Leaderboard

Har har jeg fått et kennelnavn! Jeg likte Pims forslag om å ha mill i kennelnavnet, så nå er det bestemt at det blir KENNEL PUPPY MILL! Kennel Puppy Mill leverer valpene med: Boken "Min første hundebok" Her leser du om hvordan ulven ble tam, oppgaver som hunden kan utføre, hvilken hunderase som er størst og minst, hundeutstyr m.m. En sekk Pedigree little Champions puppy complete nutrition Halsbånd Håndskrevet "helseattest" Er det noe mer jeg bør gi med valpekjøperne da?

Det er et absurd hundehold uansett nasjon, når det forsvares med at det er for å skåne hunden slik at den kan opptre i utstillingsringen...

Herregud, hunden setter jo seff mer pris på en god indrefilet og en fønings, enn en tur. Må ikke du vaere så negativ :rolleyes2:

...allerede inkludert i gjengen. Så her sto de, to gjenger og to Olav Emil'er. Gjengen skulle uten tvil konsolideres for å reise videre sammen til Budapest, men alle visste at det var strengt forbudt å operere med flere nick, og det var også restriksjoner på å ha for like nick. To Olav Emil'er var helt klart i strid med Hundesonens regelverk, på den ene eller den andre måten. Fra et sete midt i bussen kom et misfornøyd grynt - det var SoppenCamilla, som de hadde plukket opp et sted mellom Finland og Russland, siden hun var tilbake hos sin baltiske lege for rutinekontroll. Hun hadde fått beskjed om å sove ut og la kroppen hvile etter et hasardiøst treningsregime som hadde gått for langt - barbakkridning på hest var rett og slett ikke å anbefale. Og nå ble hun avbrutt i søvnen, uten å skjønne hva tumultene var for noe. Mens Soppen hadde fått stablet seg på beina, var alle sammen kommet seg inn på bussen og hadde slått seg ned i ulike seter. Siri og 2ne stirret skeptisk fra den ene Olav til den andre Emil, og forsøkte å skjønne hva dette var. "Keanue Reeves..." hvisker plutselig SFX hest, og den eneste som hører henne er hennes gode nabo. JeanetteH har sansen for kjekke mannfolk, men hun skjønner med en gang at det ikke er maskulin estetikk som oppsluker naboens hode akkurat nå. Smidig og diskret som en sniper i Kosovo lirker hun seg fram til bussjåføren, og får lukket - og låst - alle dørene. Det er mye mulig de ikke trenger å kjøre idiot og bryte russiske fartsgrenser, men det er et mysterium ombord på denne bussen, og ingen får komme ut før det er oppklart. TonjeM og Margrete stønner når de oppdager hva som har skjedd, for de kunne virkelig, virkelig trenge en røyk akkurat nå. Tulip er handlekraften selv, og får geleidet en OlavEmil til setet tvers over for den andre Olav Emil. Sonenjentene titter på den ene og den andre, fram og tilbake. Hva er dette for noe? Synnøve begynner å snakke om Twilight og parallelle dimensjoner, Ganzie lurer på om det kan være snakk om polyjuice, mens Djervekvinnen forsøker å få tak i Espen for å sjekke om det er noen bugs på Sonen som fører til dobbeltposter som dette. SoppenCamilla har endelig fått i seg litt mat, og er nå klar nok i hodet til å skjønne hva som har skjedd. Hun åpner munnen som for å si noe, men venter litt. Lill ser at hun holder tilbake, og smiler oppmuntrende. "Har du kjøpt noe nytt på eBay?" spør hun og blunker lurt til Soppen for å få henne til å slappe av. Soppen svelger tungt, før hun lukker munnen, åpner munnen, puster tungt som for å sjekke om hun har oksygen nok, nynner svakt på noen vilkårlige toner som for å varme opp stemmebåndene, før hun tar et lite steg bak ut av sirkelen som omkranser Olav Emil 1 og 2. De andre på bussen ser bevegelse i øyekroken, og snur seg mot Soppen, uten å fjerne all oppmerksomhet fra de to mennene ombord, fullstendig sikre i sin mistanke om at dette er to personer de ikke kan stole på akkurat nå. "En av dem må åpenbart være en fake", konstaterer SoppenCamilla matter-of-factly, og trekker pusten for å komme med nye Soppens Visdomsord. "Alle vet at den russiske mafiaen gjør ting som ikke tåler dagens lys, og etter å ha gått til baltisk lege nå i et år vet jeg mer enn jeg liker å vite om mafiaen. Dere aner ikke hva slags talent de har." Soppen virker litt redd, men holder ryggen rak og titter trygt på sine gode sonenvenner. "Har dere sett Politiskolen?" spør hun plutselig. "Ja, for den er det jo bare 14 deler av, så saklig at vi skjønner hva du prater om nå," parerer 2ne, med et lite glimt i øyet. Soppen sukker oppgitt, frustrert over å bli avbrutt, men forsøker å oppklare. "Har dere sett den hvor det er to identiske borgermestere, og de må bruke et knep for å avsløre hvem som er original og hvem som er skurken?" Noen av sonisene er mer oppdatert på sin mer eller mindre flaue Politiskolekunnskap, og nikker gjenkjennende. "Russiske kirurger er i stand til å kopiere fjes og sette de på andre personer", forklarer Soppen. Det blir helt stille på bussen, men Tulip og JeanetteH går nærmere OlavEmil og Olav Emil for å forhindre at de skal flytte seg. "Face/off, gummifjes, jeg vet ikke hvordan de gjør det, men en kan feste andres fjes over sitt eget. Men akkurat som i Politiskolen, er fjeset løst rundt nesa, så ved å dra i nesa kan en finne ut om fjeset sitter fast eller går av..." Tausheten er overdøvende, ikke en gang LolaPagolas undulater har noe å si lenger. "Så...", begynner Raksha, mens hun står litt gjemt bak Margrete, som også forsøker å gjemme seg bak Raksha. "Men herregud", mumler Belgerpia og himler med øynene mot 2ne. De rister begge oppgitt på hodene sine over disse tafatte sonisene som bare går rundt grøten, og strener bort til hver sin Olav og Emil. De griper hver sin nese og begynner å dra. 2ne har fingrene rundt Olav Emil den venstre, og bortsett fra noen nesehår som lugges ut, skjer det ingenting. Mens hos Belgerpia på den høyre mannen skjer det noe, og nesa blir lengre og lengre... En blanding av kvalte skrik, kraftige innpust, høylydte gulp og frustrerte stønn fyller bussen. Jo lengre nesa blir, jo mer høylydt blir uroen i bussen. Alles øyne er rettet mot Pinocchionesa... ** Jeg utfordrer 2ne til å skrive videre, eventuelt Line.

... kommer fra horisonten. Uling? Hva i alle dager er dette for noe? Uling i Russland? Siri falt om i frykt og besvimte. Tulip tar eddik på en klut, og prøver å vekke liv i Siri igjen. Ingenting skjer, Ida løper rundt med armene i været. Ingen skjønner hva som skjer, og plutselig kommer det en flombelysning mot SonenBussen. Ida er fortsatt lettere hysterisk, og Tulip finner igjen frem eddikflasken sin, men denne gangen er det ikke for å prøve å vekke opp noen, men legge ned noen ... Lysene kom nærmere og nærmere, i et godt lag med ulingen. Lill plukker opp telefonen sin, men da kom hun på at hun måtte ringe russisk politi. Det turte hun ikke, og plukket med seg Ganzie, og brukte henne som et skjold i frykt for det som ventet dem. WROOOOM, sa det. Ut kommer det noen med lyst, langt hår. Personen bryter opp bussdøren i ekte Chuck Norrisstil, og vifter håret sitt frem og tilbake, og en dyp stemme entrer bussarenaen ... - Hei, damer! Korleis står det til her? Eg las at de skulle til Budapest, og tenkte å spore dykk undervegs. Før de køyrde, putta eg ein GPS under bussen deira, så eg kunne spore de til kvar og ei tid!, sa OlavEmil. Plutselig ble det mer liv i bussen, for der våknet plutselig Siri. Siri skriker høylytt i frykt, undulatene til Lola Pagola slipper ut av bussen, for OlavEmil hadde ikke lukket noen bussdør etter Chuck Norrisstuntet sitt. OlavEmil ler rått. Han ler ondt. Han ler så hele bussen rister. Han vifter hendene mot traileren sin, og ut kommer det enda flere folk. - Vennligst si "hei" til haremet mitt!, sa OlavEmil. Vi er her for å redde dykk ... for bussen kan havarere når som helst. Muahahaha. OlavEmil ler rått og lenge, og ut av traileren og inn i bussen kommer både Yodel, TonjeM, Ia og Monica123. JeanetteH brøyter seg frem fra bakerste raden i bussen og kaster en GPS mot gjengen. Det skulle hun ikke ha gjort ... - De trudde at eg allereie var med? No kan de tru om att!, sa OlavEmil. Alle ser skrekkslagne ut, og lurer på hvem personen som dukket opp tidligere ... men den personen var nemlig ... Sender ballen videre til SFX! Eller Loke om hun kan.

Keep your friends close, but your enemies closer! Så derfor ville jeg giftet meg med ham.

Kommentar fra Alison Skipper, en av veterinærene som var med å gjennomføre disse helsesjekkene: "One of the few positive things about being one of the two independent vets at the centre of this controversy is that I am, at least, independent. What I am about to write is my own opinion, and nobody has told me what to say, or even asked me to say it. Most of the other big players in this story have a vested interest of some kind: they are important people in the Kennel Club, or the British Veterinary Association (BVA), and so can’t speak completely freely, or they are well known people within the dog world, such as important judges or exhibitors. "Will Jeffels and I are not any of these things: we trained as vets because we like animals and wanted to work with them, and we volunteered to be the first vets implementing the new show checks because we supported the initiative and decided – rashly, perhaps – to get involved. I haven’t even seen Will for 20 years or so – we didn’t meet during Crufts – but we are united in our willingness to stand behind the reforms. I grew up on the fringes of the dog show world. My mother took out our family affix in 1952, and was a regular breeder during the 1950s. I’ve been coming to Crufts since it was at Olympia, with the clickety- clackity old wooden escalators up from the tube station. I’ve been a small animal vet for 22 years, and have had pedigree dogs of my own throughout this time. "I used to be very active in Australian Cattle Dogs, and was one of the driving forces behind an international effort in 1996 to source samples to develop a DNA test for PRA in the ACD; this was rewarded by the development of a gene specific test by OptiGen in 2004. "I wrote the veterinary column for Our Dogs for over five years. I am currently (unless they kick me out over this) a member of four breed specific canine societies. At the moment, I have four dogs of smaller breeds. Over my time in dogs, I’ve done a bit of showing, including at Crufts, I’ve bred three litters (with one DIY caesarian!), and I’ve done club level agility for several years. I work in a small animal practice with lots of dog breeder clients, including some successful show kennels, and a large proportion of working dogs. However, I have never shown dogs seriously, and the one time I judged a match at a fun day, I realised that judging was not for me. What I am, I hope, is an ordinary vet with a strong interest in, and love for, the pedigree dog, a good degree of clinical competence, and enough personal integrity to do what I think is right. I know how the dog world works, but I know very few of the main players within it, and these, I think, are the reasons why the KC and BVA appointed me as one of these first two vets. "To go from a quiet life one week to being at the centre of such an emotive controversy the next is not easy, or fun. Why did I agree to do it? It wasn’t for the money; we didn’t get paid. The KC gave me food for the weekend, a bed for the night, and the chance to watch the groups on the days I was at Crufts, which was all very nice but I could have stayed at home and watched it on TV, and saved myself a lot of trouble. I’m not stupid: I knew it would be extremely controversial, and that I would probably have to make decisions that would be very unpopular. And it wasn’t without personal risk; if I were found guilty of false certification I could be struck off the veterinary register and lose my livelihood. That’s a pretty strong incentive to be accurate when carrying out a clinical examination. "I agreed to do this because I thought it would help to improve the health and welfare of pedigree dogs. Personally, I see nothing wrong in the ethical production of pedigree dogs, except perhaps for the argument that there aren’t enough good homes out there for the dogs there are already. A healthy, happy pedigree dog obviously has as good a quality of life as a healthy, happy mongrel. However, nobody is compelled to breed pedigree dogs. It’s something we all choose to do. And it seems to me that, if we are choosing to bring new dogs into the world, it’s only right that we should do what we can to produce dogs who are not physically prevented from having a good quality of life. "As has often been stated, there are two problems with this that are undeniably more of an issue with purebred dogs than with cross breeds: the various genetic issues that afflict different breeds, and the issues of health and welfare that relate directly to exaggerated conformation. For some years, ethical breeders have made huge progress in improving welfare through the various schemes for monitoring inherited disease. This is hugely important, and has clearly helped to improve lives for thousands of dogs; breeders should be proud of what they’ve achieved in this area. "But inherited disease is only one side of the coin, and until recently, the other side of the coin, the problems caused by extreme conformation, has been rather overlooked within the dog fancy. The two sides are quite separate; a breed can have very moderate conformation and be plagued by serious inherited disease issues, such as the Cavalier, or it can be relatively healthy in terms of invisible problems and yet have clear issues with some aspect of its body structure. "This high-profile breed scheme is a hugely important step towards reducing the problems associated with extreme conformation. Nobody ever said, "Oh good, I’ve produced a puppy which is going to suffer pain as a result of the body shape I chose!”, but it’s all too easy to overlook chronic low-level discomfort, and I think it’s undeniable that some breeds are associated with issues of this kind. Dogs that have always had exposed, irritated inner eyelids aren’t going to scream with pain or stop eating because their eyes hurt; they don’t know any differently, but surely the same dog would have a better quality of life if its eyelids fitted better to the eyeballs. It must be better to be a Pug who can chase its friends in the park than to be a Pug that struggles to walk along a path. Surely these things are not in dispute, or they shouldn’t be. "The brief that Will Jeffels and I were given by the KC was very clear: we were not meant to assess conformation in the same way as a judge would, and we were not meant to penalise a dog because of any aspect of its shape or structure, unless we felt that attribute had led to a problem with its health or welfare. So we couldn’t reject a dog just because it had a short face or lots of skin folds, for example, or because we didn’t like the way it moved; only if it had trouble breathing, or a skin infection, or was lame, as a result of its structure. "We were chosen to do this, rather than specialist vets, because Steve Dean thought it would be unfair for judges to be over- ruled by, for example, specialist ophthalmologists, because they might notice things that no judge could be expected to see. He thought that experienced general practitioners would know what’s normal and what isn’t – we earn our livings doing it – and would be able to see obvious problems that a judge could also see. "The KC told us exactly what they wanted us to do, and then left us to go and do it. They did not try to influence our decisions in any way. We could have passed – or failed – any or all of the 15 dogs quite freely. It is sad that some dogs failed, but I think it shows that there is a need for this scheme: if we had been assessing a group of Borzois or Cairns or Dalmatians I don’t think any would have failed. Obviously, I am bound by professional confidentiality and cannot comment on any of the dogs I examined. The owners are not so bound and I would be happy for any of the owners of the dogs I examined to make public the form I signed, in its entirety. I wrote several comments on most of them, and many of the comments I wrote were positive, even on dogs I failed. I have enormous sympathy for the owners of the dogs that were failed. It must have been disappointing, embarrassing and humiliating, and it gave me no pleasure at all to do it. "There are several general points from the examination process, however, which I think are worth emphasising. Firstly, there are many possible reasons for failure. Some of them may be temporary: lameness, for example, may have gone by the next day, but one fundamental rule of veterinary certification is that you can only attest to what you see before you at that moment; you cannot speculate on what the animal might have looked like five minutes earlier or five minutes later. Also, as with judging, there may be problems that are found on close examination of a dog that would not be visible from the ringside. Secondly, it’s obvious from the photographs on the Internet that some of the BOB winners which failed were indeed of more moderate conformation than some other dogs within that breed. It must have been particularly galling for those owners to fail. However, we weren’t being asked to judge whether a particular dog was better than the breed average; we only examined the winner, and if the winner still had a problem that affected its welfare on that day, our task was to say so. "If it displayed the least extreme conformation in its breed, then the judge had done the best job they could from the stock available, whatever the end result; and if the winner showed far more moderate conformation than would have been the case a few years ago, then that is still to be praised, even if there was still a problem. "One thing that I am angry about is that the media coverage is focused so exclusively on the dogs who unfortunately failed. I wish there were more attention on the dogs that were passed. Nine dogs were judged the best of their breed, passed as free from issues that were affecting their health and welfare, and went on to compete in their groups, with several being shortlisted by the group judges. Those breeds should be enormously proud of what they have achieved, because in many cases the winners were indeed of far less exaggerated conformation than they would have been a few years ago, which is a great cause for celebration. "Those breeders have done wonders. For example, even Jemima Harrison has written positively about the winning Bloodhound on her blog, which is remarkable. I was really glad to see ‘my’ Bloodhound in the big ring, moving soundly and with eyes free from discomfort. That’s what it should all be about. "It’s natural that emotions should be running high; change is often difficult. And it’s inevitable that there will be teething problems in a new and unprecedented process. Everyone who was involved in this endeavour will have learnt from it, and certainly there are some aspects of it that can be improved. "Will Jeffels and I strongly feel that the initiative is worthwhile, and we are continuing to support the KC in its efforts to promote healthier conformation. Dog showing is a sport, a hobby. The world would still spin on its axis if there were no dog shows. If we choose to spend our leisure time, or in some cases our careers, in the world of dog showing, we should remember that we wouldn’t be able to do it without the dogs, and the least we can do in return is to choose healthy body shapes for them to live their lives within.”

Fikk tatt litt bilder av gærningene som raste rundt i går, og fant ut at småtrollene måtte få en liten bildetråd: Vi starter med en liten vårsang, Jolie til venstre, Nemi til høyre: Nemi synger solo: Og alltid tid for en liten dans: Belgisk vals: Goofball Hva som skjer når jeg ber dem posere..: Flyvende tervtøtter: Jolie i svevet, og lurer på om ikke Luno angrer på at han la seg ned : Beina i bakken er overvurdert Ikke sant Jolie AKA Kung Fu Belger Jolie, kan posere når hun vil Og som alltid, viktig å avslutte med en god latter

Men det er noen av oss som er himla flinke til å gå i ring også Dette er jo bare trasig trasig og jeg får helt vondt i meg når jeg vet at det der ikke er den eneste hunden som har det sånn, enten det er pga eiers forfengelighet eller latskap. Jeg kjenner at jeg faktisk blir litt voldelig anlagt når jeg leser om sånt, jeg. Når jeg går ut på tur, så er det vel vitende om at ja, jeg får ekstrajobb når jeg kommer hjem. Det MÅ oftest litt stell til etterpå, det BLIR skitt og sand på gulvet, det er en del av pakka når man skaffer seg hund med pels liksom.

Det er vel ikke det at den ikke går tur som er det mest graverende her. (å gå rundt med bikkja i bånd er uansett ikke mye trim for en hund, da er det nyttigere å løpe løs og leke feks) Greia er vel at hunden bor i bur fordi den kan skade seg om den går løs i huset, kun får lufte seg i en hellelagt hage (i det hele tatt har et liv uten aktiviteter) KUN fordi eier vil vinne på utstilling...

Puppy Mill, så herlig kennelnavn! Valper er skikkelig søte, så jeg liker at du brukte Puppy i kennelnavnet ditt.

Jeg har også flyttet, og derfor fått ny stue! Vi stortrives...

Jo sett deg her så skal jeg fortelle. En liten dæsj med labrador i seg.

OMG!! Hvem trenger vel krimbøker eller fantasy når man har Sonens Budapesttur??? :lol: *Lurer litt på om SFX er godt innsatt i Politiskolen-filmene???

Enig med Tulip i at de skulle fjernet hele konkurranseaspektet ved utstilling, for mye ligger nok der. Mennesker er tydeligvis så korka at de ikke klarer og gjennkjenne en 'syk' hund når de ser en.. Helt utrolig.. Det gjeder for vrig både oppdrettere, valpekjøpere og dommere. Se bare i innlegget til IW, sport kaller de det.. Men det er vell ikke egentlig det utstiling skal være?

Ser ut til at du må passe litt på mamman din

Men hva med å fjerne hele konkurransedelen i utstilling slik at det kun blir en kvalitetsbedømming, dvs det avlsverktøyet det var ment å være. Om det er 10 med exc, men ingen nummer 1-2-3 er det kanskje bedre? Iom at ingen kan bli den beste av de beste, liksom.. - Og så kan hunden bli champ (eller en helt ny tittel kanskje? ) når den har så og så mange exc, slik og sånne res for helse/metalitet/bruks osv. DA hadde man kanskje ivaretatt hele pakka i en rase?

Du kan jo skrive neste kapittel også da, SFX

Typisk at jeg klarer å plukke ut to stafettpinnearvtagere som er borte i helga... Og SFX har holdt Politiskolenfilmene nært og kjært til sitt hjerte i mange, mange år

Hundene i Drammen kanskje går i dvale på vinteren, Loke? Har du egentlig tenkt på den forklaringen? LOL

Med tanke på at antall hunder i Drammen åpenbart mangedoblet seg noe voldsomt med en gang varmegradene kom tror jeg ikke denne hunden er alene om å leve et noget inaktivt liv... Med mindre hundene opphører å eksistere på vinterstid og kommer mirakuløst tilbake om sommeren vel og merke.

Jo, det er vanlig å gå tur med hundene sine i England. Men det kommer nok veldig an på rase, miljø osv. England er veldig mye større enn Norge på mange områder, og har ganske mange flere hunder enn Norge. Tettheten av hundeklubber er omtrent som i Norge, og de fleste menneskene som er aktive med hundene sine der går også tur. Jeg vil tippe at en omtrent like stor andel engelskmenn går tur med hundene sine, er aktive i hundesport, hundetrening osv. som i Norge. Og jeg vil tippe at en like stor andel av hundeeiere i England ikke går tur med hundene sine, som andel hundeeiere i Norge. Det er bare så vanvittig mange flere hunder/hundeeiere...

Misforstå meg rett, men jeg føler for å sette ting litt inn i kontekst. Slik jeg kjenner britisk hundehold, er det å gå tur med hunden overhode ikke like vanlig som det er for oss i Norge. Norge er en turnasjon - vi går tur hver søndag i regnet for å finne et sted vi kan snu og gå hjem igjen. I England er det mye mer parkaktivitet enn skogsklatring, forbeholdt dagene med sol og vakkert vær. Et godt eksempel på dette er hvordan det på Crufts de siste årene har blitt demonstrert og senere arrangert konkurranser i en "helt ny hundesport" som basically er å jogge med hunden. Det har vært fokus på utstyr en trenger (riktig løpesko, seler, løpeliner, potefett, whatnots), og det har vært arrangert freaking kurs for å lære britene å jogge med hundene sine. Noen som har sett slike kurs i Norge? Jeg heier ikke England for dette, men vi må likevel se litt kontekst her. En norsk BIS-vinner ville fått mye mer reaksjon for å si dette i Norge, enn denne briten får i England. Det er ikke like absurd for et britisk hundehold som det er for oss.

Det er vanskelig å si at de er vakre utfra bildene, men herlige er de hvertfall Og typisk belgere

Sport dreier seg om prestasjon, enten fysisk eller psykisk. Utstilling er ingen sport, det er ingen prestasjon å prate om der i det hele tatt.

Ja, det er nok ganske usunt med alt for mye pels også. Som Tulip sier, så blir de fort overopphetet og varme. Jeg merker det utrolig godt på Willy når vi jobber i skogen f eks. Intensiteten synker ganske mye sammenlignet med hvor kjapp og ivrig han er om vinteren når det er kaldt. Han har helt klart for tykk pels i forhold til hva jeg liker å drive med om sommeren (men det er jo helt perfekt om vinteren da *ler*). Jeg ser jo også en tendens til at folk lar seg imponere stort av de briardene som presenteres med fotsid pels. I forhold til opprinnelige rasestandarder er det like uønsket som de som har for KORT pels (kortere enn 7 cm) - det ideelle var 14-15 cm stod det i standarden en gang i tiden. Det er dessverre fjernet og vi har sett en utvikling mot stadig større og lengre pelser på rasen. Jeg skal ikke underslå at jeg også lar meg imponere av flotte hunder med fotside pelser, men det ER en show-greie og overhodet ikke praktisk. Dessverre må vi vel bare innse, også vi som synes det er morsomt å løpe venstresvinger, at det HAR blitt en sport på lik linje med andre hundesporter. Det er om å gjøre å vinne - avlsaspektet har vel fått en underordnet betydning etterhvert.

Jeg skal selvfølgelig dit med lille Pimmelim, og jeg gleder meg så utrolig mye! Har hatt mareritt om at jeg har kommet for sent og slikt Du kan bo hos meg, Marie!

Vi skal! *fnis* Surprise? Hadde vært utrolig gøy om du også kom nedover, Marie Fullt mulig jeg får noen oppdrag til deg Hvem vi skal stille er noget usikkert. Av valper blir det iallefall BÅDE Jippi & Domino. Også regner jeg med at Benedicte stiller Pimmelim Av de voksne blir det iallefall Tara & Rio. Regner med at Haki og Kairo også kommer. Så håper vi at jeg får vist Kasko- det hadde vært gøy! SÅ er det mulig at Fogo, Krona og Gudrun kommer. Jeg vet at Roxy og Loke kommer. Zia kan vi jo tenke litt på. Det kan jo bli riktig mange Kingwanaer Edit: Ang. bolig- om flere slår seg sammen kan den store hytta være et alt. tror den koster ca 1100 kr/ natt, men det kan sove opptill 5-6 personer der (2 soverom + stue/sofa) og den har egen dusj/ kjøkken/ TV. Om 4-5 deler blir det jo en overkommelig pris Edit: Glemte å ramse opp Kamar! Han falt midt mellom valp og voksen kategorien. God damn. Han er jo selvskreven!

Jeg drømte at Lill hadde avlet frem fire labradorvalper! Vi skulle på stranda, de var vel rundt 6-7 uker tror jeg. Valpene ville jo såklart løpe ut fra stranda og bade, men Lill sa de var veldig lydige. "Se nå", sa hun. Alle valpene var på vei ut i vannet, Lill sa bare "stopp!" så stoppet alle Det var en mann der på stranda som kikket litt rart og syntes det var merkelig at hun brukte kommandoer på så unge hunder. Så sier hun "høyre! venstre!" så fikk alle valpene lov til å svømme. Problemet var jo at de var veldig små, så det var vel mer en 50/50 svømming og drunking som foregikk tror jeg! Vi ble enige om å ta oss av to valper hver, for det var jo enklere å ha oversikt over to valper enn fire av gangen. Random!

Løsningen på det hele hadde jo vært at folk oppdaget hvor anvendelige disse sjarmklumpene er. Jeg leste nettopp en herlig artikkel om bearded collie og gjeting, (kommer i neste Ruff, Susanne). Mange, særlig i Sverige, brukes til lydighet og spor, og mange gjør det godt i agilityringen. Har man planer om å bli verdensmester i noe av dette, så kan kanskje andre raser gjøre det vel så bra, men det finnes en mengde beardiser med lydighets- og andre championater. Og om man ønsker en hoppende glad, ukomplisert og frisk kompis, så bør man vurdere beardis. Jepp, jeg er ikke så redd for å drive reklame for rasen jeg, den fortjener nemlig mye større utbredelse! Infofilm om bearded collie:

Jeg skal fortelle deg hvordan man vasker speil jeg.. Først spruter du på sånn blå jif-spray, og så tar du er tørr klut og tørker av. Gjerne en sånn fancy microfiberklut. Men hva enn du gjør, ikke bruk en våt klut eller papir! Da får du sånne stygge merker. Det var i hvert fall det mamma lærte meg. Og det må jo stemme. Men du kan sikkert bruke eddik også... Jeg skal ta bilde når jeg er ferdig med å pusse opp!

Herregud! :lol: jeg dør av latter nå! Og det bildet, priceless!

Det gikk et gisp igjennom hele bussen. Foran dem stod Lola Pagola omgitt av flere titalls flaksende undulater som hylte og bråkte værre enn det Synnøve og Nowisclee hadde klart å lage igjennom hele bussturen (de hadde sneket seg med- ingen vet riktig hvor, men de lagde liv nok rundt seg og hadde fått med seg noen innmari kjekke tollere etter vodkafesten på grensen). Dere som kjenner Synnøve og Nowi vet at de kan lage ganske mye spetakkel, så en drøss killerfulger som lagde MER bråk enn de, og i tillegg var i et tilsynelatende angrepsmodus rundt en Lola Pagola som for øyeblikket hadde overraskende mange likheter med Cruella Devil var et ganske fryktinngytende syn: Raksha gispet av frykt og gjemte seg bak Line, som for øyeblikket glemte hele workouten og bare ble stående og måpe. Det var som om hele verden stod stille. I sakte film observerte skrekkslagne sonister at Casper tok sats og gikk til angrep på killerfug-flokken! Han kjeftet og smelte- og fikk uventet men meget god hjelp av 2ne, som virkelig følte at hun nå var i sitt rette element. Hun brølte ut noen saftige gloser som fikk hele fugleflokken til å fryse til før de lydig ble til noen søte små pip-pipper som kvitret rundt en blid 2ne som virket forholdsvis tilfreds med seg selv. Tøfflus danset sammen med pip-pippene i Haremsbuksen sin av ren glede over alle de søte fuglene, og var rimelig overbevist om at hun kunne fly hun også. Hun fikk godt selskap av Tulip, Siri og Ida, som muligens hadde fått litt mye vin og hoppet og spratt rundt. Stemningen ble etterhvert veldig god og Lola lo godt av alt opptrinnet, og at hun hadde klart å dressere søte pip-pipper til å bli killer-fugler. Litt snurt var hun siden de nå kretset mest rundt 2ne, men det ble fort glemt. Mens stemningen var på topp og alle var blide og fornøyde ser de noen komme snikende ut fra det skumle slottet i Russland,mens noen skumle uuuuuuuuuuuuuuuul.. *Jeg gir igjen ballen videre til BANANEN. Hun har jo fått ballen før, men ikke skrevet?'

Visste dere at Universitetet i Bergen har et eget spionstudium? Altså, et profesjonstudium for de som vil bli spioner. Opptakskravene er konfidensielle, så de kan jeg dessverre ikke fortelle noe om

Jeg hadde oppført meg som jeg gjør med alle mennesker. Men "forberedt" meg mest mulig med alarmer osv som IW skriver. Ikke være alene rundt denne mannen,heller ikke slippe han for mye innpå så han kan missforstå "vennskapet". Hadde kanskje avtalt litt med andre naboer om de evt. kan følge litt med på om han sniker rundt på min eiendom o.l. Må bare si at jeg gjør akkurat det samme som deg Justisia,tenker på sånne ting etter å ha sett film

Oooh! Upassende! Me like!!

Det var et fint soverom, Benedicte

Vi får se

Høyh! Eg ER faktisk svært forutsjåande (til mann å vere) .

Hahaha, jeg elsker denne tråden! :lol:

Det var ingen som tok mot til seg og spurde om det, det fekk heller vise seg. Jankaa hadde og meldt sin ankomst, og møtte ved postkontoret, som avtalt på førehand. Ho måtte berre kjapt inn og poste ei pakke til tipptippoldemora som fylte 114 to dagar seinare. Ho skulle få siste sesong av Baywatch på DVD, som ho alltid hadde ønska seg. Lill vart med inn, nye folk må jo pratast inn. Der, på disken, låg bussjåføren i fosterstilling. Han hadde frimerke klistra både her og der, og ei adresselapp der det sto: "Heim til ho mor Heimevegen 1 9499 Heimby" Dette var ikkje akseptabelt, meinte Lill. Ho trampa bort, røska bussjåføren av disken, drog han ut etter venstrefoten, plasserte han bak rattet og gav klar beskjed: Vi skal til Budapest! Sonistane byrja å prate litt, og kom plutseleg på at dei hadde gløymd ein viktig deltakar. Det ville rettnok bli ein dugeleg omveg, men no var dei så langt aust dei kom til å vere før dei sette kursen vestover att mot Kristiansand og danskebåten, og Gardemommeby har jo nok av servedigheiter, så om dei som var der måtte vente litt, ville ikkje vere noko krise. Jaudå, det vart semje: Vi svippar bortom Sibir og hentar vedkomande. Dermed vart kursen satt austover, Sverige var unnagjort på femten kjappe timar, og følgjet rakk akkurat kveldsbåten til Finnland. Her vart det middag, sjåføren fekk seg ein svingom med dei 9 damene, før kvar trakk seg attende til si eiga lugar, med unntak av tulip, som tok oppvasken, og Line, som jogga tolv rundar rundt dekk. Neste morgon rulla bussen av ferja i Finnland, og fortsatte austover. Idet dei entra Russland, etter ein kjapp vaksinerunde og ei flaske vodka kjøpt på ferja som tollarane fekk dele, møtte dei snøstormen. Denne haldt stand natt og dag, utan teikn til å lette, men følgjet haldt modig fram mot målet. Plutseleg ropa Ganzie ut: "Eg ser ein prikk gjennom snøføyka! Eg ser TO prikkar. FEM! TJUE!". Alle sprett over på venstre side av bussen, der Ganzie sat. "Det er Casper!" utbraut Djervekvinnen. "Og dama som står oppi bakken der foran den store, dystre borgen, med svart og kvitt hår, det må vere Lola Pagola!". Det gjekk eit gisp gjennom bussen... Då kan Yodel få halde fram .

Etter litt tenk og tank fant JeanetteH ut at hun kunne jo ringe Siri for litt hjelp. Og Siri kom, etter noen timer, fordi hun MÅTTE snoppevaske Willy først (man drar da ikke på kennel uten en real snoppevask først må vite). På ski og med full ryggsekk (alltid forberedt) ankom Siri SFX sin residens. Hun ble ikke mindre bekymret hun enn JeanetteH da hun tittet inn av vinduet og så SFX danse rundt påsketreet. Men mest forbannet egentlig for nå skjønte hun hvorfor butikkene var tomme for kyllingvinger, de hang jo i treet til SFX. ”Hva skal vi da spise på turen”, tenkte Siri, ”godt jeg har sekken full av avocado i alle fall”. De knakket på døren og ut kom en litt smågal-i-fjeset SFX som knasket på en vedkubbe. ”Vi skal på tur” sa jentene, men SFX bare rygget inn i gangen mens hun jallet GLEE-låter til den store gullmedalje. Men ved å love henne hovedrollen i neste sesong av Glee fikk de henne med seg og satte snutene tilbake til resten av gjengen. Mens kyllingmusical-dramaet pågikk hos SFX hadde flere soniser ankommet Gardermoen. SaraS hadde kommet heseblesende etter på to hjul med en campingvogn full av tøyvalper, hun mente de kunne selges på et marked underveis og derved finansiere litt av turen, Marthe hadde fra rømt jordskjelvet og Margrete kom med nyyydelig hjemmebakt sjokoladekake. 2ne hadde ingen hørt fra, hun satt hjemme og var sur. Men selv sure kjerringer hører med på tur, så etter hvert dukket hun opp, men statuerte ganske kraftig at hun er en bitch og det kom hun fortsatt til å være. Tøfflus og Ida bare lallet med, de koste seg med rødvinen sin, og jammen hadde ikke Pippin&Symra også fått fatt i et glass. Alle var vel uvitende om problemene som utspant seg på Finnskogen. Siste de hadde hørt derfra var en sms fra Raksha om et smell og et bilde, men hva det dreide seg om ante ingen. Jentene på Finnskogen så nøye på bildet til Ganzie, ”det ser ut som et monster” mente Gråtass, og hun vet jo hvordan monstere ser ut. Men etter litt nærmere øyesyn så de jo at det var en hund og etter ennå nærmere øyesyn var det jo bare hunden til Kangerlussuaq. ”Den må ha vært uten oppsyn en stund siden den klarte følge etter oss helt hit” mente Raksha, ”det er best vi putter den i jet-pack og sender den hjem”. Som sagt, så gjort og turen gikk videre til det lokale postkontoret før de begynte lete etter den savnede bussjåføren. ”Men smellet da”, utbrøt Lill, ”det er vel ikke hunden?” Ikke før hun hadde sagt det bråstanset bussen på tvers i veien. Der sto Doffeguttenmin aka Martine og smilte så søtt som bare en ung, uansvarlig mor som også har hund kan. ”Ååå, hørte dere at barnevognen min punkterte? Så fint, kan jeg få haike med dere til Oslo?” Klart hun fikk og Martine med vogn fikk plass i bussen. Men ingen så det djevelske smilet Martine satte opp, ingen tenkte på hva i all verden gjorde hun der ute på Finnskogen med barnevogn når hun egentlig bor i Oslo. Og ER det egentlig et barn i den vognen?? Pennen går videre til den som føler seg kallet, fx Yodel

Men atte...jeg er gammal, sær og sur, hvordan kan JEG vite at dette bare er en kommentartråd selvom det står i overskriften??? *løpe inn og lese i rette tråden*

å, den som kunne hatt en amstaff du... Ikke akkurat en ny forelskelse, men ville bare nevne det.

STAFFE!! Jeg var sikker på at staffer var noen hissige, umulige kampbikkjer. Men nå liker jeg de, spesielt tispene syns jeg er penest (men jeg liker feminine hunder) og gemyttet er som oftest helt hærlig (hvis du ser vekk ifra samkjønnsaggresjonen som en del har) <3 kunne faktisk nesten vurdert en tispe staffe...

Akkurat nå har jeg ganske sære tanker om folk som lar hundene parres i hytt og pine og ikke passer på de

Da har vi akkurat fått et D-kull. Bilder kommer i morgen. Det er foreløpig en brun liten hannvalp.

http://www.youtube.com/watch?v=UrQyqTqyUtI

Usensurert, med klokka. På vei inn på rommet, Kiyomi hilser velkommen: Rett til venstre bak døra finnes hundehjørnet (nei, ikke det i Frognerparken ): Næmmen, har du sett! Bak hylla ligger en trollbolle og lusker! Senga, med knertis tronende på topp. Kista ved fotenden er en original skipskoffert med navnet og nummeret til soldaten som eide den på: Pulten. Jeg er redd den alltid ser sånn ut... Kommoden (IKEA-Malm med påsatte knotter fra Indiska), skapet og hundesengene: