet han kunne tatt hver slikt sted med fattet ro, men han er vanvittig entusiastisk uansett han. Men han blokkerer ikke, lyder fint om enn litt hektisk, så jeg er egentlig veldig fornøyd med han allikevel, det er bra nok! Og så har det vært masse skogsturer og sykkelturer kombinert med skogsturer. Gubben binder Strider i line på styret og lar det stå til. På de helt stille skogsveiene fungerer det fint og Strider jobber som en helt. På en skogstur fant vi helt ferske bjørnespor (gulp) og det syntes Strider var skrekkelig spennende, den ville han spore! Vi tok han i bånd da for sikkerhets skyld, hadde absolutt ikke lyst å spore bamsefar nei. Og så har vi for første gang fått han til å spore elg! Han har så langt hatt null interesse for viltsporing - unntatt ulv og nå bjørn (!). Men håpet er at han kunne være ettersøkshund her i omegn etterhvert. Vi var på vei til tur da vi skremte opp en elg fra veien. Skremte elger=stressa elger (viktig at han lærer forskjellen på spor fra rolig og stresset elg) så vi stoppa bilen. Sporutstyret ligger alltid i bilen så satte på sele og line og ba han spore elgen - vi kunne jo se elgsporet og satte han på det. Og han skjønte det var elgsporet som skulle følges! (Sporingen i seg selv var ikke noe å rope hurra for, helt ferskt og fuktig vær - han gikk jo gjennom rene luktkorridoren - men poenget her var at han rett og slett skulle følge elg og ikke menneskespor). Vi fulgte det ca.. tja.. 1 km? eller noe sånt. Ferien har budt på en ny oppdagelse som jeg ikke har tenkt på før, Strider har aldri sett joggere før. Ingen som jogger her i skauen og ingen joggere på steder vi har vært. Vi ble bedt til svigerdatters foreldre i Drammen og gikk tur i Drammensmarka. Der var det masse hunder, turgåere, syklister - og joggere. Han var kjempeflink til å gå forbi andre hunder og kjempehyggelig med hundene han møtte som han fikk hilse på (vi så an eier - var det flexi og tilsynelatende ukontrollert hund fikk han hilse, hadde de hunden under kontroll gikk vi bare forbi uten hilsing. Ville ikke at han skulle bli bedt om å gå forbi uten å bry seg og så kom den andre hunden byksende på han allikevel liksom..). Joggerne derimot.. å så morsomme de var syntes Strider, å så gjerne han skulle vært med dem, dette var tydeligvis mennesker som hadde skjønt dette med å ha det moro! En gang møtte vi 4 stk som jogget med en flat, da la Strider seg ned og gråt når han fikk verken hilse eller være med dem - lille søte kelpielurven. Han går strålende sammen med tollertispen svigerfamilien har, hun synes Strider er en kjempekjekk fyr og han oppfører seg så pent med henne - ikke snakk om å være grisegutt og stikke snuten opp i intime steder - men heller veldig hyggelig lek og samvær. Jeg tror dog ikke sviger-familien liker han, de synes nok han er for aktiv og for intens og at han har litt nifse øyne! Unntaket er svigerdatter, jeg vet ikke om hun later som, men det virker som hun liker Strider veldig godt - hun tar han på fanget og koser han mye og synes det er så deilig med en kosete hund (tollertispen finnes nemlig ikke kjælen i det hele tatt). Og så skjedde det som gjorde at jeg var så betenkt mht hannhund i sin tid. Gatas skrekk fløy på Strider. Møter med han har gått bra tidligere, men siden vi hadde ulv spaserende rundt her i fjor høst har eierne vært nøye på å ikke la han reke rundt løs og de har ikke møttes på lenge. I sommer gikkk vi forbi huset deres og Tikko slet seg og kom brølende ut til oss. Han stoppet et bittelite sekund og luktet på Strider. Strider hadde y-ører og logret, stod helt stille, og jeg tror ikke han var provoserende annet enn at han ikke la seg på rygg. Uansett, Tikko bare hev sine 50-60 kg (han er like stor som en leonberger, men litt lettere kroppsbygning) over Strider - og Strider lå på rygg under den digre hunden og bare skreik stakkars mens Tikko brølte. Gubben kastet seg over Tikko, jeg kastet meg over Tikko - forsøkte å løfte han i bakbeina men han var alt for tung - mannen til eieren (det er kona som eier Tikko) kom løpende og kastet seg over Tikko. Så fikk vi dratt av Tikko. Tikko har nok ikke ment å drepe eller skade, for det ble bare en masse skrammer på Strider, ingen bitt. Strider avreagerte øyeblikkelig og fortsatte turen som ingenting hadde hendt, men vi var skjelvne en god stund etterpå - og nå går vi aldri mer forbi huset, vi kjører (kjipt for det er en sånn fin sti opp i skogen like etter huset deres). Jeg vet ikke om Tikko ville være mer hard mot Strider skulle de møtes igjen, og jeg vet ikke om Strider ville svare han. Sånt vil jeg virkelig ikke finne ut. Men det var verdens deiligste ferie i et nøtteskall. Litt elendige bilder følger jo med som vanlig: Gutten til Pappa.. På tur i bjørneland. Vi har tatt på sele og skal til å ta på han langline. Vi var definitivt ikke interessert i å finne bjørnen selv om Strider gjerne ville det! Han ser så bred ut over rompa der, men han er faktisk nesten greyhound-tynn. Han har funnet ut at hundemat er for katter, og menneskemat er for Stridere - og der har vi ikke kommet til enighet enda. Så han er tynn! Lunsj langs veien på Sverigetur. Strider har jo en greie med biler - her testet vi å sitte langs en vei hvor bilene kom ganske brått og i 80-90 km i timen. Strider brydde seg ikke han. Så det ser ut til at bilgreia kun gjelder smale trange skogsveier hvor vi går i veibanen. På tur til Køla kirke. Ett av mange mange stopp, men sjekk - slakk line!

Jeg var veldig glad i Friends da jeg var 12-13-14 år gammel, selv om jeg i ettertid har innsett at det kanskje ikke var alt jeg skjønte like godt. Men det er mye harmløs humor der, i alle fall.

Lark Rise to Candleford

Ikke krydre gryteretten med pepper før du har sjekket at lokket på pepperbøssa sitter fast...

Ikke prøv å imponere nye klassekamerater med å stikke to metallspenner inn i stikkontakt, når du tror strømmen er skrudd av...

Veronica Mars?

Det går helt utmerket det. Selv mennesker klarer å bytte navn i voksen alder, så hvorfor skal ikke hunder klare det? Er jo bare å starte å kalle den noe annet, så hører den på et etter hvert. Byttet navn på Vida da jeg fikk henne, og hun var nesten 2 år. Gikk utmerket det... Ellers tar jeg ikke hensyn til hva andre kaller hundene sine, men jeg liker ikke navn som "alle" har. Trente med tre stykker som het King en gang, og det ble forvirring for særlig den mykeste av hundene. Som krøp sammen dersom noen andre kjeftet på sin King (litt mer gammeldagse metoder...). Nirm er vel enda ganske ensom med sitt navn registrert på stamtavla. Vida er nok noe mer vanlig, mens Noomi har jeg ikke truffet noen som heter. Trur nok jeg hadde stusset litt på om en av mine nærmeste omgangkrets hadde kalt sin hund Nirm eksempel, men jeg kan jo ikke nekte heller...

Hun har gått på Light fôr nesten hele livet sitt, der er det 9% fett og hun har aldri hatt problemer med tørr pels eller hud, men er greit å ha i bakhodet, takk for råd

Enda flere bilder av Oscargutten hehe :

Meg og godgutten var på en nesten 3 timer lang skogstur idag. Vi tok det rolig siden han jo bare er 10 mnd og det var ganske varmt idag, og turen gikk rundt et stort vann. Så han fikk drikke og bade så mye han ville. Han kosa seg glugg ihjel idag, var så moro å se . Når vi kom hjem datt han i koma og sover enda hehe.

Striders andre kaffe-slaberas Vi har vært på kaffe-slaberas hos gammel dame, Strider og jeg. Det hadde jeg aldri trodd, etter vår første runde ifjor (nederst på side 6 i tråden her, jeg måtte friske opp minnet - og ja det var akkurat så grusomt som jeg husker det. Ikke for det, jeg var ikke så fryktelig lei meg, oppkjøret til jul var mye roligere når man slapp å flakse rundt på kaffebesøk med lille basenji..). Vi møtte henne her en gang da vi var på vei hjem fra tur. Strider hilste hyperbegeistret på henne men så ga jeg han beskjed om å sitte mens vi pratet. Og han satt som en liten alvorlig brun gnom mens vi pratet. Det var nok det som inspirerte henne til å be oss på kaffe neste dag.. Neste dag var det fint vær, så da Strider og jeg troppet opp kunne vi sitte ute på terassen/verandaen. Det er en litt høy veranda/terasse som man går langs et stykke før man kommer til trappa opp til verandaen. Bordet var fint dekket, og det var tydelig at det skulle komme en del fler også. Jeg bandt Strider i veranda-rekkverket og så satt jeg og drakk kaffe og spiste kake (nam!) og pratet med den gamle damen mens Strider tuslet litt rundt der i båndet, og stod på bakbeina og tittet over rekkverket og var i det hele tatt veldig fredelig. Alt var kjempehyggelig inntil vi plutselig hørte et høyt vræl, var så man skvatt himmelhøyt. Det var den neste gjesten som vrælte. Han hadde gått langs verandaen der uten å se at det hang en liten kelpie over verandarekkverket over han. Og den lille kelpien rakk fint ned til å gi han en kraftig rundvask av hodebunn.. Gjesten var blitt litt overrasket av denne plutselige vasken og hadde derfor vrælt. Og dermed var underholdningen sikret. Det var flere som skulle komme. Jeg sa jeg kunne flytte Strider, men neida, det var da overhode ikke nødvendig. Så vi satt der da, spenningen steg ettersom man ventet på de neste gjestene. Kaffen kjølnet, kakene stod urørt mens forventningen bare økte. Så kom neste gjest. Det var en dame, litt lavere enn førstemann - men du verden som hun kunne hyle! Strider hadde bare rukket ned med tungespissen for å gi sveisen hennes et lett slikk. Damen trodde hun hadde en flue i håret og tok opp hånden for å børste den vekk, hånden traff på en Strider-munn og en Strider-tunge, og da skreik hun da! Hele slaberaset var riktig fornøyelig! Og Strider oppførte seg! Alle hilste på han, og etterhvert fikk han sitte litt på ymse fang, stemningen var ganske høy ettersom det var så vanvittig morsomt at alle som kom, hadde blitt skremt skiten av først (merkelig at det skal være så morsomt). Så nå kan jeg vel bare begynne å grue meg til jul..

Hvis du vil sosialisere i hundepark så anbefaler jeg mye heller Jomfrubråtveien på Ekeberg. Mye mer plass og mer avslappet mellom hundene.