Leaderboard

Har du vurdert å si NEI og laget et skikkelig ******* for henne når hun forsøker å ta noe? Det er jo her du må løse probemet - for det ressursforsvaret blir bare mer og mer trigget for hver gang hunden forsyner seg av noe hun ikke får lov til. Det er LOV til å ta i en hund, det er lov til å oppdra den - men du må ligge i forkant. Du må unngå at hun får tak i noe, og da må du ha øyne i nakken og ta henne FØR hun får tak i det hun ikke får lov til å ta. Har hun først tatt det, ville jeg oversett henne og ikke gjort noe med det side dette trigger forsvaret hennes veldig. Kanskje kan du lage situasjoner der du VET hun vil forsøke å stjele noe? Stå klar bak ei dør og evt smell med grytelokk eller noe (neida, det er ikke sikkert du trenger å gå så kraftig til verks, men noe må du gjøre for å lære henne at det ikke er lov til å stjele).

"Kan jeg pliiiiis få slippe han Svampe Bob og få spist denne kaken?????" :rolleyes2:

Nansens pølseblikk var godt utviklet allerede ved 12 ukers alder. Kaller det også gjerne "knappeøyneblikk", for han ser ut som en bamse med blanke knapper til øyne når han gir meg det blikket...og da må han jo bare få pølse?

Jah, for det at det ikke er mitt ansvar er det samme som at jeg gir **** i det liksom? Nope.. Jeg har katter selv jeg, som jeg er veldig glad i. De får lov å gå ut selv om jeg vet de kan bli drept av rev, hund, bil eller tilogmed folk. Jeg setter pris på om folk gjerder inne hunder som er jaktlystne, men mer enn det synes jeg er urimelig. Jeg synes folk skal stoppe og sjekke når de har kjørt på en katt og levere den inn etterpå, men jeg forventer ikke at de skal kjøre i 5km overalt fordi det kunne finne på å komme en katt løpende over veien.

Jeg vingler litt mellom to veldig forskjellige retninger. Da jeg skulle begynne på vgs, søkte jeg Tomb jordbruksskole (oppvokst i Oslo vest, så alle syntes jeg var litt rar) og kom inn, men i og med at jeg ikke hadde noen gård å gå til etterpå, ble det allmen på Fagerborg vgs. Hadde et ønske om å å søke veterinær etter det, men fikk beskjed om at man måtte være spesielt flink i matte og kjemi, hvilket var mine svakeste sider, så da valgte jeg i stedet å satse på min andre lidenskap, nemlig musikk. Jeg har åtte år med musikkrelatert utdanning - det siste var en bachelor som jeg tok i Skottland (Bransjekunnskap, musikksosiologi, studioteknikk og utøvende). Jeg trivdes godt og var en stund representert av samme manager som representerer Paolo Nutini, men vi fant ut at jeg egentlig ville vært en bedre manager enn artist. Halvveis ut i studiet fant jeg et skoleband som jeg valgte å jobbe med og det gikk såpass bra at de hoppet av studiene for å turnere og jobbe i studio i London og jeg fikk en del dispensasjon til å springe ut av forelesningene for å ta telefoner når det stod på som verst med kontraktsforhandlinger etc. Jeg fortsatte å jobbe med dette bandet i et års tid, men ting stagnerte litt pga en litt teit plateselskapsjef (samme karen som ga ut første skiva til The Killers, btw) som var så "eksentrisk" at teamet rundt bandet ikke fikk muligheten til å prioritere dem. Det begynte da å bli litt vanskelig økonomisk, så jeg valgte å reise tilbake til Norge for å ta en vanlig jobb ved siden av og jeg fikk da jobb i et kunstgalleri i Oslo (og fikk meg valp!). Kort etter valgte bandet å splitte for å slippe ut av kontrakten med selskapet. Etter dette fikk jeg litt avsmak og jeg klarte ikke å finne glede i selve musikken, så jeg følte meg litt lost sånn karrieremessig. Kjøpte hus på landet og orket etterhvert ikke pendlingen til Oslo, så fikk meg jobb som speditør på Gardermoen og der har jeg jobbet i bortimot to og et halvt år. Det har aldri vært jobben for meg, men banken insisterer på at lånet skal nedbetales av en eller annen grunn, så da har jeg blitt der. Har fundert mye på hva jeg skal gjøre videre - nå som jeg har fått tilbake lidenskapen for musikken har jeg lite lyst til å risikere at jeg mister den igjen ved å gjøre karriere ut av det. Kunne egentlig tenkt meg veterinærstudiet, men har makset ut lånekassa og 6 år pluss 1 år med forbedring av fag frister ikke nå som jeg er over 30. Vurderte yrkesmilitær karriere, men det er jo vanskelig å kombinere med interesse for dyrehold. Nå ser det ut til at det blir småbruk i Vestfold på meg, så da har jeg like gjerne meldt meg på nettbasert agronomutdanning, noe jeg har hatt lyst til å lære om lenge. Men akkurat hva jeg skal gjøre karrieremessig videre er jeg jammen ikke sikker på. Jeg kunne egentlig tenkt meg å være skjønnlitterær forfatter, men det å tjene penger på det er liksom ikke bare opp til en selv..!

Hi hi, jeg kan sende SMS, jeg! Men det har skjedd noe innen fredag altså! *Bestemme*

Okei, jeg er enig i at min hage, tough shit om bikkjene knerter katt. MEN! Om jeg legger ut åte til kattene så er jeg faktisk medansvarlig i at kattene oppsøker min hage - dvs forer jeg fugler der så vet jeg at kattene kommer. Ikke nok ansvarlig til at jeg hadde dekt noen utgifter sånn sett, men nok ansvarlig til at jeg hadde jaget eventuelle katter før jeg slapp ut bikkjene.

Dere er snille som hjelper meg med å se ønsketenkninger altså! Det ideelle hadde vært 2 røde tisper, en sort tispe OG en sort hannhund, men det er å håpe på litt mye tror jeg. Kanskje du kunne se en gang til i krystallkulen din (som sikkert blurret om litt farger) og se at hannhunden egentlig var sort/hvit? Sant? Fredag (dag 57) kl 22.00: 37,4 Lørdag (dag 58) kl 10.00: 37,6 kl 22.00: 37,6 Søndag (dag 59) kl 10.00: 37,8 Her er det iallefall veeeldig rolig. Det skjer iallefall ikke noe i dag. Tipper onsdag kanskje? Edit: Jeg kjenner iallefall bevegelse i magen til Mille på to forskjellige steder

Ting tyder på at jeg har skrevet en navlebeskuende avhandling. Heh.

Nei vettu, i min private inngjerdede hage hadde jeg ikke påtatt meg noe ansvar, annet enn å beklage til kattens eier. Når kattene er så fuglegale at de kommer tlibake gang på gang etter å ha blitt jaget, vel da får de tåle ilden de leker med... MEN, har du nevnt for naboene dine at kattene dems kommer til dere og blir jaget? Sånn at de er klar over at dødsbeskjeden kan komme?

ENDELIG skal jeg få valp igjen! Og herre gud så spennende det skal bli. I dag ble det bestemt at vi henter hjem lille Leja rett over nyttår. Leja er en hvit/rød (sobel) papillonfrøken født 3. november 2011. Hun er fra kennel Weiefors i Sverige, og den eneste valpen i deres N-kull. Hun vokser opp sammen med flere andre papillons, noen av dem bare måneder eldre enn henne selv. Foreløpig er hun en tøff, bestemt jente som virker trygg på seg selv. Hun sier ifra om de eldre valpene blir for voldsomme og har verdens snilleste mamma som passer henne som en edelsten. Hun legger seg ukritisk til rette i fanget på dem som kommer på besøk. Hun er jo bare babyen ennå, så det blir veldig gøy å se hva hun utvikler seg til å bli. Dessverre yter ikke bildene henne rettferdighet, for hun er ganske übersøt! Hun har et sånt lurt blikk og et smil om munnen. Planene for lille Leja er først og fremst å være selskaps- og turhund. Men vi skal prøve agility og lydighet og masse annet gøy, det er jeg bestemt på! Dessuten vil vi prøve oss litt i utstillingsringen. Og selvsagt skal hun bli sambos machohund. hehe. Han elsker å kose, så jeg tenker de to blir et skikkelig kose-radarpar. Navnet er litt nerdete.. Men hun er oppkalt etter en busk som heter Sommerfuglbusk, på latin Buddleja Davidii, pga rasens sommerfuglører og min grønne utdannelse. Så nå skal jeg oppdatere framover med hvordan det går! 2. januar er hun helt min! Uploaded with ImageShack.us

Det hele avhenger ene og alene om hvordan Chessea er mot valper sånn generelt. Er hun skikkelig "ekkel" med dem, herser, skal denge/"knøvle" dem, ville jeg tatt mine forhåndsregler. Hvis hun normalt sett synes andre hunder er okey og liker å møte andre hunder ville jeg senket skuldrene og sluppet de sammen uten å forvente noe som helst problemer. (Man kan uansett skjerme den voksne LITT, selv om det ser ut til å gå greit) Mine er vant til fremmende hunder som kommer og går i hjemmet. Jeg har en gammel hannhund som kan være direkte ufin mot valper, og når jeg i fjor sommer kom hjem med mini-mini bostonvalpen så brukte jeg grindene i huset ganske flittig. L ot heller ikke de to være sammen noe særlig før første løpetiden til Moxy (boston) - og da var hun jo bare såååååå fin, liksom.. Hun lærte seg også i samme slengen at hun faktisk kunne si ifra selv til disse store gutta', og da var min "uro"periode over for de to. Likevel fikk hun seg et par skikkelige "karameller" (man kan jo ikke passe på alltid!), men hun skjønte jo etterhvert at han ikke funket noe særlig som veken tyggeleke eller turnapparat, og går fremdeles i en stor bue rundt han når han sover. (De to andre tråkker hun på eller hopper over). Valper er som regel heller ikke helt teite, og forhåpentligvis har din med seg et godt hundespråk i bagasjen så den skjønner mer enn man skulle tro. Chessea kan såklart bli litt sjalu men da er det viktig at man prioriterer henne. Dytt valpen bort, og vis Chessea at det er HENNE man koser med akkurat NÅ. (Valpen tar ingen skade av det - den er vant til å måtte gi avkall på oppmerksomhet fra sin tid som "en av mange") La de gjerne møtes ute (hvis du er redd for problemer), og jeg ville utvilsomt ha valpen hjemme ho deg den første tiden slik at den får "bodd seg inn" før du introduserer Chessea (som jo da eg. bare er "gjest" hjemme hos deg). Når de er fortrolige med hverandre er det sjelden noen problemer at valpen blir med Chessea "hjem til seg", vil jeg tro. Men viktigst av alt - vær forberedt på at HVIS Chessea sier ifra til valpen kan det bli et skikkelig HYL fra den lille selv om den egentlig både er helt uskadet og urørt. IKKE fàr opp og kjeft på Chessea og dill med valpen! Uten blodsprut og siden valpen både kan løpe og hyle - så er det troligvis ikke fare for livet. La valpen gjøre seg ferdig med hviningen sin - du passer på at Chessea ikke løper etter og fortsetter "knøvlingen" bare i opphisselse. JEG blir drittforbannet på den voksne hunden (og det er såklart helt feil - de må jo egentlig få kommunisere og vise sine egne grenser også), men prøver så innerlig å forholde meg så rolig det går. Venter noen sekunder og går så for å finne valpen for å sjekke om det er noen større skader. Ikke noen stor trøstesesjon, men setter valpen på f.eks. et bord og kjenner over om det er noe man må "fikse". Er da også så iskald at jeg ber valpen ti stille og "ta seg sammen litt" dersom den fremdeles suter litt.. Dette gjelder såklart et sånn "ett sekunds knøvling" et sikkelig brøl eller så. Dersom angrepet fortsetter fra den store er jeg såklart lynraskt inne og fysisk fjerner den voksne! For DET aksepterer jeg ikke. Men du skal se at alt dette er helt ubegrunnet uro! Det kommer til å gå over enhver forventning, det er jeg sikker på. Lykke til og gled deg til ny valp! Susanne Sett gjerne opp en grind, så de kan skilles fra hverandre hvis du ser Chessea blir litt "stiv" og snurt. Sett da vekk valpen, ikke Chessea.

Merkelig, for Lille My klarte fint å drepe katt på egenhånd hun. Å hun er ganske mye mindre enn en whippet, vil jeg tro. Vi har 1.80 høyt gjerde rundt hele eiendommen, finnes ikke sjans for hundene å komme hverken ut/inn. Kommer det katt inn her, så stiller jeg meg overhodet ikke ansvarlig. Så enkelt

Nå har jo jeg en ganske meningssterk rase som ofte ikke liker valper, og jeg var så heldig med timinga at jeg skulle få Imouto akkurat da Aiko var på sin "sjarmtopp" av hormoner med løpetid nr to og akkurat fylt ett år med ressursforsvar herfra til skyene, så jeg var mildt sagt skeptisk til hele greia. (Det hører med til historien at jeg fikk Imouto som kompensasjon for at Aiko har en skjelettdefekt, jeg ville aldri skaffa meg valp på det tidspunktet ellers). Jeg var så heldig at jeg kunne besøke valpene helt fra de var 4 uker gamle, og jeg hadde med meg Aiko opp 3 helger før knertis skulle være med oss hjem. Og SOM trollbolla overraska og gjorde meg stolt! Første gang vi var der oppe overlot Tia, mammaen til begge, alle valpene til Aiko, så hun kunne leke med dem aleine mens Tia lå i sofane med besøket. Den ene tispa og Aiko fant hverandre med en gang, så det var klart at det var hun som måtte bli vår. Jeg lagde omtrent en tilsvarende tråd, og fikk kjempemange fine svar. Du kan jo lese litt i den om du vil. Ellers så trur jeg nok at det kommer til å gå fint bare du forventer at det går greit, og kanskje også tar med Chessea når du henter valpen, hvis det går. Aiko vurderer hvem som skal bli hennes livspartner: Aiko og Imouto: Forklarer knertis åssen hun skal ta den tjukke broren sin: Og så var vi hjemme :

Når vi får valp kommer vi til å kopiere ida og IAs Fibi-Tinka-suksess. Ikke for det, vi har ingen grunn til å tro noe annet enn at Nansen kommer til å elske valpen fra første øyeblikk, men det høres bare så koselig ut Han er veldig glad i valper, men jeg tenker han blir ekstra stolt og fornøyd om han får søke opp (meg og) valpen helt på egen hånd, og når han finner valpen så vil han nok gjerne ta den med seg hjem

Kan ikke vi pliiis bytte da?? Leke?? Kan jeg få en ny og større seng snart mamma?? OJ, det ble en del det

Ååååh, savner dette!

Julehilsen fra oss

Nei, det blir jo et definisjonsspørsmål. Kontroll på tur er ikke helt det samme som kontroll i egen hage, i min bok. Dog, jeg vil si at jeg har min hund under kontroll når den går i bånd, om det skulle komme et løst dyr bort til hunden da og ende opp skadet, så er det eieren til det andre dyret som vesentlig mangler kontroll. I ens egen private sfære, på egen eiendom, mener jeg det ansvaret ligger enda mer på den som eier inntrengeren. Edit: La til resten av innlegget, maskinen min postet litt tidlig.

Det er jeg ikke enig i. Hvis man gjerder hundene inne på egen tomt så har man dem under kontroll. Det man ikke har noen kontroll over er hva andre folk og dyr kan finne på om de tar seg inn dit. Min mening er at man heller ikke bør ha noe ansvar for det (men jeg ville satt pris på å få beskjed om noen visste at katten min levde farlig på den måten).

Ja.

Gratulerer så mye!! Hun er nyyyyydelig

Gratulerer Og papillonvalper er bare det søteste som finnes!

God jul fra meg og Ganzie

Julehilsen herfra

Mimre tilbake da Blondie var så liten og lå i fanget mitt hos oppdretteren! Hvor deilig det var å vite at hun var min!

Julehilsen fra oss

Bilde av meg med Leja i fanget. Mamma Thindra ligger ved siden av og bare koooser seg Og her er lille Leja sammen med en eldre valp hos oppdretteren, Knut. Han er fem uker eldre enn henne. Sjekk størrelsesforskjellen, da! Hun er LITEN! Men hun kunne jammen sette Knut på plass og, tøffingen. Leja og mamma Thindra Hun er skikkelig elegant Krysser labbene så pent for kameraet. Håper hun blir en fotogen frøken! Chessea er liksom så... svart å ta bilde av! Alle bildene er tatt av oppdretter Anne Weiefors. Hos oppdretter har hun blitt kalt Nicolina.

Gratulerer så meget! Gleder meg til å høre om dine erfaringer som førsteeier av papillon. Har selv en drøm om at det skal komme en ny frynsemus i hus her en dag i fremtiden. Dere må kose dere masse, og ta masse bilder

Tusen takk! Håper virkelig det blir valp på deg nå, du fortjener virkelig en opptur etter alt du har vært igjennom med hundene den siste tiden!

Åh! Gratulerer så masse Maria!

Gratulerer så mye kjempe søt var hun

Trur ikkje eg kjem til og komme over dei der dådyrblikka til voffsen din Soelvd Frøkna mi har ikkje noko særleg med dådyrblikk, men fant eit som kanskje kan gå under den kategorien?

Jeg skal forhåpentligvis få en av de små terroristene i kurven hjem til meg

Gratulerer!

Å kjære vene, burde ikke lov å være sååååå søt, minner meg om det engelske barnerimet "What are little girls made of? They are med of sugar and spice and all that's nice" .. gratulerer!

Åh så spennende! Skjønner godt at du gleder deg stort! Gratulerer så mye! Det skal bli moro å følge dere videre

Vi tenker å ha et kull til sommeren, og vi planlegger å beholde en valp, det vil si at vi sikkert beholder 2... Hannhund er ikke bestemt enda, men mor er altså Shira, som også er mor til vårt første kull. Mannen sier vi skal ha bc valp i løpet av året også, men vi får nå se på den saken

Flotters, da burde det jo gå brillefint.

God jul sonen(Lill har vært så snill og laget kortet for meg)

Hurra!! De kunne definitivt se hele fem valper idag, og hun sa også at fordi vi har møtt dem flere ganger og holdt god kontakt, at vi får tredjevalget på valp! De vil beholde en tispe selv, og deretter er det en annen oppdretter som får velge (som ikke er bestemt med kjønn enda). Termin er 10. januar

(de har faktisk luene på )

Begravelse: Ella Fitzgerald, Get Happy Bryllup skulle jeg gjerne hatt denne, men tviler på at jeg får lov

For mange år siden hadde jeg en kattedreper. I ett tilfelle forlangte katteeieren erstatning (rasekatt), og jeg kontaktet en jurist sånn for sikkerhets skyld. Ifølge ham tar man en kalkulert risiko ved å slippe ut et dyr på egenhånd, og katteeieren hadde ingen rett på erstatning, selv om drapet skjedde på et off. sted. Hunden var i bånd da det skjedde, til alt overmål. Hadde en av hundene mine kverket en nabokatt på vår inngjerdete tomt, hadde jeg selvsagt gitt eieren beskjed og overlevert liket, men jeg hadde ikke gått rundt og bebreidet meg selv etterpå.

Jeg skal se på valp på lørdag og bestemmer meg da for om jeg skal ha eller ikke. Men jeg er 99 % sikker! Så hvis alt går etter planen kommer det en liten frynsemus hit 2. januar Og blir det hund skal jeg selvsagt oppdatere dere!

Monti sov på soverommet med oss når han kom 8 uker gammel. De første nettene fikk han sove i sengen med oss. Våknet han så merket vi det. Etterhvert trakk han seg selv ned på gulvet der han sov på teppet sitt. Vi stengte av sånn at han kun fikk bevege seg på min side av sengen - da hørte jeg det når han pep. Han pep riktignok bare to netter - etter det sov han gjennom natten. Null problem Det er en valp, det nytter ikke å være redd for at han kommer til å tisse i senga si. De fleste valper gjør ikke det, men gjør han det så gjør han det. Dere har vel ikke kjøpt en svindyr seng. Alternativt kan du gjøre som oss og ha et teppe til han - det koster bare en hundrelapp eller to. Noe svinn på du regne med når han er valp Og du kommer sikkert til å få en lang burdiskusjon nå, sånn som alle andre får når de nevner bur. Vi brukte selv bur til vår første hund men bestemte oss for å prøve uten med hund nr 2. Det har som nevnt over gått smertefritt. Og det er veldig deilig å slippe hele buret.