Gå til innhold
Hundesonen.no

Leaderboard


Populært Innhold

Showing content with the highest reputation on 07/05/2018 i alle kategorier

  1. 5 points
    La oss gjøre det offisielt! Jeg blir valpeeier! Helt på ordentlig! Mange av dere har vært en del av oppkjøringen til det her. Skravling om Chihuahuaavl, scanning av DogWeb, roing av valpenerver, kjærlighet på EFIT og ikke minst "Kjæresten liker ikke hunder"-tråden. Og her er vi, altså. På søndag besøkte jeg kull og mor, i går bekreftet jeg at jeg ville ha ham, og i dag betalte jeg depositumet. Så, selv om det føles uvirkelig og skummelt, er det vel helt innafor å nå si at jeg får valpen min hjem om et par uker!! Marvin kom helt ut av det blå. Det var egentlig ingen ting som klaffet da jeg ble gjort bevisst på denne lille herremannen - jeg skulle bli samboer med en mann som ikke ville ha hund med det første, jeg skulle tilbringe hele "ferien" min med å spille teater oppe på fjellet i lite valpevennlige omgivelser, jeg visste ikke hvor mye penger eller hvor lang ferie man måtte ha for å være en god valpemamma. Men bildet av den lille, sorte valpen hadde prentet seg inn i hodet mitt. Helt siden Tinka døde har jeg scannet Facebook og hjemmesider og forumer og tittet på valpekull og planlagte valpekull, men jeg var innerst inne overbevist om at jeg ikke kom til å like noen annen hund på flere år - det har bare vært meningsløs drømming. Men det var noe med den lille. Så jeg sendte en mail til oppdretteren, hvor jeg var pinlig ærlig og kvalm om det å føle en "connection", og om hvor tullete overtroisk jeg ble da jeg møtte Tinka og bare visste at det var riktig selv om jeg var seksten år og alle omstendighetene sa at hund var en forferdelig dårlig idé. Tinka er jo det beste valget jeg har tatt hele mitt liv, og følelsen jeg hadde nå var noe av den samme. Hun svarte forståelsesfullt, langt og ganske vakkert, og etter det var dialogen gående. Jeg sa det ikke til noen, men da hun spurte om hun skulle holde han av til meg til jeg hadde møtt han og de andre hundene hennes sa jeg ja uten å blunke. De rundt meg hadde glemt bildet jeg hadde sendt dem litt sånn i forbifarten, tenkte at dette var det samme som finn-annonsene jeg har sendt dem av Phaléne etter Phaléne, men så var det jo ikke sånn. Jeg holdt det for meg selv en liten stund. Jeg ville kjenne ordentlig etter, og ikke lure meg selv inn i noe som var kompensasjon for sorgen over Tinkelink, eller bare en teit fantasi. Etter at valpen dukket opp har jeg egentlig hatt det ganske jæ*lig. Å ikke vite hva jeg skal gjøre, og å gå rundt med et så stort valg, rakk å tære skikkelig på psyken min. Jeg var redd for å skuffe kollegaer, redd for å gjøre noe skikkelig dumt uten å vite hva som var skikkelig dumt. Jeg følte meg som en dust som følte så mye rundt en valp jeg ikke hadde møtt. Jeg var så uendelig forvirret, enda magefølelsen min sa at jeg egentlig godt kunne sende den kjipe mailen til produsenten med en gang. Selv etter at alle rundt meg var inneforstått med og gira på at det kanskje ble valp istedenfor forestilling, syntes jeg det var vanskelig å måtte ta sånne store, voksne valg selv. Jeg er da bare 23, kan ikke noen bare komme inn og fikse det for meg! Så kom endelig dagen jeg skulle møte ham, som dere kan få vite alt om i verdens beste EFIT, og, nei, ja, altså. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, altså. Har aldri møtt så små valper selv, og det at jeg ikke fikk møtt Tinka som valp var alltid et savn for meg, og jeg ble altså så overveldet. Vi kom kjørende ut til VERDENS vakreste småbruk. Der møtte vi først to nydelige og tillitsfulle hester, før vi ble møtt i hagen av to voksne Chihuahuaer. Jeg har stalket så mye i det siste at jeg visste med det samme hva de het og hvem de var, og at den ene var mammaen til Marvin. Det var ikke et bjeff på dem, og ingen hopping, bare glede og kjærlighet. Så møtte jeg oppdretter for første gang. Hun sa at valpene akkurat hadde sovnet, men at vi fikk gå inn og titte og håpe de våknet senere. Joda, alle valpene sov. Untatt en. Jeg kjente han igjen bakfra, så mye har jeg tenkt på han. Han strakk seg og ristet seg da han hørte noen komme inn. Så snudde han seg søvnig mot oss, og stavret mot meg med en hale som gikk i hundre. Hun sa at han nesten ikke hadde vært ute av kassen i dag, så det var bare å løfte han opp. Med skjelvende hender plukket jeg han opp og la han inntil brystet mitt. Mammaen la seg ved siden av meg, han la hodet rett på puppen min og døste av litt. Av og til strakk han det bitte lille hodet sitt opp mot meg og susset meg på haken eller leppene hvis jeg så ned, og så la han seg til igjen. Plutselig gikk halen, også sovnet han litt igjen. Og jeg satt nå der og gråt, da, haha. Jeg var helt slått ut av noe jeg beskriver som et motsatt angstanfall. Jeg ville bare aldri slippe han, jeg gruet meg til å dra fra han, og jeg satt og stirret på han og venninnen min, som sa rolig: "Ja, men da var det valget tatt, da!" Etter hvert kviknet han litt til. Vi godsnakket og tullet litt med han og moren, før jeg la han tilbake i valpekassen i frykt for å overdrive. Vi koste på han når han orket, og skravlet med oppdretter, og sånn var det bare. Enkelt og greit. Jeg trengte å se at moren og helsøsteren hans (født for et år siden) var herlige hunder jeg gjerne kunne eid, og å se at hun avler for helse og gemytt, ikke sitte-i-veske-evne. Jeg tenkte det var fornuftig å sove på det. Noe som resulterte i at jeg sov to timer den natten tross NULL søvn helgen i forkant. Og det var alt jeg trengte å vite og mer! Så jeg sendte mail til produsenten min, og så til oppdretter. Det var tidenes største lettelse, det føles så utrolig riktig, og hjertet mitt bare hamrer av glede! Når han endelig kommer hjem til meg har vi nesten fem uker sammen i fred og ro før hverdagen begynner, og det er den beste ferien jeg kunne ønsket meg. Dagen etter, altså i dag, betalte jeg depositumet. Så nå føler jeg at jeg kan lage tråd! Og da er det vel bare å la det synke inn! Jeg er nervøs, forfjamset, men absolutt aller mest glad! Her er Marvin! På dagen 5 uker: Jeg kan ikke tro at dette er på ordentlig. Jeg gleder meg SÅNN til å følge han fra baby til voksen, og gjennom livet. Jeg er forferdelig sentimental rundt dette, haha. Tinka var syk så lenge, og nå gleder jeg meg sånn til å trene igjen, leke igjen og lære sammen med hunden igjen. <3 Håper dere vil følge oss på reisen! Hvis noen er nysgjerrige på rasevalg, forresten, er det bare å sende PM. Har ikke så lyst til at denne tråden skal handle om det. Kanskje jeg legger ut et innlegg om det, men antageligvis ikke. Er så mange fordommer, og mange av dem er sanne, men vit at dette er et godt gjennomtenkt raseønske og at han ikke er kjøpt som pynt. Har vurdert Chi som rase i årevis, og skrekkhistoriene har liksom satt en stopper for tanken om det, men dette er hunder som avles frem med fokus på helse og gemytt, ikke championater og en rasestandard som blir mer og mer usunn (selv om de er innenfor standarden, altså!). På Marvin sitt kull er det 0.0% innavl, som er veldig uvanlig på Chihuahua, og jeg har ikke klart å finne et eneste faresignal verken på DogWeb eller hos alle valpekjøperne jeg har snakket med (jeg har stalket dem alle stakar, haha). Vet ikke hvorfor, men jeg føler sånn for å forsvare valget. Men dere kjenner meg jo, og vet at jeg ikke ville kjøpt hund for å ha den i vesken hele dens liv. OKEI! La oss begynne denne reisen, da, dere!
  2. 2 points
    Jeg ser ikke det som naturlig at rovdyra søår ihjel alt dem kommer over. Og nei jeg er overhodet ikke enig i din konklusjon. Og hvorfor i alle dager dras mennesker inn i diskusjonen?
  3. 2 points
    Det ble Opale. Hadde ikke så mye tid på meg og ble egentlig ikkr helt gotnøyd med noen av alternativene, bortsett fra ett, men det er mer et hannhunfnavn, egentlig, så da måtte jeg bare velge ett😅 hannhunden kommer fra cote d'opale så da gikk jeg for opale 😊 takk for forslag alle sammen 👌👏
  4. 2 points
    I natt har Smula på nytt sovet hele natten, til vår store forbauselse! Luksus-valp Vi sto opp i 08.30 tiden i dag tidlig og brukte en del tid i hagen vår. Vi har 2 mål tomt og 20 frittgående høner som har ca 0,3 mål å gå på i tillegg til ett stort isolert hønehus, med andre ord en hel verden for Smula og utforske. Til slutt la hun seg rolig i gresset og syns hønene var helt ok Etter en god stund ute reiste vi til byen for å kjøpe en grind hun kan ha ute og på natten, i tillegg måtte vi ha litt flere leker og en kjølematte Tok også med frossene v&h "kjøttboller" til henne som hun kunne kjøle seg ned med. Vi har nærmere 30 grader her og det er helt tydelig at hun syns varmen er slitsom, forståelig nok. Da vi kom hjem la hun seg rett på kjølematten og koste seg med en frossen bit med vom Hun har brukt kjølematten masse hittil i dag så den var virkelig verdt hver krone! Smula er herlig og vi nyter dagene med henne på nye eventyr!
  5. 2 points
    Rovdyr som følger sine helt naturlige instinkter og befinner seg i sine egne territorium som de har hatt siden tidenes morgen, er ikke skadedyr i det vi mennesker innfører en fremmed byttedyrs-art inn i deres territorium som vi ikke en gang gidder å passe på. Det er vi som innfører skadedyr inn i rovdyrenes territorium. Begrepet skadedyr er et menneskeskapt og menneskedefinert begrep, som ikke har noen ytterligere verdi i diskusjonen.
  6. 2 points
    Enkelt: hvis du må tilpasse deg naturen fordi du har latt dine dyr gå inn i territoriet til et rovdyr, så må du betale for den ekstrakostnaden det er å a) skremme vekk dyret, b) ta dyra tilbake til gården c) flytte dyra eller d) la dyra bli drept til den går seg lei. Du er ikke et unikum som er fredet fra plager, problemer og økonomiske smeller bare fordi du har valgt å produsere sauekjøtt. Særlig ikke når markedet flommer over av sauekjøtt. Typisk norsk å tro man produserer det mest miljøvennlige kjøttet i verden. Vi er jo verdensmestre i alt. Skulle likt å se kalkulasjonen bak det.
  7. 2 points
    Annen del av diskusjonen: hvorfor er det så gøy for barn å dra i en dyrepark? Er det egentlig det, eller kjøper man inn på en ide som er skapt av sterke reklamebyråer kjøpt opp av dyreparkene? Altså, små barn har lite konsept av hverken ville dyr eller det å se noen spraglete ruter i ett hjørne (hvis dyreparken er såpass bra at den gir dyrene mulighet til å gjemme seg vekk....) -- og for de er jo egentlig en dyreparktur en mulighet til å: komme seg ut av huset, spise is, få bolle og brus, få trille rundt og få kosedyr, kanskje en miljøforurensende heliumballong som alltid flyr avgårde opp i himmelen og lander ett sted hvor en fisk eller hai eller hval spiser den og får tarmen forstoppet fordi vi tror at barna våre "trenger" det... Jeg mener det er vi voksne som skaper "behovet" for det. Barna er ikke taperene om vi velger alternative aktiviteter og alternativer til aktiviteter som påvirker de rundt oss på en negativ måte. Dyreparken har suksessfullt og markedsteknisk brilliant plantet et frø i alle foreldres hode, om at det ultimate for alle barn er å dra i dyreparken i kristiansand. Du er ikke bra forelder om du ikke gjør det. For barna er det revnende likegyldig (jeg var også der som barn fordi mamma også kjøpte reklamen til dyreparken). Jeg husker personlig noen triste flamingoer som stod ved en dam, et bur som det stod at forsvunnede barn blir puttet inn i, og jeg mener å huske noen sjøløver som måtte lage show et par gang om dagen. Dette var på 90tallet. For meg var det største å få se kaptein sabeltann-forestilling på kvelden med pyroteknikk, være i kardemommeby, og kjøpe meg en tiger som kosedyr. Den gang da de ikke hadde tiger i parken en gang, men jeg ville ha kosedyret for det var det mest fantastiske JEG hadde sett. Dyrene var ikke av relevans, for meg som barn. Jeg tror personlig at "vi foreldre" (lager meg selv til forelder nå ) må lære oss å kjempe mer mot reklamepresset som foreldre utsettes for. Barn "MÅ" ikke til dyreparken for å ha det fint, det finnes tusen andre muligheter - bokstavelig talt. Og vil man lære barna sine om dyr, kan man jo faktisk ta de med på tur i telt eller ut på havet med båt. Dra til bondegårder. Dra til dyrehjem med forlatte og hjelpesløse dyr. Dra til hjelpesentraler for ville dyr (her i nærområdet er det f.eks hver sommer en selstasjon som redder foreldreløse seler og rehabiliterer de 100%. Svært begrenset utstilling, og begrensede åpningstider for "grupper". At barna hører at andre har vært i dyreparken og da må de også få lov synes jeg er et svært dårlig argument. Om alle de andre barna røyker, så skal da ikke mine barn også røyke. Eller alle de andre barna fikk vodka med hjemmefra. Skal dine barn også da bare måtte få det? Hva med å få dra på fest når alle de andre drar på fest? Og i dagens samfunn, hva med bloggerne? Skal mine barn få lov å gjøre alt det de ser sine (forferdelig dårlige) forbilder gjør? Trykket om å være konform og gjøre som alle andre er gigantisk, men dårlige vaner og dårlige valg når man selv vet bedre... Nei. Det er ikke en unnskyldning, synes jeg.
  8. 2 points
    Trenger jeg å si at han her er en ramp? 😂😅 nettopp raidet trampolina.
  9. 2 points
    Ble plutselig en del av denne gjengen, hils på Katthsone`s Je M´appelle Tristan! Til daglig heter han Ludde, og er 14 uker gammel.
  10. 2 points
    Små tøffinger trenger også litt pause ❤
  11. 1 point
    Må lage en kull-tråd . Vi venter valper (hvert øyeblikk, faktisk! Så da kan man lage kulltråd så lenge) etter vår amerikanske import N UCH Valeska Ambigous Smile, "Danara" og INT NORD UCH NJV-11 NV-16 Tzartaig Cool Victory, "Tony" (for de som er interessert i borzoihistorie, så er denne stamtavlen en godbit!). Vi forventer en hel haug sunne valper i alle regnbuens farger, med et mer klassisk utseende enn det man kanskje ser i ringen dag. Danara er DM fri etter foreldre, har normalt stoffskifte og hjerte u.a
  12. 1 point
    Hipp hurra for fireåringene! Jeg må ha vært heldig. Får bare positive kommentarer om hvor heldige vi har vært som har hatt mulighet til å drøye barnehage. Jentene er nå 21 mnd.
  13. 1 point
    Så du tenker at dyrene har det bra nok, rett og slett? Har jeg forstått deg riktig da? Personlig synes jeg ikke at ikke-domestiserte dyr har noe i fangenskap å gjøre. Vi sliter nok med å gi et helt ok liv til de som er domestiserte. Selv om dyrene i parker rundt omkring er født i fangenskap har de definitvt instinktene sine i behold, det tar flere generasjoner med målrettet avl å "temme" ville dyr (og de fleste dyr lar seg aldri domestisere, viser det seg). I en perfekt verden hadde man brukt penger på store nasjonalparker, hvor dyrene som er i dyreparker kunne få levd litt mer slik de er ment å gjøre (om enn noe begrensa, fortsatt). Inntil videre kommer jeg nok til å stå over sirkus, dyreparker o.l. Sist jeg var innom ble jeg i grunn bare deppa. Dyrene hadde det åpenbart ikke bra. Det virker drøyt å sammenligne dyr i bur med mennesker i bur. Men det er nok hovedsakelig fordi vi er lært opp til å tro at vi er bedre enn andre dyr. Jeg synes det er et poeng å minne meg selv på, av og til, at vi er dyr. Pattedyr, med alt det innebærer. Som nevnt ovenfor, med noen linker, er det mye som tyder på at en haug av de egenskapene vi liker å tenke er unike for mennesker ikke er det. Kanskje med unntak av at vi vet at vi frarøver dyrene et verdig liv, og gjør det allikevel, først og fremst for egen fornøyelses del. Det er ganske drøyt, spør du meg. Vi er dyr som gjør langt større skader på våre omgivelser enn noen andre dyr før oss og rundt oss nå. Vi klarer oss ikke uten våre omgivelser, omgivelsene (de ikke-menneskeskapte) hadde klart seg langt bedre uten oss.
  14. 1 point
    Jo, rovdyr som slår ihjel en hel haug med buskap er skadedyr. Hadde enda rovdyret tatt ett dyr og spist opp det hadde det vært noe helt anna. Og det er ikke bare sauen skadedyra går på men hest og storfe er også utsatt.
  15. 1 point
    Det er da man enkelt og greit tar ut skadedyret!!! For rovdyret er ikke noe anna enn ett skadedyr når det herjer i buskapflokken. Enkelt og greit!
  16. 1 point
    Du fikk med deg at Bardu kommune søkte om å jakte på bjørnen fra helikopter? Uansett kjempebra innsats fra både bønder og lokalmiljøet der oppe. Ang dette med å ta hjem sau - jeg er ikke sikker på om du kan forstå hva det innebærer. Kan bruke meg selv som eksempel, vi holder på med siste rest av slåttonna nå - dvs at alt gresset vi har hjemme er borte - det ligger i siloen. Hadde jeg plutselig blitt pålagt å ta ned alle mine dyr pga ett skadedyr så aner jeg ikke hva jeg skulle gjort. Hva skulle jeg gitt dem av mat når det ikke er mat her? Skulle jeg foret av det de skal ha i vinter? Samtidig som de tråkker ned alt av jorder her hjemme slik at det ikke blir noe 2 slått (som vi er avhengig av for å få nok fôr til vinteren?) Kjøpe fôr ser ikke ut som ett alternativ i år da det er krise sørafor og i Sverige og Danmark, skal man kjøpe for må man feks til Latvia. Hvor skal man få penger til det i ett yrke der vi knapt får betalt for råvarene fra før? Og hvor bra for jordkloden er det å hente trailer etter trailer med fôr så langt borte når de kunne beitet rett oppi fjellet her? Og det handler ikke om at man ikke har planer eller tanker om hva som kan skje løpet av en beitesesong men det handler om at det er umulig for de alle fleste sauebønder å ikke ha dyra i utmark. Det er i utmark de produserer det mest miljøvennlige kjøttet i hele verden - de produserer tonnevis av kjøtt av gress og urter som ikke kan utnyttes til noe annet enn kjøttproduksjon!
  17. 1 point
    Stolt av poden som tok seg en tur opp til Galdhøpiggen i dag <3 Tøff pjokk !
  18. 1 point
    Du vet at dyr ikke har konsepter som "hus" / "hage" / "gårdstun" / "ulvesone" / "landegrense"? Dette er menneskeskapte begreper.
  19. 1 point
    Om det noen gang blir unger her i hus så blir det hverken dyreparker eller sirkus, de skal ikke lære at sånt er greit rett og slett.
  20. 1 point
    Ble innstilt som nr 3. Nr 1 og 2 fikk tilbud om jobb. Han sa jeg var helt i toppsjiktet, og absolutt godt nok kvalifisert, så det var snakk om små marginer. Han ville gjerne ha meg på lista hvis det åpner seg muligheter for å ansette flere etterhvert. Så fikk jeg i dag vite at jeg har jobb videre fra 1. september der jeg er nå. Er jo i et vikariat fra 01.06 - 31.08, så hadde ikke trodd jeg skulle få vite det enda. Det hadde vært nedkuttinger i kommunale midler, så var to vikarer som ikke fikk forlengelse etter august, og jeg regnet med å være en av de. Men neida. Vikariat videre fra 1. september, over fra kommunale vilkår til statlige. Så det var en positiv overraskelse
  21. 1 point
    Jeg har fått tilbud om å være ekstrahjelp der jeg har sommerjobb nå! Fått kontrakt for et år, men vet jo ikke hvor mye det vil være snakk om. Ble forespeilet rundt 100% hvertfall de første 2-3månedene. Så det er en start tenker jeg, og jeg er kjempeglad Har jo vist seg å være vanskelig å få seg jobb som radiograf, så kjempeglad for at jeg har fått noe
  22. 1 point
    I dag har lille bøllekrøll gått sitt første blodspor Sporet var 80m langt og rett, det lå i ca to timer. Jeg la slepespor med skanken innsmurt med blod, blod og karbonadedeig blandet med blod i sporet. Det var helt tydelig at han fulgte sporet, han var forsiktig og hadde litt lav haleføring innimellom, men han gikk rolig og konsentrert fremover. Det som var veldig gøy var å se at en så liten valp har signaler som viser når han har vært av sporet sitt. Han snøftet og ristet seg flere ganger i løpet av sporet når han hadde vært av en tur. Det var et par plasser i sporet han naturlig kunne valgt og gå av sporet, men han fulgte det likevel. Det var utrolig gøy å se at han med andektighet tok fatt på oppgaven Jeg gjorde minst mulig, men roste han rolig når han gikk på sporet, ellers lot jeg han finne ut av det selv. På sporslutt var det både 17. Mai og julaften og bursdag med leverpostei, pølser og kjøttdeig Han kunne spare seg for skanken da. Den kunne han til nøds bære litt når vi nesten hadde gått helt tilbake til bilen. Da hadde jeg lekt med den hele veien fra sporslutt, men han synes den var litt ekkel og ville helst bære i tauet. Jeg håper jeg får bygd opp forventningen til den etterhvert. Flinke lille bøllisen min
  23. 1 point
    Han er helt nydelig @Midas😍 elsker fargen. Det er alltid sånn 😅 Jeg ville tenkt at hun har drukket mye, evt sovet veldig tungt og ikke merket at hun må på do tidsnok. Evt at hun faktisk har tosset på seg i søvne. Jeg ville også sett an, og om hun skal lihge i sengen så går det an å ha sånn tisselaken eller noe i bunn så man er sikret i tilfelle. Åh, i helgen blir valpene fordelt. Så spent på hvem det blir og hvordan hun er og beskrives osv. og er hun heldig får hun selskap av en til på flyturen hjem 😊 jeg har allerede blitt forespeilet en som oppdretter har sett seg ut, for en ukes tid siden, men hun skulle se an litt til og bestemme seg nå til helgen.
  24. 1 point
    I dag har vi kommet til dag 44 og magen vokser så det knaker. Hun har gått opp 3 kilo fra sin normalvekt og er i dag målt til 67 cm om magen. Første måling ble gjort på dag 36 og da var hun 56,5 cm, så det er ganske spennende å se hvor stor hun blir før hun sprekker. Vi ser så stor vekst bare fra dag til dag at det er direkte skremmende For å være ærlig så er det et veldig spesielt syn å se Tirith i lubben form, for hun har alltid vært så smidig og i god og riktig form siden hun ikke er noen utstillingshund
  25. 1 point
    I dag var tiden inne for å pakke sakene og sette kursen mot Østerrike Krysser fingrene for vellykkede paringer og at de liker hverandre godt, og at det bærer frukter
This leaderboard is set to Oslo/GMT+01:00


×