Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase drømmer du om?


Thea
 Share

Recommended Posts

Nå har jeg jo to raser jeg er veldig fornøyd med. Men skulle jeg hatt noe annet så måtte det vært en greyhound eller en moderat bullterrier eller lurcher. Kun basert på utseendet da ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

100% urealistisk:

  • Kun basert på utseende syns jeg de fleste polarhunder er utrolig vakre, inkludert "ulverasene". Jeg liker ikke snø, liker ikke å gå på ski, liker ikke å fryse og ser absolutt store fordeler med førerorienterte hunder - så polarhund skal jeg aldri ha. Men fantastiske å se på og egenskaper jeg virkelig beundrer! 
  • Afghansk mynde og azawakh er også helt slående utseendemessig, og passer meg også fryktelig dårlig sånn ellers. 
  • Jeg er vokst opp med engelsk setter hos farfar og har en egen forkjælighet for rasen, men skal nok aldri ha selv. Jakter ikke, vil ha førerorientert hund og mye mindre radius. Hvis jeg skulle jaktet fugl hadde den stått øverst på lista. 

Ikke nå, kanskje aldri: 

  • Malle, bruksschäfer, hollandsk gjeterhund - generelt de litt "heftigere" gjeterhundene. Med en annen livsstil, annen jobbsituasjon, annen bolig og mer erfaring så kanskje det kan bli aktuelt en gang. Det er lite jeg syns er flottere enn å se disse i arbeid, men føler det er fryktelig langt unna for meg i dag. Det er tross alt flere timer med vanlig hverdag enn med hundetrening, og jeg er mer usikker på om egenskapene passer dagliglivet sånn ellers, og om jeg er klar for å håndtere og "styre" energien i riktig retning også i trening. 
  • Airedale terriere syns jeg er morsomme, kule hunder med masse krutt og fart, men jeg har helt angst for nappinga. Har vel egentlig bare truffet individer av brukslinjer, men de liker jeg skikkelig godt! Men masse krutt kombinert med terriernes egne meninger er jo ikke nødvendigvis bare-bare å håndtere verken i hverdag eller trening.

Vurderes som neste rase: 

  • Golden, labrador og flat - vurderer rasene og linjer opp mot hverandre og vipper mye frem og tilbake mellom dem for tiden. Morsomme, førerorienterte hunder som kan brukes til det meste, og definitivt vil sette pris på å drive med hundesport. Foreløpig har jeg trent rally, kunne tenke meg å teste bruks og/eller LP, men mistenker at jeg fort kunne blitt bitt av retrieverjakt-basillen også. 
  • Engelsk springer spaniel vurderes på samme grunnlag som retrieverne. Må treffe flere individer av de ulike rasene, kanskje passe noen og kjenne litt på hvilken type hund vi trives best med. Tror både retrieverne og ESS veldig fint treffer planlagt "bruksområde". 
  • Groenendal eller tervueren etter litt arbeidsomme linjer, uten at de er på nivå med malle. Det er noe med førerfokuset og treningsvilligheten til gjeterhundene som appellerer. Føler man med litt skikkelig research på linjer og oppdrettere har god sjanse til å finne en bra hund å trene hundesport med - LP, rally og muligens bruks. 
  • Hovawart har nettopp sneket seg inn på lista etter at jeg traff en del denne helga - men har ikke fått undersøkt rasen godt nok enda til å vite om det faktisk er aktuelt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berner sennen ? 
Vakraste og flottaste hundane eg veit - men heilt aldeles urealistisk at mannen min skal gå inn for så stor hund... Så det får bli med draumen ?

Meir realistisk neste hund: Golden retriever. ‘Alltid’ vore ein av favorittane mine i både lynne og utsjånad ?

Endret av 9nemor
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kun basert på utseende: Saarloos wolfhond og Irsk Ulvehund. Men i realiteten, orker ikke hunder som er redd for folk, og iren blir upraktisk stor og lever for kort. 

Hva neste hund blir må fuglene vite. Tror ikke det blir belger, vil ha noe som er litt mer  "vanlig" hund og litt mindre dramaqueen ? Kunne eg ha fått en "kopi" av min første hund hadde det vert perfekt, men siden hun var blanding er det urealistisk. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker meg aussie fra brukslinjer, jaktgolden, groenendael fra brukslinjer, mudi, malle, papillon, collie langhår, collie korthår, barbet kun basert på én instakonto så det er jo veldig realistisk ?, staff (pga litt flere instakontoer?),  bruksschäfer, chodsky pes, islandsk fårehund, curly, mellompuddel (synd med den klippinga), portis (klipping der også), men ønsker meg også å bo mye mer landlig før en del av disse blir spesielt aktuelle! Stort sett alle er på lista fordi jeg syns de virker som artige brukshunder, men ganske mange av dem er også ganske så utelukket. Noen pga størrelse, noen pga vokt blant annet. 

Collien, spesielt blue merle, er jeg veldig svak for etter å ha vokst opp med verdens godeste langshårscollie ❤️ Hadde også vært gøy med en norsk rase, kanskje en elghund ? Også helt urealistisk. Riesenschnauzer virker også som veldig fine brukshunder og så er de helt nydelige og også totalt utelukket i dag! Samojed har jeg inntrykk av at er eurasierens friskere, livligere fetter, så det frister jo litt ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmeraser som trolig aldri blir noe av:

Langhåret dalmatiner

Irsk ulvehund

Porcelaine

Sarloos Ulvehund

Dunker(merle)

langhåret collie

lundehund

Langhåret kelpie

Karelsk bjørnehund

Basenji (tigret)

bullmastiff

puddel(snor)

m.m

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk mot visse typer hunder, så sånne "drømmehund"-lister gjør meg nesten litt trist ? Min store drøm er en retrieverrase etter jaktlinjer med masse driv, arbeidslyst og klovnete glede. Det blir aldri noe av, dessverre. Aller øverst troner Jaktgolden, en skikkelig mørk gylden en som syns alt vi gjør sammen er morsomt. Det er den draumen! 

Av de litt mer realistiske framtidsdrømmene:
- Airedaleterrier
- Border terrier
- Islandsk fårehund
- Mudi
- Pumi 
- Kelpie
- Korthårscollie

Enn så lenge holder jeg fremdeles fingrene kryssa for at de lager en vaksine mot hundeallergi som faktisk fungerer. Men jeg regner med at de har viktigere vaksiner å utvikle for øyeblikket.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo mer kjent jeg blir med andre raser, jo mer ser jeg at jeg har havnet på rett hylle. Jeg klarer ikke å se for meg noe annet enn nok en jaktgolden som førstevalg ved evt ny hund. Men rett bak kommer nok en flat med gode arbeidsgener, kanskje jaktlabbe - og avhengig av avlssituasjonen og tilgang på valper ved en evt ny anskaffelse så kan de være like aktuelle. Og jeg blir nok like fornøyd.

Sånn litt på siden så har jeg et litt svakt punkt for hvit gjeterhund ... det var den første rasen jeg «falt» for, hadde bestemt meg for å gå for en, men så ville det seg ikke slik. Nå tenker jeg egentlig at det var litt flaks, men skulle jeg føle for et litt mer bedagelig hundeliv enn en happy go lucky  retriever en gang, så vil nok det være plassen jeg ville startet - om jeg følte meg trygg på at jeg fant en som virket. Føles som noe er ugjort der - brukte jo mye tid på å se for meg «oss» to i lag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Listen over urealistiske drømmeraser går gjerne på at de har et tiltalende utseende, men stryker på andre punkter. Bullehunder og mastiffer som dogo argentino, amstaff og amerikansk bulldog (Scott) er nydelige, men de to første er ulovlige i Norge per dags dato, i tillegg til at jeg tror de kan bli litt mye for meg å håndtere, iallefall slik det er nå.

image.png.f83cadc7c6ef8bc72253cf136acef80e.png
Dogo argentino

Fra den ene enden til den andre, mynder og primitive hunder! Afghansk mynde, saluki, borzoi, basenji, shiba og taigan er raser som oser en eleganse og ynde helt utav en annen verden. De blir nok likevel for sære for min smak da jeg ønsker en mer førerorientert/"tam" hund.

tajgan.jpg
Taigan

Jakthunder. Settere, münsterländere, jaktspaniels og jaktretrievere er utrolig vakre. Jämthunder og elghunder virker generelt ukompliserte og gode gemyttmessig. Samtlige stryker dessverre da jeg verken jakter eller føler jeg er i stand til å aktivisere en slik hund tilstrekkelig.

image.png.6c758acf535b499abe4fc1e8a9ce37f0.png
Blue picardie spaniel

Det finnes også mye lekkert i gjeterhundgruppen, blant annet bruksschäfere, belgere, hollendere og diverse collieraser. Jeg elsker drivet og allsidigheten hos enkelte av disse rasene, samt "godheten" jeg får inntrykk av hos bearded collie og langhåret collie. De to sistnevnte kan absolutt være aktuelle som enten neste eller påfølgende hund.

image.png.af62b9296a537e879c03f5742454af17.png
Bearded collie

Det viktigste for meg i valg av ny rase vil nok være å finne en rase med generelt godt og stabilt gemytt, samt med få sykdommer og uten store fysiske ekstremiteter som hindrer funksjonalitet i stor grad. Som tidligere og nåværende eier av kun miniatyrhunder ser jeg absolutt fordelene i at de er lett transportable og småspiste, og kunne gjerne tenkt meg en liten/mellomstor liten hund til ved et tidspunkt. Problemet er at det virker utrolig vanskelig å finne mentalt stabile og funksjonelle småhunder. Begge mine miniatyrhunder (omplasseringshunder) har slitt/sliter med mentalitet i ulik grad. Drømmerasene innen småhunder er for tiden dvergpinscher og australsk terrier. Ellers kan nok finsk, svensk, lapsk lapp-/vallhund, dansk-svensk gårdshund, mittelspitz og shetland sheepdog være aktuelle.

PS: Dere må også gjerne dele bilder! :D

Endret av Mindi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh det er mange haha! :P

Bruksschæfer (Fordi elsk)
Malle (Fordi hallo, atletiske hunder med masse drive)
Malamute (Bamsete kløvhunder med utholdenhet)
Siberian Husky (Fordi polarhund og jeg elsker de)
Samojed (Fordi polarhund og fin!)
Shiba (Maskot og urhund ❤️ )
Shikoku (Fordi FINE og urhundaktig)
Sarloos/Tamaskan (Fordi ulveaktig)
Jindo (Fordi spesiell, urhund og fine)
Italiensk Mynde (Fordi Dobby, dritsøte og varmeputer)
Hvit gjeterhund (Fordi nesten-schæfer - friskere)
Skotsk Hjortehund (Morsomme typer)

Sikkert mange flere jeg kunne tenkt meg men, jeg er veldig glad i spisshundene og urhunder. De bare tiltaler meg veldig.. Kanskje det en dag blir noe av dette. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

? Jeg greier ikke finne meg en drømmerase ?

Flere hundre raser finnes det, og jeg greier ikke å finne meg min. Helt utrolig ? Det er så mange fine raser (utseendemessig), men så er det noe med størrelsen, personligheten, helsa, pelsstellet osv som gjør at de ikke likevel er drømmerasen min. Godt det er leeeeeeenge til jeg skal kjøpe meg hund igjen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hodet mitt har jeg noen urealistiske drømmeblandinger som jeg tror kunne sett utrolig vakre og interessante ut. Dette er da altså kun utseendemessig. Ekte varianter av noen fantasihunder jeg har tegnet masse opp gjennom årene. Inspirert av mynder, men ikke helt mynde heller. Ene jeg pleide tegne er som en forvokst hvit rev i myndeaktig kropp. Se tegningen. Som en blanding av ulv og mynde egentlig. Jeg innbiller meg at en blanding mellom hvit gjeterhund og borzoi hadde vært det nærmeste å komme denne fantasihunden, og ønsker i all hemmelighet at noen der ute produserer en slik blanding så jeg kan se bilde av den :P Den andre fantasihunden er litt lignende, bare med lange, godt pelsede hengeører. Og den også hvit, eller huskyfarger, som saluki kan ha. Så her ser jeg for meg en blanding av field spaniel og saluki ville vært helt smashing. 
Har prøvd å google slike blandinger for å se om de finnes, men har ikke fått noen treff foreløpig :P Men dette var kanskje utafor tema, eller noe for en annen tråd kanskje :P 

Sånn mer realistisk, Så er det egentlig ikke så mange raser jeg drømmer om lenger, enn field. Kanskje hvit gjeterhund. De får jeg innimellom lyst på, men jeg tror ikke de passer meg sånn egentlig. Spanielgemyttet har virkelig bergtatt meg. Kunne kanskje hatt en moderat pelset vanlig cocker. Eller en jaktcocker av god størrelse som fremdeles har godt spanielpreg (dvs ikke de som ser ut som random blandinger og har retrieverører uten beheng og er knøttsmå).

109523442_274503093977999_2345443309095181364_n.jpg?_nc_cat=105&_nc_sid=b96e70&_nc_ohc=YoYaB3N1pnYAX80gEX2&_nc_ht=scontent-arn2-2.xx&_nc_tp=7&oh=dc101a625fb9e4768f156acf0bcd3c28&oe=5F367B6D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig gått for drømmerasene, alaskan malamute og shiba. Nydelige hunder med gemytt og egenskaper som passer oss. Jeg ønsker meg også grønlandshund, og det tror jeg at vi får en dag. 

Ellers er jeg veldig svak for en fin pyreneerhund og irsk ulvehund. Av mindre hunder syns jeg basenji er fin, det samme gjelder shikoku. Tviler på at det blir noen av disse rasene, men de er fine ? 

Drømmer også om en førerorientert hund som kan utdannes til å bli skolehund, og kanskje noe hundesport. En sosial og trygg terv eller groendal hadde vært fantastisk, evt en aktiv, frisk og stødig schæfer ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storpuddel er min drømmerase, grunnet individer jeg har blitt kjent med av rasen og blitt hodestups forelsket i.  

Men usikker på om jeg kommer til å gå for rasen av den grunn, bl.a er det en del rusk på mentaliteten (men stødige individer finnes jo), jeg foretrekker egentlig en mellomstørrelse (og puddel finnes sjelden som en mellomting dessverre, MP er som en hovedregel små og SP kan bli digre), og så er det jo praktisk med en hund som ikke behøver så mye pelsstell også, da. Vi får se, fryktelig lyst på en gang hvertfall.

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmeraser (utenom ESS som jeg har): 

  • Dalmatiner (vært forelsket i rasen så lenge jeg kan huske!). Kan vurderes som neste hund, men ikke de letteste å drive hundesport med
  • Jaktlabbe/jaktgolden (realistisk som neste hund, heller dog mot labb)
  • Whippet (de virker superkule og er så imponerende raske!)
  • Pointer
  • Weimaraner
  • Malle (skjer sikkert i mitt neste liv, men det er imponerende å se de jobbe) 
  • Flatcoated retriever
  • Dansk-svensk gårdshund (handy størrelse, arbeidsomme og Milo har mye av dsgen i seg) 
  • Malamute (liker ikke snø eller kulde selv, så det er nok meget urealistisk)

Ser at de fleste rasene her er av jaktkategorien. Tror jeg liker den type hund, men har ikke så mye erfaring med f.eks. gjetere. De jeg kjenner med gjetere har hatt/har mye utfordringer ift gjetingen og den atferden - det har nok skremt meg litt av. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmer om å i en alternativ virkelighet være en snerten byfrøken som tripper nedover gaten i høye hæler med to hvite storpudler i kontinentalklipp. :aww: Kontinentalklipp og snerten byfrøken er nok fullstendig urealistisk :lol:, men puddel i ymse klipp kan være en mulighet den dagen jeg ikke vil ha hund til annet enn kos, hygge og lette turer. :ahappy:

Ellers har jeg vel ingen drømmeraser nå. En gang i tiden drømte jeg vel om riesen, airedale terrier, tysk jaktterier og irsk terrier. Tysker passer ikke mitt bruk så det blir det aldri, de andre er litt mer kanskje-en-gang-hvis-dersom jeg orker med den type hund og nappingen av stor hund når det eventuelt blir aktuelt med en hund som ikke skal brukes til noe spesifikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg hatt kjempemye energi og vært frisk så ville jeg kanskje hatt en aussie som jeg kunne testet ut mange hundesporter med. Eller en sibirsk husky som kunne vært med meg rundt i fjellheimen. Men det er helt urealistisk. Jeg må tenke på min helsetilstand, og sånn som det er nå så vurderer jeg berner sennen, men usikker på størrelsen og om jeg orker så mye pels, men elsker gemyttet. Og jeg har lyst til å teste ut whippet, liker væremåten og størrelsen er praktisk pluss lite pels, enkle og greie hunder. Men så liker jeg førerorienterte raser, og jeg kommer alltid tilbake til retrievere. Allsidige, enkle å motivere og den herlige dumsnillheten ❤️ Vet ikke om jeg kommer utenom golden neste gang heller, men hvis formen blir bedre kanskje en jaktgolden som kanskje kan trenes til redningshund. Jeg har egentlig funnet min rase i golden, men så er det så mange andre også som er fine. Livet er for kort og rasene for mange :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedlington terrier - elsker utseendet deres og de jeg har truffet har vært trivelige hunder. Hadde bare ikke pelsen vært så upraktisk.

416B8ED6-4247-45C4-8A37-C0F34FCFC2F2.jpeg.644f4b753a05b94a960ffa7ef641513c.jpeg
https://www.akc.org/dog-breeds/bedlington-terrier/
 

Afgansk mynde - kun basert på utseendet og et individ jeg kjenner. Pelsen er imidlertid helt uaktuell, så det kommer aldri til å skje.

2699B2EB-08DE-4552-9D90-4A59F17AF5D5.jpeg.24c1c16602d3b7b4b7c11dd1dcb4879b.jpeg
https://www.akc.org/dog-breeds/afghan-hound/
 

Border terrier - elsker utseendet, imidlertid for mye jaktlyst og litt for mye terrier.

640915F1-661D-4068-9E2A-7318E8CDE41A.jpeg.1117e2574b609f5ebd690f464a7752da.jpeg
https://www.akc.org/dog-breeds/border-terrier/

Dvergschnauser - finnes det noe mer sjarmerende enn en snakkende DS? Hadde de bare vært litt mer langbeint.

B5CCD703-5ED2-4BD9-BEC5-D0302722B238.jpeg.bda14fc29e8aed9b337577cf2e0524b0.jpeg
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dvergschnauzer

Whippet - praktisk størrelse, praktisk pels, trivelige hunder og et utseende som jeg har lært å elske.

 

 

 

Endret av Suxa
Lagt til bilder med link til siden hvor bildene er hentet fra
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
On 7/18/2020 at 8:14 AM, Suxa said:

Bedlington terrier - elsker utseendet deres og de jeg har truffet har vært trivelige hunder. Hadde bare ikke pelsen vært så upraktisk. 

Ja, bedlington terrier har jeg sett myyye på også og blitt litt forelska i dem. De er fantastiske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...