-
Nye innlegg
-
Jeg ville hjernevasket hunden enda mer/på nytt på innkalling. Daglig - i alle fall flere ganger i uken lang tid framover (et par måneder?). Belønn med det mest ekstreme du kan, om det er en gitt type mat, en leke eller lek vet jeg ikke. Er det lek som gjelder, så gi av hele deg. Mer enn du noen gang har gjort. For min er det kamplek som gjelder, og den morsomste av de kamplekene er fremdeles forbeholdt innkalling. Bruk denne belønningen kun på innkalling i perioden. Det andre er at du for all del må unngå at hunden får anledning til å stikke i perioden. Den belønner seg selv enormt ved å jage. Enten går dere tur og trener innkalling der hvor du er sikker på at hunden ikke vil snappe opp noe, eller så bruker du langline slik at du får stoppet. Jeg ville byttet innkallingskommando. Om det er fløyte eller noe annet er kanskje ikke så nøye, men da jeg forsøkte fløyte til hverdags var altfor ofte glemt hjemme, i bilen eller dypt i en lomme. Stemmen din har du alltid tilgjengelig Om ulykken skulle være ute i hjernevaskingsperioden så bruk for all del ikke den nye kommandoen. Det er viktig at du er 100% sikker på at hunden kommer når du driver hjernevasking. Senere er det viktig at du vedlikeholder kommandoen nå og da. Om du vil lykkes, det vet jeg ikke, men er sterke instinkter du kjemper mot. Å skikkelig hjernevaske hunden på innkallingen på nytt, med ny kommando er i alle fall det som kan øke sjansen for at hunden avbryter i en prekær situasjon senere slik jeg ser det. Jeg har gjort dette med min siden den var valp og hun har avbrutt utallige løp etter fugl, men også rein og elg. Hun har også ved et par anledninger overhørt meg, men da har fuglen prestert å fly to meter foran nesen hele veien. Jeg har imidlertid en hund som er mer nysgjerrig (hei, hva er det store dyret der med sånne flotte horn på hodet da... den vil sikkert leke med meg!) enn at det er snakk om et veldig sterkt jaktinstinkt (jippi... maaaaat!) , tror jeg. Uansett, lykke til! -
Av Miloficent · Skrevet
Hei! Milo på 2,5 år er supergod på innkalling, og snur som oftest på flekken. Vi trener lydighet, kontakt, søk, trekk m.m. Som regel er han løs på tur med mindre han trekker, eller vi har båndtrening. Løs på tur har det desverre blitt mindre av og det blir mer selektiv slipp av han løs fordi han har en ekte kjærlighet til rådyr, til min store fortvilelse. Hans første møte med rådyr løs var når han var 1 år, og var borte i en halvtime. Siden det har han ikke løpt etter rådyr fordi jeg har vært veldig påpasselig med hvor han er løs og brukt langline ellers. Han har hatt gjerne 1-2 ganger hvor han har havnet utenfor radius men kommet tilbake innen noen minutter, så usikker hva han har fått øye på/luktet de gangene. Han er blanding av dansk-svensk gårdshund, cocker spaniel og toller. Idag skjedde det derimot igjen. Jeg kunne merke at han luktet et spor men fikk ikke kalt han inn før han var over alle hauger. Som nevnt, så er han ganske god på innkalling men merket at «pokker, nå er det sikkert rådyr» da rådyr virker som det eneste som vipper han av pinnen. . Langt fremme i horisonten ser jeg to rådyr løpende med en liten sort flekk etter dem. Jeg roper og roper, plutselig så snur han og kommer tilbake nesten uten at jeg får det med meg. Jeg har tidligere kalt han inn når han løp etter hare, og da avbrøt han. Spørsmålene mine er da: er det mulig å få en hund som du kan avbryte i det den oppdager spor? Hvordan avbryte jagingen på en mer sikker måte? Kan redskaper som hundefløyte virke sterkere? Bruker per nå også en tennisball med lyd som «kriseinnkalling». Trenger nødvendigvis ikke bare dreie seg om meg om min hunds situasjon, men sånn generelt om avbryting av jakt/spor/los. Hørte litt bjeffing idag, usikker på om det var Milo eller annen hund (selv om jeg ikke så en annen hund før en stund etterpå i en annen retning). -
Åå, godt å høre at noen andre har følt det samme. Føler meg helt teit som er "urolig" pga det og ikke klarer å slå meg til ro med tanken på at hun faktisk er borte Da er det godt å vite at det blir bedre når hun er kommet hjem som du sier. Måtte du sende Midas til Veterinær instituttet for obduksjon? Hvor lang tid tok det før du fikk svar? -
Åh, jeg kjenner meg så veldig igjen i det du skriver 😢
Når Midas ble avlivet så tok veterinæren han med seg for å obdusere han (han ble avlivet hjemme). Og jeg sjekket mail hele tiden for å se om jeg hadde fått noe info om han. Det var som om jeg ikke fikk puste uten han. Tilslutt kom urnen i posten, og det var godt og veldig vondt på samme tid. Jeg har urnen enda og tenner lys ved den hver dag. Det høres litt rart ut, og det er sikkert rart, men jeg snakker til han daglig og det er en trøst å ha den urnen og vite at han er hjemme igjen.
Den sorgen man føler over å miste et så kjært kjæledyr er forferdelig. Den er helt lammende. Jeg talte dager for den eneste trøsten var at det forhåpentligvis skulle bli litt bedre når tiden gikk. Tenker på deg. Håper du får klare svar på obduksjonen og at hun snart er hjemme hos deg igjen. Tiden hjelper, selv om det ikke føles sånn når man er oppi det ❤️ -
At det kan være stoffer i belgfrukter hunder ikke tåler er en sak, men når jeg så oversikten over rasene det var innmeldt DCM diagnoser på, så var de fleste kjente for hjertesykdom... Det står heller ikke noe om ev slektskap mellom individer, ei heller hvor lenge de har gått på kornfritt, eller hvilke merker det var snakk om. Selv anbefaler jeg å unngå/være forsiktig med de som inneholder erter, da så mange hunder får gass/løs mage av det. Linser virker lettere fordøyelig, og potet har ikke vært et issue i så måte.
-
-
Nylig opprettede emner
-
