Leaderboard

Vi har sett gang på gang at sonen er full av dyktige, engasjerte og utrolig hjelpsomme folk; som stiller opp for hverandre og villig byr på råd og rettledning. Hvorfor skal man skyve alt dette til side og bare sette opp søte hjertesmileys når det er snakk om et mulig dårlig hundekjøp? Noe som tross alt er hakket mer alvorlig og mindre reversibelt enn å fóre bikkja si på Pedigree? Helt ærlig syns jeg det er litt skummelt å skulle fortelle hele sonen om en evt ny valp. Jeg investerer mye tid, følelser og energi på å finne rase, linjer, oppdretter og kombinasjon, og så skal noen fortelle meg at min utvalgte øyestein gir dårlige odds? Jeg vil vite det, selv om det er vondt å få høre. Jeg innser at det sannsynligvis er mennesker her inne med opplysninger, erfaring og kjennskap til linjer/oppdretter etc som jeg ikke har, og at deres informasjon kan gjøre at jeg må revurdere mitt valg. Kanskje noen kommer med kritikk på ting jeg allerede er klar over, men har nedprioritert pga andre kvaliteter ved valpen/kullen/etc - slik at jeg blir stilt til forsvar for mine valg. Ingen av delene er særlig kult. Det kan føles ganske sårende. Man kan oppfatte det som hets, der man sitter, vonbroten og lei. Men det er jaggu verdt det, de neste 10-15 årene tatt i betraktning.

Så ikke ha han i buret...

Jeg er misunnelig! Det så utrolig koselig ut! Og jeg er svak for Asti kjenner jeg, han er en pen schäfergutt han

Im beggin for meeercyyyy Kelpien lekte med Tindra og Arla + Amiga helt på slutten, leking for små hunder også gir man litt mer kelpieløøøøv Det var alle bildene jeg plukket ut

Margrete smeltet og fikk kelpieløøøøv Og tok den helt ut Fellesdekk i triangelform Verdens skjønneste små trollboller Tesh og Asti utnyttet friområdet Ikke bare bare å ha to shibaer i rumpa sier Tesh Shibastyle stopping av Tesh Margrete deler ut godbiter

Takk for flott treff folkens! Godt å se mange fjes igjen Jeg har også fått masse gode råd og tips fra bl.a. Marianne, som en gang for "lenge lenge" siden, jobbet med litt lignende Yaris-takter. Det gir masse motivasjon! Ellers kan jeg faktisk si at Yaris er ihvertfall rolig nå, litt urolig når vi kom hjem, men nå er'n slakt

Min Jrt sov i senga når han var valp. Under dyna. Jeg har hatt 5 små kattunger i senga samtidig faktisk.. Alle overlevde. Har tilmed hatt et nyfødt barn i senga, de er ikke mobile overhodet de. Overlevde han også..

En tommelfingerregel er en omtrentlig regel. Klart det er forskjell på øde Finnmarksvidda og løypa rundt Nøklevann. Sandy, jeg får helt noia av å vite at det springer tisper løs som er bøs mot andre tisper. Jeg har kamphund jeg, og om hun kjekser tak i en hund som kommer bort og provoserer henne, hvem tror du får skylda? Jeg kommer til å føle meg som verdens største dritt om hun klarer å skade en annen hund, selv om jeg har henne i bånd, og jeg er irrasjonelt redd for at noen skal anmelde meg og få henne krevd avlivet. Er jeg alene og den andre eieren er som dugg for solen så er det bare jeg som vet hva som har skjedd, og det er bare hundenerder som på hundesonen som gir en kamphund the benefit of the doubt. Nå kommer ikke det til å skje med Fyda. Hun er blitt så flink at hun hadde sannsynligvis tålt både en setter og en shiba, så lenge de ikke er kranglete, så jeg setter ting på spissen her. Men det tar ikke bort fra poenget, at dine valg kan få store konsekvenser for andre, og det bør man ha med på vurderingslista før man velger å ta "sjangsen". Uansett hvor mange punkter man har på plusslista, sant? Jeg brukte ikke Oslomarka til slutt fordi det var så mange lausbikkjer uten kontroll der, såpass til problem kan det være for andre at hunder vimer løs. Det har ødelagt turgleden min for mange ganger rett og slett. Jeg vil kose meg i skogen, ikke måtte se meg over skuldra etter neste uinviterte visitt. Her i Trondheim er det mye bedre faktisk, det er veldig deilig. Og nei, dette er ikke det største problem i verden, det er sannsynligvis ikke et lite et engang utenfor min min lille livskule. Jeg er helt enig i at vi hundeeiere er for strenge med hverandre og at det ikke gagner hundesaken hverken stort eller smått. Jeg synes det er flott at hunder kan gå løs, det er helt nydelig med hunder som virkelig får utfoldet seg, men jeg synes alikevel at man kan forvente at andre skal få gå i fred fra disse hundene. Vi kjenner hverken historien eller årsakene til de som vil gå i fred. Jeg synes nesten vi kan koke det ned til normal høflighet egentlig. Det er to sider av en sak her, med gode argumenter på hver, og de som velger å slippe må også ta stilling til den andre synes jeg.

Nå har bilen fått reparert elendige bremser og er ellers gjort reiseklar - fra verkstedets side. Fylle spylervæske og drivstoff, støvsuge burene, brenne noen CD'er, finne NAF-boka, koble til GPS'en og plassere nista trygt i passasjersetet - så er vi klare. Jeg gleder meg, har ikke kjørt i den delen av Norge før, så jeg håper på pent kjørevær og scenic moments. Og et par cert, præhæhæhæ!

Fly er drektig.... så dette blir veldig spennende. Går allt bra så blir det kull her i mai http://bergerdespyreneesafacerase.com/

Er det jeg har gjort til nå, og det funker jo forsåvidt. I den forstand at hun nå betrakter jenta, ikke flykter. Men jeg kjører en sånn mellomting. Ingen godbiter fra meg, men jenta kaster litt sånn innimellom. Det ser ut til å gå fremover.

lat som ingen ting! I hvert fall ikke styr med noe kinderegg metode. Du skal oppføre deg naturlig og vise til hunden at dette ikke er noe å være redd for og det gjør du ikke med begynne å leke foringsautomat ovenfor en redd bikkje.

Det nærmer seg et år siden store lille Töddelfnutt forlot jorden, sånt går ikke forbi mitt hjerte i stillhet. Jeg har flyttet to ganger siden da, og jeg hadde håpet at jeg la igjen litt av tomrommet på veien. Men hunder som Töddel synes så godt i sitt fravær, og vi som var så heldige i å få ha ham i livet vårt savner ham noe voldsomt. Det gjør vondt å pirke i, men han var for god til å la være. Jeg tok nettopp del i en diskusjon her inne som vakte minner fra en ikke så fjern fortid, og det er vel kanskje på tide å dele en hendelse med dere. For å fortelle denne historien helt korrekt må vi gå et stykke tilbake i tid. Helt tilbake til 18 oktober 2007 for å være pinlig nøyaktig. Töddel var rett over året, det var høst, det begynte å bli mørkt på kveldene her i Norge men jeg var i godt humør. Luften var klar og sval, og verden en duganes plass. Scene: Töddel og Mari tusler en tur blandt Oslos trange gater, omringet av stemningsfulle gamle bygårder og den lune skumringen. Man hører svake lyder av klirring i kopper, en svak aroma av hvitløk, og et katteslagsmål i det fjerne. Mari: *plystre* *nynne* *avbryte plystringen* "Døh, slapp'av a!" *sukke* Töddel: "Oooh! Fortau! Kult! Oooh! En husvegg! Kult! Oooh! Sjanse for at plastposen på bakken er spiselig! Kult! *banne over slapp av kommando* Oooh! Menneske! Kult! Oooh! Minimenneske! Kult! *sikle på den lille personen* Oooh! Motorsykkel! Kult! Oooh! Pappeske utenfor en grønnsakssjappe! Kult! Oooh! En bydue som kommerflyvende ut mellom to Gildebakker! MEGAKULT! *chomp* Mari: "Hva i helheimen og fanden og alt som er glovarmt! Hva i alle dager skjedde nettopp??" Due: "Au." Mari: "Hva i Jebus Friskus navn, Töddel!?! *røsker halvhjertet i halsbåndet aaaaltfor seint* Töddel: *riste* *spytte* Due: "Mer au." *vakle ustø gjennom lufta* Mari: *filosofere råkjapt rundt livet, døden og den smale linjen som skiller de* Töddel: "Hvor er den hvor er den hvor er den hvor er den!?!" Mari: *bestemme seg for at Töddels lynraske reaksjoner var umulig å forutse* Töddel: Oooh! En kafé! Kult! Oooh! Inngangen til en butikk! Kult! Oooh! Skapning av identisk art! Kult! Mari: "Slapp'a!" *tenker på ironien rundt sitt medlemskap i Dyrebeskyttelsen* *sukk* Et par timer senere. Scene: Mari er på vei for å kjøpe dagligvarer. Mari: *plystre* *nynne* *fortrenge stygg hendelse fra tidligere på dagen* *finne duelik* "G'dammit, Töddel! Hva fanden hadde den gjort mot deg??" *knipe sammen øynene og tenke på noe vakkert og uskyldsrent* Spol fram en måned og ti dager. Scene: Töddel og Mari er på vei til veterinæren for en av Töddels mange røntgentimer. De spankulerer løst og ledig nedover Schweigaardsgate mot sentrum og Oslo S. Der venter toget, siden de per daværende tidspunkt mangler motorkjøretøy som de selv kan betjene. Store snøflak faller sakte ned fra himmelen, bylarmen dempes såvidt av nysnøen i luften, folk smiler i en tidlig bryggende julestemning. Det er en fin dag. Mari: *plystre* *nynne* *avbryte plystringen* "Døh, slapp'av a!" *sukke* Töddel: Oooh! Gress! Kult! Oooh! En statue! Kult! Oooh! Sjanse for at McDonaldsbegeret på bakken er spiselig! Kult! *banne over slapp av kommando* Oooh! Menneske! Kult! Oooh! Menneske i flertall! Kult! *logrer med halen og sniffer på alle* Oooh! Bil! Kult! Oooh! Tyggis på bakken! Kult! Oooh! 5 byduer sitter rett rundt en vegg utenfor Oslo S, spiser brød men flakser av gårde idet Töddel runder hjørnet* MEGAKULT! *chomp* Mari: "Hva pokker og sorte gryte! Å nei! Ikke igjen!?! Fly som vinden, lille fugl! Fly som vinden! Ta hva enn du har igjen av adrenalin og bruk det! Dette er din siste sjanse! Be free! Please...?" Due: "Goodbye cruel wor..." *slutte og eksistere* Töddel: *Dobbelchomp* *holde fast alt bare han klarer* Forbipasserende: "Hehe." Mari: *ta tak i halsbåndet* "For alt som fortsatt er vakkert i denne verden guttebass, slipp!" Töddel: *logre* *holde* Mari: *sukk* *finne fram en pinne for å få opp kjeften til Töddel* Forbigående nummer to: "Iiip!" Pinne: "Blech! Jeg har ekkelt dueblod på meg! Besudlet!" *mumle* "Jeg er pokker meg for god for denna dritten..." *shut down* Mari: "Hah! Jeg skal kvele deg av med halsbåndet jeg! Dette gir deg en lærepenge for alltid!" *strupe Töddel med halsbåndet i et forsøk på å få ham til å slippe* Töddel: "Hah selv! Jeg trenger ikke oksygen, jeg har due! *gomle* Forbipasserende nummer tre: *peke* *glise* *himle* *trekke skuldre* Mari: *flau som **** * Töddel: *gomle* *tygge* *spise* *svelge* "Sweet!" Forbipasserende nummer fire: lol! Töddel: "Oooh! Rester av brød etter duene! Kult!" Mari: "Riiight" Det kan du tro ditt folkeskikkmanglende, dustete, evneveike, intelligensfattige, frustrasjonsvekkende, impulsstyrte, ulydige, ignorante, duebefengte, jaktdrevne IMBESIL!" *dra bikkja med seg videre* Du skal være så ufattelig glad du er pen at du skjønner det ikke enang!" *riste på hodet* Hvil i fred lille due. Du skal alltid forbli navnløs. Men din eksistens strakk seg på et vis forbi døden, helt til Töddel dagen etterpå passerte deg. Da fikk du endelig den lille sorte likposen du fortjente. Om du hadde gitt Töddel salmonella så hadde jeg ikke engang holdt det imot deg. Selv ikke om han ga det videre til meg. Med mindre det satt i skikkelig hardt... Og så må jeg så oppriktig be om unnskyldning. Igjen. Til alle dere som hver dag er ute og viser fram deres gode samfunnborgere som de lydige og elskverdige vesene de kan og skal være. Töddel var ikke en av dem den dagen, og jeg håper ikke jeg har satt oss et altfor stort steg tilbake. Vær nådig med min allerede knuste stolthet. Jeg håper det hjelper å innrømme at dette er det helt soleklart flaueste øyeblikket i hele min hundekarriere. Det er lite som kan sammenlignes med å stå rett utenfor Oslo S i rushtiden, omgitt av travle mennesker, med den store kamphunden min i bånd som dreper og spiser opp en bydue rett foran snuta på meg og et raust knippe intetanende forbipasserende. Et nebb stikkende ut fra den ene siden av kjeften, en fot på den andre. Selv var jeg purpurrød, med sinne- og frustrasjons-skyer utav ørene og med et himmelstort ønske om at asfalten bare kan åpne seg under meg og helst sluke både meg, Töddel og den stakkas lille dua. Der stod jeg liksom. Og døde litt på meg. Så neste gang hunden din gjør noe den ikke burde ha gjort, pisser på en eller annen fyr, napper pølsa ut av hendene på en unge, sloss med nabotispa, hopper opp på en hundefobisk, take your pick. Husk på meg og tenk at det heldigvis kunne vært verre. Jaja. Dogs will be dogs... Jeg savner dritten ut av deg, gutten min. Du ga ditt alt i alt. Til min store frustrasjon og glede. Verdens kuleste hund. Hva skulle jeg ikke ha gjort for å få deg tilbake. Jeg er fortsatt veldig glad i deg.

Så er de små ukruttene blitt 4 uker, og jeg fikk hjelp av Nina til å ta bilder. Dere får bare leve med bildekvaliteten, for kameraet mitt er helt krønsja. Her kommer de i fødselsrekkefølge: Eagermind Rumour Has It "Lupin". Eagermind Mischief Managed "Nox". Eagermind Breaking The Rules "Bellatrix" Eagermind Loves A Rebel "Kendra" Eagermind Total Shambles "Amos" Eagermind Talent For Trouble "Tonks" Foreløpig usikkert om de to hannene er endelig bortbestilt, men har noen interesserte. Dog må jeg kjenne litt på magefølelsen min. Tispene er bortbestilt, men jeg vet ikke enda hvem som skal hvor. Lupin blir i mitt eie, og skal ut på fôr. Tonks skal være her en stund, har ikke bestemt meg 100% på om hun skal ut eller ikke, men hun blir i mitt eie.

Også kalt for Snorre Gamle pusen i huset på snart 15 år, så da er det på tide å få knipset noen skikkelige bilder av han. Det er nok ikke lenge igjen før vi ikke har han mer, da han er fryktelig tynn og sover nesten hele tiden. Men han har en tendens til å snu når vi minst venter det, våkne til og være akkurat som en kattunge igjen Hva er det for noe? Mmm! Det var mat jo! Noen triks må man bruke når man skal ta bilder av katter Han kan faktisk sitte på tegn/kommando, men ikke bli. Så da hjelper det liksom ikke. Vakringen Skadet øret sitt i slåsskamp, stakkars gamlingen

Og det er da jeg skal si: jeg har brukt ca 100 kg i mnd siden de startet opp og har aldri funnet noe. ---------------------------------------- Og eks'et mitt ang menneskematprodusent, der var det en del i maskineriet som hadde sviktet og derav gav "noe" i produksjonen som førte til tannknekk på en kunde. Greien min er, en produsent behøver ikke nødvendigvis være useriøs, dårlig, driter i kundene etc etc, uansett om de heter V&H, Labb, NP whatever, tin KAN skje og felles for dem alle er at de gjerne vil ha en tilbakemelding slik at de kan ordne opp. Capice?

Det så ut som en veldig koselig dag! Og dere har utrolig mye bedre vær enn oss midt i landet...

http://hundesonen.no/forum/topic/62470-sonentreff-oslo-paasken-2012/ bilder

Lag egen bildetråd, da!

Skal spekulere litt her nå, det er kun mine tanker så jeg vet egentlig ingenting om det Jeg vil tro at Dennis, Andreas, Nina og Kristin blir på hotellet LENGE, kanskje helt til slutten og at noen av dem vinner. Hvorfor? Se på bildene fra premierefesten. Jeg antar premierefesten var ganske kort tid etter at innspillingen ble avsluttet? Sjekk ut brunfargen på enkelte av dem sammenlignet med de andre.

Oslo er Norges beste by. Flytt du, og ikke se deg tilbake.

Mike ønsker alle en god påske!

Takk for et flott treff/trening Bilder kommer senere om noen ikke vil ha bildet av seg selv ut så rop ut Har et morsomt et av tøfflus nemmlig

Synes ikke det er så rart å spørre hvor hunden er fra, hvem foreldrene er osv. hvis det ikke allerede er oppgitt i tråden. Er det en rase man er litt inn i, og interessert i, så er det jo bare naturlig å spørre om slikt? Lager noen en tråd om en dalmatiner i "min hund" delen, og ikke skriver oppdretter og stamtavlenavn er det iallefall det første jeg ville spurt om, uten å ha noen skumle hensikter med det, det er bare fordi jeg er genuint opptatt av alt som har med rasen å gjøre, og liker å orientere meg. Hvis folk ikke tåler at man spør om slikt får de bare la vær med å lage slike tråder og... slike spørsmål må man nesten forvente å få på et forum fullt av hundenerder...

:D :D Trallala, snart kommer hun!!!! Jeg skal filme mottakelsen jeg.

Da er rabiesvaksinen også i orden, og det eneste som må fikses er underskrift på helsesertifikatet Pim reiser uten sin mor allikevel, så Pia skal forhåpentligvis ha henne i kabinen hele veien. Flybillett er hvert fall bestilt, og den 26. april klokken 16 står jeg og tripper meg ihjel på Gardermoen! Har akkurat snakket med KLM i Amerika og de har sendt en forespørsel på å ha hund i kabinen. Jeg vil få svar i løpet av 1-2 dager. Er det noen som vet ca hvor mye en basenjitispe på 4 1/2 mnd vil veie? Jeg har spurt oppdretteren hvor mye hun veier, men kanskje jeg får raskere svar her *utålmodig sjel* Og er det noen i Bergen som har en Sherpa-bag å låne med Pia på tur? JEG GLEDER MEG!!

Vi snakker om natta. Det er mørkt i kåken, det er stille, de andre sover. Mest sannsynlig kommer krabaten din til å sove også. Skulle den komme til å tisse, uten at du har hørt at den er urolig, så blir det en bitteliten dam (det er en valp, ikke sant?) som det tar deg 35 sekunder å vaske bort. Til tross for at det kan komme noen sånne dammer så blir bikkja di husrein. Garantert. Også uten bur.

Sandy, det var ikke så direkte rettet mot deg altså. Det var generelt ment, men så lett å bruke deg og Aiko som utgangspunkt. De aller aller fleste her inne er ansvarsfulle eiere som tar hundeholdet sitt alvorlig. Men jeg vet også at det er veldig mange som slipper hundene sine uten å ha god nok innkalling. Det er implisitt i mange innlegg her inne på sonen. Jeg har ikke gjort dét til en kampsak, men det er en frustrasjon for meg. For jeg tar også hundeholdet mitt alvorlig, og det er viktig for meg å være en god raserepresentant for den type raser jeg velger å dele livet mitt med. Da er det veldig leit for meg at andre kan så lett rive ned det jeg har bygget opp, og det blir ekstra store konsekvenser når man har bullehund kontra fluffy og søt shiba, eller fuggelhund. Man tar ikke bare sjansen ovenfor sin egen hund, da hadde det vært greit, ikke sant. Man leker også litt med andres hverdag og trivsel, og det er nettopp her gråsonene kommer inn og kludrer det til. Tulip, i gode perioder når kroppen funker så er det ingenting som er bedre enn å gå av stien og tråkke i vei gjennom lyng og skog. Finnes det en bedre følelse enn å være med sin firbente kompis på lang tur langt inn i ukjent terreng? Bymarka er jo uendelig, det er helt herlig! Men Fyda går alltid med langline hun. Det er en selvfølge for meg, og helt uproblematisk. edit: Men hvis hunden din løper ut av syne så vet du ikke om den plager andre. Det blir litt selvmotsigende at du da er enig med meg. Jeg sier ikke at du er uansvarlig, jeg sier at du kanskje er litt slepphendt og ikke har satt deg godt nok i den andre siden av saken. Det er fair enough, og da er tråder som denne veldig bra. Selv synes jeg ei god langline er gull verdt som verktøy fram til man har den kontrollen som kreves for å ha løs hund. Det kan leses som litt umyndiggjøring av holdninger som er viktig for min trivsel når du skriver dette. Når du skriver at jeg skulle tatt mer lett på det, så får du meg til å framstå som hysterisk og uptight. Jeg forstår din situasjon og hvorfor du tar de valgene du gjør, selv om jeg kanskje ikke er enig. Det hadde vært fint om du hadde forsøkt å gjøre det samme. Jeg tror ikke at alt ved ditt hundehold betviles i det hele tatt, og tråden ble ikke startet med deg personlig i sikte. Jeg tror at mange opplever at det er overvekt av fuglehunder blandt disse løshundene, derfor er tråden slik den er. Personlig gjør ikke jeg det, for med er det er like ofte andre raser som kommer vimende bort til min hund. Men det er mine erfaringer. Det skjønner jeg, og jeg synes du argumenterer godt for din sak. Det er nyttig.

Det er ikke så mange som hverken gidder eller orker å sitte der og notere seg ting som navn og tråder og sitte der og huske hvor man leste ditt og datt i en evighet etterpå. Man noterer seg bare i bakhodet at det er en trend, og inntrykket øker for hver gang man ser det, og så går man videre. Jeg kan ikke sverge på at det er i nettopp eller spesielt underforumet "Min Hund" jeg har sett det, men jeg har sett det på sonen - mange ganger. Selv kjenner jeg faktisk at jeg etterhvert nesten blir irritert når jeg ser folk kaster seg rundt og spør hvem oppdretter er og hvem foreldre-dyrene er, for man har jo lært seg hvorfor folk spør etterhvert. Spørsmålet stilles sånn "passe uskyldig", sånn at man etterpå kan grave og snoke videre i hundemiljøet, på Dogweb, Google og overalt. Kanskje googles det opp noe sladder eller dritt, og det beste er jo å finne navn og personer og bosted. Det er snoking, rett og slett. Det er nok å gi stikkord i en tråd om en hund, så setter bøtteballetten i gang med å snoke opp hvem det er snakk om. Helt sykt hvor nysgjerrige hundefolk kan være. Eller er det en sånn jentegreie...? Sladder og baksnakking, tisk-hvisk. Jaja. Nå får jeg vel så ørene flagrer her.... !

Vi gleder oss til i morgen alt er pakket uten om pølsene så håper det blir fint vær

Jeg syns du er ondskapsfull. Det er helt tydelig at dette er en hobby som fryder deg. Noen får et kick ut av å ta andre og å triumfere over dem. Sånne som deg kan jeg uansett ikke skjerme meg mot. Det er ikke bare innenfor hund man finner folk med en livsoppgave i å passe på alt og alle rundt seg. (PS! Jeg skal gjøre det jeg kan for at hunden min ikke skal plage deg, altså! Men ikke riktig så mye som du syns jeg burde gjort!)

Hundens navn: Fire 'n' Ice (Fibi) Rase: Nova Scotia Duck Tolling Retriver Kjønn: Tispe Alder: 7 år Om hunden: Da Fibi var åtte måneder ble hun sendt tilbake til oppdretter fra sine første eiere med diagnosen "gal". Den passet ganske midt i blinken, og det gjør den fortsatt. Bortsett fra at nå, nesten syv år senere, er "grusomgal" gjort om til "godgal". Jeg var ni år gammel da vi fikk henne.Og til tross for hennes store hat mot barn, var det etter en stund meg hun søkte mest til. I dag er hun min lille jente, og lever glade dager med familien ute på landet. Vi har alle ofret så mye for den hunden, men til syvende og sist var det verdt det! Hundens navn: Scilos Rase: Blanding Kjønn: Hannhund Alder: Ehm.. 4? 5? Noe sånt. Om hunden: Vi fant Scilos langs en av Kretas store veier i 2007. Etter mange ferier der nede var vi godt kjente med kunsten å lukke øynene for trengende dyr, men det var noe spesielt med Scilos. Jeg forelsket meg, og etter noen dagers intens masing og trygling, forelsket mamma seg og. Etter mange tårer, bekymringer og ikke minst penger kom han til norge, syv måneder senere. Nå er han tidenes mest bortskjemte sofahund og mammadalt. Og det fortjener han, så mye. Hundens navn: Tinka Tequila Rase: Phaléne Kjønn: Tispe Alder: 3 år Om hunden: Å, nei, dette er farlig. Jeg har en tendens til å snakke alt for mye når jeg først begynner å snakke om Tinka. Hva kan man si? Jeg er en stolt mor. Først og fremst: Tinka er en ordentlig sonenhund! Fra hun var valp til hun var to og et halvt, tilhørte hun sonisen Siri Eveline, før det ble bestemt at hun skulle omplasseres. Dette ante jeg ingen ting om. Sommeren 2011 ble jeg ganske spontant dratt med på en biltur til Rena. Med sonenfolk (Marianne&Java), til sonenfolk (Raksha og tulip), for sonenfolk (Kaja-T&C). I bagasjerommet til Mariannes bil, stod det to bilbur. I det ene buret satt en av Mariannes hunder, i det andre buret satt en Phaléne. Jeg døde av forelskelse. I hodet mitt ropte det bare: "Tinka!" hele turen. Og jeg tror kanskje den forelskelsen var litt gjensidig. Vi skulle ikke ha en hund til. Overhodet ikke. Det var både jeg og mamma enige om. Men Tinka var ikke "en hund". Hun var "hunden". Seks dager etter det første møtet, flyttet Tinka inn hos oss, og rett inn i hjertet mitt på ordentlig. Der har hun vært siden, og for alltid. Lille jenta mi

Fordet om jeg aldri ville kjøpt meg en bulldog og støtta den avlen, betyr ikke det at jeg ikke kan synes at Peggy er en skjønn og gøyal skrue, og skriver det i tråden hennes. Fordet om jeg kanskje ikke ville valgt å avle på Tíbrá om det var min hund, betyr ikke det at jeg synes at valpene hennes er nydelige og at det er det jeg kommenterer i tråden deres. Det at min yngste hund foretrekker å hilse hunder velkomne med friske grevlinglyder betyr ikke at folk ikke kan synes at hun er pen, søt og morsom samtidig og skrive det i tråden hennes. At folk stiller spørsmål ved mitt valg av samme oppdretter for hund nr to som hund nr 1 som har medfødt skjellettdefekt, er helt greit, fordi jeg kan svare på hvorfor. Hvis en velger å importere en hund fra Belgia når det finnes en rekke velrennomerte og erfarne oppdrettere av rasen i Norden, åpner det opp for spennende diskusjoner om genpool, bruksområder og målsetninger med valpen. Vi bør ikke være så redde for å tråkke hverandre på tærne at vi ikke kan snakke sammen.

Hundens navn: Mike Rase: blanding av buhund og wheaten terrier Kjønn: hannhund Alder: 5 år og 7 mnd Om hunden: Min store klippe. En bedre hund kunne jeg virkelig ikke fått. Han er omplasseringshund og kom til meg da han var 2,5 år. Han er utrolig lettlært så vi hopper tau sammen, han trekker opp doen, tar av meg sokker og genser, åpner kjøleskap og mye mye mer. Han er en gledes spreder uten like. Han er snill som dagen er lang, men har alltid ett par pek på lur. Mike som tar med kompisen sin Max på sparketur!

Da har de blitt 3,5 mnd. Tiden flyr! De har vært på en liten flatifiseringsferie hos Bananen mens vi var på fjellet, og de har vært på flere små turer. Også merker jeg at jeg angrer på at jeg har solgt Domino så langt vekk. Han er herlig på ALLE måter, og jeg ville ikke endret en ting med hans utseende. Han er en once in a lifetime hund... sukk. Enda godt jeg vet at han har ett SUPERT hjem i vente, og vil bli vist. Jeg skal også få lov til å handle ham selv på crufts om han kvalifiserer seg Domino 3,5 mnd. En liten video: Video av søster Jippi. Jeg er forelsket i henne også altså Har de ikke blitt flinke på bordet?

No problem malinck! Jeg synes glava klør og er ekkelt. Bruker hansker og arbeidsklær når jeg holder på med det, dusj og nye klær når jeg er ferdig. Jeg har oppdaget at kattene har laget seg en koseplass oppå noe glava i kjelleren, jeg synes ikke det ser det minste koselig ut! Snekkerne jobber oppe på taket i dag. De har oppdaget at de må rette på noen beslag som en blikkenslager la der for et par år siden. De tar altså ansvar for noe som egentlig ikke er deres ansvar, for å være sikre på at alt blir helt riktig. Nå begynner jeg å bli glad i dem!

for en nydelig katt

Asti og Uta kommer også. De er ett mareritt å få ut av bilen, mye lyd og moro (spesielt fra Asti). Overse, jeg har kontroll, det ser bare ikke slik ut *ler* De er veldig greie ellers, så de kan godt bli brukt som dummies i forhold til usikre hunder som er redd schæfere

I overskriften var det skrevet "hets" i gåseøyne. Føler derfor at det har en litt annen mening enn regelrett hets (som i mobbing) - det ville jeg sannsynligvis rapportert, ja. Det finnes mange finurlige måter å "hetse" folk på - ordene er pakket inn og mer eller mindre godt/dårlig skjult i fiffige formuleringer. Det er disse som er vanskelige å rapportere. Og nei, jeg gidder sjelden å henge meg opp i ting jeg leser her over lengre tid. Det er et forum på nett. Det jeg leste i forrige uke, var i forrige uke.

Da jeg jobbet på storkjøkken og fòret ca 500 folk om dagen opplevde vi en gang at en kunde knakk en tann på en ferdig kjøttbolle fra *husker ikke leverandør*. Leverandøren beklaget på det sterkeste, takket for tilbakemeldingen, gjennomgikk rutinene sine, fant feilen og betalte tannlegeregningen for denne kunden. Og det helt uten media sin "hjelp". Tenker V&H også går gjennom sine rutiner for å finne feilen og gjør sitt ytterste for å forhindre at slikt skjer igjen. Og er glad for at noen sier ifra. Ting kan skje i en storproduksjon *se over* Hva er det med at alt skal i media liksom? Tror du at en leverandør ikke er intr i å løse et problem såfremt ikke media blir involvert? Går du til media om du finner en "ting" i et produkt? Tror ikke det gitt. Evt melder du det til fabrikanten og får en takk og en diger pakke med masse produkter i.

Velkommen og gratulerer

Sant, det er rart med det. Men ja, jeg er utrolig positivt overrasket, sånn etter å ha vært dalmatinereier i en uke. Spør meg igjen om noen år! Det blir nok ikke noe problem.

Kanskje jeg har missforstått hva tråden handler om. For kanskje handler den om at mange hundeeiere, og kanskje særlig en del settereiere, rett og slett lufter hunden ved å slippe dem ut døra og ikke være ute selv. Det er jeg enig i ikke er bra i det hele tatt! Jeg går tur med hunden min, altså! Jeg lover! :-)

Jeg synes Tyrion bare ER en Tyrion jeg! Hallo liksom, hvor bra klinger ikke Tyrion og Tinka, liksom?! Liker

Hundens navn: Drama Rase: Engelsk setter Kjønn: Tispe Alder: 1 år og 2 mnd Om hunden: Lettrent, uredd og ukomplisert frøken å holde på med. Mannen er kjempe fornøyd med henne ute i terrenget og hun er svært enkel å ha i hus. Meget fornøyd med at valget falt på henne :- )

Ettersom alle har fått det og du har god kontroll på hva de spiser, og at det hele i tillegg har hatt et "sykdomsforløp" med dårlig ånde -> gulping -> diaré, ville jeg for sikkerhetsskyld startet med en blodprøve for å sjekke om det er infeksjon i dem. Utrolig surt å bale med diaré og så viser det seg å være infeksjon. Søstra mi ville ikke høre på tulips råd om å sjekke infeksjon da han stinka og dreit, og da det tilslutt ble oppdaget og behandlet hadde det gått så langt at han har utviklet en fórallergi han nok vil ha med seg resten av livet. Du kan si hun angrer sånn litt. Det skader ikke å være på den sikre siden

Jeg har også vist utallige andres hunder, og aldri krevd å få en krone for det. Det er en tjeneste man gjør for folk, og det er helt frivllig (man kan selvsagt si nei hvis man ikke vil/kan). Man synes det er veldig moro, og da synes jeg ikke man skal ta betalt for det. Tar heller ikke betalt av venninnen min hvis jeg ser etter ungen hennes mens hun selv er i ringen, på do eller annet.. Heller ikke når man "ser etter" hundene til venner på utst.campen mens de er avgårde og handler.. Tjenester og gjentjenester - men mest fordi det er ganske moro.. Susanne

Enn så lenge, itte en krone! Men tusen takk, en gjentjeneste og noen godsaker til handlers hund hadde vært en selvfølge.

For oss som ikke har bladet, kan noen gjengi det som stod?