Gå til innhold
Hundesonen.no

Å gå fra 1 til 2 hunder - erfaringer, råd og tips?

Recommended Posts

Hei! Har i mine tidligere innlegg pratet litt rundt det at jeg ønsker gjerne en hund til i familien. Er litt splittet mellom samme størrelse som nåværende hund eller større (som i utgangspunktet var planen for første hunden), og har landet på valget mellom dansk-svensk gårdshund og dalmatiner. Uavhengig av rase, så lurer jeg litt på hvilken erfaring dere sitter med når dere har gått fra en hund til to hunder? Merket dere økonomisk at det ble veldig mye dyrere (såklart, litt dyrere blir det jo)? To hunder i båndtur, hvordan funker det? Eventuelt hvilke løsninger har dere? Kom hundene overens? Eller har dere andre nyttige ting å tilføye? 

Jeg er en ung student på 22 år med egen hannhund på 2,5 år fra før av. Jeg er litt splittet mellom å ønske meg en omplasseringshund av disse to rasene (hvis det passer med tidspunkt, alder osv.) eller en valp. Blir det valp, så blir det rundt tiden jeg skal starte å skrive bachelor da jeg er mye hjemmeværende i den perioden. Har jo hatt valp før, så vet hva det går i:D I og med at jeg er ung, er det flere som har sagt jeg bør vente fordi det er mye ansvar. Men da fortelle jeg de at jeg har en fra før av, og at jeg tror at jeg faktisk vil få det lettere med en til. Vertfall med tanke på aktivisering ute på tur og samvittighetsmessig. Skal også sies at jeg har hatt lyst på en hund til siden jeg fikk Milo, så det er nøye overveid! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg syns overgangen fra 1 til 2 er svært liten, men man bør tenke over at det lønner seg å ha to hunder med omtrent samme behov for aktivisering etc. Det blir straks mer tungvint om man må belage seg på å gå tur dobbelt opp fordi den ene ikke henger med på like lange turer for eksempel, men det virker jo ikke som om det blir noe problem i ditt tilfelle. :)

Som sagt syns jeg ikke to er mer jobb enn en, og de har helt klart stort utbytte av hverandre når det kommer til selskap og aktivisering. :) litt dyrere blir det jo som du sier, og det må man ta høyde for. Båndtur er stort sett ikke noe problem heller så lenge man har et litt bevisst forhold til hvordan man vil at turen skal foregå. Når jeg går med to får de bruke de første minuttene til å gjøre fra seg og så må de gå i relativt kort bånd og får ikke snuse og tisse hele tiden. Det gjorde båndturer her mye triveligere i alle fall, for to hunder som drar i båndet og på ulike tidspunkt vil stoppe og snuse osv blir fort slitsomt syns jeg. Så på en måte er det et litt strengt regime når de går i bånd, men jeg merket fort at hundene trivdes bedre med slike turer enn de turene uten regler hvor jeg ble irritert og det ble mye tjas og mas. Om du kjøper en omplasseringshund så sørg for å avtale en prøveperiode så får du litt tid til å se hvordan hundene går sammen og hvordan dere fungerer som "flokk". :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, MarieR skrev:

Jeg syns overgangen fra 1 til 2 er svært liten, men man bør tenke over at det lønner seg å ha to hunder med omtrent samme behov for aktivisering etc. Det blir straks mer tungvint om man må belage seg på å gå tur dobbelt opp fordi den ene ikke henger med på like lange turer for eksempel, men det virker jo ikke som om det blir noe problem i ditt tilfelle. :)

Som sagt syns jeg ikke to er mer jobb enn en, og de har helt klart stort utbytte av hverandre når det kommer til selskap og aktivisering. :) litt dyrere blir det jo som du sier, og det må man ta høyde for. Båndtur er stort sett ikke noe problem heller så lenge man har et litt bevisst forhold til hvordan man vil at turen skal foregå. Når jeg går med to får de bruke de første minuttene til å gjøre fra seg og så må de gå i relativt kort bånd og får ikke snuse og tisse hele tiden. Det gjorde båndturer her mye triveligere i alle fall, for to hunder som drar i båndet og på ulike tidspunkt vil stoppe og snuse osv blir fort slitsomt syns jeg. Så på en måte er det et litt strengt regime når de går i bånd, men jeg merket fort at hundene trivdes bedre med slike turer enn de turene uten regler hvor jeg ble irritert og det ble mye tjas og mas. Om du kjøper en omplasseringshund så sørg for å avtale en prøveperiode så får du litt tid til å se hvordan hundene går sammen og hvordan dere fungerer som "flokk". :)

Akkurat energinivå vil nok ikke bli et problem! Han er blanding av dansk-svensk gårdshund, toller og cocker spaniel så er mye driv i denne karen😅

Han jeg har fra før av dro forferdelig i båndet, så dette har vi trent masse på slik at ved en ny hund/valp så blir dette lettere. Men kan se for meg som du sier at det blir mye mas og unødvendig irritasjon dersom ting ikke er helt på plass og ikke har noen klare rammer🙈 Det blir nok å ha hundene mye løs, men mtp på min nåværende hund sitt jaktinstinkt så må jeg være påpasselig pga spor etter vilt og andre spennende dufter. Han er dog bedre sammen med andre hunder, fordi da er det ikke så mye annet som er interessant! 

Ja prøvetid er nok lurt, spesielt siden det blir hannhund som nummer to. Kan fort bli litt «testo» hos disse gutta😎

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tenker også som @MarieR skriver, på dette med aktiviseringsbehov. Vi har to veldig ulike hunder, og for min del blir det neppe slik igjen. Og jeg skal love deg at om du har en som trekker litt i båndet, så er det utrolig mye jobb å få to hunder til å gå pent i bånd, samtidig. Hvis den ene hunden ikke er rimelig god på det så er det ganske tungt å jobbe med begge samtidig, og du må regne med å legge inn en del arbeid på dem hver for seg på det også. Der er vi forsåvidt ikke så nøye, gårdshunden får trekke som han vil (i sele), og ridgebacken har jeg enten i magebelte med strikk eller halvlang-line. Vi går ofte med 5-meters liner så de får rørt litt på seg uten å trekke så mye. Husk at hundene skal ha nok aktivitet det halvåret det er båndtvang også. Men å la dem jobbe med å trekke er helt utmerket, så lenge du greier å få dem til å holde noenlunde jevn fart framover, og ikke stoppe og snuse overalt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Om du går for valp så er det litt styrete med turer og sånt i begynnelsen. Du har en voksen som skal ha sin vanlige trim, og en valp som ikke klarer å henge med på den voksne sine turer, og som gjerne ikke klarer å være hjemme alene. Dersom dere er to om hundene, blir jo gjerne det ikke noe å tenke på. 

Ellers blir det dyrere med mat og veterinær. En må kanskje bytte ut bilen? Mengden hår og støv innendørs blir fordoblet = mer husarbeid. Du må ha dobbelt opp av utstyr på det meste. 

To hunder på båndtur fungerer så lenge du har klare regler. To hunder løse sammen kan fungere, men samtidig kan de få flokkfølelse, og gjerne drite litt i hva du sier. I perioder har eg bare hatt mine løs en om gangen, fordi de ikke hører etter når de er sammen. 

Ellers tar de mer plass i sofa/seng, du snubler alltid over en hund når du flytter deg innendørs, og det blir slutt på å gå på badet alene :P Det er mye glede med å ha to hunder sammen, men samtidig kan du få to hunder som kopierer det negative av hverandre, slik at du får ekstra mye trening. 

Og sier meg enig med de over, prøv å finne to som har noenlunde likt energinivå. Hadde en dalmatiner sammen med belgerne tidligere, og hun ble liggende mye hjemme alene, fordi hun ikke ville ut når været var dårlig, og i grunnen var storfornøyd med en halvtimes tur. Det ble ikke enkelt å kombinere med to belgergutter som har mye energi. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

En annen ting forresten, som er ulempe med to ulike hunder hos oss ihvertfall. Selv om de ikke nødvendigvis har så stort behov for å være sammen med hverandre, så har de stort behov for å være sammen med MEG. Jeg greier ikke å la den andre være igjen hjemme og la gubben gå tur med den, mens jeg gjør den aktiviteten som passer best bare med den andre hunden. Dermed får jeg ikke gått på ski fordi det kan jeg bare med den lille, ridgen er med på trening for å få to fem-minutters økter, osv. I praksis blir det sjelden noe med bare en av hundene. Det eneste er kurs, og selv da har jeg tidvis med den andre i bilen som får komme ut i pausene.

Så selv om man har kapasitet til å gå tur/trene separat med hundene, så er det ikke alltid ideelt.

Endret av simira

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
42 minutter siden, simira skrev:

Jeg tenker også som @MarieR skriver, på dette med aktiviseringsbehov. Vi har to veldig ulike hunder, og for min del blir det neppe slik igjen. Og jeg skal love deg at om du har en som trekker litt i båndet, så er det utrolig mye jobb å få to hunder til å gå pent i bånd, samtidig. Hvis den ene hunden ikke er rimelig god på det så er det ganske tungt å jobbe med begge samtidig, og du må regne med å legge inn en del arbeid på dem hver for seg på det også. Der er vi forsåvidt ikke så nøye, gårdshunden får trekke som han vil (i sele), og ridgebacken har jeg enten i magebelte med strikk eller halvlang-line. Vi går ofte med 5-meters liner så de får rørt litt på seg uten å trekke så mye. Husk at hundene skal ha nok aktivitet det halvåret det er båndtvang også. Men å la dem jobbe med å trekke er helt utmerket, så lenge du greier å få dem til å holde noenlunde jevn fart framover, og ikke stoppe og snuse overalt.

To hunder som trekker i bånd er grusomt! Passet ei ganske svær dalmatiner tispe for en stund tilbake som også trakk + min egen som trakk, og bestemte meg ganske kjapt for å trene skikkelig. Per nå er han "rimelig god", men absolutt ikke stabil. Er heldigvis en stund til før hund nummer 2 i hus uansett, da jeg må komme meg hjem igjen fra Danmark til sommeren først. 

Milo har trekksele fra Minipina, så vi bruker det en del i forbindelse med jogging, sykling og snart kjetting også. Han begynner å bli greit rutinert der, men jeg ser absolutt en utfordring med å sykle med to hunder i fremtiden:whistle: Det blir nok trekksele på hund nummer to og!

10 minutter siden, simira skrev:

En annen ting forresten, som er ulempe med to ulike hunder hos oss ihvertfall. Selv om de ikke nødvendigvis har så stort behov for å være sammen med hverandre, så har de stort behov for å være sammen med MEG. Jeg greier ikke å la den andre være igjen hjemme og la gubben gå tur med den, mens jeg gjør den aktiviteten som passer best bare med den andre hunden. Dermed får jeg ikke gått på ski fordi det kan jeg bare med den lille, ridgen er med på trening for å få to fem-minutters økter, osv. I praksis blir det sjelden noe med bare en av hundene. Det eneste er kurs, og selv da har jeg tidvis med den andre i bilen som får komme ut i pausene.

Så selv om man har kapasitet til å gå tur/trene separat med hundene, så er det ikke alltid ideelt.

Ja det har jeg hørt at flere sier er en utfordring, altså dette med alenetid med hundene. For min del blir jeg nok å ta med meg begge hundene der jeg kan, men i og med at det muligens blir en størrelsesforskjell på hundene hvis jeg får Dalmatiner, så merker jeg jo at det er lettere å ta med seg han. Men da vil jeg igjen få dårlig samvittighet ovenfor hund nummer 2. Jeg tar dog med meg Milo på alt av besøk ol. fordi jeg vil heller ha han med enn at han er hjemme alene. Når det er to hunder har jeg ikke den samvittigheten som konstant sitter i bakhodet tenker jeg da:lol:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
27 minutter siden, Ingidano skrev:

Om du går for valp så er det litt styrete med turer og sånt i begynnelsen. Du har en voksen som skal ha sin vanlige trim, og en valp som ikke klarer å henge med på den voksne sine turer, og som gjerne ikke klarer å være hjemme alene. Dersom dere er to om hundene, blir jo gjerne det ikke noe å tenke på. 

Ellers blir det dyrere med mat og veterinær. En må kanskje bytte ut bilen? Mengden hår og støv innendørs blir fordoblet = mer husarbeid. Du må ha dobbelt opp av utstyr på det meste. 

To hunder på båndtur fungerer så lenge du har klare regler. To hunder løse sammen kan fungere, men samtidig kan de få flokkfølelse, og gjerne drite litt i hva du sier. I perioder har eg bare hatt mine løs en om gangen, fordi de ikke hører etter når de er sammen. 

Ellers tar de mer plass i sofa/seng, du snubler alltid over en hund når du flytter deg innendørs, og det blir slutt på å gå på badet alene :P Det er mye glede med å ha to hunder sammen, men samtidig kan du få to hunder som kopierer det negative av hverandre, slik at du får ekstra mye trening. 

Og sier meg enig med de over, prøv å finne to som har noenlunde likt energinivå. Hadde en dalmatiner sammen med belgerne tidligere, og hun ble liggende mye hjemme alene, fordi hun ikke ville ut når været var dårlig, og i grunnen var storfornøyd med en halvtimes tur. Det ble ikke enkelt å kombinere med to belgergutter som har mye energi. 

Jeg er alene om hunden(e) så det vil for det meste bli løsninger ved hjelp av sekk eller hundepass. Vi har flotte store strender der jeg bor, så det er mulig å bare ta med Milo og valpen sånn at Milo får løpe bajas og valpen får mulighet til å betrakte området. Selvfølgelig vil Milo også trenge noen skikkelige gåturer innimellom og tenker da at jeg som nevnt bruker sekk eller får noen til å hjelpe litt til. Har både venner og familie som kan hjelpe hvis det blir krise! Men tar utgangspunkt i at jeg er helt alene om dette, slik som når jeg fikk Milo. Da er det mye greiere å få hjelp, hvis man ikke forventer det:D

Det er sant det med flokkfølelsen, det har jeg ikke tenkt så mye på. Men vet at f.eks. en dalmatiner ikke har den største radiusen og det har forsåvidt ikke Milo heller (foruten vilt). Jeg håper at Milo kan hjelpe meg litt i oppdragelsen hvis det blir valp og føler selv at jeg vet mye mer som hundeeier nå enn da jeg fikk Milo som 8 uker gammel, hehe! 

Har passet ei dalmistispe og forhørt meg med dalmatinereiere i forhold til aktivitetsnivå, og det høres veldig likt ut som min. Det er selvfølgelig individuelt, men jeg tror de vil tilpasse seg greit nok. Nå blir det jo litt størrelsesforskjell med 13-14 kg vs. en dalmatiner hann, men aktivitetsnivå-messig så virker de like. Fornøyd med en halvtimes tur hørtes ikke ut som de dalmatinerne jeg har fått forklart, og hørtes jo ut som en ganske bedagelig dalmis! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Litt dyrere blir det jo, både mtp forsikring, mat og utstyr som du plutselig må kjøpe dobbelt opp av.  En ekstra hund krever ekstra plass i bil og ellers der man farter rundt.

Å ha to hunder med veldig ulike behov synes jeg ble litt kluss, spesielt da jeg begynte å trene med Blaze (sheltien) og Felix (whippeten) ikke hadde noe utnytte av den type aktivitet. Av og til ønsket jeg å bare kunne ta en liten tur etter trening feks, men måtte gå normal tur for at Felix også skulle få sitt. Nå er han eldre og ikke så ofte med lenger og det hadde faktisk blitt problematisk uten samboeren som er hjemme sammen med han når jeg drar ut på tur/skitur/trening med de to andre. Å ha med en frossen hund i bilen er heller ikke bare-bare store deler av året og krever en del tilrettelegging.

Blaze og Skoj (kelpien) er enklere siden jeg trener begge når jeg er på trening og begge er like glade i å være ute på tur i all slags vær. Så neste gang jeg skal velge hund nr 2 vil jeg passe på at rasene klaffer bedre sånn sett. 

Dette med trekking i bånd er også noe å tenke på, to hunder betyr dobbel kraft der og kan bli veldig frustrerende. En annen ting er hvordan den andre hunden oppfører seg i passeringer (både mtp folk og dyr) eller i forbindelse med hilsing. 1 hund som aper seg er greit nok å takle, 2 eller flere blir fort mer kaos.

I lek med andre hunder kan det bli mer kluss da de hauser hverandre opp og kan gå i flokkmodus, men dette har jeg ikke personlig opplevd som et problem. Konflikter that is, opphausing har vi litt av :P 

Stort sett synes jeg det gikk veldig greit å øke fra 1 til 2, men jeg er også en person som godt kunne trivdes med bare 1. Det teller dog ganske mye at de får mye selskap fra hverandre og jeg har bittelitt bedre samvittighet de timene jeg er på jobb. Om de er noenlunde like i atferd vil de jo kunne ha masse glede av hverandre i form av lek også. Blaze og Felix har aldri lekt så mye med hverandre, mens Skoj og Blaze leker titt og ofte ute på tur og det er stas. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, Tonje skrev:

Litt dyrere blir det jo, både mtp forsikring, mat og utstyr som du plutselig må kjøpe dobbelt opp av.  En ekstra hund krever ekstra plass i bil og ellers der man farter rundt.

Å ha to hunder med veldig ulike behov synes jeg ble litt kluss, spesielt da jeg begynte å trene med Blaze (sheltien) og Felix (whippeten) ikke hadde noe utnytte av den type aktivitet. Av og til ønsket jeg å bare kunne ta en liten tur etter trening feks, men måtte gå normal tur for at Felix også skulle få sitt. Nå er han eldre og ikke så ofte med lenger og det hadde faktisk blitt problematisk uten samboeren som er hjemme sammen med han når jeg drar ut på tur/skitur/trening med de to andre. Å ha med en frossen hund i bilen er heller ikke bare-bare store deler av året og krever en del tilrettelegging.

Blaze og Skoj (kelpien) er enklere siden jeg trener begge når jeg er på trening og begge er like glade i å være ute på tur i all slags vær. Så neste gang jeg skal velge hund nr 2 vil jeg passe på at rasene klaffer bedre sånn sett. 

Dette med trekking i bånd er også noe å tenke på, to hunder betyr dobbel kraft der og kan bli veldig frustrerende. En annen ting er hvordan den andre hunden oppfører seg i passeringer (både mtp folk og dyr) eller i forbindelse med hilsing. 1 hund som aper seg er greit nok å takle, 2 eller flere blir fort mer kaos.

I lek med andre hunder kan det bli mer kluss da de hauser hverandre opp og kan gå i flokkmodus, men dette har jeg ikke personlig opplevd som et problem. Konflikter that is, opphausing har vi litt av :P 

Stort sett synes jeg det gikk veldig greit å øke fra 1 til 2, men jeg er også en person som godt kunne trivdes med bare 1. Det teller dog ganske mye at de får mye selskap fra hverandre og jeg har bittelitt bedre samvittighet de timene jeg er på jobb. Om de er noenlunde like i atferd vil de jo kunne ha masse glede av hverandre i form av lek også. Blaze og Felix har aldri lekt så mye med hverandre, mens Skoj og Blaze leker titt og ofte ute på tur og det er stas. 

Ah, ja ser det kan bli utfordrende med to så forskjellige hunder! Nå er mine to rasevalg noenlunde lik min vertfall i aktivitetsnivå, så håper jeg slipper det. Kjipt å la den ene være alene hjemme fordi jeg skal på skitur og omvendt! 

Bekymrer meg nok mest for den delen med hundene i bånd altså. Min nåværende hund er grei i passering av mennesker, men barn og andre hunder er jo suuuuperduperkule så blir nok litt trening i det før hund nr 2 kommer. 

Opphausing kan jeg se for meg det blir mye av! Vi har tidligere bodd med en roomie som hadde en husky, og de kunne virkelig jage hverandre opp både inne og ute. Hun var dog veldig rolig og avbalansert inne, noe som definitivt hjalp på Milo sin "selektive" av-knapp. Det er absolutt en egenskap jeg ønsker i neste hund. 

Hadde jeg ikke levd med mye dårlig samvittighet i forhold til jobb og studier så tror jeg nok at jeg også ville trivdes med bare en hund. Men samtidig så er det som du sier, at dette med selskap og samvittighet spiller faktisk en stor rolle. Jeg tror absolutt jeg får en gladere hund (han er happy nå og altså, men 8t alene er nok ikke alltid så spennende) og en hund som er lett å aktivisere på tur, så fremt hundene går overens. Ved en voksen omplasseringshund finner jeg fort utav om kjemien stemmer, men med en valp kan det jo vær verre å vite hvordan de klaffer i atferd! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Greit å ha to like hunder med tanke på aktivitetsnivå og behov. Også aldersmessig.  Da kan man få mye "gratis" ved at de aktivitserer hverandre og leker sammen. Men desto mer trening fra din side, fordi du må lære de å gå pent i bånd sammen og innkalling osv.  Ellers er det meste sagt. Økonomi, plass, finne hundepass, det å genrelt farte/reise omkring blir mer "pes" av å ha to. Og at det kan bli sjalusi og andre utfordringer.

Nå har jeg to store hunder, så det det nok noe å si. I tilegg er det stor aldersforskjell og behov som gjør det vanskelig med tanke på aktiviteter.  Jeg blir nok å holde meg til 1 hund i fremtiden. Fordi det rett og slett er enkelst. Men blir jo selfvfølgelig å savne samspillet to hunder gir.

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Noen tanker jeg har rundt det: Vanskeligere å få pass, vanskeligere å ha hundene med seg rundt og på besøk (kanskje mye dårlig samvittighet for at man er nødt til å etterlate en eller begge mer hjemme), mer krefter og mer å holde styr på på båndturer, viktig å ha ca samme str for å unngå å hele tiden måtte passe på at ingen blir skadet under lek/uhell, leier man er det ofte veldig vanskelig med èn hund - 2 altså betydelig mer problematisk, dobbelt opp av utgifter (må kanskje ha større bil etc og). 

Får man to hunder som hauser hverandre opp negativt, får vidt forskjellig aktivitetsbehov eller ikke går overens/ikke alltid gjør det, blir det selvsagt betydelig mer utfordrende. Får man derimot to som har mye glede av hverandre, kan alt jo være verdt det.

Husk også at det ikke akkurat er mange uker du har mulighet til å bære rundt på en dalmisvalp eller tilsvarende str (antar jeg, kan jo hende du er veldig sterk). 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tror jeg aldri vil ha to hunder igjen. Føler jeg ikke har tid til 2, og får derfor dårlig samvittighet for den hunden som ikke får...

Mine hunder har begge vært krevende; Men da jeg fikk valpen, så kunne den selvfølgelig ikke gå de lange turene som den eldste ville ha. Etter hvert trengte den yngste hunden masse miljøtrening, og da må jeg ha full fokus på den. Og da vil jeg ikke ha den eldste med. Siden de krever så forskjellig så må jeg gå to turer, trene 2 ganger (trener de forskjellig) osv. Jeg har rett og slett ikke tid til dette siden jeg er i full jobb. Så dette gjør jeg ikke igjen. (og så koster det mye mer. Bare for-utgifter og forsikringer... 😱)

Fordelen er at nå som den eldste er pensjonist og ikke trenes mer, og må ha kortere turer, så er det trivelig med en yngre hund som er i sin beste alder, og som alltid er klar for å trene/gå lange turer.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

og jeg vil nok aldri bare ha en...Siden hunder er sosiale dyr, tenker jeg at det å være to er veldig kjekt når matfar/matmor er på jobb osv. Men det er nok lurt å ha to hunder med noenlunde samme behov. Evt en som ikke trenger så mye. 

  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ser veldig godt poenget til dem som helst bare vil ha en hund pga økonomi, tid og plass. Men jeg synes det er veldig koselig at hundene har selskap i hverandre. Så har jeg dager som jeg er mye borte fra dem, så har jeg mye bedre samvittighet om jeg vet at dem har selskap i hverandre. 

 Så det spørs jo egentlig hva man vil prioritere å bruke tid og penger på. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har fire nå, og synes igrunnen to er ganske enkelt. Jeg har hatt minst to hunder nå i 7 år og kunne ikke tenkt meg bare en. Vi er riktig nok to om hundene, men ofte går vi tur sammen, og gjør vi ikke det er det som regel jeg som går tur med dem alene. Jeg har gått doble turer nå i 8 måneder, fordi den yngste min ikke kan gå tur med de voksne. Jeg var forberedt på det og tanken er at det ikke skal vare evig. Likevel synes jeg det går helt fint, det har blitt en vane. Jeg tror det er en personlig preferanse-greie. Vi har ganske forskjellige hunder både i størrelse og egenskaper, men alle kan være med på like lange turer. Det som stopper oss fra å ha alle på tur samtidig er at yngstemann er en krevende frøken og for min egen sjelefred og nerver skyld, så velger jeg å gå dobbelt. Jeg tenker også at den jobben jeg legger i den yngste får jeg masse igjen for når hun blir eldre så det går igrunnen veldig greit. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 hour ago, Sprettballen said:

Jeg har fire nå, og synes igrunnen to er ganske enkelt. Jeg har hatt minst to hunder nå i 7 år og kunne ikke tenkt meg bare en. Vi er riktig nok to om hundene, men ofte går vi tur sammen, og gjør vi ikke det er det som regel jeg som går tur med dem alene. Jeg har gått doble turer nå i 8 måneder, fordi den yngste min ikke kan gå tur med de voksne. Jeg var forberedt på det og tanken er at det ikke skal vare evig. Likevel synes jeg det går helt fint, det har blitt en vane. Jeg tror det er en personlig preferanse-greie. Vi har ganske forskjellige hunder både i størrelse og egenskaper, men alle kan være med på like lange turer. Det som stopper oss fra å ha alle på tur samtidig er at yngstemann er en krevende frøken og for min egen sjelefred og nerver skyld, så velger jeg å gå dobbelt. Jeg tenker også at den jobben jeg legger i den yngste får jeg masse igjen for når hun blir eldre så det går igrunnen veldig greit. 

Betyr det da også at hun er igjen alene hjemme når du går tur med de andre? Det er den delen jeg sliter med å takle. :P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
8 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Noen tanker jeg har rundt det: Vanskeligere å få pass, vanskeligere å ha hundene med seg rundt og på besøk (kanskje mye dårlig samvittighet for at man er nødt til å etterlate en eller begge mer hjemme), mer krefter og mer å holde styr på på båndturer, viktig å ha ca samme str for å unngå å hele tiden måtte passe på at ingen blir skadet under lek/uhell, leier man er det ofte veldig vanskelig med èn hund - 2 altså betydelig mer problematisk, dobbelt opp av utgifter (må kanskje ha større bil etc og). 

Får man to hunder som hauser hverandre opp negativt, får vidt forskjellig aktivitetsbehov eller ikke går overens/ikke alltid gjør det, blir det selvsagt betydelig mer utfordrende. Får man derimot to som har mye glede av hverandre, kan alt jo være verdt det.

Husk også at det ikke akkurat er mange uker du har mulighet til å bære rundt på en dalmisvalp eller tilsvarende str (antar jeg, kan jo hende du er veldig sterk). 

Lever allerede med mye dårlig samvittighet og tror den vil bli mye bedre med to hunder pga selskapet og gleden i hverandre. Har tenkt mye på dette i forhold til leilighet, så blir viktig for meg å finne en leilighet med folk som vet at det muligens blir en til og at det er greit. Hvis de sier ja til hundehold så opplever de fleste at to stk går fint, så lenge de er omgjengelige og rolige. Men igjen, så er det også noen som bare ønsker små hunder. Jeg har allerede kjøpt stasjonsvogn vertfall, så den er i boks😁 

Men mener du virkelig at det er viktig å ha to hunder av samme størrelse? Jeg tenker jo på at det vil bli en vesentlig forskjell i str på min på 14 kg og en dalmis, men har ikke tenkt over at det er noe særlig viktig foruten at de har «like forutsetninger» størrelsesmessig. 

Jeg er ikke så sterk nei, men tilrettelegging i noen måneder midlertidig må la seg gjøre. Er jo flere før meg som har gjort🙈

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
6 timer siden, Rufs skrev:

Jeg tror jeg aldri vil ha to hunder igjen. Føler jeg ikke har tid til 2, og får derfor dårlig samvittighet for den hunden som ikke får...

Mine hunder har begge vært krevende; Men da jeg fikk valpen, så kunne den selvfølgelig ikke gå de lange turene som den eldste ville ha. Etter hvert trengte den yngste hunden masse miljøtrening, og da må jeg ha full fokus på den. Og da vil jeg ikke ha den eldste med. Siden de krever så forskjellig så må jeg gå to turer, trene 2 ganger (trener de forskjellig) osv. Jeg har rett og slett ikke tid til dette siden jeg er i full jobb. Så dette gjør jeg ikke igjen. (og så koster det mye mer. Bare for-utgifter og forsikringer... 😱)

Fordelen er at nå som den eldste er pensjonist og ikke trenes mer, og må ha kortere turer, så er det trivelig med en yngre hund som er i sin beste alder, og som alltid er klar for å trene/gå lange turer.

Akkurat det med valpetiden så er jo det midlertidig med tilrettelegging. Sosialisering, miljøtrening og «annen» valpetrening er jo bare for noen måneder tenker jeg. Det bør vær overkommelig (men slitsomt) i en periode. 

Jeg slipper nok to turer og to treninger, men min nåværende hund krever nok mer mentalt enn hva en dalmatiner gjør utifra erfaringer fra andre. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, simira skrev:

Betyr det da også at hun er igjen alene hjemme når du går tur med de andre? Det er den delen jeg sliter med å takle. :P

Nei, har alle med meg i bilen og går etter hverandre. Så det vil si ca. en time i bilen på alle hundene til sammen. Utenom kjøring. Går jeg hjemmefra kan jeg godt gå i fra noen hjemme, men jeg går fortsatt turene på rappen. Da går jeg alltid med minsten først, siden hun er roligere alene hjemme etter tur. Kjenner null dårlig samvittighet for det kjenner jeg :P 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
57 minutter siden, Inevs skrev:

Jeg er ikke så sterk nei, men tilrettelegging i noen måneder midlertidig må la seg gjøre. Er jo flere før meg som har gjort🙈

Jeg bærte med meg min dalmis valp på tur de første 1,5-2 månedene, men hun er tispe, hannhundene er jo litt tyngre. Men tror ikke du skal bekymre deg sånn for det. Etter disse 2 mnd ville hun helst gå selv uansett, så det jeg har gjort er å gå mest mulig turer på plasser hvor jeg kan ha henne løs, slik at hun kan styre tempoet sitt selv. Da vil jo også den voksne hunden din ha mulighet for å løpe i fra seg i sitt tempo. 

Nå når hun er blitt 5 mnd så kan vi fint være ute på tur i 1-2 timer, men da får hun som nevnt over gå løs. Så jeg vil tro at det bare er de første mnd som vil være litt stress mtp den voksne hunden.😊

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
11 hours ago, Inevs said:

Lever allerede med mye dårlig samvittighet og tror den vil bli mye bedre med to hunder pga selskapet og gleden i hverandre. Har tenkt mye på dette i forhold til leilighet, så blir viktig for meg å finne en leilighet med folk som vet at det muligens blir en til og at det er greit. Hvis de sier ja til hundehold så opplever de fleste at to stk går fint, så lenge de er omgjengelige og rolige. Men igjen, så er det også noen som bare ønsker små hunder. Jeg har allerede kjøpt stasjonsvogn vertfall, så den er i boks😁 

Men mener du virkelig at det er viktig å ha to hunder av samme størrelse? Jeg tenker jo på at det vil bli en vesentlig forskjell i str på min på 14 kg og en dalmis, men har ikke tenkt over at det er noe særlig viktig foruten at de har «like forutsetninger» størrelsesmessig. 

Jeg er ikke så sterk nei, men tilrettelegging i noen måneder midlertidig må la seg gjøre. Er jo flere før meg som har gjort🙈

Gitt at de faktisk kan være sammen alene, det er jo ingen selvfølge eller sikkert at det er lurt, hvertfall ikke når det er to hanner og/eller stor str.forskjell. Personlig hadde jeg ikke tatt sjansen når det er snakk om timevis uten oppsyn (hvertfall ikke med unge hunder av samme kjønn og som ikke har bodd sammen svært lenge). 

Jeg har selv en mellomstor og må helt klart passe veldig mye mer på når han leker med store og voldsomme hunder. Mye forksjell hadde jeg personlig aldri orket da det rett og slett er mye mer krevende å skulle passe på hele tiden, men slikt er jo noe man må kjenne på selv, men kan være en fordel å passe/omgås stor og vilter unghund en del sammen med sin hund først for å få et ordentlig inntrykk om man ikke har det fra før av.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Å gå fra 1 til 2 hunder gikk ganske greit for min del. Merket lite til det i starten, med de to første. Men de var rimelig stødige kjekke hunder og hun jeg hadde fra før var jo roen og godheten selv. Men da yngste etter en stund utviklet utageringsproblematikk etter x antall angrep av andre hunder ble det straks verre og da virket det plutselig langt mer med 2 enn med 1. De var store og sykt sterke og da (malamuter) så det var liksom ikke bare den utfordringen med at de girer opp hverandre, når de er 2, men også det faktum at de ble så sterke at jeg igrunn hadde nok med å bare holde igjen og da ble det vanskelig å få til noe god/fornuftig trening på problemet. Ikke umulig, men helt annet sånn sett å gå med 2 kontra 1, om det oppstår noe eller de har noen utfordringer. Det samme gjelder jo trekking i bånd eller sånne ting som ikke nødvendigvis er avhengig av miljøet rundt eller forstyrrelser man møter. 

Den økonomiske biten er absolutt ikke den jeg har merket mest til, utenom evt kennelopphold, der spiser det fort på seg med 2 hunder. Spiser nok på seg med 1 igrunn 😛 Plass i bil merkes, når det var bare meg spilte det ingen rolle, men med barn og barnevogn og div ble det merkbart mer utfordrende, men det meste går om man vil :) Og det der med å kunne ha med hundene rundt til folk på besøk har blitt mindre velkomment her når jeg gikk fra 1 til flere. Det er nok ikke helt uvanlig, men kommer jo selvsagt mye an på hvem man har rundt seg da, hvor glad de er i hund og hvor mye de er komfortable med. 

Her i huset er valper med fra starten av, blir kanskje en uke eller to hvor det blir relativt rolig, dvs korte turer i roligere tempo, men vi er gjerne lenge ute likevel og bryter det opp til flere turer ila dagen, så det blir nå fort noen timer ute likevel om vi ikke sluker mange km pr tur. Eldste kan godt få trekke/kløve/løpe løs eller legge inn litt søk eller bare ta med en ball å kaste litt eller noe for å få ut litt ekstra steam, om behovet skulle være der. Jeg bruker igrunn lite tid på en og en hund bortsett fra trening hvor jeg ikke greier å trene mer enn en i gangen så går vi stort sett sammen. Unntaket er igrunn bare om det dukker opp noen ting jeg må trene på som er enklere med en og en eller at jeg skal på ski/sykkeltur med litt tempo og skikkelig lengde før valpen kan være med å løpe etter. Miljøtrening, sosialisering osv får de nå på de vanlige turene tenker jeg så det gjør vi heller ikke så mye utav igrunn. 

Løse hunder kan være vanskeligere i flokk ifht lydighet/innkalling osv. Om de ser noe/lukter noe så er det mye lettere at de tar av sammen og driter i eier om de er to og de begge begynner å dra ivei, eller om den ene begynner å løpe mot/etter folk/hunder/spor/vilt, da er det lettere at den andre lar seg rive med også selv om den i utgangspunktet har en grei innkalling. Lettere at de blir tøffere bare av å være to sammen også, slik at ting de tilsynelatende ikke har brydd seg om før kanskje kan bli spennende å sjekke ut likevell, og med høyere motivasjon så kommer jo også muligens dårligere lydighet. Samt de kan bli så opptatt av hverandre i lek at det kan være vanskelig å nå igjennom. 

Det jeg har opplevd som mest slitsomt er nok den tiden jeg hadde en malamute og en malle. Sistnevnte ville jeg trene hundesport med og malamuten var ikke spesielt gira på det. Så da ble det litt dårlig samvittighet mens han satt mye i bil på trening også litt ekstra slit med å måtte gå en skikkelig tur etterpå for hans del, der jeg ellers bare kunne luftet litt å kjørt hjem om jeg hadde hatt to hunder som fikk utbytte av treninga. Og det frista ikke alltid like mye på slutten av en lang dag med jobb, flere timer på trening også tur. Ellers har det gått veldig fint, selv med delvis forskjellige hunder innom her. Om de ikke trekker feks så gjør ikke det så mye så lenge de kan være med å løpe, eller selv om de er litt latere enn andre så gjør ikke det noe så lenge de er med på turen vi skal gå. Eller selv om de ikke er så lette å trene med så gjør ikke det så mye heller så lenge de kan slippes løs å liker å leke litt feks, da kan de få være med på "trening" lell å få komme ut like mye og de får løpt av seg energi også etter en ball eller noe og vi gjør litt tøysetrening for gøy. også går vi jo mest tur osv de fleste dager uansett. 

Så, 2 kan være enklere enn 1 eller mye verre, 3 kan også være enkelt og greit, det kommer mest an på hundene. :) Nå vil jeg ha rasen jeg har, med alt det medfølger, 2 er oftest ikke enklere enn 1 med hollender som ikke nødvendigvis leker så fint med andre, det er mye som skjer i hodene og ting skjer fort, de girer opp hvernadre osv. det er nå sånn det er, det funnker, men blir litt ekstra med det. Det er pr nå verdt det for min del så da blir det sånn. I alle andre fall ville jeg nok hatt mye fokus på at hund nr 2 skulle vært en "enkel" hund,av rase/type. Garanti har man aldri, men det øker sannsynligheten for at ting blir greit og kjekt. Med enkel så mener jeg for min del en hund som er mild og omgjengelig, gjerne lett å ha løs med liten radius og naturlig "lydig"/førerorientert og en type som kanskje ikke har så lett for å fyre seg for høyt opp(siden det igjen kan skape utfordringer som utageringsproblamtikk eller hunder som går i klinsj eller gjeting/jaging av syklister/biler eller hva, alt ettersom hvilken rase/type det er), at den kan være med på alt vi gjør, om ikke yte det samme som den andre så henge på å like å være med. ikke for stor str forskjell, hadde ikke tatt en chihuahua inn her feks. Men hadde ikke trengt å vært så mye større bare det er litt større og litt mer robust. 

Endret av Malamuten

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
17 timer siden, Ginaml skrev:

Jeg bærte med meg min dalmis valp på tur de første 1,5-2 månedene, men hun er tispe, hannhundene er jo litt tyngre. Men tror ikke du skal bekymre deg sånn for det. Etter disse 2 mnd ville hun helst gå selv uansett, så det jeg har gjort er å gå mest mulig turer på plasser hvor jeg kan ha henne løs, slik at hun kan styre tempoet sitt selv. Da vil jo også den voksne hunden din ha mulighet for å løpe i fra seg i sitt tempo. 

Nå når hun er blitt 5 mnd så kan vi fint være ute på tur i 1-2 timer, men da får hun som nevnt over gå løs. Så jeg vil tro at det bare er de første mnd som vil være litt stress mtp den voksne hunden.😊

Ja det er slik jeg også tenker, at så lenge de er løs får de regulere tempo selv. Når Milo var valp så kunne du aldri se når han var sliten, så har "god" trening i tvungen avslapning:rofl: Jeg tror også bare at det blir de første månedene med ekstra pes, og tanken på at det ikke varer evig gjør jo at det går rimelig greit! Hvilken oppdretter kjøpte du av?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
7 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Gitt at de faktisk kan være sammen alene, det er jo ingen selvfølge eller sikkert at det er lurt, hvertfall ikke når det er to hanner og/eller stor str.forskjell. Personlig hadde jeg ikke tatt sjansen når det er snakk om timevis uten oppsyn (hvertfall ikke med unge hunder av samme kjønn og som ikke har bodd sammen svært lenge). 

Jeg har selv en mellomstor og må helt klart passe veldig mye mer på når han leker med store og voldsomme hunder. Mye forksjell hadde jeg personlig aldri orket da det rett og slett er mye mer krevende å skulle passe på hele tiden, men slikt er jo noe man må kjenne på selv, men kan være en fordel å passe/omgås stor og vilter unghund en del sammen med sin hund først for å få et ordentlig inntrykk om man ikke har det fra før av.

 

Hvis det blir valp blir de nok alene sammen, så fremt at det går fint i oppveksten. Milo klarer fint å gi beskjed tross størrelse, og de blir jo rimelig godt kjent med hverandres grenser etterhvert. Når puberteten for valpen kommer vil Milo vær rundt 3 - 4 år gammel, så aldersforskjellen er vertfall stor nok. Ved en omplasseringshund blir det kanskje annerledes alt ettersom hvordan de er sammen, f.eks. med en barnegrind imellom. Men ved valp eller omplasseringshund hadde jeg tatt det gradvis, har live kamera å følge med på. 

Størrelsesforskjellen går helt fint så lenge de leker på samme premisser. Jeg har en vennine som har en rottweiler tispe som leker altfor voldsomt og går mye i kroppen, mens min liker best å bare løpe. De to kan ikke vær løs sammen, fordi sammenstøtene blir for store og voldsomme, og jeg kan se at Milo ikke liker det. Men det er dog ei tispe på 40 kg. Ønsker meg helst en liten hannhund, om jeg er så heldig:whistle: Vilter unghund, gjerne pubertetshannhund syns Milo er en pain in the ass. Så i den perioden får vi heller bare veksle litt tenker jeg. Nå kan jeg jo ikke på forhånd vite hvilken hund jeg får, men får jeg valp så er det jo mulig å kunne regulere selv. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hurra! Gratulerer til Dexter og deg med "fruen"
    • Ja, hun ble veldig stor. Sånn for rasen sin del er jo ikke det et ønske scenario. Det skal jo ikke være en svær hund, men noen ganger blir det sånn. Får liksom ikke gjort så mye med det, og hun er ikke avlet stor med vilje og da synes jeg det er mer greit. Hun passer i utgangspunktet bra til meg da, siden jeg er så lang. Så hun ser ganske normalstor ut ved siden av meg 😅  Nemi var egentlig ikke så liten, hun var bare veldig smal. Så mer ut som en malle i kroppen. Hun var 28 kg og 57-59 i manken, så godt innenfor standard. 
    • Nå har jeg vært hos vet så tenkte bare å komme med en oppdatering, tilfelle noen kommer over denne tråden og undrer seg. Høst 2017 så ble han tidligere diagnotisert med ovefladisk akutt pyodermi men årsak er fortsatt ukjent. Vet sa nå at han ligger mest sannsynlig midt mellom allergi og hudproblemer, så verken det ene eller andre. Han sa at så lenge shampoo fungerer så skulle jeg fortsette å bruke den fordi den hjelper til på hudbarrieren. Samtidig fikk jeg også ny dose bravecto, fordi en sårbar hud har ikke så godt av flått eller evt. lopper om det skulle forekomme😊 De små klumpene ville han ikke bekymret seg om og han sa potene var veldig fine, ikke noe tegn på hudproblemer innimellom tredeputene. Forverrer det seg, så tar vi nok en allergitest/blodprøve for utendørs ting, som feks pollen og gress.
    • Det finnes ventilator du kan ha integrert i taket også, altså at den felt inn i taket. Kanskje det er et alternativ? Jeg har ikke erfaring med det selv, så hvorvidt det funker bra aner jeg ikke.
    • Noen som har benkeventilator eller ventilator integrert i platetoppen på kjøkkenet? Drømmer om det når vi en gang skal bygge oss kjøkken, men ser at det er ganske dyrt. Fungerer det bra? Er det verdt de ekstra pengene for å unngå å ha ventilator hengende fra taket? Drømmer om kjøkken øy med platetopp, så synes aldri den ventilatoren over passer inn da. 
  • Nylig opprettede emner

×