Gå til innhold
Hundesonen.no

Myndenerding

Recommended Posts

Guest Gråtass

Jeg banner sikkert i kjerka, men jeg klarer ikke se forskjell på de korthåra og hårløse myndene jeg altså..

Men jeg har jo hatt både Irsk ulvehund og skotsk hjortehund fra mange år tilbake, har aldri hørt om noen av de rasene som har vært født hårløse her i landet. Mulig de har blitt slått i hjel ved fødsel og ingen har snakket om det. Sånn som enkelte oppdrettere gjorde med de valpene de mistenkte shunt på for 20 år siden...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg banner sikkert i kjerka, men jeg klarer ikke se forskjell på de korthåra og hårløse myndene jeg altså..

Men jeg har jo hatt både Irsk ulvehund og skotsk hjortehund fra mange år tilbake, har aldri hørt om noen av de rasene som har vært født hårløse her i landet. Mulig de har blitt slått i hjel ved fødsel og ingen har snakket om det. Sånn som enkelte oppdrettere gjorde med de valpene de mistenkte shunt på for 20 år siden...

Greyhound, spansk galgo og ungarsk mynde kan være vanskelig å se forskjell på, helt enig med deg. Mulig det er andre som likner de også. Men saluki og afgansk mynde har helt annen kropp enn de jeg listet opp. De har en mye rettere overlinje. Jeg er ikke så glad i den buete ryggen enkelte mynder har. Blir som karperygg omtrent. Og så har saluki og afganer ører som henger "normalt". Ikke rosenører eller vridde. Jeg liker de fleste mynder, men utseendemessig stiller saluki og afganer i en klasse for seg i mine øyne :)

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

rosenørene er jo aerodynamiske. Samt veldig uttrykksfulle :) Stod med Thor Hushovd for et par år siden og han var helt fasinert over hvor aerodynamisk borzoien var ( Ataham) til og med ører som ikke tar vind :)

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Er nok saluki som er min favorittmynde per i dag, en dag, en dag :D

Dette var en nydelig farge! Fin hund og synes jeg.

Saluki%209B35D-03.JPG

  • Like 6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg syns sloughi og azawakh har vært vanskelig å se forskjell på irl.

Syns det er ganske greit å se forskjell på de jeg ser her til lands, men drar du til Nord-Afrika er det nok verre. Begge er berbernes hunder (tuaregene, som har azawakhen, er også berbere). Azawakhen kan være høyere enn den er lang, mens sloughien skal være kvadratisk. Det er vel den første forskjellen jeg ser. Ellers skal ikke sloughien, sier de, ha særlig hvitt på seg, noe man gjerne ser på azawakhen. Utover det er de veldig like, også i temperament. Begge rasene er brukt til vokt av bufe, i tillegg til jakt. Blant sloughiene finnes det to typer, en fjellvariant som har blitt brukt mye til jakt av rovdyr (rev, sjakal, ulv) i Atlasfjellene, og en mindre ørkenvariant som er brukt mest til hare- og gasellejakt.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Gråtass

Nå snakket jeg om de hårløse av raser med pels, som hjortehund og afghaner kontra de korthårede rasene som grey, sloughi etc

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg liker også de fleste mynder, så lenge de ikke blir alt for tynne. Den flotteste mynden i mine øyne er greyhound selvfølgelig. :D Nydelige bevegelser, kraft, muskler, flott bygning, nydelig uttrykk og gemytt.

Jeg liker ikke de tynneste mynde variantene så godt, de med ingen vinkler og ekstrem brystkasse/opptrukken buk. som azawkh. Det ser bare merkelig ut syns jeg. De er vel ikke de myndene man treffer oftest da. Helt klart for de mest interesserte.

Er heller ikke så glad i karperygg. Ser mange whippeter og italienere kan ha det, samt borzoi? De får en litt usikker holdning av det nærmest. Vet ikke om det er ønskelig/ vanlig på rasene?

Afgansk mynde har aldri interessert meg, kanskje fordi de har så mye pels, og pelshunder er ikke like interessant for meg. Men folk flest kjenner nok best til denne mynden har jeg inntrykk av. Får i hvert fall spørsmålet iblant om jeg har en afgansk mynde. hehe.

Rosenører er et must! Helt herlige ører! :wub:

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er heller ikke så glad i karperygg. Ser mange whippeter og italienere kan ha det, samt borzoi? De får en litt usikker holdning av det nærmest. Vet ikke om det er ønskelig/ vanlig på rasene?

Karperygg er uønsket på whippet. Om lend står det: "Tydelig lendebue, men ikke karpet."

Jeg liker også de fleste mynder, så lenge de ikke blir alt for tynne. Den flotteste mynden i mine øyne er greyhound selvfølgelig. :D Nydelige bevegelser, kraft, muskler, flott bygning, nydelig uttrykk og gemytt.

Jeg liker ikke de tynneste mynde variantene så godt, de med ingen vinkler og ekstrem brystkasse/opptrukken buk. som azawkh. Det ser bare merkelig ut syns jeg. De er vel ikke de myndene man treffer oftest da. Helt klart for de mest interesserte.

Hehe, vi liker begge mynder, men har nok helt ulike preferanser. Selv om jeg helt klart kan gå med på at enkelte azawakh blir ekstreme, så syns jeg mynder som blir for kraftige og spesielt mynder som mangler skikkelig opptrukken buk blir for lite "myndete". Jeg syns enkelte greyhounds blir for "tønneformet". Jeg syns whippeten, veldig mange av de som har gjort det bra på utstilling de senere årene, blir for tunge og kraftige. Enkelte salukier syns jeg også blir for mye "hund", for lite hound.

Det er stor variasjon i rasene som hos oss er mer "ekstreme", som azawakh og sloughi. Her er et par eksempler av sloughi fra Algerie, som vel er noe tyngre enn hva vi vanligvis ser, selv av velfødde hunder i Skandinavia:

995925_628959583788901_737621857_n.jpg

150762_589688564382670_1592166125_n.jpg

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Geografisk utbredelse av forskjellige raser/typer:

Windhundverbreitungskarte.jpg

For de som leser tysk, litt salukihistorie her, med flere fine bilder: http://www.mamnounas-salukis.de/hauptseiten/historie.html

EDIT: Prøvde egentlig å finne kart over de forskjellige salukitypene og deres utbredelse. Kommer tilbake til det.

Endret av Marjan
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Karperygg er uønsket på whippet. Om lend står det: "Tydelig lendebue, men ikke karpet."

Hehe, vi liker begge mynder, men har nok helt ulike preferanser. Selv om jeg helt klart kan gå med på at enkelte azawakh blir ekstreme, så syns jeg mynder som blir for kraftige og spesielt mynder som mangler skikkelig opptrukken buk blir for lite "myndete". Jeg syns enkelte greyhounds blir for "tønneformet". Jeg syns whippeten, veldig mange av de som har gjort det bra på utstilling de senere årene, blir for tunge og kraftige. Enkelte salukier syns jeg også blir for mye "hund", for lite hound.

Det er stor variasjon i rasene som hos oss er mer "ekstreme", som azawakh og sloughi. Her er et par eksempler av sloughi fra Algerie, som vel er noe tyngre enn hva vi vanligvis ser, selv av velfødde hunder i Skandinavia:

Ja vi har nok litt ulik smak. :) Jeg syns de er flotte de som er kraftigere bygget. Og syns de er myndete i tillegg uten å bli "beinete". Det er vel få greyhounds jeg har reagert negativt på når det kommer til å være for kraftig. Men er enig i at noen kan være litt for store/ tunge. Jeg syns 40 kg er max for en hannhund, og blir det opp mot 45 og over ødelegger det for rasen syns jeg.

Får dere mye pes for at hundene deres er så tynne? Hørte det mye før i Nitros oppvekst, men nå er det mer at han er slank og smekker, men Nitro er dog ikke noe beinete.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Får dere mye pes for at hundene deres er så tynne? Hørte det mye før i Nitros oppvekst, men nå er det mer at han er slank og smekker, men Nitro er dog ikke noe beinete.

med mikki (3 år) er det noen som har slått en spøk eller to, men som regel får jeg bare kommentarer om hvor nydelig han er (I know, right? :innocent:). tidligere i sommer kom det en mann bort til der hvor jeg og noen andre holdt til på en campingplass og kommenterte hvor forferdelig sulteforet valpen min så ut i forhold til de andre hundene, og han insisterte faktisk på å gå bort å hente en kotelett til han. da ble jeg ganske sjokkert, faktisk. han ser veldig tynn ut til tider, skal ikke nekte på det, men det er så utrolig vanskelig å få han opp i vekt! hjelper ikke at fremmede kommer bort og slenger dritt akkurat. :P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Sånn til vanlig på hundetreninger og på tur hører jeg sjelden at whippeten er tynn, men når jeg har henne med som besøkshund på sykehjem derimot... :P Da får hun stor sympati fordi hun er så tynn og stakkars liten og helledussan og den må da få en kjøttkake eller fem. :P

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

*klipp*

:wub:

Geografisk utbredelse av forskjellige raser/typer:

Windhundverbreitungskarte.jpg

For de som leser tysk, litt salukihistorie her, med flere fine bilder: http://www.mamnounas-salukis.de/hauptseiten/historie.html

EDIT: Prøvde egentlig å finne kart over de forskjellige salukitypene og deres utbredelse. Kommer tilbake til det.

Jeg leser ikke tysk, google leser derimot litt tysk... :P Interessante bilder!

Jeg tror aldri jeg har sett en tykk mynde jeg! Bare når de er høydrektige :P Noen som har noen bilder av tykke mynder?

Prøvde å finne noen, fant bare smellfeite andre hunderaser eller tynne/normale mynder. Det var vanskelig, eller så er jeg bare veldig dårlig på å google...

Ellers har jeg spørsmål om silkemynden, eller Silken Windhound. Har jeg forstått det rett hvis jeg sier det er en rase i USA og noen andre land, blandt annet Sverige. Men at det ikke er en registrert rase i Norge enda? Kan noen fortelle meg litt mer? :)

Brewerstack350-032407.jpg

810175_1215727882.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg hadde et kart over hvordan denne inndelingen av salukitypene er, først og fremst en geografisk inndeling, men finner det ikke nå. Uansett, ikke så nøye i seg selv. Beduinene skilte mellom flere typer av hunden vi kaller saluki. Jeg siterer Florence Amherst på dette, som skrev mye om salukien tidlig på 1900-tallet, som senere har blitt førende for salukien slik den har blitt:

The Arabs divide the Slughis into four varieties, the two most distinctive being the "Nejdi," a smooth-coated variety from the district of Nejd, and the "Shami," or Syrian, variety, also smooth-coated, but possessing feathered ears, a beautiful feathered tail, and a slight feathering on the back of the legs.

Dogs of the Nejdi variety were imported long ago into Africa by the Arabs, and are now used extensively for hunting in the Sahara. The Slughi Shami are well described in the words of a traveller in Aleppo in 1794: "The greyhounds are of a very light and slender make, with larger ears than our English greyhound. Their ears and tails are covered with long, soft hair, which adds somewhat to the beauty of the animal."
The other two varieties, which apparently much resemble each other, have less feathering on ears and tail, and are distinguished apart by Arab experts, who call them the "Omani" and "Yemeni" Slughi.

Link: http://chestofbooks.com/food/household/Woman-Encyclopaedia-2/The-Gazelle-Hound.html

Amherst skilte mellom saluki og sloughi, og mente dette var to forskjellige raser, men det kan være verdt å nevne at beduinene selv ikke nødvendigvis gjorde dette. I tillegg til de fire variantene nevnt ovenfor, hadde de "Slughi moghrebi", utbredt i Nord-Afrika, som de anså som en variant av samme typen hund. De anerkjente også khalag tazi, som hos oss går som afghansk mynde, som en variant av salukien.

Litt mer om dette her: http://sloughi.tripod.com/preserving/sloughisaluki.html

Det er lett å bli språkforvirret her, når det snakkes om saluki, sloughi, og tazi om hverandre. Så litt språklære:

Arabic

Masculine: Slughi (colloquial); Saluki (classical)
Feminine: Slughiya (colloquial); Silaga (classical)
Plural and genus: Salag
Persian
Tazi (meaning "Arabian")

Sloughi og saluki er altså bare to forskjellige transkripsjoner av et arabisk ord, som i seg selv bare betyr "mynde", akkurat som greyhound eller sighthound er et ord for mynde på engelsk. Det tyrkiske og persiske (farsi) ordet for mynde er tazi (uttales med stum i, nesten tazee). Det har blitt hevdet at tazi på persisk betyr arabisk, eller av arabisk opprinnelse, noe som igjen kan tyde på disse hundenes opprinnelse, men selv er jeg ikke så veldig opptatt av etymologien i seg selv. Det var en lang prosess som til slutt endte med at salukien ble kalt nettopp saluki her i vesten. De språkkyndige mener saluqi er en bedre transkripsjon, men det får så være.

Eksempel på Slughi Shami, ifølge Florence Amherst:

Nefissah-a-beautiful-specimen-of-the-Gaz

En interessant artikkel av Dominique de Caprona, som ser på mynder fra Afrika til Kina, med mye bilder: "Indigenous Lop-Eared Sighthounds from Central-Africa to China" (PDF)

Og noen typer salukikremen på Facebook krangler seg grønn over, ene og alene på grunn av fargene (sort maske og brindle i dette tilfellet):

314919_181581515243222_2871074_n.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tror aldri jeg har sett en tykk mynde jeg! Bare når de er høydrektige :P Noen som har noen bilder av tykke mynder?

Jeg vet om noen, men vil ikke fornærme folk med å poste bilde :D Vet om en dame med din rase som har en smellfeit whippet.

Ellers har jeg spørsmål om silkemynden, eller Silken Windhound. Har jeg forstått det rett hvis jeg sier det er en rase i USA og noen andre land, blandt annet Sverige. Men at det ikke er en registrert rase i Norge enda? Kan noen fortelle meg litt mer? :)

Tror det finnes noen i Sverige (kanskje også i Norge etter hvert?), men jeg vet svært lite om de, annet enn at mine tanker har gått litt i retning "designerrase" når jeg hører om de.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tror det finnes noen i Sverige (kanskje også i Norge etter hvert?), men jeg vet svært lite om de, annet enn at mine tanker har gått litt i retning "designerrase" når jeg hører om de.

Jeg har sett en i Norge tror jeg. Ikke i virkeligheten men ved å lete på blogger osv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tok dette bildet på siste utstillingen jeg var på i Juni. Er det samme hunden som på bildet tidligere?

Damen sa at dette var en hunting type og en gammel type afganer. Den ville ikke få så mye pels.

Vet ikke hvordan det gikk med henne i ringen, men hun var eneste afganger og kom ikke i gruppa.

Btw. bor en silkemynde i Troms. Eieren har også dobermann.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg føler sånt ligger litt i genetikk også. Vi har hatt noen kull med kattunger hjemme (når jeg bodde hjemme hos foreldrene mine, før pusene begynte på p-piller), og der fikk ungene være inne en uke, før de ble flyttet ut sammen med mor i kattehus/kasse(dette var type vår/sommer). Vi beholdt som regel en eller to fra de fleste kullene, og de ble alle ganske skye fordi de vokste opp ute. I det ene kullet, så ble både bror og søster på sikt veldig kosete med oss i familien, selv om de var noe mer sky ovenfor fremmede. Den ene av disse kattene lever på 14. eller 15. året nå og er generelt en ganske tillitsfull katt og er den eneste i flokken som har akseptert hunder i godt voksen alder f.eks. Noe de andre ikke har gjort. Så har vi hatt noen kull der kattene har fortsatt å være ganske skye, men tamme nok til at de kunne få litt kos av de få i familien de kjente.  Har et annet eksempel fra broren min:
      Han fikk et kull med kattunger, der alle ungene vokste opp inne og ble sosialisert med mennesker(gikk løse i leiligheten på dagen). De ble kost med og håndtert. Han beholdt en hannkatt fra dette kullet. Denne er svært sky ovenfor fremmede, men aksepterer bror og evt. folk som har vært der en stund over tid. Kattens første respons når det kommer noen, er å stikke av for så å se hva det var for noe. Jeg har klappet denne katten to ganger, begge gangene når jeg hadde vært på besøk et døgn. Jeg ser likevel bare rævva og bakbeina på pus når jeg kommer på besøk   Så, en dag der bror min bodde før, i en kjellerleilighet, så hadde de to vinduer på bakkenivå som sto åpent på kjøkkene. Kattene hadde maten på kjøkkenbenken og vinduene sto ofte åpne. En dag kommer det en fremmed hannkatt inn og kaster seg over maten. Så fort han merka folk, så stakk han. De greide en dag å lukke vinduet og stenge han inne i leiligheten og katten var livredd. Lå å gjemte seg og turte ikke komme fram. Veldig redd for alle mennesker. Etter hvert ble han tryggere. Bror min fikk han kastrert og han beholdte katten siden ingen gjorde krav på den og i dag er det verdens hyggeligste og søteste pus. Han er så tillitsfull mot alle mennesker. Du kan løfte på han, klemme han og helst kose med han hele dagen. Alt er greit. Jeg måtte inn å gi han fotbad da bror min var bortreist, og selv om han hadde sine meninger om å få foten i såpevann og sprella som verst, så bet han ikke. Når jeg slapp han og han hadde gjemt seg under senga, så var det ikke lenge før han kom ut igjen og jeg var helt tilgitt.  Det er ganske ironisk. Katt født inne, og blitt holdt inne til han var rundt 7 mnd. og kastrert er kjempesky, mens gatepus som var livredd ble verdens mest tillitsfulle pus. Det MÅ jo være genetikk i bildet?
    • Lukt og smak (for hundesanser) sitter godt i både puter, dyner og madrasser, så det er vanskelig å bli kvitt, dessverre - enda værre når bikkja har gjort seg vane  
    •  Vel, greia er den at voffa også vasker på helt nylagt sengetøy. Vi har også bytta pute, men jeg husker ikke om voffa vaska den kvelden, for det er en stund siden. Men det skal jeg prøve på igjen, og se hva som skjer. For hvis hun vasker puta på fruens plass da, så er det jo ikke lukta, men plasseringa som er viktig. 
    • Enten må madammen dusje oftere før hun legger seg, eller sengeklær skiftes enda oftere. Vi alle legger jo igjen kroppslukt i sengetøyet, noen smaker også bedre enn andre  
    • Video av Blondie før i dag. Slik er hennes problem. Jeg syns ikke det minner om noe som kan hete omvendt nysing, da det ikke er noe som ligner på nysing ved dette. Det er helt klart noe problem med å puste, det er som at hun hiver seg etter pusten, helt ufrivillig. Hun har ikke den snorke lyden som chihuahuaen i videoen tidligere i tråden har.  Heldigvis ga det seg for Blondie utover dagen i dag, men hun gikk slik som i videoen i flere timer i dag 😢 Det var vondt å vite at jeg ikke kunne gjøre noe for å hjelpe. Hun har heldigvis aldri hatt det så ille før, og det skjer ikke så alt for ofte med henne. 
  • Nylig opprettede emner

×