Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du fysisk kontroll på hunden din?


Recommended Posts

Skrevet

Ja. Jeg holder igjen mine to på ca 120 kg. Det har skjedd at jeg må ta en hjelpesteg, men så går stemmen min igjennom øra dems og de gir seg.

Et felles rykk der jeg kun holder igjen med ei hånd hadde jeg nok ikke klart å holde igjen.

  • Like 1
  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har gått bra i alle år.... men det har nok mer med respekt og radar å gjøre enn rå styrke. Satser på at gutta vet hvem som er i motsatt ende av båndet jeg .

Helt ærlig tror jeg ikke det er så mye snakk om fysisk styrke, mer radar og teknikk. Klarte helt fint å holde igjen to kåte unghunder, en 55 kgs pyreneer og 25 kgs samojed på henholdsvis 18 og 19 mn

Oh yes, tok med meg granden, sankten, schäferen og boxeren på tur samtidig, i én og samme hånd jeg Og det er faktisk sant.

Skrevet

Min hund er knallsterk, og når han ser en katt eier han for tiden ikke impulskontroll. Så ser han katten før jeg ser den så setter han bare av gårde, uten hemninger, i dag havnet han halvveis under en bil før jeg klarte å stoppe ham. Men dette er jo uforutsette situasjoner hvor en ikke er klar for å holde igjen heller. Men ellers har jeg kontroll ja, kan fint holde igjen to store hunder som drar. Men uten anstrengelse er det jo ikke :P

Skrevet

Husker vi pleide å møte en ung jente med en gedigen St Bernhard i vår lille skog i Oslo. Hun snurret flexien (tihi) rundt en diger furustamme, for å klare å holde ham igjen når deilige Fibi kom forbi :fisker: (Næh, se hva jeg fant). Han var en fem måneder gammel valp i hodet, men fem år i kroppen og trodde fremdeles at verden var til for hans skyld og elsket alt og alle særdeles overstrømmende og det ble litt i meste laget for lille primadonna :ustol:

Skrevet

Jeg har ingen problem med å holde igjen mine.

Ser kanskje ikke veldig elegant ut når kirow er mer i lufta enn på bakken, men klarer alltids holde han igjen. :)

Skrevet

Med Eddie kan jeg faktisk risikere å måtte ta et skritt ekstra for ikke å ramle når han plutselig finner ut at han skal spurte fra den ene siden av båndet til den andre...han er sterkere enn han ser ut som altså :icon_redface:

Blade eier ikke særlig impulskontroll, er rimelig intens til tider og lever stadig i håpet om at båndet blir lengre jo mer han drar, men han er jeg så obs på at jeg har kontroll selv om han er råsterk. Har nok mer med teknikk å gjøre enn ren styrke (jeg har litt ekstra vekt som hjelper meg og da, hehe). At han hopper opp og ned får bare være, så lenge han ikke kommer seg fremover :rolleyes2: Det var nok verre for han som alltid går vindskeivt med rottisen sin som vil spise hundene mine, han lot bikkja gå først rundt et gatehjørne og vips så lå mannen på ryggen og kavet. DA snudde vi, gitt... :pinch:

Skrevet

Nå har jeg tre da, en riesen på 30, en saluki på noenog tyve, og en basenji på 12. Og ja, jeg klarer å holde dem igjen, men det er ikke videre elegant og uten anstrengelse. Men det er er veldig mye teknikk også som spiller inn. Luftet schæfere og rottiser da jeg var ei lita flis, hendte ikke en gang at jeg mistet båndet fordi de ble for sterke. Nå skal det sies at den manglende impulskontrollen på hundene mine er pga manglende trening, snusern VAR bra, så flyttet vi ut av oslo. :lol:

Skrevet

Har aldri måttet bruke krefter på å holde dem igjen. Men jeg vil nå tro at selv om jeg er ganske liten og lett, så hadde jeg nok klart det om det skulle være nødvendig. :)

  • Like 1
Skrevet

Ja, klarer godt å holde igjen Chicka på 26kg, skulle bare mangle egentlig, så mange sterke dyr jeg har vært borti før (både hunder og hester).

En gang på jobben hadde jeg litt problemer med å holde igjen en Bullmastiff som akkurat var ferdig med å bade og ville heller ut i resepsjonene og hilse på hundene der enn å være med inn på behandlingsrommet.

Gulvet var glatt med vann og jeg hadde på glatte gummistøvler...jeg kom igjennom til han ved å bruke streng stemme og lene meg litt bakover, da ble det full stopp.

Er ikke så stor jeg heller, ca 160ca høy og 45kg tung, men tror det gjelder mye teknikk, at man er litt våken når man går med dyret og at man er litt sterk om hunden skulle fare avgårde (ofte bruke litt stemme også).

Skrevet

Mine veier nå ca 20 og ca 24 kilo, men de er egentlig ganske så sterke i forhold til størrelsen. Dog har jeg aldri hatt noe problem med å holde de igjen - hver for seg er de null problem, sammen er de hakket mer slitsomme, men det er fortsatt ikke vanskelig å holde hardt mot hardt :P Klart båndene kan glippe eller jeg kan bli vippet ut av balanse om de overraskende rykker til og drar i samme retning, men det skyldes vel mer at jeg er uoppmerksom og slepphendt...

Skrevet

Ja. Selv når hendene var så vonde at jeg ikke fikk kneppet buksene mine sjøl, hadde jeg kontroll på både Gubbelille og Herverket. Det er mer snakk om teknikk enn styrke :)

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har hatt irsk ulvehund på 92kg, mine mål var 158 cm og veide (den gangen) 48 kg. Ikke noe problem, jeg sykla med han i bånd også jeg. Grime de første gangene eller jeg kunne ta halsbåndet under haka hvis han giret seg opp, så kunne jeg styre han med lillefingeren.

Det er jo bare å trene med bikkja så den blir såpass lydig at den kan gå overalt uten bånd, så er det jo ikke noe problem med at den drar deg overende :P

Skrevet

Det går fint, har velta ein gong då. Stod på ein kant hunden såg ekorn, eg mista balanse og datt ned. Ellers rykker det litt om uforutsette situasjoner dukker opp, men ikkje problem med å holde ho.

Skrevet

Jeg gikk fint tur med berneren fra slutten av ungdomsskolen. Det var aldri noe problem. Må bare si som de tidligere; mye teknikk!

Jeg har funnet ut at det er mye vanskeligere med to på under 20 kg enn en på 40 kg.

  • Like 1
Skrevet

Jeg gikk tur, for første gang med en stor og sterk hund, for et par-tre år siden (Rottweilertispen som moren til :)Kine hadde). Jeg var vandt med å gå tur med en 18 kg tung bokserblanding, og han synest jeg var sterk nok når han ville det. Men da denne tispa møtte på erkefienden sin så hadde jeg midt å stri med, gitt! Jeg turte ikke å passere den andre tispa, så det var flaks at matmor var med på den turen og kunne ta over :P Der fikk maskuliniteten min seg et skudd for baugen. :S

Jeg fant jo ut som andre her inne er inne på at det handler mye om teknikk. Teknikk og erfaring. Har du en stor hund som du kjenner og kan lese ganske godt så er du også forberedt dersom en viss frøken/herr erkefiende skulle dukke opp rundt hjørnet.

Skrevet

Jeg har hatt "glede" av at jeg er 177cm og har høy BMI med mine hunder.

Overraskelser , sånn som mus i grøfta, løpsk tisper osv kan få en veloppdragen hund til å spore av

Ved side av vekt på hunden er jo alder, kjønn og rase også en faktor på intensiteten og førevarhet på hund

når overraskelsene dukker opp.

Min erfaring er at fesk Storpuddel har mange hoppende glade overraskelser men er men egentlig ganske "myk" og følsom for båndet..

Mens samojeden min er mere rolig i båndet.. men når de først "drar ut" pga overraskelser så er det "full kraft".

Skrevet

Nope, slettes ikke! 40 + 25 kg = 75 og jeg veier 50. Når de da brått bestemmer seg for å dra meg avgårde så svusj henger jeg på, og jeg funker ikke som noen dregg nei. Så litt lenger opp at de som skaffer seg hunder som er større og sterkere enn dem er uansvarlige. Jeg er det, skikkelig uansvarlig :P Jeg bruker psyken og lydighet på mine, og de er såpass godt trent at jeg får stoppet dem i en hver situasjon. Nå går jeg på krykker og de er om mulig enda mer lydige nå. A kan fortsatt ikke gå i bånd, men han blir bedre nå som jeg har funnet en metode som funker.

  • Like 1
Skrevet

Jeg klarer nok fysisk å holde igjen dalmistispen min. Men jeg vet både to og tre personer som har møtt grusen etter å ha holdt ho for meg.

Skrevet

Tror det har mye mer med teknikk å gjøre enn fysisk styrke. Når jeg var 11 år gikk jeg tur med vår newfoundlandshund på 65kg og han var overbegeistret for katter og passerende hunder. Jeg veier 52kg nå og det er ikke noe problem å ha fysisk kontroll over mine tre på 24, 20 og 11kg.

Skrevet

Jeg lærte når jeg var liten, siste årene på barneskolen luftet jeg en fuglehund som var mye større og sterkere enn meg men lærte meg en bremse/sidelengs teknikk hvor jeg klarte å holde han igjen. Brukes fint den dag idag med hunder som vil dra meg overende.

Kelpien har jeg 0 problem å holde igjen, Corgien er faktisk utrolig sterk :P men holder nå hun også :P

Skrevet

Nå trumfer mine 60+ kg Jailys ca 35 kg ganske glatt uansett underlag og føre, så ja, jeg har alltid "kontroll" på henne når hun er i bånd sånn rent fysisk sett. Riktignok er det ytterst sjeldent hun går i bånd da vi som regel går i skogen og hun går løs. :P

Men... Jeg føler selv at jeg har like god kontroll når jeg også har med Kean som er en stor hannschäfer på ca 40-42 kg. Altså ca 35 + ca 41 (for enkelthetsskyld) = ca 76 kg mot mine litt-over-60 kg føler ikke jeg at er noe problem så lenge teknikken for å holde igjen er på plass. Og jeg har fått teste den gjentatte ganger da Kean er veldig, veldig, veldig interessert i å prøve å stikke etter alt som er større enn et gjennomsnittlig ekorn og Jaily gjerne vil etter for å kjefte på han. :dog_running:

Skrevet

Er nok fortsatt sterkere enn Tesh fysisk sett, men jeg merker at hun blir sterkere og sterkere!

Problemet er ikkeå holde holde henne når hun drar litt sånn her og der, men når hun får øye på noe hun vil ha så må jeg holde godt :P

Derfor går hun med grime fram til hun kan passere ting uten å ta av (går ikke med grime når jeg bare går med henne) men når jeg går med begge eller flere.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har ikke noe problem med å holde begge mine faktisk. Som andre sier, teknikk er gull verdt! Men man lærer seg hvilke svakheter de har. Om jeg går med begge og får øye på en hund jeg mistenker er litt bråkete så drar jeg gjerne halsbåndet opp i strupen på unghunden, for å være helt sikker. Forrige uke møtte jeg en hannhund løs når jeg hadde mine i bånd, det var litt værre å prøve å holde den unna, samtidig som jeg skulle holde mine unna.. Men det gikk! ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...