Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

:thumbs:

Har hatt undulatene Nemi og Pondus. Min nåværende heter Frank.

Også glemte jeg jo helt barndomshunden Bimbo :lol: Lurer fortsatt litt på hva mamma tenkte da hun lot 5-åringen velge navn :rolleyes2:

Så morsomt å se at du har en undulat som heter Frank. :D . Jeg skal få meg hund til våren håper jeg, og den skal hete Frank.

En liten bichon frise. :devilbanana: . Gleder meg allerede..

  • Svar 101
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

*fnis*

Kuleste navnekombinasjonen jeg har hørt må være bcene til en nabo her. Gamlingen heter Moss og hva ble da mer naturlig enn å kalle valpen for Horten?

Bullterrieren min het Betong. Han var en kul fyr, kledde navnet sitt. Falt i sjøen en gang, sank som... ja, som betong..! Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Skrevet

Første katten vi hadde når jeg var bitteliten het RolfOttarNikolinePussiBlantVenner... :whistle: Aner ikke lenger hvor Rolf og Ottar kom fra, men tydeligvis skifta'n kjønn underveis til Nikoline før han (for det var en han likevel) endte opp som Pussi. (Blant Venner fordi det var venner som fikk kalle han Pussi ;) )

Utover det het første shetlandsponnien min Truls og shettis nr to ble da selvsagt Trulla. Ellers er vel kuleste hestenavnet jeg vet om Dibben.

Merkeligste hundenavnet jeg kommer på i farta er vel Sorry, blanding av rottis og cane corso. Samme eier har nå boerbolen Mini. :P

Skrevet

Mitt kjære lam som het Bobb helt til vi fant ut at det var en jente og da ble hun omdøpt til Bobb Kari av min samboer. Katten min heter visst Gerhard, også samboer sin ide noe jeg er sterkt i mot men siden jeg ikke har klart å komme med en fornuftig navn så har det blitt Gerhard selv om det er en jente, men blir bare kaldt pus da av oss andre.

Vi har hatt et kull der det ble 2 nydelige tibbergutter ene ble Fommle og den andre Migo. Fommle for jeg synes at det passet så bra og Migo siden moren het Amy og hun var igjen kaldt opp etter den forgje hunden My. Men sånn ble det ikke for nåkk en gang så ble jeg stemt ned så da ble Fommle til Dennis noe jeg var enig i siden han skulle selges, og Migo ble til Nusse. JA Nusse er en hund og ikke nåkk med det en hannhund. Alle tror det er en jentepus.

Skrevet

Nevnes må også skilpadden "Lynet", selvfølgelig :)

- Og bestisens pusekatter som het Ødipus og Katekismus... :lol:

Ellers har jeg pleid et nært vennskap med hunden "Madammen", hvis matfar har partnerpreferanser som gjør at han aldri kom til å etablere seg med ei dame - ganske morsomt når han brøt opp fra festlig lag fordi han skulle hjem til, ja, Madammen ;)

  • Like 1
  • 1 year later...
Skrevet

En bekjent fortalte om en av sine bekjentes hund. En border terrier ved navn Bård Terje. Kuleste navnet!

...ehm, dette var en veldig gammel tråd, hvordan fikk jeg opp den??

  • Like 2
Skrevet

En harehund jeg vet om het Brann….

Vittig når eier stod og ropte på bikkja og folk trodde han varsla om brann…

Skrevet

Jeg er vel en smule spesiell i navnevalg *ler*

Hundene nå heter IQ, Tasle, Betty, Polkadott, Bolla & Fresco. Av de så er det vel kun Betty og Fresco som kan minne om å være normale. Fresco heter egentlig Al Fresco :P hehe

Skrevet

vet om en som ikke fant navn til ene valpen i et kull, og endte opp med Agurk :lol:

mine egne trodde jeg hadde ganske normale navn, men virker ikke slik når jeg møter en del hundefolk, og enda verre blir det med ikke hundefolk. En sa til og med "stakkar så stygge navn" til Denali og Freke :lol:

Freke har dessverre en tendens til å bli kalt "Freak" hvis navnet skal leses opp over en høytaller på utstilling da :hmm:

Skrevet

Tja, jeg har jo en Gry da. Ikke jeg som har døpt henne. Ellers er jo stamtavlenavnet til Bridie det aller beste. Better Behave Bridie. Kunne ikke passet bedre.

En av de yngste katteslaskene heter AdiTass. Fordi sambo syns det så ut som hadde adidas striper på ryggen da han ble født.

En kampfisk vi hadde het Haien.

Og en av kattene vi hadde da jeg var liten prøvde jeg å døpe Durex. Jeg visste ikke HELT hva det var for noe, men pus duret og duret, så da tenkte jeg at Durex var bra. Han ble hetende Putte...... Pappa ville ikke stå på trappa og rope Durex...

  • Like 4
Skrevet

Yaris var jo ganske så orignalt og det gjelder jo resten av søskenflokken som beholdt stamtavlenavn. Avensis og Auris bl.a.

Det så litt dumt ut å rope Yaris, jeg tror noen trodde jeg faktisk ropte på bilen min.

Ellers kjenner jeg en dachs som heter Karsten, han passer innmari godt til det. Også har vi jo hannkatten til sviger or som de trodde var jente, for han heter Nikita og har bare beholdt navnet sitt.

Skrevet
Nikita er også et guttenavn, så det gjør jo ikke noe :) Nikita på wikipedia, Nikita på meaning of name og Nikita av Elton John :)
Stilig! Det visste jeg ikke, nå har jeg jo uansett blitt vant til å kalle ham Nikita.
Skrevet

En liten nabojente kalte kattungen sin for Jesus... Nærmeste naboene, to eldre ektepar, stusset bra i starten da jenta på ca 5 år stadig gikk rundt å ropte på Jesus!! Hoho.. Litt søtt! Forøvirg lo jeg meg skakk ihjel da jeg engang møtte en dame i Thorsovparken med en diger, smågæærn boxertispe om het..Anne-Berit !!!

  • Like 2
Skrevet

Gamle fôrhesten min het Glupen. Noen må ha vært sarkastiske da de døpte han, for han var ikke akkurat glup :P

Ellers har jeg jo en kanin som heter Robin. Syns menneskenavn på dyr er ganske kult egentlig :)

Skrevet

Nabokatta til mamma å de heter Moses, og nabogranden til venninna mi heter PUS:D ellers driver vi å møter en chow med navn gosji gosji også:P og en nabo i barndommen hadde en sharpei som het wrinkle! Morsom tråd:D

  • Like 1
Skrevet

Stilken het egentlig Sita da jeg overtok henne, men siden whippetene er små tynne stilker har det blitt til Stilken med tida.. Da vi kjøpte en liten frøken til var vi ikke helt enige om navn, men endte med Flora, uten at jeg husker helt hvorfor, annet enn at jeg synes det er pent..

Jeg hadde overhodet ikke tenkt på at vi nå har "Blomsten og Stilken" og blir like perpleks hver gang folk sier litt tvilende "Ah, ja dere har valgt temanavn, ja..." ARGH! Det var jo ikke meningen!!

  • Like 4
Skrevet

Min BC/Groendal blanding het Nina.. Kanskje ikke så orginalt.

Men etter at hun hadde hete Nina noen uker gjorde ungene mine meg oppmerksom på at samboeren til

deres pappa (min eks selfølgeig) heter Janne Nina (og bruker begge navn).

Byttet ikke navn på hunden.

Og Janne Nina er fortsatt samboer med "far" 15 år etter.Og ei trivelig dame.

(vi "landet" på Nina ved å starte med navnet Tanika. og tok lyd og bokstaver der fra..og droddlet til det ble NIna.

Har hatt en Engelsk setter som het Rulle for over 20 år siden.

Rulle var langbeint og svært tynn..

Guest Yellow
Skrevet

Potato og Olive Oil (samme eier). Sammen blir de pommes frites?

Gummi, kanskje en her inne sin hund, evt. annet forum jeg har hørt om det navnet.

Kona må være noe av det kuleste derimot, ser bare for meg at eieren (mann) forteller om Kona til intetanende. :-)

Skrevet

Jeg hadde ei papegøye som het Benjamin. Forrige eier trodde hun var en gutt. Hun kom når vi ropte det også :) Ellers har jeg en hund som heter Anton. Jeg syns det er søtt, men mange ler når de hører det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...