Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du fysisk kontroll på hunden din?


Recommended Posts

Skrevet

Ja. Jeg holder igjen mine to på ca 120 kg. Det har skjedd at jeg må ta en hjelpesteg, men så går stemmen min igjennom øra dems og de gir seg.

Et felles rykk der jeg kun holder igjen med ei hånd hadde jeg nok ikke klart å holde igjen.

  • Like 1
  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har gått bra i alle år.... men det har nok mer med respekt og radar å gjøre enn rå styrke. Satser på at gutta vet hvem som er i motsatt ende av båndet jeg .

Helt ærlig tror jeg ikke det er så mye snakk om fysisk styrke, mer radar og teknikk. Klarte helt fint å holde igjen to kåte unghunder, en 55 kgs pyreneer og 25 kgs samojed på henholdsvis 18 og 19 mn

Oh yes, tok med meg granden, sankten, schäferen og boxeren på tur samtidig, i én og samme hånd jeg Og det er faktisk sant.

Skrevet

Min hund er knallsterk, og når han ser en katt eier han for tiden ikke impulskontroll. Så ser han katten før jeg ser den så setter han bare av gårde, uten hemninger, i dag havnet han halvveis under en bil før jeg klarte å stoppe ham. Men dette er jo uforutsette situasjoner hvor en ikke er klar for å holde igjen heller. Men ellers har jeg kontroll ja, kan fint holde igjen to store hunder som drar. Men uten anstrengelse er det jo ikke :P

Skrevet

Husker vi pleide å møte en ung jente med en gedigen St Bernhard i vår lille skog i Oslo. Hun snurret flexien (tihi) rundt en diger furustamme, for å klare å holde ham igjen når deilige Fibi kom forbi :fisker: (Næh, se hva jeg fant). Han var en fem måneder gammel valp i hodet, men fem år i kroppen og trodde fremdeles at verden var til for hans skyld og elsket alt og alle særdeles overstrømmende og det ble litt i meste laget for lille primadonna :ustol:

Skrevet

Jeg har ingen problem med å holde igjen mine.

Ser kanskje ikke veldig elegant ut når kirow er mer i lufta enn på bakken, men klarer alltids holde han igjen. :)

Skrevet

Med Eddie kan jeg faktisk risikere å måtte ta et skritt ekstra for ikke å ramle når han plutselig finner ut at han skal spurte fra den ene siden av båndet til den andre...han er sterkere enn han ser ut som altså :icon_redface:

Blade eier ikke særlig impulskontroll, er rimelig intens til tider og lever stadig i håpet om at båndet blir lengre jo mer han drar, men han er jeg så obs på at jeg har kontroll selv om han er råsterk. Har nok mer med teknikk å gjøre enn ren styrke (jeg har litt ekstra vekt som hjelper meg og da, hehe). At han hopper opp og ned får bare være, så lenge han ikke kommer seg fremover :rolleyes2: Det var nok verre for han som alltid går vindskeivt med rottisen sin som vil spise hundene mine, han lot bikkja gå først rundt et gatehjørne og vips så lå mannen på ryggen og kavet. DA snudde vi, gitt... :pinch:

Skrevet

Nå har jeg tre da, en riesen på 30, en saluki på noenog tyve, og en basenji på 12. Og ja, jeg klarer å holde dem igjen, men det er ikke videre elegant og uten anstrengelse. Men det er er veldig mye teknikk også som spiller inn. Luftet schæfere og rottiser da jeg var ei lita flis, hendte ikke en gang at jeg mistet båndet fordi de ble for sterke. Nå skal det sies at den manglende impulskontrollen på hundene mine er pga manglende trening, snusern VAR bra, så flyttet vi ut av oslo. :lol:

Skrevet

Har aldri måttet bruke krefter på å holde dem igjen. Men jeg vil nå tro at selv om jeg er ganske liten og lett, så hadde jeg nok klart det om det skulle være nødvendig. :)

  • Like 1
Skrevet

Ja, klarer godt å holde igjen Chicka på 26kg, skulle bare mangle egentlig, så mange sterke dyr jeg har vært borti før (både hunder og hester).

En gang på jobben hadde jeg litt problemer med å holde igjen en Bullmastiff som akkurat var ferdig med å bade og ville heller ut i resepsjonene og hilse på hundene der enn å være med inn på behandlingsrommet.

Gulvet var glatt med vann og jeg hadde på glatte gummistøvler...jeg kom igjennom til han ved å bruke streng stemme og lene meg litt bakover, da ble det full stopp.

Er ikke så stor jeg heller, ca 160ca høy og 45kg tung, men tror det gjelder mye teknikk, at man er litt våken når man går med dyret og at man er litt sterk om hunden skulle fare avgårde (ofte bruke litt stemme også).

Skrevet

Mine veier nå ca 20 og ca 24 kilo, men de er egentlig ganske så sterke i forhold til størrelsen. Dog har jeg aldri hatt noe problem med å holde de igjen - hver for seg er de null problem, sammen er de hakket mer slitsomme, men det er fortsatt ikke vanskelig å holde hardt mot hardt :P Klart båndene kan glippe eller jeg kan bli vippet ut av balanse om de overraskende rykker til og drar i samme retning, men det skyldes vel mer at jeg er uoppmerksom og slepphendt...

Skrevet

Ja. Selv når hendene var så vonde at jeg ikke fikk kneppet buksene mine sjøl, hadde jeg kontroll på både Gubbelille og Herverket. Det er mer snakk om teknikk enn styrke :)

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har hatt irsk ulvehund på 92kg, mine mål var 158 cm og veide (den gangen) 48 kg. Ikke noe problem, jeg sykla med han i bånd også jeg. Grime de første gangene eller jeg kunne ta halsbåndet under haka hvis han giret seg opp, så kunne jeg styre han med lillefingeren.

Det er jo bare å trene med bikkja så den blir såpass lydig at den kan gå overalt uten bånd, så er det jo ikke noe problem med at den drar deg overende :P

Skrevet

Det går fint, har velta ein gong då. Stod på ein kant hunden såg ekorn, eg mista balanse og datt ned. Ellers rykker det litt om uforutsette situasjoner dukker opp, men ikkje problem med å holde ho.

Skrevet

Jeg gikk fint tur med berneren fra slutten av ungdomsskolen. Det var aldri noe problem. Må bare si som de tidligere; mye teknikk!

Jeg har funnet ut at det er mye vanskeligere med to på under 20 kg enn en på 40 kg.

  • Like 1
Skrevet

Jeg gikk tur, for første gang med en stor og sterk hund, for et par-tre år siden (Rottweilertispen som moren til :)Kine hadde). Jeg var vandt med å gå tur med en 18 kg tung bokserblanding, og han synest jeg var sterk nok når han ville det. Men da denne tispa møtte på erkefienden sin så hadde jeg midt å stri med, gitt! Jeg turte ikke å passere den andre tispa, så det var flaks at matmor var med på den turen og kunne ta over :P Der fikk maskuliniteten min seg et skudd for baugen. :S

Jeg fant jo ut som andre her inne er inne på at det handler mye om teknikk. Teknikk og erfaring. Har du en stor hund som du kjenner og kan lese ganske godt så er du også forberedt dersom en viss frøken/herr erkefiende skulle dukke opp rundt hjørnet.

Skrevet

Jeg har hatt "glede" av at jeg er 177cm og har høy BMI med mine hunder.

Overraskelser , sånn som mus i grøfta, løpsk tisper osv kan få en veloppdragen hund til å spore av

Ved side av vekt på hunden er jo alder, kjønn og rase også en faktor på intensiteten og førevarhet på hund

når overraskelsene dukker opp.

Min erfaring er at fesk Storpuddel har mange hoppende glade overraskelser men er men egentlig ganske "myk" og følsom for båndet..

Mens samojeden min er mere rolig i båndet.. men når de først "drar ut" pga overraskelser så er det "full kraft".

Skrevet

Nope, slettes ikke! 40 + 25 kg = 75 og jeg veier 50. Når de da brått bestemmer seg for å dra meg avgårde så svusj henger jeg på, og jeg funker ikke som noen dregg nei. Så litt lenger opp at de som skaffer seg hunder som er større og sterkere enn dem er uansvarlige. Jeg er det, skikkelig uansvarlig :P Jeg bruker psyken og lydighet på mine, og de er såpass godt trent at jeg får stoppet dem i en hver situasjon. Nå går jeg på krykker og de er om mulig enda mer lydige nå. A kan fortsatt ikke gå i bånd, men han blir bedre nå som jeg har funnet en metode som funker.

  • Like 1
Skrevet

Jeg klarer nok fysisk å holde igjen dalmistispen min. Men jeg vet både to og tre personer som har møtt grusen etter å ha holdt ho for meg.

Skrevet

Tror det har mye mer med teknikk å gjøre enn fysisk styrke. Når jeg var 11 år gikk jeg tur med vår newfoundlandshund på 65kg og han var overbegeistret for katter og passerende hunder. Jeg veier 52kg nå og det er ikke noe problem å ha fysisk kontroll over mine tre på 24, 20 og 11kg.

Skrevet

Jeg lærte når jeg var liten, siste årene på barneskolen luftet jeg en fuglehund som var mye større og sterkere enn meg men lærte meg en bremse/sidelengs teknikk hvor jeg klarte å holde han igjen. Brukes fint den dag idag med hunder som vil dra meg overende.

Kelpien har jeg 0 problem å holde igjen, Corgien er faktisk utrolig sterk :P men holder nå hun også :P

Skrevet

Nå trumfer mine 60+ kg Jailys ca 35 kg ganske glatt uansett underlag og føre, så ja, jeg har alltid "kontroll" på henne når hun er i bånd sånn rent fysisk sett. Riktignok er det ytterst sjeldent hun går i bånd da vi som regel går i skogen og hun går løs. :P

Men... Jeg føler selv at jeg har like god kontroll når jeg også har med Kean som er en stor hannschäfer på ca 40-42 kg. Altså ca 35 + ca 41 (for enkelthetsskyld) = ca 76 kg mot mine litt-over-60 kg føler ikke jeg at er noe problem så lenge teknikken for å holde igjen er på plass. Og jeg har fått teste den gjentatte ganger da Kean er veldig, veldig, veldig interessert i å prøve å stikke etter alt som er større enn et gjennomsnittlig ekorn og Jaily gjerne vil etter for å kjefte på han. :dog_running:

Skrevet

Er nok fortsatt sterkere enn Tesh fysisk sett, men jeg merker at hun blir sterkere og sterkere!

Problemet er ikkeå holde holde henne når hun drar litt sånn her og der, men når hun får øye på noe hun vil ha så må jeg holde godt :P

Derfor går hun med grime fram til hun kan passere ting uten å ta av (går ikke med grime når jeg bare går med henne) men når jeg går med begge eller flere.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har ikke noe problem med å holde begge mine faktisk. Som andre sier, teknikk er gull verdt! Men man lærer seg hvilke svakheter de har. Om jeg går med begge og får øye på en hund jeg mistenker er litt bråkete så drar jeg gjerne halsbåndet opp i strupen på unghunden, for å være helt sikker. Forrige uke møtte jeg en hannhund løs når jeg hadde mine i bånd, det var litt værre å prøve å holde den unna, samtidig som jeg skulle holde mine unna.. Men det gikk! ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvordan er en kromfohrlander og kooiker og hovawart? 
    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...