Leaderboard

Da var vi hjemme igjen etter å ha debutert i championklasse Blondie var eneste championtispen og vant da klassen med ck. I bestetispe klasse vant hun og endte tilslutt opp med å bli BIM Fin debut, det! Jeg fikk også stille en mops for Synnøve i beste tispe klasse Det var kjekt, og jeg gjør det gjerne igjen! Jeg syns ikke de var gal

Fine BV Passer på

Jeg må bare få si at jeg har sett ham live, jeg - og han er en kul fyr! Hvordan han sto stram og oppmerksom da noen oppbundne meter med plastikkbånd begynte å bråke og blafre i vinden, før han struttet selvsikker bort for å sjekke det ute på gårdsplassen her uten nøling her ga meg frysninger - lekker inni og utenpå hodet sitt, den der! Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med ham!

Jeg synes dette er forsåvidt et både interessant og hjerteskjærende tema. Og jeg blir dypt deprimert av at verden faktisk ikke er blitt bedre vedr gymtimer i skolen enn da jeg selv gikk på skolen. Det er fortvilende at en 17-åring/ungt menneske går til det skrittet å få en slankeoperasjon. Samtidig synes jeg det er fantastisk flott at de får muligheten - og jeg håper at alle de som har bruk for/kan ha hjelp av en slik operasjon får det fortere enn svint (men en sånn operasjon er selvfølgelig ikke egnet for alle). Når det gjelder Kari Jaquesson, har jeg tidligere syntes hun var det mest ufordragelige, ufølsomme mennesket med det typiske "slanke mennesket som egentlig ikke er så glad i mat og som sprudler over av energi helt av seg selv" sin lettvinte kjekk-og-grei holdning til dette med overvekt. Men hun har vært mykere denne gangen synes jeg - snakket om dette med hjertets sug i forhold til de som overspiser - fint og vakkert formulert. Men når det er sagt, forebygging bør jo være essensen. Barn har ikke ansvar for egen overvekt. Man kan skylde på foreldrene, men det er veldig lite konstruktivt synes jeg. Man må ta utgangspunkt i at akkurat som ikke alle foreldre er istand til å hjelpe barna sine med feks mattelekser så er ikke alle foreldre nødvendigvis i stand til å skjønne dette med overvekt på noen som helst fornuftig måte. Og da er det i prinsippet barnehage, helsestasjon, skolesøster, skole arenaene som bør gi barna verktøyet nødvendig for å slippe sykelig overvekt senere. Når det er sagt, så grøsser jeg av forslaget om at det skal være 1 time gym for alle i skolen hver dag. For gym-timer er tydligvis ikke blitt noe bedre for de som av ulike grunner kanskje ikke er konkurranseorienterte eller mangler de fysiske ferdighetene som skal til. Hvorfor kan ikke disse gymtimene gå ut på å lære barn å nyte å bevege seg, å bli gode og slitne i kroppen og kjenne det fysiske velværet ved det? Alt skal liksom være prestasjonsorientert idrett og de som allerede er disponert for sykelig overvekt faller bare enda mer i fra. Samtidig må selvfølgelig de som elsker konkurranse, er gode i idrett ha mulighet de også, men sånt kunne kanskje heller være aktivitet utenfor skoletiden? Selv var jeg svært overvektig som barn, primært av mangel på bevegelse. Jeg var svært nærsynt i tillegg til å ha svært dårlig motorikk (en arvelig greie faktisk..). Mine foreldre prøvde litt tafatt å ta tak, dro oss ut på tur men de turene var jo så utrivelige og (derfor) svært sporadiske. Min mor mente feks at det var ufeminint å bli svett, så sånt fikk man jo ikke lov til. Hun skal ikke bebreides det for slik var det den gangen. Men skolen og gymtimene.. å kjære som jeg gruet meg for de. Dårlig kondisjon, superklønete og så ikke noe i tillegg for jeg fikk ikke ha på brillene. Kanonball var et mareritt uten like, jeg så jo ikke ballen før i siste liten og hadde ikke sjans å komme unna. Legg til at mange la sin ære i å treffe hardest mulig.. hoppe over kasse når man ikke så kassen før man var et par meter unna osv. Jeg var et omvandrende blåmerke gjennom skoletiden. Ydmykelsen ved at hver gang det var lagspill (veldig populært i skolen av en eller annen grunn) så stod "kapteinene" og kranglet om hvem som skulle ha meg på laget "Nei, jeg hadde henne forrige uke nå er det deres tur" osv. Dette var altså for 40 år siden - og det høres ut som gymtimene fortsatt er slik mange steder? Da jeg var 14 fikk vi hund, og det var vendepunktet for min del. Å gå tur med hund, da måtte man jo bevege seg, men man merket det jo ikke i gleden av å holde på med hunden. Å utvikle kondisjon samtidig med at valpen vokste til og skulle ha mer og mer mosjon. Å oppdage at det var fantastisk å være ute, fantastisk å føle at man brukte kroppen - men alltid på en måte man mestret - det er det som mangler for mange tror jeg.

Løpetid eller ei, så har jeg da aldri de med bort utenat det er avtalt at det er greitt! Og om de løper, ja da har de truse på, selv om det ikke brukes hjemme.

Jeg kan ikke for det, men jeg syns "dere" henger dere så innmari opp i HD. Jeg er ingen oppdretter,men vet selv hva jeg syns er viktigst. Hvor gamle blir linjene bak hanhunden jeg har lyst å bruke? Hva har de dødd av? Har noen av de hatt problemer med HD? Hvilke sykdommer fins på linjene? Hvis mine undersøkelser hadde vist at hundene i denne slekta stort sett døde av kreft 10 år gammel og få/ingen av de har hatt problemer med hud f.eks + + så ville HD vært langt langt bak i mine prioriteringer. Det fins sååå mye mer enn HD som jeg mener er viktigere på de fleste raser. Er det gjort noen undersøkelser på staff som viser hvor mange av de som har symptomer og må ha behandling på HD?

Sånn kort nevnt om gym, så trenger vi bedre gymlærere som legger opp annerledes. Tenker f. eks at man har mer stasjonstrening, hvor det ikke er den beste tiden eller den høyeste vekta som gjelder, men at man ER med, at man rører seg, og alle har likt grunnlag. Ja til mer gym, men også til høyere kvalitet på gymmen sånn at det er en time alle kan glede seg til.

Du skriver mye fint her, TonjeM. Jeg var ikke overvektig som ungdom, men slet likevel med gymtimene. Jeg er elendig i all slags ballsport, og brukte mye energi på å lære meg en teknikk for å unngå å få ballen samtidig som jeg tilsynelatende så aktiv og interessert ut. Slitsomt, og skulle jeg hatt en time med det hver dag ville skolegangen min blitt mye mindre lystbetont. Det må jo oppleves enda verre for de som i tillegg er overvektige. Jeg skal ikke gjøre dette til en kostholdsdebatt, men det er interessant at overvekten har eksplodert blant unge i samme periode som vi som samfunn har vært ekstremt "fettskremte" og hvor det meste av fett erstattes med stivelse. Jeg tror dette har bidratt sterkt til økende overvekt, kanskje til og med i like stor grad som mindre aktivitet.

Jeg syns det er aldeles latterlig at ikke forsikringsselskapene har forandret regler etter HD-indexen kom. Det er jo så feil å kun se på diagnosen. C-hunder med god index vil jo være mye bedre avlsmateriale enn A-hunder. Og disse C-hundene vil statistisk sett gi avkom med mindre HD enn A-hundene med dårligere index. Og da syns jeg det er helt feil at forsikringsselskapene helt kategorisk avviser å dekke eventuelle plager ved HD på avkom. En annen ting er at jeg syns folk (her inne og på andre fora) er svært så rask å kritisere folks bruk av en hund med C-hofter. Nå er det jo faktsik slik at det ikke kun er eksteriør man kan forandre på i avlen. Også helse kan forbedres ved riktig avl. Jeg har mange eksempler på seriøse oppdrettere som har klart å avle seg vekk fra HD selv ved å bruke C-hunder i avl.

Bomp!

Riskusen ble BIR valp i dag Jentene skal i ilden i morgen

Det er klart at Tuva her har et poeng i at dersom den svake HD'en er det eneste problemet hunden har, og hun er statistisk sett "et gjennomsnitt" for rasen vil hun selvsagt være en forbedring i forhold til de hundene som sliter med mange andre helsemessige problemer. Det finnes såklart langt, langt værre sykdommer en hund kan få, og noen er også kjent på denne rasen tydeligvis. Det må også vurderes i forhold til avl - "en hund er ikke bare hofter" (som Astrid Indrebø ofte sier)! Det å tro at man noen gang kommer til et punkt hvor ALLE på en stamtavle er røntget er vel utopi. Vi har røntget hunder i 30-40 år nå, og da med en grei andel hunder (ikke bare avlsdyrene). Rasen har da en HD-statistikk på 5-7 % affisert, og det har jeg alltid hørt er så lavt man kan forvente å komme. Likevel vil en stamtavle (ofte) ha importerte dyr der, fra land som kanskje ikke røntger. Ergo vil en total statistikk være umulig å finne fram til. Men det "alle andre" ikke gjør er jo ingen unnskyldning for å la være selv. Så da er det i alle fall mindre galt å faktisk ha en kjent status - slik at oppdrettere og valpekjøpere kan foreta sin egen risikovurdering. Selvsagt må man informere om dette - gjerne hele problematikken - til folk som ikke er så drevne på dette. Jeg kan se for meg noen heftige krangler dersom "feil" valpekjøper ender opp med en hund som må avlives pga HD og det DA fremkommer at moren eller faren også har det.. DA holder det nok ikke med å hinte til DogWeb eller noe sånt. Så jeg tror faktisk jeg hadde skrevet det rett på kjøpekontrakten, jeg. Med en fastsatt sum for erstatning hvis det skjer. Tydeligvis er det borti 50% sjanse for at det gjør det også på nettopp DEN rasen. Huff, LITT kjedelige fremtidsutsikter for oppdretterne som må basere seg på å betale tilbake endel av kjøpesummen til omtrent halvparten av valpekjøperne... Eller være nødt til å kjøpe tilbake flere av dem til full pris... Men siden det åpnes for å diskutere andre raser og HD-problematikk her, så hørte jeg nylig at shih tzu faktisk hadde noen hunder med dette. De røntges ikke i det hele tatt, så de resultatene man finner er vel så ofte hunder som har vist smerter. Men en hund (liten) med så "merkelig" bygning blir kanskje unnskyldt fordi de har lave ben, for rett kryss, tunge kropper, etc, etc. På Cairn terrier ble det for endel år siden også oppdaget relativt stygge hofter på endel. Men fordelen med mindre hunder er jo såklart at de ser ut til å ta slike ting lettere enn større og tyngre hunder, da. Ergo er jeg veldig enig i at det må være langt viktigere å holde våkent blikk på albuene til staffene. Susanne

Tror faktisk dette kan gå bra jeg.. Vi drev massiv trening i elveparken i dag og hun bjeffet på 5 av ca 20 hunder hvorav den ene hun bjeffet ( og knurret på faktisk ) var collien som jagde henne. Hun husket han tydelig og han har i tillegg en lite oppvakt eier som slapp bikkja mot oss når vi gikk opp en liten bakke for å unngå de. Men hun roet seg og når vi passerte den for andre gang kom det bare et lavt knurr selv om den bare var 5 m unna og veldig stirrete. Virker som løsningen er masse ros før, under og etter passering i tillegg til at jeg viser henne tydelig at jeg tar ansvaret ved å få henne til å gå bak meg eller på andre siden av meg ( og vogna ) fra hun ser hunden. Hun vil jo gjerne buse frem først, men hun lar mer enn gjerne meg ta ansvaret når jeg krever det. Vi passerte mange store hunder med bare vognbredden i mellom uten annet enn et dempet kroppspråk. Fortsetter vi sånn er jeg svært optimistisk

Forrige nabo hadde en dobermann hanne som var veldig beskyttende ovenfor eieren. Da han og kjæreste kranglet, tok alltid hunden eieren sin side og han måtte alltid sette hunden ut i bilen hvis de kranglet. Så når bilen stod parkert utenfor huset med hunden i, ja da visste vi at det var bråk på ferde.

Hvis ikke det er de små hvite prikkene som Kang så på bildet?? Da kan det bli en del valper da ja.. noen særdeles små (blir agility-ekornene det, de går garantert under minstehøyden!) Da venter vi da. Men de kommer garantert ikke mens Jeanette er hjemme og egentlig skulle noen ærend men tør ikke gå fra Talli (men hvis Jeanette våger seg ut på noen lyn ærend så kommer de med en gang - for slik er nemlig naturen )

Ny spam! Kattene til Toril er ikke helt gode Lagt seg under teppet, han Kan dele på sofaen Store ambisjoner Spise tanten Hvem, jeg?

Dette er gaaaarantert diskutert opp og ned og i mente her også, men jeg lar meg altså ikke slutte å forundre over temaet. Hvorfor er det sånn at bur har blitt den naturligste og mest selvsagte ting man går til anskaffelse av når man skal ta valp i hus? Eller kjetting/wire, for å bedrive såkalt bindetrening. Hvorfor er passivisering det første man tenker på, og hvorfor er det det man fokuserer mest på allerede FØR valpen er kommet i hus?? Kjenner jeg hisser meg opp her jeg sitter. Hva skjedde med sosial omgang, trygghet, bonding..? Når slutta det å være pri nummer en? Fader altså! Noe av det mer opprørende jeg har kommet over var en oppdretter som på en av sine hovedsider proklamerer at h*n ikke selger valper til hjem som ikke kommer til å ha hunden i bur. WTF?? (Og ja, jeg klikket raskt videre til neste...)

Har ikke sett PULS-programmet, men det står litt i artikkelen her hva den handlet om. http://www.side2.no/...ticleId=3342384 Kari Jaquesson skrev også et blogginnlegg etter programmet: "Vi skal ikke operere unge fete." Hun fikk jo hard kritikk forrige gang hun skrev på bloggen sin om overvekt, at man ikke HAR fedme, man ER feit. Syns det er leit at disse to i programmet blir brukt som eneste eksempel, men det generelle poenget hennes er vel at foreldre må ta ansvar for kostholdsvaner hos barna sine, og aktivt komme seg ut med dem om de ser at det er på vei til å gå galt. Hun er jo kjent for å ikke legge noe mellom. Selv syns jeg det er trist at en 17-åring har kommet dit at h*n må søke om operasjon, et inngrep som varer resten av livet, og "ingenting" har blitt gjort. Barn kan ikke forventes å ta ansvar for sitt eget kosthold eller livsstilsvaner. PS: forstår det kan være et sårt tema for mange, prøv å hold det saklig

Hei og velkommen hit Du kan jo alt multisitere og da skulle resten gå av seg selv

Jeg gjorde om farge bildet til sort/hvitt bildet i Photoshop som jeg sendte til de, og de laget broderiet etter det. Er enormt fornøyd Ble helt slik jeg så det for meg

Legger inn et bilde fra bø av min campinghund Nemi, tatt av Siri (Hoppetussa her inne).

Det er jo kanskje ikke så lurt da. Hadde det vært jeg som absolutt skulle avlet på en C, ville jeg aldri valgt en hanhund som ikke har noen statistikker på hva den produserer, og som kommer fra linjer med lite C'er og nedover.. Først da, mener jeg, har man gjort det man kan for at det ikke skal komme valper med C eller værre bokstaver..

Jeg anbefaler aldri bur til innebruk. Skal noen ha innebur, forteller jeg dem om andre muligheter og løsninger til evt problemer og prøver gjerne å overtale dem til å droppe det. Og tjener forøvrig mindre på et bur til 1000 enn en seng til 800. Er dårlig fortjeneste på bur. Jeg er mer opptatt av å gi gode råd og riktig veiledning enn et salg der og da. Det lønner seg i lengden, og det ser jeg god på oss fremfor en dyrebutikk i nærheten som kun vil selge.

Et par dagsferske bilder..

Det første er ikke særlig trygt, og du risikerer at det fungerer omtrent som en eggdeler i en skikkelig kollisjon, evt. at stålspiler knekker og spidder hunden. Det andre er mye bedre, så lenge det står skikkelig fast. Vi brukte det til hundene i en periode mens Kovu var valp, og det er et helt ok bur. Det aller beste er likevel "ordentlige" bilbur som Variocage eller Hercules, Artfex, AluConsult, Bonzo, e.l., bur i aliminium eller stål som tåler kraftige støt fra alle kanter.De koster en del mer, men da sitter ihvertfall bikkja trygt.

Er det så innmari mange andre hunder å bruke? Som sagt så røntger man kun nesten bare i Norden. Her er det mye ræl Det er hudsykdommer, det er HC, L2HGA (som dem helst skal være frie for, sant?) Utseende skal ligne en staff (mange som jeg aldri hadde trodd var en Staff) stamtavlen skal være ok (jeg synes det er viktig ihvertfall) Så da skal man bruke en pen hund som gjør det bra på utstilling, som er HD og AD fri, som ikke har hatt demodex, furunkolose, allergi, som er L2HGA og HC fri, som er øyleyst fri 3 mnd før parring, som har et godt gemytt! Og allerhelst skal hele slekta 5 ledd bakover ha akkurat de samme kvalitetene. Også kan man kun velge en hund fra Norge, Sverige eller Danmark, Finland og kanskje. For i utlandet sjekker man jo ikke for disse tingene? Og hundene må jo selvfølgelig være innenfor standarden og (noe som ikke er selvfølgelig idag) Hva sitter man igjen med da? Et titalls hunder og innavlsdepresjon. Man må sjanse noen ganger, og det er det jeg gjør. Jeg veit 100% at jeg tar en sjanse, men den sjangsen er jeg villig til å ta. Og jeg avler ikke frem hunder til resten av Norge, jeg avler for min del! Og de valpekjøperene som kjøper de som er til "overs" kommer til å få vite alt om helsen og gemyttet til slekten til hunden min. Så får dem velge om det er en sjanse dem vil ta. Jeg veit ihvertfall hva mange av slektingene hennes er røntget med, det må da være bedre det enn å avle på den ene i et kull som har blitt Røntget til A, hvor resten av slekta ikke er røntget? Nå skal man ikke velge enten kolera eller rabies, men det er ikke til å stikke under en stol at altfor få Staffer blir røntga, så sånne parringer skjer hele tiden.

Liten rase, med liten genpool, eksepsjonelt bra foreldredyr med lite brukte/ nye linjer = ok. Ellers hadde jeg sett meg om etter en annen oppdretter. Nå prater jeg som valpekjøper, siden jeg ikke er oppdretter. Edit: postet for fort siden ungen bet meg

Jeg ser ikke vitsen med å avle på slike individer når det er så inmari mange andre hunder å bruke. Hadde det vært en liten rase hadde jo saken stilt seg annerledes.

Nesten 40% HD på en rase er ganske ille... Veldig ille, ville jeg si. Og med en slik rase ville det ikke vært tvil i min sjel om at jeg hadde kun valgt valp fra oppdr. som rutinemessig røntger for dette OG oppfordrer valpekjøpere og andre til det samme. Akkurat staffene er jo skikkelige hardhauser, og tåler nok mye smerter før det er synlig for eieren. Og nettopp derfor må det da være veldig viktig at man røntger så mange som mulig - ikke bare avlsdyr og de (få?) som faktisk viser smerter. Det vil såklart skyte statistikken i været, og gjøre akkurat tallene lite verdifulle i forhold til å vite hva som egentlig foregår på hoftefronten deres.. Susanne

Lurer litt på hvor dere bor jeg? Jeg har bodd mesteparten av livet i Oslo og Drammen og har aldri opplevd å føle meg truet Kanskje jeg ser skummel ut

For å svare mer direkte på spm. Hadde jeg vært oppdretter ville jeg selvsagt informert valpekjøperne mine om tispa hadde HD-C og at forsikringsselskap da ikke kom til å dekke eventuelle plager avkommene kunne komme til å få av HD. Samtidig ville jeg fortalt de at sjansen for at dette skulle skje (at avkommene deres skulle bli plaget av en evnt diagnose) var liten. For det er få av min rase (boxer) som har en HD-diagnose som gir de plager. Selvsagt fins de, for all del.

Jepp! Minion to Perfect Image! Purrrfetch!

Her er noen bilder jeg har tatt dette året. Det er den lyse krølltoppen som en min sjarmør og de andre er gode lekekamerater:-)

Synes ikke egg på røntgen?

Hei folkens. Mitt første innlegg, selv om jeg har lest her en lang tid. Jeg gikk nedover en gate da jeg møtte en diger kar. Jeg hadde pelsen på min høyre side og denne fyren kom på venstre. Da han passerer oss langer han ut et krafitg slag som treffer meg i brystet. Jeg hadde på meg en slags vindjakke så det smalt ordentlig da han traff. Så tar han tak i meg. Da smetter pelsen inn på plass og blir sittende å se på meg. Siden han var så full klarte jeg å beholde roen. Det som så skjer er at denne fyren plutselig begynner å grine, og han utbryter `se hvordan hunden din ser på deg. Akkurat sånn så hunden min som nettopp døde på meg også`. Tror ikke hunden ville angripet han om det skulle utvikle seg, men det var helt tydelig at hun ville beskytte meg. Hun brukte kroppen sin og ikke munn.

Gratulerer med et flott kull! Fin kjønnsfordeling og da Vi liker bildespam!

vision of perfect image?

Neinei, jeg lurte dere jeg skrev det inn etterpå, men glemte å skrive at jeg skreiv det på

Så godt med problemfri fødsel! Og bildespam er en veldig god plan

Nydelig! Gleder meg til å se de vokse til

Det er her jeg har mitt fra og! Veldig fornøyd.

Nå ser ikke jeg på en C ofte som en veldig stor feil heller, det er veldig mange andre hensyn å ta i avl. Så å si at sånn og sånn er det blir veldig feil for meg. Avl er ikke svart hvitt.

Det er jo ikke kun hoftene som avgjør om en hund er bra eller ikke

Hvorfor skal du avle på en tispe med HD C?

:D

Jeg er ganske sikker på at Fibi hadde sloss for meg med nebb og klør. Tinka hadde nok satt seg helt usynlig i et hjørne og sett på fra avstand. Scilos hadde sikkert sovet gjennom det hele

Litt OT, men hva skjer egentlig hvis hundene biter en person som truer dens eier? Hva hadde skjedd hvis Ikke og Tia laget noen skikkelige bittsår på denne idioten, og hva hadde skjedd hvis Euro hadde bitt tyven vi hadde her skikkelig?

Jeg merka jeg ble litt nysgjerrig på hvor du bodde nå. Ja, jeg føler også at det er litt tabu å snakke om. Jeg foretrekker hunder med litt vokt-instinkter. Jeg er absolutt ikke en redd person, men når jeg skal gå i skogen om kvelden eller være alene hjemme i noen uker (med litt rare folk i nærheten som driver med dop), så er det veldig deilig å ha Boris som har dype bjeff og det er litt størrelse på. Men med en gang noen andre nevner at de vil ha hund til beskyttelse, så blir jeg skeptisk.

Euro hadde flydd rett på. Han har bevist det ved et begynnende innbrudd vi hadde i fjor faktisk. En øst-europeer som prøvde å bryte seg inn terrassedøren, og jeg lå og gjemte meg på vaskerommet mens jeg ventet på politiet. I begynnelsen satt han bjeffende ved siden av meg, men når fyren nesten kom seg inn, rablet han totalt og kastet seg glefsende, skrikende og direkte sinnsyk mot døren for å ta denne idioten. Tyven snudde forøvrig der og da, og løp rett på politiet på bunnen av trappen

Eddie har jaget en slik dørselger før han, med den eldre herren vi leide leilighet hos som støtte (jada, jeg kom stormende for å hjelpe til jeg også...aggressiv dørselger som brøyter seg inn i huset til en gammel mann er rett og slett skummelt!) Øst-Europeere har stooor respekt for dvergpinschere. Vi har hatt en slik dørselger her og, men det var gubben som åpnet døra og de færreste tør å bli voldsom med han. Blade er normalt en snill og omgjengelig kar, men har reagert kontant når noen har hatt truende atferd mot meg. Om han hadde bitt vet jeg ikke, har ikke voldsomt lyst til å finne ut av det heller selv om jeg selvsagt er nysgjerrig, men truslene hans har vært nok til å få eklinger på avstand hittil Gullet til mor Han står bak grinda til stua når jeg åpner døra, men det er ikke noe problem for han å hoppe over om han virkelig vil. Kom på en ting, familiehunden vi hadde når jeg var barn, en bunnsolid goldengutt, bet en gutt i klassen min i armen når gutten tok tak i meg og skulle slenge meg i bakken. Det bør nevnes at ingen voksne reagerte negativt, de mente gutten kunne skylde seg selv når han var så dum. Hunden gjorde heller aldri noe lignende igjen, og han overdrev ikke på noen måte. Tok et godt tak og slapp igjen etter kort tid. Tror vel de fleste hunder først og fremst vil beskytte seg selv og sitt, egoistiske som de er. Men jeg bor i et ganske shady strøk, og jeg føler meg tryggere når Blade er med meg ute på kvelden ja. Hund generelt har en avskrekkende effekt tror jeg, med mindre "slemmingen" er speeda halvt ihjel eller psykotisk. Vet ikke om det bare er meg, men jeg føler at dette er litt tabu å snakke om i Norge