Leaderboard

Hvis man er så forferdelig bekymret for å treffe på "noen" som kan lage "kvalm" for en, dersom de vet hvem man "egentlig" er, så kan det være et godt tips å holde seg unna internett i det store å hele. Å legge ut sin egen facebook-adresse er rimelig naivt på et chatteforum - det heter ikke "chat" uten grunn! Jeg har normalt ingen problemer med å skjønne at folk ønsker å være anonyme til et visst punkt, men at trådstarter her skal ha et sånt enormt behov for det, samtidig som h*n stiller seg opp midt under strålekasteren og starter tråd etter tråd, og gauler "HER ER JEG, SE PÅ MEG, LES ALT JEG SKRIVER, SE SÅ KUL JEG ER, OG HØR PÅ HVA JEG SIER, FOR JEG HAR SÅ MYE PÅ HJERTET" er mer enn påfallende ulogisk for meg. Kanskje en grunn for at h*n er spesielt bekymret for bråk fra "noen"?

Nå sitter vi inne i hytta på fjellet og ser på stormen som herjer utenfor. Da tenkte jeg at jeg kunne bruke litt tid på å gå igjennom litt bilder som er tatt de siste dagene. Her kommer en liten smak av dronningene som storkoser seg med å springe rundt i snøen! Det var ca. 20 cm med pudder på lørdag (mye er nå blåst bort ..). Kjempe deilig! Gale mini-mutten! Pene frøkna!

I knoooow Jeg tenkte faktisk på det her en dag - hva skal jeg gjøre dersom Sonen forsvinner? Den har liksom blitt en stor del av meg faktisk - egentlig burde jeg antakelig vært på avvenning eller noe sånt, men jeg synes det er veldig trivelig her, det er litt som når andre "henger med venner" - det er vel det vi gjør her inne også? "Henger med venner" liksom .

En artikkel som gir mange tanker, helt klart. Jeg har en rase med flere typer - og da snakker jeg ikke bare om en amerikansk, en nordisk og en østeuropeisk type - vi har store variasjoner på rasen bare i en norsk utstillingsring, det kan være markante forskjeller mellom ytterpunktene av linjer vi har. Det gjør det til en vanskelig rase å dømme - det sier veldig mange dommere, rasen er så lite homogen og en må gjøre nitidige prioriteringer gjennom hele dagen. Ingen hunder er perfekt i henhold til rasestandarden, men hva skal vike for hva? Det er også en rase flere sier er vanskelig å drive oppdrett av - de oppdager det når de går over til eller legger til en ny rase i sin oppdrettergjerning. Fordi vår rase er så heterogen, er det mer uforutsigbart hva en får i valpekassa også. Og da er det ikke så lett som oppdretter å jobbe mot et mål. Jeg synes artikkelforfatteren toucher innom, uten å fordype seg i, et punkt jeg synes er viktig: Den som vinner mest, er ikke nødvendigvis den som avler best. Det er mang en "multichampion" som har vært storprodusent, men fem år etterpå klarer du ikke å huske en eneste sønn eller datter - ingen sto seg ut i mengden, ingen gjorde det noe særlig, ingen var i nærheten av fars fotspor. Han ga ikke seg selv videre. Så har du tispa mi, med sine feil og mangler, som er av en lite mainstream type, og som blir gitt både blått og cert, virrer opp og ned på resultatskalaen. Men flere har sagt til meg at hun vil være spennende å bruke i avl, fordi med rett hannhund vil det som er "ekstremt" hos henne bli mer normalt hos valpene. Nå er hennes valper drøye halvåret, så det er for tidlig å dra konklusjoner - men foreløpig ser i hvert fall datteren jeg behold ut til å bli bedre enn sin mor på de punkt jeg prioriterte i denne kombinasjonen. Poenget mitt er at mye dårlig avl gjøres fordi oppdrettere ikke vet hva de holder på med, og parrer sine dårlige tisper med storvinneren og tenker at de vil få kremvalper. Og dermed får en mye rart i utstillingsringen også. Det blir en utfordring for dommerne da. Kanskje er det hannhunden på femteplass som vil stå best til tispa di. Folk vil alltid la seg blende av titler, og det er ikke dommernes feil eller ansvar - så vi trenger også bedre skolering av oppdrettere. Pendelen svinger begge veier - dommerne må ikke premiere dårlige hunder, men oppdretterne må lære hvordan de kan sette sammen lovende kombinasjoner og lage hunder som ser ut som standarden de er registrert som. Hvor streng skal en dommer egentlig være? Skal en alltid følge rasestandarden og premieskalaen slavisk? Ideelt sett - ja. Men i realiteten justerer dommerne seg etter hvor de er og hva de dømmer. De setter strengere krav til rasen i et land hvor kvaliteten allerede er høy, mens en slipper gjennom med mer i et geografisk område eller i et land hvor rasen er tallfattig og har lav kvalitet. Jeg tror ikke det bare er fordi sammenligningsgrunnlaget er annerledes, jeg tror det også handler om at en som dommer ikke kan kaste ut alt av ringen, en føler en må beholde i det minste noe. Så da vil den minst dårlige bli satt opp. Dommer skal ikke premiere hunder som ikke følger standarden, men en standard er et fire siders dokument bestående av mange, mange ord som skal tolkes subjektivt av hver enkelt dommer. På min rase kan det være 40-50-60 påmeldte hunder, og mange av disse vil følge standarden i tilsvarende grad - alle har sine feil, ingen er perfekt, hva skal en prioritere? Joda, noe kan en sile bort med en gang fordi det har svak konstruksjon eller åpenbare feil. Men det er ikke gitt hvem som skal være vinneren med store påmeldingstall. Det norske utstillingssystemet - i motsetning til systemet hvor artikkelforfatteren er fra - er todelt. Det har en innledende kvalitetsvurdering, og deretter et konkurranseaspekt. De som har høy nok invididuell kvalitet målt opp mot rasestandarden går videre til konkurransedelen. Og i konkurransedelen legges rasestandarden litt til side, for disse hundene har allerede nådd gjennom nåløyet. De er ansett som meget gode representanter for sin rase - de har jo fått excellent i kvalitetsvurdering. Så står dommer igjen med kanskje 10 hannhunder som kjemper om palltoppen. Det er forståelig at en litt mer flashy og ekstrem variant vil fange dommerens blikk og ta steget helt til topps, framfor en mer middels, mainstream, gjennomsnittlig hannhund som ikke har noen utpregede feil, men heller ikke det som gjør at den står seg ut i mengden. Det lille ekstra. En del av meg tenker at det gjør ikke noe, så lenge vi har den innledende kvalitetsrunden OG at vi i Norge fremdeles er så heldig å få skriftlige kritikker på samtlige påmeldte hunder. Det er der avlsverktøyene våre ligger, så er det prestisje, heder og ære igjen for de som er med i siste runde. Det er showet, ikke eksteriørvurderingen. Kan det gå an å se på utstilling som så todelt? For igjen - det er ikke sikkert at beste hannhund er beste avlshannhund. Kjenn din tispe, kjenn dens feil, vit hva den trenger, finn det, bruk det - uansett om hannen kom først eller sist, bare den er god nok. For øvrig er jeg glad for at vi - bank i bordet - per i dag ikke har et utbredt proffhandlersystem i Norge, eller en utstrakt annonseringsvirksomhet. Ja, en god handler kan få en middelmådig hund til å skinne, og en dårlig handler kan ødelegge for en flott hund. Men jeg ønsker ikke at utstilling skal bli en sport for de med penger - de som kan annonsere mest, betale de beste handlerne, booke de mest erfarne groomerne, etc. Jeg ønsker at norsk hundesport skal ha en viss amatørstatus, og være åpen for alle. På den måten blir utstilling også et bedre avlsevalueringsverktøy, fordi vi får flere hunder ut i ringene på den måten, og får dermed sett flere avkom og flere individ fra de ulike linjene/alvshundene. Om utstilling blir en elitesport, mister vi mye. Og om vi fjerner kvalitetsvurderingen og de skriftlige kritikkene, mister vi vel så mye. På en svimlende måte må vi se utstilling og avl som to forskjellige saker, og som to sider av samme sak. Dommerne påvirker hva vi avler på, men utstilling er ikke en avlsklarering. Oppdrettere gir dommerne alternativ å sette opp som vinnere, men dommerne forteller også hva de ønsker å se som vinnere neste gang. Dommerne har mye makt, men vi trenger ikke å gi de talerett i alle saker - vi oppdrettere må evne å tenke selv også, og ikke tro at kun den som vant er en god avlshund. Den som vant kan være totalt uegnet for avl!

Mitt evighetsprosjekt... Huset er fra slutten av 1700-tallet eller begynnelsen av 1800-tallet. Jeg har strippet bort alt som er nytt bortsett fra badet. Fornøyd med tømmerveggen, men mangler lister rundt vinduene, blant annet. PS. Du kan da virkelig ikke påstå at du kan gjette deg til hvor i sofaen jeg pleier å sitte??!

Jeg ler, og ler og ler jeg, og mimrer litt. For det er helt riktig som mange har sagt i denne tråden, at Sonen er et minisamfunn på godt og vondt! I kveld har tankene gått til gamle dager, ved forrige folkevandring og alt oppstyret det var - da viste Sonen seg som et fantastisk forum, som åpnet "Kjelleren" for oss som likte en heftig diskusjon (diskusjonsforum - ikke sant ) - og som modererte med fast, men vennlig hånd, og bestemt fortalte nykommerne hvilke spilleregler og lover som gjaldt i denne "verdenen". Selv om det er mange år siden den siste hunden flyttet herfra, og enkelte har kommet med sure oppgulp over at jeg fortsatt er her, så er det slik som mange andre har sagt i denne tråden, at dette forumet er en trygg "base" og mange av medlemmene oppleves som gamle venner, selv om diskusjonene går høyt og uenighetene er mange. I disse dager får jeg assosiasjoner ikke bare til "folkevandring", men til "innvandring". Enkelte av dem som har flyktet hit liker seg tydeligvis ikke her heller, de er imot alle reglene som gjelder, de liker ikke de fastboende, de liker hverken språket eller kulturen, og i stedet for å tilpasse seg landet de har flyttet til, så går de til krig mot alt det de ikke forstår, liker eller bifaller her, enten det er snakk om innbyggerne som ikke viser tilstrekkelig ydmykhet og bruker verbal burka, eller lovens voktere som ikke håndhever sharia Som mullah Krekar til Norge er de ikke returnerbare, og ikke vil de lytte eller tilpasse seg heller. Så får vi se hvem som trekker det lengste strået Det ville forundre meg mye om Sonen overga seg uten kamp...

Litt av hvert. Positiv innlæring og mye fokus på at hunden skal bruke egetinitiativ og lære mest mulig selvstendig, uten bruk av påvirkning. Det er fordi jeg syns det er mest effektivt, og jeg har ikke noe problem med å bruke påvirkning om jeg tror det vil være en bedre løsning. Etterhvert stiller jeg også krav, men jeg sørger alltid for at hundene mine elsker å jobbe og gjør det fordi de vil ha belønningen sin.

Jeg er biolog, innen zoologi. Ordet "hybrid" brukes litt ulikt på norsk og engelsk. På Engelsk brukes det langt mer utstrakt også om populasjonskrysninger, rasekrysninger osv enn det gjøres på norsk. Ikke dermed sagt at det er feil, men det har ikke vært en vanlig ting å kalle dette hybrider. "Resultat av utkrysning" er vel mer vanlig å kalle det om det er mellom ulike populasjoner av samme art som normalt er geografisk delt. Men det skal sies at jeg ikke er helt stø på det norske da 90% av bøkene har vært amerikanske... Fra raseavlverden på katt og hund kalles en rasekrysning f.eks. en "hybrid" i TICA (USA basert, men verdensomspennende), mens den kalles rett og slett en krysning i FIFe (Europa basert). Dette er da med tanke på godkjente og bevisste krysninger av raser for å tilføre nytt blod i en "truet katterase" f.eks. Bastard, har jeg knapt nok hørt brukt under min utdanning... Når det kommer til ulv og hund, så ja hund er en underart av ulv. Ulv: Canis lupus Hund: Canis lupus familiaris en annen underart av "hovedarten" ulv, er f.eks eurasiatisk ulv (den vi har i Skandinavia og store deler av russland + Europa ellers) Canis lupus lupus rødulv: Canis lupus rufus (Sørvest USA/Mexico) Da forholder jeg med til de latinske navn og den klassifiseringen som er aktuell per idag! Dette kan endre seg i fremtiden når man får mer kunnskap om populasjoner og underarter som gjør at de enten ikke ansees som underarter lenger (er samme "underart") eller at de ansees som egne arter. For noen år siden gjorde de en stor omklassifisering av Felidae (kattefamilien) basert på genetiske studier av alle artene. Nye slekter ble opprettet, noen nye arter kom til (tidligere underarter) osv.

Min uthevning! Dette er å undervurdere hunden syns jeg.. Det er ikke værre enn å lære hunden "gå ned", "legg deg på plassen din" og "kom opp". Jada, det krever jo litt trening selvsakt. Men mine sover der de får beskjed om å sove på natta. Tesh sovner alltid i sofaen (orker ikke sovne med en grande i senga) men får lov å komme når vekkerklokka ringer første gangen. Den andre sover riktignok alltid i senga fordi hun er så liten, men har ingen problemer med å sove andre steder om jeg har besøk (hehe). Trenger ikke være forvirrende i det hele tatt om den lærer seg å sove der den får beskjed om det.

Zoien min, Tzarina av Fjascho, Stina eller Fjolla til vanlig.

Ok, dere spurte om oppdateringer og her er bilder Lady er nå blitt 3 år og 4 mnd gammel. Det merkes godt at hun er blitt mer voksen. Hun er roligere inne enn da hun var yngre og innkalling ute på tur går stort sett greit. Hun er småspist om hun bare får tørrfôr, ellers er hun et matvrak av dimensjoner. Jeg har aldri opplevd maken. Hun stjeler absolutt alt som kan tygges og svelges. Vi må passe på som en smed. Men når man er klar over at hun er slik så lever vi jo greit med det. Det er verre med svigerforeldrene som var på besøk i jula. De tror jo at man kan forlate brødskiven på fatet for å gå på toalettet... Hun er fortsatt ikke 100% stueren, men uhellene er sjeldne nå. Kan gå 2-3 uker mellom hver gang. Problemet er at jeg ikke aner hva som utløser det. Jeg sover i perioder sammen med henne på gjesterommet. Da ligger hun i senga med meg og rører ikke på seg i løpet av hele natta. Jeg tror at disse periodene der hun har ligget sammen med meg har hjulpet på problemet. Håper hun skal bli helt tørr med tiden slik at jeg etterhvert kan gå til innkjøp av tepper på stua. Hun har så sykt enorm personlighet og derfor elsker jeg henne hemningsløst! Det er den merkeligste hunden jeg har hatt i hus, men også den som har krøpet lengst inn under huden min;) Jeg smelter bare hun ser på meg og har store problemer med å sette grenser for henne for hun er søtere enn sukker uansett hva hun finner på. For hennes del kunne jeg tenkt meg en saluki til slik at hun kunne fått en løpevenn og en hun kunne kose seg med. Salukier ligger gjerne i hauger sammen. Men jeg har to hunder i lik alder som krever nok av meg. Jeg føler ikke jeg har kapasitet til flere.

Snill arrangør! De har lovet å plassere den dommeren jeg helst vil stille for på den dagen jeg helst vil stille, så da melder jeg på Foenix en dag. Begge valpedommerne skal dømme alle rasene, men fordelt på to dager, så det spilte ingen rolle for dem hvem som dømte hva når. Me likes! Nå må jeg bare huske å sende dem en påminnelse om det når fristen har gått ut, så skulle de fikse det når PM settes opp.

Denne har jeg også ventet lenge på! Now, the man responsible for the breed’s creation says he regrets creating a new breed – and all of the problems that came along with it. – Global Animal http://www.globalanimal.org/2010/12/02/man-who-created-labradoodles-regrets-the-cross-breed/25768/

Veldig fortjent, tror egenltig jeg ville frem til noe litt "lurt" det var bare det at jeg ikke helt var flink på å skrive hva jeg mente på en måte som ikke var ekstremt provoserende eller vanskelig å forstå Ingen fare Dere ble heldigvis ikke kvitt meg så lett, selvom jeg ble litt skremt *flir* Og jeg er enig med deg, det er aldri jenters skyld, er noen år (4år med livserfaring er ganske mye igrunn ) eldre og har lært mitt siden den tid.

Teselskapet på Canis er ikke bare en lang tråd. Det er minst tre, og en gruppe mennesker som møtes og trener og koser seg og prater hund sammen og fra hverandre. Men det er ingen som tar ting for god fisk der. Eller kylling. Det kreves dokumentasjon. Ok, min første post på sonen. Godt jeg brukte den på noe viktig.

Blander. Innlæring skjer ved hjelp av klikker og shaping, men når øvelsen sitter så stiller jeg krav. Da kommer det gjerne ett nei eller lignende. Er ingen fan av å skremme eller påføre smerte. Også leker vi, masse, det tror jeg har hjulpet oss kjempemasse, både å bygge bånd, og bare for å ha det morro.

Gamelt eller nytt, greit at det sprees uansett.

Vi trener positivt i all innlæring - noen ganger med klikker, andre ganger ikke. I innlæring trener vi positivt fordi jeg vil ha en hund som synes det er kjekt å trene, som selv tar initiativ og som aldri er redd for å gjøre feil. Ellers kan vi fint si "nei!" og korrigere på andre milde måter om han gjør ting han ikke får lov til, så er vi flinke til å markere positivt det som er bra i tillegg. Vi vil ha respekt og en hund som forstår et "nei", men vi vil også ha en lykkelig, glad hund som ikke er redd for å være seg selv. Og det synes jeg vår balanse i treningen gir!

*Flir* Stakkars Synnøve (selv om det høres fortjent ut ) Mange snakker om å komme inn i "sonenklanen". JEG syns det virker som at de som er aktive i AN-tråden lettere føler seg velkommen i "klanen", fordi de får tatt litt mer del i det "sosiale". Om man kommenterer andres bilder og innlegg, og ikke bare skriver et innlegg og forventer å få tusen responser på det uten å "gi noe tilbake".

Jeg orker ikke tenke så "komplisert" engang. For meg er hund hund og ulv ulv, blomst er blomst men i ulike typer, og parrer man en ulv og hund får man en blanding av ulv og hund, det samme som med to hunderaser. Enkelt og greit

Jeg tror nå jeg helst ville kalt det schäferavl, jeg . Jeg synes det blir rart å bruke et spesielt uttrykk ved avl innad i samme hunderase, selv om det er forskjellige linjer?

Noen nye bilder av verdens beste valpegutt som straks fyller 4 mnd og som jeg blir mer glad i for hver eneste dag Han er en skikkelig kosegris. Her slapper han av etter en tur i skauen, en litt skitten og fornøyd liten voffse.

Det er sikkert like mange begrunnelser som praksiser. Noen vil være deleier i en hund for å kunne legge den til på skrytelista - en er deleier i en hund som markerer seg i utstillingsringen eller på konkurransebanen, og har "aksjer" i den statusen og berømmelsen det gir, selv om en ikke har bidratt til det selv. Noen er deleier for å dele utgiftene. Noen er deleier for å dele inntektene (gjelder primært avlshanner, vil jeg tro). Noen er deleier for å ha mulighet til å låne hunden for avl. Noen er deleier for at en kan få rabatt for tredje påmeldte hund med samme eier. Noen er deleier for å få en fot innenfor - om en har eid hund X sammen med den anerkjente oppdretteren Y, er det kanskje lettere å få kjøpe valp av Z og W etterpå. Noen er deleier på grunn av regelverk - for eksempel dommere som ikke får lov til å stille andre hunder enn de de selv eier eller har oppdrettet. Personlig ville avl vært hovedmotivasjonen min for å være deleier på en hund - slik at jeg hadde råderett over hunden i avl og disposisjonsmulighet. Men i og med at NKK har endret reglene til at det kun er én person som signerer per hund (før måtte alle fem eierne av en hund signere alle papirer, om en hund hadde fem eiere), vil et deleierskap i dag være lite hensiktsmessig offisielt - da kan en like gjerne ha en gjensidig forpliktende avtale seg i mellom, og heller foreta et eierskifte etter hvert om en ønsker å dele hunden på den måten. Alle nyregistreringer per i dag gir bare én eier per hund, dermed vil for eksempel sole seg i glansen-faktoren forsvinne, siden eier nummer tos navn aldri kommer i resultatlistene. Deleierskap vil altså fra nå av kun være en sak mellom eierne, i den forstand at de må stole på hverandre og hverandres kontrakter. Men den ene som har navnet på stamtavla har et overtak. Skulle jeg vært deleier på en hund, ville jeg jo gjerne hatt mitt navn knyttet til hunden - og det ville sikkert den andre parten også, det være seg om det var en felles import eller en valp kjøpt i fellesskap i Norge. I så måte tenker jeg at leasing i forbindelse med avl vil bli mer og mer vanlig, framfor deleie. Fôrverter er jo allerede en mye benyttet praksis, hvor altså mange hunder formelt eies av en person, men den daglige "driften" av hunden skjer hos andre personer.

Du vil ikke lære hunden å sove nede på soveromsgulvet med f eks hundeseng, fordi da kan det være du er inkonsekvent når samboeren din er ute å reiser? Så fordi du er mulig inkonsekvent så skal hunden bures inne? Hm.. Jeg ser hvordan hunder bruker omgivelsene sine til å regulere temperatur, og jeg hadde ikke hatt hjerte til å stenge hunden i bur om natten som en fast rutine. Da har hunden ikke mulighet til å finne de kaldeste flisene, gå seg en liten runde for å få fart i blodsirkulasjonen for å så legge seg ned med hodet under senga di eller legge seg i sengen sin fordi den har lyst å ligge mykt. Siden jeg mener at hunder skal få mulighet for ørlite bevegelse og mulighet til å endre liggeunderlag, og dermed hjelp til å regulere temperatur, så er jeg nødt be deg om å revurdere den inkonsekvente holdningen din, og heller ta deg selv sammen sånn at hunden også har litt mer komfort på natten

Men det ser jo ut til at det aldri kan sies mange nok ganger

Skikkelig dårlig mobilbilde, men man ser da hvordan stua ser ut

Hvorfor ikke bare ha en hundeseng på gulvet?

Det går an å lære hunden å ligge i seng uten bur også. Jeg bruker aldri bur annet enn på tur (og bruker grind på utstillinger, bortsett fra i utlandet fordi da får jeg dem ikke med), men mine hunder klarer fint å kjøre bil og ta fly i bur sjøl om de ikke er vant med bur hjemmefra.

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne at det skal være så vanskelig å dra på seg en refleksvest dersom man skal ut og gå langs veger. En refleksvest vises langt bedre enn refleksbrikker hengende fra ei lomme. Jeg synes til og med det er langt viktigere at VI som MENNESKER har på oss reflekser enn at hundene har det. Jeg er rimelig sikker på at JEG vises utmerket - både forfra og bakfra - når jeg drar på meg den EU-godkjente vernejakka til vegvesenet og labber langs vegen her. Diger hodelykt har jeg gjerne også - problemet med den er vel at den kan blende bilisten som kommer i mot . Hundene er jeg derimot ikke så himla opptatt av at har refleks på seg, faktisk. De går jo utenfor meg (altså lenger fra vegbanen enn jeg), dem har jeg kontroll på, og skulle en bilist finne på å kjøre på dem, så kjører han garanter på meg også i samme slengen. Greier han å unngå meg, ungår han garantert hundene.

Jeg nedstammer også fra folkevandringen i 2006, og har vel aldri hatt behiv for å se meg tilbake. Har vel hatt et jevnt flytende aktivitetsnivå hele tiden siden, og angrer ikke. Det finnes ikke noe koseligere enn det sammholdet jeg føler vi har her, de tilfeldige og planlagte møtene soniser imellom. Jeg lærer utrolig mye her, føler jeg har mitt å bidra med på enkelte områder, og her kan sonen-orakelet svare på alt mellom himmel og jord. Gode er dere! Det er ikke bare hundeting en kan få ordnet her heller, har også fått ordnet bryllupsfotograf her Ellers gleder jeg meg stort over å dele ting med dere- som små tanker, spørsmål, bilder, utstillingsresultater eller valpekull. Sonen er noe av det første jeg sjekker hver dag

Jeg og kjæresten min fikk to nye tilskudd i familien tidlig i desember. Møt groenendaelene Cichla's Killi og Cichla's Karras! Killi: Killi: Killi (t.v) og Karras

Fra Hööks. (forresten, noen som har nr til trolljegeren?? Sjekk skogen da Garantert en sinna tusseladd som har tatt turen igjennom skogen min!)

Har jo valp på 4 mnd, nå er ikke han så aktiv som din høres ut. Men får jo valpefakter han her og. Når jeg skal roe han ned er det aller mest effektive å gi han et bein, da går han til plassen sin og ligger å tygger på det til han sovner somregel. Virker ut som det hjelper han å roe seg ned, eller litt kløing på bryst og mage. Hjernetrim er jo en fin ting, trenger ikke være så innvikla heller, du kan slenge ut foret hans eller godbiter i hagen han må lete opp, legge et lite spor, eller øve på noen triks inne på stuegulvet. Slik vi gjør med våres og så langt er han veldig rolig og grei inne.

Tja, med Era sendte jeg oppdretter en mail hvor jeg fortalte hvem jeg var og hva jeg ville bruke hunden til ... Era er forsåvidt helt og holdent mitt ansvar og jeg gjør hva jeg vil med henne. Oppdretter betaler for de utstillingene hun vil at hunden skal stilles på ellers betaler jeg de jeg vil stille på utenom. Oppdretter skal ha 2 kull på henne og da skal hun være hos oppdretter. Alt som har med avl og gjøre, tar oppdretter seg av.

Ja vi burde få til en playdate en dag! Mana vil leke med polarhund, og jeg vil kose på en med masse pels Ja de forblir nok sånn som de er nå. De har lysnet litt, men tror ikke de blir lysere enn det der, men det gjør absolutt ingenting. Kan drukne i de øynene der jeg

Helt enig, og må nok si at jeg faller innenfor den kategorien selv dessverre. På tur har hunden refleksvest og reflekser på selen, i tillegg til at jeg har refleksvest selv. Når jeg tenker meg om så er vel kanskje dét grunnen til at jeg dropper det når jeg skal fra A til B, fordi det føles litt "feil" å ha på vest når man ikke skal på tur.. Må skjerpe meg(!), og skal absolutt skaffe meg noen andre reflekser som kan brukes de få gangene jeg er ute og går uten hund!

Så fin hund Bra ikke hunder er like "sossete" som homosapiens ifra Bærum. Jeg har hørt rykter om at de skal være det. Velkommen, jeg håper du får en trivelig tid her inne. Si ifra om du vil ha en vits inn i tråden

Intro!

Hehe =) jeg liker tonen her jeg, virker så koselig =) Har ikke sett noen overlegne innlegg her enda.

Helt fantastisk fint! SÅNN stue skal jeg ha en gang!

Kall fyren Inferno. Fader, så kult! (Spesielt om han får samme tigra farge som moren!)

Rocky som må vente på godbit (..stakkars)

You cold, cold bitch!

Jeg tenker det samme som de andre, en helt normal valp på vei inn i tenårene Rotrening er fint, men hjernetrim tror jeg er ennå bedre. Å gå tur er ikke alltid nok, jada de kan lese avisa for 3. gang den dagen, men hva med å få brukt tankene sine, bryne seg på noe, lære noe nytt, lukte noe nytt.

Gratulerer, du har en helt normal valp! Søk på rotrening så vil du få masse fine tips

Uvitenhet er vel en grunn, status er en annen viktig en. Det høres unektelig både tøffere, farligere, og dyrere ut med en Hybrid. Og folk kjøper fancy betegnelser rått... Bikkja mi er en bastard, og hverken jeg eller han skammer oss over det.

Et pessoabitt er i mine øyne ikke spesielt brukenes til noen ting, fordi det er et bitt med vektstang-effekt, men som mangler hakekjedet. Hva er logikken? Et pelhambitt har samme funksjonen, men her stoppes det av hakekjedet. Et pessoabitt vil jo skape et stort press over nakken til hesten, samtidig som det hever seg i munnen på hesten. Uten hakekjedet er det jo fryktelig ustabilt .Med f.eks. et pelham vil man ikke kunne "dra og dra", effekten stoppes av hakekjedet Også med pelham vil hesten få trykk over nakken, men også under haken.Det ligger stabilt, og trykket over nakken kan ikke økes mer enn hakekjedet tillater. Signalene fra tøylene blir mer presise. Meget dårlig på å forklare, og litt OT, men interessant tema

Helt riktig det, der har du pappa Dream. Aaah, han er så fin :-)

Så fordi DU ikke så filmen og ikke kjøpte DIN hund pga. det så har det INGENTING å si om resten av folket? Det var en boost med dalamtinere etter 101 dalmatinere, boost med collie etter Lassie.. Men GUD forby om det var noe boost etter den overnevnte film fordi det ikke gjalt deg. Tror du er et lite forumtroll jeg =)

Der satt jeg kaffen i halsen gitt. "However, in dogs without a genetic pre- disposition to development of HD, environmental factors alone will not cause the disease." Journal of the American Veterinary Medical Association September 1, 2000, Vol. 217, No. 5, Pages 675-680 Effect of dam and sire qualitative hip conformation scores on progeny hip conformation "Gene expression in affected individuals may be modified by a number of environmental factors. These factors do not cause hip dysplasia, but they alter manifestations of the trait and its severity. " Can Vet J. 1995 August; 36(8): 494–502. The pathogenesis and diagnosis of canine hip dysplasia: a review. C L Fries and A M Remedios "Like many quantitative traits, variation in the CHD phenotype is further determined by environmental factors such as food consumption". Journal of Heredity, 1990, volum 90 An outcrossed canine pedigree for linkage analysis of hip dysplasia Todhunter et al. "While environmental factors play a role in the developement of CHD, the disease is known to be hereditable, posessing a polygenetic mode of transmission. Journal of Heredity, 1999, 90 Analysis of randomly amplified polymorphic DNA (RAPD) for identifying genetic markers associated with canine hip dysplasia Wang et al. "... in dogs genetically predisposed to cCHD may be modified by important environmental factors" American Journal of Veterinary Research February 2005, Vol. 66, No. 2, Pages 307-312 Incidence, risk factors, and heritability estimates of hind limb lameness caused by hip dysplasia in a birth cohort of Boxers "Several studies have concluded that HD, as assessed by radiographic screening without considering clinical signs, has a genetic basis with heritability estimates ranging from 0.2 to 0.6. In addition, environmental factors such as weight gain and food consumption influence the occurrence and severity of HD." Association between radiographic assessment of hip status and subsequent incidence of veterinary care and mortality related to hip dysplasia in insured Swedish … S Malm, F Fikse, A Egenvall, BN Bonnett… - Preventive veterinary …, 2010 - Elsevier ... Men hva vet vel forskerne?