Leaderboard

Kupert eller ikke har jo ikke noe med saken å gjøre,jeg for min del liker både kuperte og naturlige hunder - men saken her er jo at det skal godt gjøres for min del og ta den mannens vurderinger angående dominans seriøst når man ser på artikkelen og hva han faktisk anser som utfordring og dominans.Men det er min tankegang da... Da har jeg forresten en fæl fæl tispe.Huffameg så Alfahunn hun tror hun er som følger meg til kjøkkenet og setter seg dominant og skulende(håpefull og tiggende i virkelighetens verden) og ser på mens jeg lager mat.Hun tenker JEG ER SJEF,jeg skal ha mat først! Ikke bare dominerer hun meg med benken men hun skynder seg til stua og hopper opp i sofaen FØR meg. De gangene jeg skuffer henne og heller går på pc så sender hun meg blikk fra sofaen der hun nok tenker at hun vant over meg fordi hun tok alfaplassen og jeg gikk et annet sted fordi hun kom dit først.Men hvis jeg tar sofaen så kommer hun på fanget mitt og kliner seg-fy skam,det betyr nok at hun tror hun eier meg.Noen ganger står hun med labbene på låret mitt også-det tror jeg er fordi hun vil være høyere enn meg. OG ene hannhunden står gjerne og skuuuuler på meg (avventer oppmerksomhet i vår verden) i gangen om jeg har dassdøra åpen under mitt dassærend.Han står nok og tenker at mor så veldig hjelpesløs ut nå og nyter tanken på at han kan spise meg mens jeg sitter på dass hvis han vil. (For den som ikke leser ordentlig - det er IRONI- ...alltid en fare for at noen ikke får det med seg. Det er jo faktisk akkurat det samme han fyren driver og tenker om hunden sin... Er jo ingen som har sagt at en hund ikke kan utfordre eier,men helt seriøst så blir det for dumt om man skal begynne slik som han her fyren.Merkelig at ikke flere har reagert på det egentlig De aller fleste som driver med slik tankegang begynner fra hundene er nettopp kommet i hus,altså normalt sett 8-9 uker. Akkurat nå er det en person som har en hund som vedkommende beskylder for så mangt ,og hunden begynner allerede og ta form som nettopp det vedkommende ønsket å unngå...Noe jeg kan gjøre? Nei slett ikke...Jeg har hatt foredrag om at det viktige nå for valpen er LEK og innlæring av saker,trygghet og enkle grenser. Men dessverre er det mange av disse "sjefsfanatikerne" som vil begynne "oppdragelsen" tidlig og bli ferdig tidlig , så de driver med terror istedet - og driver og tjaser på hunden for alt mulig,og tillegger den mer baktanker enn den har. Det blir en ekstrem greie at man skal være sjef.Sjef kan man være når man har bygget et forhold ved lek og innlæring - og satt grenser underveis med innlæring og repetering.Ikke ved bombandering av "sjefsritualer" i paranoia for at hunden skal ta over hjemmet...Jusses ja.. Hunden skal forstå alt og vite HVEM SOM ER SJEF før den omtrent har kommet i hus...

Jeg gir blaffen i om det er "standard"-rumenere eller romani-rumenere, jeg. Har man råd til å ta seg til Norge, så har man antagelig råd til mat som er slaktet og håndtert på kulturelt akseptabelt vis også. Om ikke her, så der man kom fra. Det har aldri vært de fattigste eller mest ressurssvake som har emigrert noen gang i historien, hverken fra Norge eller fra andre land. Folkevandring krever ressurser, ganske enkelt. Det er ikke OK at folk, det være seg romani-rumenere, rumenske-rumenere, nordmenn eller svensker, tyskere eller kinesere, gjør sitt fornødene i parker og busslommer, eller at de går fra slakteavfall og søppel uten å rydde opp etter seg. Elementært.

Jeg bare lurer, sånn i min enkle naivitet, på hvorfor POKKER man må grise og svine til så innegamperæva bare fordi man er fattig, uteligger etc etc? Man kan vel i det minste holde det litt ryddig der man "bor" - bare for å beholde litt integritet i det minste? At Romfolket blir sett ned på tror jeg er helt naturlig når de oppfører seg på en slik måte at de er til plage for resten av det samfunnet de bor i. Hadde de vist vilje og evne til å tilpasse seg, tror jeg heller ikke de hadde møtt på så mange problemer som de gjør i dag.

Rampeblikket sitt det! Herre fred som jeg savner valpetiden altså :wub: Finnes ikke noe bedre på jord enn valper å kattunger!

... Det er bare å flytte til østlandet det

Mener du dominere eller bølle? Jeg ser ingenting galt i å ha en dominant fredsmeklende hund, som så og si aldri havner i bråk, selv ikke med en annen dominant hund. I sterk motsetning til en bølle som prøver å hevde seg, men ikke får det til, og derfor havner i bråk med andre, både andre bøller og underdanige hunder. selv en bølle må gi tapt (uten kamp) for en ekte dominant hund!

Av mine 4 shibaer er 2 av dem omplasseringshunder. Eller, hun ene kan jo regnes som det, hun andre vet ikke helt hva jeg skal kalle Kiri, som er den "skikkelige" omplasseringshunden, kjøpte jeg fra oppdretteren. Hun hadde vært solgt til en familie, hvor kjemien vel ikke stemte helt, slik jeg har forstått det, og oppdretteren kjøpte henne tilbake. Kiri er en ganske bestemt frøken, og det ble litt kræsj mellom hun og søsteren, som oppdretteren hadde. Oppdretteren valgte da å selge henne videre, og sånn havnet hun hos meg Hun var da 2 år når jeg hentet henne. Fordelene var jo at hun var nokså voksen, rolig og fin, slapp valpetiden (selv om jeg egentlig elsker valpetiden da). Ulemper: det var ikke så veldig mange ulemper, men hun hadde fått en litt lei uvane. Hun har nok vært satt i bånd med en gang hun har kommet på innkalling. Og det kan stemme litt med det lille jeg har fått høre om livet hennes med den familien. Hun kommer på innkalling, men kommer aldri nærmere enn 2 meter, for hun er redd for å bli satt i bånd. På starten var hun håpløs, men etter godbitkasting har hun etterhvert skjønt at jeg faktisk ikke skal ha tak i henne hver gang. Men det sitter langt inne, og jeg kan ikke slippe henne overalt. Pippi er nr 2. Hun har vært hos oppdretteren hele sitt liv, og har vært oppdretteren øyesten. Hun er også datteren til min Birk, og jeg har holdt meg oppdatert om henne hele tiden. Da oppdretteren kjøpte tilbake ei av søstrene til Pippi, måtte hun etterhvert velge mellom Pippi og den nye. Og siden den nye er en langt tryggere hund, valgte hun å beholde henne, og jeg fikk da spørsmålet om jeg ville ha Pippi. Etter lang tenketid, og prøvetid, valgte jeg å si ja. Dvs, jeg visste fra dag 1 at jeg VILLE ha henne, men mengden hunder hjemme gjorde at jeg måtte vurdere om jeg KUNNE ha henne. Da jeg så hvor bra hun gikk i lag med resten av hurven, var jeg ikke i tvil. Ulempene her er vel at hun har levd i en liten trygg boble, uten så mye miljøtrening, og er usikker til tider når hun er "ute i verden". Dette trener vi på nå for tiden Men alt i alt. Jeg er så glad at jeg har tatt til meg disse 2 herlige frøknene. Noen uvaner og fakter har de, men slike ting kan valpene som kommer hit også få. Jeg er like glad i dem som disse 5 andre (da inkl elghundene) vi har

Våre siste 4 hunder har vært omplasseringshunder, eller de er det vel i og for seg enda. To stk toller (mor og datter) kom til oss via oppdretter med fire måneders mellomrom. Mora var da 3,5 (og hadde bodd hos oppdretter hele tiden) og datra var 7 måneder da hun ble levert tilbake til oppdretter og så kom til oss. Vi vet mye om deres historie, men er vel ikke helt enig i oppdretters beslutning om å omplassere datra. Hun burde fått slippe. Vel, vel. Nå er hun nå her og har vært det i 6, 5 år og vi har jobbet mye med den damen. Mora flyttet med min eldste datter da hun flyttet hjemmefra, men er nå en hund i familien enda. Hund nummer 3 er vel igrunnen bare plassert, ikke omplassert. Han fant vi på gata på Kreta for 4 år siden og vet igrunnen bare at han hadde gått alene hele sommeren og var utmagret og veldig glad for å komme hjem. Siste lille phalenefrøken er snart 3 år og kom til oss i sommer. Hun er en ekte sonenhund og er sonenomplassert og vi får vite alt vi vil om henne og hun har vel hatt det fint og har det fint og er min yngste datters LPhund in spe. Vi har jo ikke planlagt noen av disse hundene. De kommer bare rekanes, men jeg ville ikke vært noen av dem foruten

Tja. Jeg har flydd utenlands med hundene mine, og betenker meg ikke med å gjøre det igjen. Både tur / retur Finland, og Estland gikk helt supert. Blir ganske sikkert Latvia på forsommern neste år. MEN vi har satt en maks flytid på reisene våre på 3 timer pr strekning, og flyr kun SAS/Blue og Norwegian. Helst med en overnatting mellom strekningen, men ikke alltid det klaffer. Har hørt en del skrekkhistorier, aldri direkte fra de som skal ha opplevd det, men via, via liksom. Er jo mange i utstillingsmiljøet som flyr mye med hund, og de fleste har bare gode erfaringer. Har flydd mye med hundene de siste åra, og aldri opplevd noe skummelt. Fått brist i flykassene to ganger, men det var nok mer kvaliteten på kassene enn flyturen. For etter at vi reklamerte på dritten, og kjøpte kasser av et mer annerkjent merke, har vi flydd uten skader på flykassene. Sier ikke at ting kan skje, og at enkelte flyplasser og de som jobber der kan ha dårlige rutiner. Og det er utrolig dumt for hunden, og skal ikke skje. Men jeg kommer nok ikke til å slutte å fly, bare fortsette med god reaserch og nøye planlegging når vi skal på lengre reiser.

Det som funker på meg er først og fremst: 1) Vær ute i GOD tid. Stramt tidsskjema skal ikke være det som gjør meg ekstra stresset hvertfall. 2) Jeg får kjeft av mange for denne: jeg senker forventningene til de rundt ved å fortelle alt som kommer til å gå galt, og gir meg selv også null forventning til noe premie. For hva er det værste som da kan skje? Da får jeg automatisk et mer avslappet forhold til det hele, og jeg unngår å få prestasjonsangst. Når jeg ville vinne LP1 på Lillestrøm så snakket jeg mye om at dette skulle vi klare, og på stevnedagen rant det inn med "lykke til!"-meldinger (ikke bra ) og aldri har jeg vært så nervøs før. 3) Tenker for meg selv at dersom det ikke går bra denne gangen, så finnes det allikevel mange, mange andre stevner å delta på. 4) Prater med folk og er sosial, IKKE henger meg opp i hvordan de andre ekvipasjene gjør det og hvor flink de virker utenfor ringen, og hvertfall ikke henger meg opp i at jeg MÅ ha det og det båndet, at jeg MÅ ha hundens kontakt før jeg går i ringen, at jeg MÅ få tak i vafler som godbiter og andre ting man egentlig gir helt blaffen i på trening 5) Kvelden i forveien sover hunden i armene mine mens jeg tenker på at jeg kommer til å ha akkurat den samme hunden om 24-timer, uansett hvordan morgendagens resultat blir Og ja, musikk er bra! Skikkelig gladmusikk for min del

Det er en hundegreie.

Da prøver vi på nytt! Denne kombinasjonen skulle egentlig kommet i sommer, men Mille lurte oss trill rundt! Da hun ble parret (ved inseminasjon) første gang var vi på vet. høgskolen iallefall 3 ganger for å ta blodprøve, og hun ble inseminert på dag 18 i løpetiden. Når vi skulle parre henne nå i vår ventet vi derfor til dag 14 før vi tok første blodprøve- Da var eggløsningen long gone, og det var altfor sent. Da prøver vi på nytt nå. Hun fikk brunlig utflod på tirsdag, og blodet kom på torsdag denne uken. I og med at hun "lurte" oss sist er jeg litt usikker på om jeg burde telle løpetid-dager fra tirdag (brunlig utflod) eller torsdag (friskt blod). Jeg tror uansett at jeg skal ta blodprøve neste fredag (dag 8 fra friskt blod, dag 10 fra brunlig utflod), og håpe at jeg iallefall ikke er for sent ute da. Den utkårede er Multi Ch Meisterhaus Tail Of Intrigue, som har vist seg som en eksepsjonell avlshund med vakre, friske og trivelige avkom jevnt over. Han er blant annet far til et par av mine favoritt basenjier igjennom tidene. Vi har også brukt han tidligere, på vårt F-kull, som vi (og samtlige eiere) er veldig fornøyd med på alle områder. Mille kjenner dere kanskje fra denne tråden? Hun er egenoppdrettet og bor hos förvert. En herlig tispe på alle måter. På papiret heter hun SBOS (Uoffisiell tittel, = Speciality BEST OF SEX winner) N u Ch Kingwanas Entertaining Story. Hun har A hofter, er øyelyst fri (2009 samt 2011) , har normalt thyroksin nivå, tgaa neg, fanconi prob. clear og har et herlig gemytt. Hun har ett kull fra 2009. Mange av dere kjenner kanskje Kasko (Kingwanas Gentle Winter Knight) og Krona (Kingwanas Glory Of The Spotlight) fra sonen f.eks? Så da kommer den nervepirrende perioden med timing av parring, parring, vente spent på å finne ut om hun er drektig, og tippe hvor mange valper som kommer. Det er veldig få basenjikull planlagt i år, og vi har MANGE på liste. Håper derfor på at hun får endel valper, dog ikke mer enn hun takler selv selvsagt. Vi håper også på at det kanskje kommer en liten vakker tispe til oss? Mer om kullet, samt utfyllende bilde/ helsestamtavle finnes på hjemmesiden vår.

Heisann! Tenkte jeg skulle presentere meg selv. Jeg er 18 år og er fra det nydelige vestlandet. Hunden er en 5 år gammel tollertispe med navn Dina. Hadde en konto her for noen år siden (TollerRetriever), selv om jeg var veldig aktiv med lesingen, skrev jeg ikke så mye. Blir nok mest det også nå, da det er veldig mye å lære her inne på forumet.

Herregud så herlig bilde! Hahaha! Det blikket!

Jepp, hun er like gal som hun ser ut som

Stilig da :-) Ser han har samme navn som min: F**** dritt-Bikkje

Ååh! En valp som kan fristilles! *hoppe lykkelig rundt seg selv* (Men vet at valper er valper og forventer fortsatt ikke for mye på utstillingen, så slapp av )

Nuvel, så har jeg aldri sagt at jeg er like smart som jeg ser ut som

Australian Shepherd?

Nå er ikke jeg med i konkurranser (enda), men jeg har hatt en god del muntlig eksamener. Jeg fikk en gang et tips av en av foreleserne mine om at hvis du har mye nerver, så burde du banne skikkelig høyt før du går inn til muntlig eksamen. Da får du ut mye av nervene og energien. Nå passer ikke det alltid så godt, så jeg pleier å heller komme med et høyt host. Det høres litt mer naturlig ut. Jeg synes det funker. Ellers så bare bygger jeg meg selv ned, både ovenfor andre og meg selv. Slik at jeg er forberedt på at jeg gjør litt feil. Det betyr jo egentlig ingenting.

Helt i min ånd;) Det er ikke noe vits i å bare fokusere på det positive, når det faktisk er en del utfordrende faktorer der, som kommer som et sjokk hvis man ikke har peiling på forhånd...

Hrmm,*hosthost* Keep telling yourself that Haha,neida...

Usunn, hva da usunn? Jeg spiser til sammenligning aldri noe annet som ikke er bra da, og av kjøtt spiser jeg bare fisk og kylling. Og fordi jeg er så allergisk mot rå rotgrønnsaker at jeg ikke kan håndtere dem engang, så må jeg jo få i meg poteter på en eller annen måte...

Jeg har dilla på smågodt, men ikke alle typer. Candykings salte skaller, sure kirsebær, hval-sjokolade med små nonstop i og sånne sure klumper i fine farger med pulver inni. Bare dette. Og så har jeg dilla på Pops. Og å gå veldig, veldig lange turer i skogen. Og hundesonen og shibainfo.com. Og Mexican Fiesta potetgull med Holliday-dip. I forrige uke spiste jeg det 4 dager på rad. Ny pose hver dag. Godt jeg går disse lange turene. Føler ikke det er en dille å lese veldig mange bøker hele tida. Det er bare noe jeg gjør. Edit: Kom på den fantastiske Freia-sjokoladen som er mørk og dyr, og som har sjokoladesaus OG moussé inni. Den skal jeg ha i kveld, trur jeg...

Iskaffe.

Flotte bilder! Det er virkelig vindfullt her i området idag ja!

Ja! Eneste jeg savner med vestlandet er hellestø. Vind, hunder som løper, bølger, kamera *drømme seg bort* Nesten synd vi ikke feirer jul og sånt i stavanger lenger, hellestøtur på dagen på julaften var en fin tradisjon.

Ja, jeg ser dem! Veldig flott, kjenner det river i kinna bare av å se på bildene!

Snusern gjør dette, Lukisen også. Snusern har også "bli stor og mørk og morsk og stille seg over". Stoooor forskjell på de atferdene. Men litt moro å se. For med skjeggetrynet så er det ikke så lett å se snurpemunn/ikkesnurp og hengeører mister litt av synligheten, men aldri opplevd at andre hunder tar feil med hensyn til når hun sier "åh hey kom igjen!" og "Døh - ikkekommaherogkommaher!"

Fiiiine, fine Casper!

Jeg synes en del av bildene dine ser ut som reklame for en film, superlekkert! Og jeg skjønner ikke hvorfor du ikke kan "bruke" bildene av Thia som våt, hun ser da sånn ut fra tid til annen også?

Tur hjelper i hvert fall mot energimangel. Nå har jeg ganske konsekvent gått minst en times tur i et par måneder, altså daglig. Og merker godt på hunden at hun får mer energi. Hun drar til og med i båndet nå og jubler når hun får løpe løs. Til og med en løpetur i ren glede. Og i går rakk vi ikke tur så da boblet hun nærmest over av energi. Hentet ball hundre ganger og fant til og med på en liten rampestrek i ny og ne. Gnagde litt på den hjemmelagde Knertenfiguren til min datter feks. hæhæ. Håper eieren også får litt energi av dette turjaget!

Det var IKKE de aller fattigste nordmennene som emigrerte, som sagt. Det er ikke de fattigste og mest ressurssvake som gjør det. Tror neppe det er stort å diskutere, det finnes rikelig av historisk dokumentasjon og nytidig erfaring som viser det.) Joda, forsøpling kan ha med fattigdom, lav selvrespekt og håpløshet og gjøre - gjerne det. Men det er nok like sannsynlig at det har med kultur, kunnskap og vilje å gjøre. Å rydde etter seg koster ingenting, og søppelbøtter er lett tilgjengelig, nesten over alt. Du ser det hos etniske nordmenn også, noen kaster chipsposen ut av bilvinduet på motorveien, andre tar den med seg og kaster den på dertil egnede steder, noen tar med seg engangsgrillen fra skauen og bruker søppelspannet på parkeringsplassen, andre lar den stå. (Og litt OT, Loke - hvordan kan man genetisk være 1/3 av et eller annet? Kan man få en valp som er 1/3 dachs, liksom?)

Nå skal ikke jeg skryte på meg lang konkurranseerfaring men.. Nesten det viktigste for meg er punkt nr 2 til Benedicte. Jeg må få alle andre til å tro at vi er helt udugelige, sånn at når vi går inn i ringen har folk null forventninger. Hvis jeg ser at andre klarer å legge bort forventningene og heller forvente katastrofe blir jeg mye roligere, og klarer i mye større grad å kose meg. Jeg så også samme greia når jeg hadde fremføringer el på skolen tidligere, om jeg var skikkelig forkjøla og ikke hadde noe stemme ble jeg veldig rolig - for da sank også forventningene. I tillegg liker jeg å ha gode oppvarmingsrutiner - at jeg faktisk vet hvordan jeg best mulig skal varme henne opp avhengig av hvilke humør hun er i.

Ebay har utrolig mye rimelig stash til bryllup. Alt fra bordkort, pynt, gjestegaver, morsomme kaketopper, osv osv. Kan spare mye på det.

Det er en av disse valpene vi skal ta i mot Utrolig bra at det finnes våkne mennesker og tok de alle sammen til seg sånn. Tispe mora er kjempe snill hund.

Goshameg, så vakkert hode han har! Han er vakker hele hunden spør du meg Kan du sende meg dette i original? Pøbel er bare nydelig han også, selvsagt! Flotte bilder som vanlig! (Det siste ståbildet vet du at jeg elsker! Hvordan fikk du til det? Har'n blitt sabla god på fristilling, eller var du bare ute med kamera i veldig rett tid?)

Det gjør noe med piggene dine når du vokser opp med høre at du genetisk disponert til å bli løgner og tyv. Nå er det ikke slik at folk ser på meg at jeg har romaniblod før jeg sier det, og derfor har jeg fått høre endel dritt i oppveksten før jeg har påpekt at de faktisk står å snakker med en - av mange - med det såkalt løgnaktige blodet rennende i årene. Nå er jeg som sagt ikke oppvokst i den kulturen, men min mor er sånn halveis oppvokst i den kulturen. Dvs faren hennes var sigøyner. Han var ikke en særlig bra mann, men han om det. Jeg kjenner norske menn som er verre. Romanifolket er ekstremt stolte og svært nøye på at ting skal være rent og pent. Ære står høyt hos de, på godt og vondt. Kulturen deres er ikke å tigge og å grise, i romani kulturen er familie, frihet og ære det viktigste. At rastløsheten er genetisk har jeg ingen tvil om. Jeg har aldri bodd på et sted mer enn i 4 år i hele min oppvekst, mamma har aldri noensinne bodd et sted mer enn i 5. Hun er forøvrig et svært velfungerende menneske, med en høy stiling, et alltid plettfritt hjem og med en så høy arbeidsmoral at hun aldri har vært borte fra jobb bortsett fra under sykehusinnleggelse når hun har hatt kreft. Hun har jobbet fullt under alle kreftbehandlingene. Hun har til sammen 6,5 års skolegang. Aldri har jeg opplevd at hun har jugd heller, og hun tvang meg en gang i barndommen til å bli med ned i en butikk hun trodde kanskje jeg hadde stjålet et visklær fra. Jeg var uskyldig, jeg hadde fått det av en kompis. At folk ikke lever slik som vi anser som normalt betyr ikke at de ikke er lykkelige. Romanifolket gir ikke blaffen i barna sine, de måler bare lykke på en annen måte enn stort fint hus, fin jobb og høy status i det norske samfunn og gjør valg basert på det de mener er best for barna. Selv om mye av det er langt i fra de valgene jeg ville tatt for min sønn, så forstår jeg at andre kan velge anderledes basert på andre erfaringer.

Dette er da bare veldig trist. Vær forsiktig med å kaste stein. Hvem vet om du sitter i et glasshus.

Jeg synes ikke mye synd på sigøynere i Norge. De kan søke seg inn som andre innvandrere og følge loven. Hva gjør de så spesielle at de ikke kan få seg en jobb? Kom ikke her og si kultur, t.o.m. de som har vært igjennom krig etc. klarer det jo! Har ei som sitter og tigger nesten midt i veien der jeg går til skolen, kan ikke skjønne hvorfor ikke politiet gjør noe. Jeg veit at mange har bakmenn som truer, men da bør myndighetene ta ansvar og sende dem hjem.

Journalisten har nok nevnt dette bildet på veggen for å illustrere eierens lange historie med rasen. Det er neppe valpen på 10 mnd.

Til info, så har politiet bestemt at de ikke komme til å kreve denne hunden avlivet, men de har bestemt at den ikke skal tilbake til eier! Hunden blir hentet av oppdretter. Jeg føler ingen plikt til å utdype detaljer på et slik forum.

Vi driver ikke å blander signaler nå kanskje? Kakkelakken, Tomsingen, Kark (kjært barn mange navn), den mest pinglete og snilleste og veikeste bikkja på jord, stiller seg opp "høy og tynn" med halen opp som en innledning til lekeinvitasjon/skal vi ha det hyggelig-invitasjon. Det dreier seg overhodet ikke om å legge hodet på skuldrene til andre hunder eller noe sånt - er bare rent harmløst og hyggelig ment. Man kan se slikt på ørepositur, i den stillingen der har han det som kalles "Y-ører" (fra ulvespråk) altså ørene står rett opp men er vridd litt til siden (vet ikke helt hvordan skal forklare det). Det sees ikke så godt på hunder med slengører men man vil se at ørene liksom er litt "bakover", videre er munvikene lange og ikke stramme/snurpete. Og sånt skal jo ikke korrigeres!

I mitt hode skal en som vil ha en dobberman som importeres fra Rusland, være på beina, gi hunden mosjon, mental trening og kunne "være over hunden" på et blunk om det trengs. Dette er en hund som importert og ikke et pingleindivid som man finner her til lands (sorry alle dobbermaneiere) og det er tydelig at fyren har tatt seg vann over hodet.

Ikke for å vri å vende på noe altså og dette har egentlig lite med saken å gjøre, men hvorfor har en mann i rullestol en dobermann? De krever jo en hel del.

Utrolig søt! Kjenner jeg alltid vil være litt svak for disse spisshundene - det er noe spesiellt med dem Blir kjempespennende å se hvordan hun utvikler seg videre.