Leaderboard

Det finnes INGEN unnskyldning for å ta livet av uskyldige dyr. Vi vet ingen verdens ting om hvordan dyreholdet har vært, så å sitte her og anta at dyrene har vært til plage og at det derfor er forståelig at et eller annet uvesen har tatt livet av dem er bare så på viddene at jeg har ikke ord. Man GJØR ikke sånt hvis man er noenlunde riktig skrudd sammen!

Dette er egentlig helt forjævlig at ei jente på 17 skal måtte tenke på denne måten. Har du vurdert å snakke med noen om dette så det ikke eskalerer? (Du trenger ikke svare meg, men ikke legg fra deg tanken i så fall...).

Hva skjedde forøvrig med å kjenne sin hund? Gjøre det som funker for den enkelte? Igjen forsøker man (mange) å lage universalregler og superfixer som om "hund" er en helt homogen gruppe individer der alle fungerer på nøyaktig samme viset. Dette er kjempedumt, all den tid hund på alle måter er levende, tenkende og følende individer som kanskje er like forskjellige som oss mennesker. Funker det å ikke bry seg? Bra! Funker det best å dulle og dille litt? Bra! Det ene er ikke mer riktig enn det andre, og så lenge det funker og man holder seg innenfor visse grenser er det vel ett fett hvordan man håndterer skvetne bikkjer. Her var det mye dulling og dilling noen uker, en kort periode da Gaia var rundt halvåret eller noe slikt. Det gikk da fint for oss, og bikkja ser ut til å ha kommet rimelig greit ut av det nesten et år seinere. Skulle ikke være noe galt i det.

Hei, Opplastningskvoten til alle medlemmer er nå økt fra 1,46MB til 15 MB Håper alle blir mer fornøyd med det.

Men Amiga kan da vel være med på utstillinger og kose seg selv om hun ikke løper i den lille ringen 2 min liksom? For HENNE spiller det nok liten rolle om hun heter NUCH foran navnet eller om hun i løpet av en dag på utstilling IKKE er innom selve ringen. Det er da bare å ta henne med på alt dere har gjort før, det, men dersom hun går på medisiner som går under dopingreglementet så kan hun ikke delta i konkurransen. Blodspor tror jeg må være noe av det mest ideelle å aktivisere henne med faktisk. Der går jo sporet i ulent terreng med fint underlag, det går i passe fint tempo og det er lite uvørne bevegelser. Du kan selvsagt ikke stille henne i konkurranse dersom hun er medisinert her heller, men det er jo ikke noe i veien for å trene. Det er vel forsåvidt ingen som er i tvil om at dere gjør alt for Amiga - det burde vel være hevet over enhver tvil, og det er jo ikke diagnosen hennes som nødvendigvis hindrer deltakelse i konkurranser, men om hun er medisinert med noe som går under dopingreglementet.

Hvis man er så syk at man ikke klarer en bikkje som bjeffer uten å drepe den, så burde man kanskje flytte evt bure seg selv inne?

EHMN, det er da man tar kontakt med naboen og prøver å snakke vett til dem, hvis det ikke går så snakker man med politiet eller ettelleranna som kan få naboen til å få bikkja til å holde kjeft. Man forgifter ikke en hund, uansett, det er det bare SYKE mennesker som gjør.

Unnskyld, men er det forbanna mulig? Voks opp.

De siste dagene har vært fryktelig inaktive, i tillegg til at jeg har proppet i meg mye dritt. Det kjentes på humøret og kroppen! Hvis jeg ikke får i meg min daglige rasjon av frisk luft og grønnsaker, blir jeg både gretten og slapp. I dag startet jeg derfor dagen med skogsbær-skyr, etterfulgt av halvannen times skogstur, og nå har jeg spist et par grove brødskiver, noen druer og et glass appelsinjuice til lunsj. Etter at jeg har gått gjennom litt bilder og tatt en dusj, skal jeg gjøre litt skolearbeid. Til middag i dag blir det nøttekarbonader, revet gulrot, litt fullkornsris og matyoghurt. I kveld skal jeg riktignok på fylla, men en god latter forlenger livet, og jeg er alltid i strålende godt humør når jeg er full, så da er det greit.

Her er gærne kelpien min, Humla Siri

Be naboene ha seg mer? Massetrening you know!

Mye mas om denne tapatalk. Nå er den hvertfall lagt inn

Og hvorfor skulle hun ikke få mene det? Hva vet vi om hva den damen kan eller ikke kan om hund og hunderaser?

Ulovlig i Norge eller ei, om alt det hun forteller om saken stemmer synes jeg dette er en hund som burde tatt seg en siste tur til veterinæren.

Har ikke møtt noen enda

I mitt hode er det i første omgang mest relevant hva slags utbytte bikkja har av ting.. Synes Amiga der er gøy med blodspor etc så hadde jeg konkurert med hd, og jeg hadde nok også stilt hund med hd. Men jeg hadde IKKE utsatt en hund med kroniske smerter for MH. Ikke bare finnes det ingen gode grunner til det siden resultatet ikke kan stoles på, men jeg synes det er direkte slemt og egoistisk gjort ovenfor bikkja. Det forbauser meg at det var dopingreglene og ikke dyrevelferden som fikk deg til å endre mening.

Oi! Jeg har egentlig ikke likt sort kelpie tidligere. men Humla var virkelig NYDELIG

Jeg ville sjekket ut korthårscollie. Riktignok bør du være nøye med foreldredyr (og kanskje kikke over grensen til Sverige) i forhold til gemytt - mange har etter min erfaring en tendens til å bli litt myke og skjøre. Men jeg kjenner også noen som er trygge og stabile som labradorer, uten at de har den interessen i fremmede mennesker og hunder som retrieverne ofte har. De to jeg kjenner går løse absolutt over alt (nesten helt uten trening), kan være med over alt (de velter seg over og sover under bordet mens 20 mennesker spiser middag), tåler lange og harde turer, og dager med bare lufting. Hadde det ikke vært for uinteressert-i-mennesker-biten ville jeg definitivt anbefalt labrador, meen ...

Jeg sier ikke at Amiga skal pakkes inn i bomull og bubbelwrap. Det er beste er jo å holde henne i god kondisjon, men da tenker jeg at god kondisjon og smertelindring kan få være hovedfokus, fremfor fokuset på å konkurrere. - hvertfall til helsesituasjonen hennes er helt avklart. Amiga er jo mye mer enn titlene hun kan få. Dere er jo heldige som har to flotte hunder, så kan Issi være konkurransehund og Amiga være super-atlet - som Sandra skriver?

Enig. Jeg synes det er alt for mye fokus på vaktbiten til at jeg klarer og se på dette som en seriøs hundeperson som vil ha en turkompis. Men det er jo også mye TS selv som drar fram vaktbiten.. Hvorfor dra frem helkuperte kraftige dobermenn og bullmastiff som legger folk i bakken om man hovedsaklig er ute etter en turkompis...? Når ser jeg at det står at h*n kan strekke seg lenger på mosjonsbiten, men i samme innlegget så står det vel også at h*n vet om folk som jobber og bikkja får aldrig tur og det går bra, hvorfor skal man ha hund da? Det høres ikke ut som tur biten er det viktigste her, selv om det blir sagt et par ganger så taler resten i mot.. Sånn i utgangspunktet så føler jeg meg litt skeptisk til og foreslå noe som helst, ettersom inntrykket mitt er at du skal ha en tøff hund, bare fordi den er tøff og 'skummel'. Men om jeg skal la tvilen komme deg til gode så er jeg enig med Djervekvinnen. ville heller sett på mastiff rasene enn rottweiler og dobermann osv, da jeg mener at mastiffene kommer til og passe ditt aktivitetsbehov bedre..

Du har helt rett: Du kan ikke slippe han løs når han oppfører seg slik mot møtende! Meld deg på kurs for å få hjelp med problemet dersom du ikke makter løse dette selv. Løse gneldrende hunder er en uting og en dag kan du risikere at det går ille.

Jeg spiser I ALLE FALL ikke husmannskost!

Hun er trent, litt men ikke mye. Ikke lenge siden hun tente på sau, tente ganske sent, men er i full gang nå Etter Kevin Evans Spot, og morfaren hennes er Dewi Tweed. Løp og kjøp, hu er god som gull og elsker å ligge på fanget i soffan Hadde ansvaret for hun når jeg jobbet i Sverige, derfor jeg kjenner henne.

Takk til alle svar :-) Jeg synes også hundene våre er fine, verdens fineste faktisk! ;-)

Jeg er enig i uttalelsen om 6 valper, men helt sikker blir man jo aldri da. Dessuten har jeg jo spådd 8 valper i krystallkulen min så...

Husmannskost leeeeenge før junk food! Dessverre blir det mer og mer av junk food og mindre og mindre "ordentlig" mat på veikroene synes jeg. Så da dropper vi det gjerne og kjører et annet sted.

Er det ikke en skalle til høyre for den øverste? Ellers er jeg helt enig med deg i de seks andre skallene

Motbetinging? Min redde hannhunden ble mye mindre redd og utagerte sjeldnere når han etter hvert skjønte at andre hunder medførte godbiter. Etter hvert søkte han ofte selv støtte i meg. Startet med å presentere godbitene når jeg så den andre hunden, før han gjorde det. Ventet etter hvert litt lenger slik at han rakk å se hunden først.

På den ene siden er jeg helt enig med Gråtass - mitt hovedmotto med hund er også alltid kvalitet foran kvantitet. Jeg bryr meg VELDIG lite om jeg får ett år til sammen med hunden, hvis det året innebærer elendig livskvalitet for dyret - for å sette det litt på spissen. På den andre siden er jeg helt enig med Loke i at litt av poenget må være at det man bruker hunden til/i bør være for hundens beste.Om du skal gå MH med henne eller ikke - vel, det har jeg egentlig ikke noe svar på. Jeg ville ikke gjort det, men det er fordi jeg ikke helt ser poenget med å gå MH med en hund som er syk og aldri vil avles på. Å stille henne (selv om det kanskje vil være vrient å få henne til å trave rent? Mine skjelett-hunder har iallefall hatt veldig mye uren gange, selv om de ikke alltid har haltet) hvis hun trives med det, ser jeg virkelig ikke problemet med. Blodspor må jo være helt ideelt for henne! Men først og fremst ville jeg nok fokusert på god, riktig og masse masse fysisk trening så hun kan bli så sterk og sunn i kroppen sin som bare mulig

Jeg er jo av den formening av at om man kjøper en trimme / klipperase og ønsker å stille den ut, da bør man ha pelsen i riktig og god kondisjon. Krever den en spesiell klipp, eller trim av pels, så gjør man det. For jeg tror at det ofte faktisk betyr noe i ringen. Og det er vel grunnen til at jeg ikke kjøper mange av rasene som jeg egentlig liker godt. To av mine raser er vedlikeholdsfrie, vaskes og vips så er de klare. Shibaen vasker jeg innimellom, kommer an på hvor lenge det er siden sist han var stilt ut og hvor god pelsen er for øyeblikket. Er han ikke helt oppe i pels, så dusjer jeg kort tid før, og vasker og blåser bryst og faner på morran samme dag så han ser mer fluffy ut. Når jeg da står der kl 5 om morran og føner hunden i rumpa, før vi skal kjøre en time eller to, være en laaaang dag på utstilling, kjøre hjem igjen, da tenker jeg at jeg aldri skal ha klippe/trimmeraser...

Jeg har vært på spinning i dag, og egentlig har jeg gjort noe (tildels veldig) aktivt de siste åtte dagene - det er jeg fornøyd med! Trener fast minimum tre dager i uken, og synes det er så deilig når jeg klarer å mose inn noen flere økter uten at det blir pes! Ellers har det blitt altfor mye godis i det siste, må bli litt flinkere til å kutte ned på det! Jeg vet jo egentlig godt at masse sukker ikke akkurat er ideelt for min kropp og helse. Ooog i går møttes jeg og en god venninne for å gå kveldstur istedet for å skravle i sofaen!

Kun tradisjon, ikke noe annet enn det Synes det er greit jeg, er bedre å holde i et mykt lærbånd enn dissa tynne trådene

Aha Trenger ikke det helt enda, snuse litt på rasene først og se om de er av interesse

Selvfølgelig kan man kose seg! Ref. mine pannekaker i går kveld, hehe. Jeg syns derimot det er en ukultur at hver gang man skal "kose seg" så spiser man ett eller annet usunt, og man skal gjerne kose seg tre fire ganger i uka eller belønne seg selv med godteri eller potetgull pga. forskjellige grunner. Kusina mi var på besøk her for noen uker siden (i England) og hun var helt sjokkert fordi her går folk rundt med små potetgullposer og spiser mens de er på toget/undergrunnen, sjokolader osv. For ikke lenge siden så jeg selv en dame som gikk rundt med en stor sjokoladeplate i hånda og spiste rett fra hele plata. Er det vanlig? Det er ikke rart vi er på vei oppover alle mann! Jeg er ikke for et kosthold der man aldri tillater seg å spise ting man har lyst på, for jeg har ikke tro på at det fungerer resten av livet. Dessuten er vi mennesker sosiale vesner, og om man ønsker å opprettholde et snev av sosialt liv så må man nesten møte opp i situasjoner der det er usunn mat og drikke innimellom Når jeg sitter i sofaen med en varm kopp kaffe etter middagen, da koser jeg meg! Alt med måte, sier jeg.

Jeg tenker også at det er viktig med ballanse. Både i forhold til hva man spiser, men også mellom trening, hvile, arbeid, venner, hobbyer osv.

Må bare legge ut bilde av min nye treningsvest som jeg synes ble knallfin! Vesten er kjøpt hos CM Design, og de har brodert teksten og poteavtrykket på frontlommen, Mens ryggbroderiet er sydd av Kifani. Nå gleder jeg meg bare til vinteren forsvinner og konkurransene begynner, så vi kan sprade rundt

Eg har Ridgeback. Han er heilt tipp topp kløv hund. Kan bære mykje og lenge. Fin turkamerat, men trenger også mental trening for å trives. Etter litt trening av enten tur/lydighet/agility/spor til dagen, så ligger han strekk ut resten Veldig bedagelig type. Bjeffer sjelden, kun i lek. Har voktet en gang og då stod det noken utenfor leiligheten midt på natten. Så når en ridgeback først gir lyd frå seg så er det verdt og sjekke. Når han høyre noken som kjem på besøk springer han logrende ut mot døren for å ta dei imot,veldig glad i folk Men så er det jo veldig forskjell frå individ til individ. Noken Ridgebacker bjeffer ofte mens andre sjelden. Og vakt er også veldig foskjellig frå individ til individ. Men så blir det jo ikkje akkurat avlet på i Norge. Mange RR oppdrettere er flinke og mentalteste hundene, så om du vurderer Ridgeback så ville eg sjekket Mh testen med tanke på kva du leiter etter. Men som RR flest har dei litt eigne meininger og kan vere veldig sjølvstendige. Men er ein ein bestemt men samtidig snill eiger så vil nok den biten også gå fint. Kan forresten også nevne det at min hund sikler lite. Litt sjølvsagt, men kun om det er pizza inni bilde elr noke som er skikkelig godt Men kven gjer ikkje det?! Kjente forøvrig også ein boerboel for ei stund siden. Og eigaren skulle aldri meir ha hund med så mykje vaktinnstinkt. Var vist bare ei plage. Måtte heile tio passe på, både på tur, heime, ja overalt... Men lykke til med valg av rase, det er ikkje enkelt:)

Makan til mas om noe som kanskje bare en bitteliten promille etterlyser?

Mulig jeg har misforstått, men får ikke Amiga disse sprøytene for å lindre/motvirke smerter? Er det ikke da hensiktsmessig å skåne en kronisk syk/smertepåvirket hund fra aktiviteter som kan være en påkjenning, som MH eller fysisk harde konkurranser. Ikke bare fordi regelverket ikke tillater syke hunder, men fordi fokuset heller burde være på å bygge riktige muskler, lindre smerter, forebygge evnt skader osv. Mulig jeg tråkker i salaten- jeg får ikke med meg alt som skjer, men jeg mener bestemt at ved juletider var det en oppriktig bekymring om hvor gammel Amiga ville bli? Har hun ikke en alvorlig HD som hun plages av?

Jeg synes hele greia med dette voldsomme fokuset på vaktbiten og behovet for beskyttelse er litt suspekt, jeg. Jeg bor midt i Oslo sentrum og har slottsparken som "hage", hvor det jo som kjent til stadighet skjer ubehagelige og fryktelige ting natterstider. Aldri noensinne har jeg følt behovet for å skaffe meg en svær vakthund for å føle meg trygg.

For Nikons rawfiler ville jeg gått for Capture NX2 - programmet har mange bra redigeringsmuligheter (men du får ikke laget album og slikt som du kan i Lightroom da. Jeg har også Lightroom, men synes bildene fikk et merkelig fargestikk der så jeg droppa hele programmet). Jeg bruker en kombinasjon av Capture NX2 og Elements 8.0 (men vurderer om jeg skal oppgradere til 10.0 nå).

Vi kan jo sammenligne med min rase, som ikke engang trenger å vaskes før utstilling. En shiba trenger ikke noe pelsstell, punktum. Men vi kan velge å pynte litt om vi ønsker det, så lenge det ikke synes, hehe. Noen klipper værhår, og jeg klipper faktisk tuppen av halen på Imouto, fordi hun har så sinnssykt lange, svarte hår der at det gir inntrykk av at den er dobbel, noe den ikke er. Jeg pleier ikke å vaske henne, fordi hun er en veldig moderat og riktig type uten å bli stæsja opp. Dette ser dommeren når vi står på bord og viser oss i kvalitetsbedømmelsen. Men idet vi skal konkurrere mot de andre tispene, og kanskje endatil i beste tispeklasse, er det klart at min smekre laks ikke ser så iøyenfallende ut som de voksne tispene med lengre pels som ikke bare er vaska og gredd, men også blåst opp for å gi inntrykk av mer masse. Dette blir spesielt tydelig når vi stiller ut i Sverige, hvor folk gjerne har med stellebord til shibaer og står og grer som bare rakkern utenfor ringen før vi skal inn. Men det trenger ikke ha noe å si. I løpet av måned har feks Imouto fått både Very Good og blitt beste tispe (fra juniorklasse!) på to svære, internasjonale utstillinger i Sverige, uten å bli vaska eller blåst først. Men det sier nok mer om grunnkondisjonen og konstruksjonen hennes enn pelsen. For min del dreier det seg om å yte hunden rettferd. Hvis jeg på noe tidspunkt får meg en pelsstellrase og jeg velger å stille ut, har jeg rett og slett resignert og innsett at den må klippes og stelles for å i det hele tatt ha noe i konkurranseklassen å gjøre, uansett hvor mye jeg prinsipielt ønsker at hunden kan få være urørt.

Åh, så herlig med bevegelser Er nok en liten tispe som øver seg i rundering det der.

[skryteinnlegg] Jeg har et langsiktig mål om å ha en hund som kan være løs overalt, så dette er noe vi jobber så smått med. Per nå er han jevnt over veldig flink og kontaktbar i enkle omgivelser, og iblant har han sine øyeblikk ellers og. I dag var definitivt et sånt øyeblikk, han var helt super! Vi var ute på formiddagstur, og, vel, det er snø, fin temperatur og periodevis sol, og det er søndag formiddag, så det flommet av mennesker og hunder og unger (jeg bor rett ved Estenstadmarka i Trondheim, hvor det er "endel" som drar til for å gå på ski). I begynnelsen av turen var han en snusedust og hoppet og spratt etter alle hunder han så haletuppen av, men jeg jobbet og jobbet med å få oppmerksomhet og nå inn, og etter noen minutter med tålmodighet og kjemping gikk det. Så siste halvdel av turen fikk han derfor gå løs dvs, med båndet hengende etter seg, sånn at jeg enkelt kunne tråkke på det siden det var tross alt litt biltrafikk.Så han gikk altså løs, opp hele gata der vi bor, og med ganske mange folk som var ute og styra i hager eller måket innkjørsler eller børstet bil. Ting som Thorvald vanligvis er spennende - men krapylet gikk kjempefint! Tilbød fot og kontakt som bare rakkern, og stoppet han for å snuse på noe, sa jeg bare "kom" når jeg var et par meter foran, og jaggu kom han ikke med en gang, og gikk rett i fot-posisjon med kontakt. Dette skal jeg leve på littegranne [/skryteinnlegg] Og, altså, det er sikkert ikke store greier for andre, og det var jo ingen ordentlige vanskelige situasjoner der (ingen hunder ellernoe), men babysteps og små fremskritt gjør meg lykkelig ihvertfall Vakkersprettballappen min

OMG!! Kelpieegg faktisk . Tror jeg dævver Tipper den fresa og spytta svovel også i det den kom ut

Noen har spåkuler - jeg er sanndrømt. Og jeg drømte om Tallis fødsel i natt. Først kom det fire valper i en lett og fin fødsel, med korte mellomrom. Deretter stoppet ting litt opp. Jeg var fødselsassistent, og vi begge sovnet - men bråvåknet fordi vekkerklokka ringte. Jeanette måtte bare løpe til Salzburg for å stille Foenix på verdensvinneren der for meg, mens jeg ble igjen for å hjelpe Talli med resten. Men så så vi at det var gått seks timer siden forrige valpen kom ut, og det er jo ikke bra i det hele tatt. En kjapp sjekk med bomullsdotten viste at Talli begynte å få grønnfarge i utfloden, så Jeanette ringte veterinær for å avtale keisersnitt - vi visste jo at det var flere valper der. I det Jeanette skal sette seg i bilen for å kjøre til Salzburg (som bare er noen timers kjøring) med min hund, og jeg skal til å gå til bussen til veterinæren for å ta keisersnitt på Talli, hopper plutselig Talli til i noen lykkekelpiebyks i valpekassa. Og ut spretter intet mindre enn en valp i fosterhinna si, levende og sint - og deretter spretter det ut enda en valp, men denne er født i et egg. Egget har begynt å sprekke, så vi ser lett at det er en kelpie, og får hjulpet valpen løs fra eggeskallrestene den hopper og tramper i, for det er så gøy å knuse egg! Jeanette synes jo dette er dritkult, for det er faktisk veldig sjelden at kelpier kommer født i egg, det er et særdeles recessivt gen som sjelder slår til. Kjønnsfordelingen var fire hannhunder og to tisper. Vi skulle til å avgjøre fargene på dem, men så våknet jeg av drømmen, så det får vente til neste natt, jeg kan jo ikke være sanndrømt i våken tilstand.

Jeg tror det er 7 slike:

Gale tisper? Jeg ikke skjønne

Ja, nå er de i allefall påmeldt, i chk begge to - Anya , også låner jeg med meg Bajnok fra ett tidligere kull. Han har nok en reel sjanse, mens Anya er "enten eller" da hun skiller seg ut i str og farge. Uansett spennende (shit... vi er påmeldt )

Kjøpt en valp i feil farge fra en oppdretter som aldri har avlivet valper med feil, og tatt den valpen med OVERALT slik at den synes. Hun har vært utstilt på rasespesialer, vært med på rasetreff, vært med på utsdommerutdanning, tatt K-test, MH og FA, vært på kurs sammen med KUN tradisjonelle raser osv osv. Og hele veien har jeg informert om at det har vært tradisjon for å avlive denne fargen, men jaggu meg er de like gode familiehunder OG brukshunder som de i "rett" farge. Til de som har hatt int av å kjøpe fra harlfamilien, har jeg bedt de sjekke dogweb og hunddata for å se om oppdretter har avlivet feilfargede valper tidligere. Om det ikke er reg valper med farge merle eller X (fawn merle eller merlequin feks, de har ikke egen fargekode) IKKE kjøp derfra! Og folk lytter! I Sverige er det nesten ingen som avliver feilfargede lenger, for bare 5-6 år siden gjorde minst 80% det. I Norge er det kun to oppdrettere innen harlfamilien, og de har heller aldri avlivet feilfargede valper.