Jump to content
Hundesonen.no

Vedr. Sak: Rottweileren drepte gutten (1) i stuen hennes.


Recommended Posts

Forferdelig trist sak. Føler veldig med både foreldre og familie til barnet og familien til hunden som drepte. Men er det ikke underlig/ veldig merkelig at eieren til denne hunden ikke visste at hunden ikke likte/ ikke følte seg trygg med små barn? . Utrolig trist at så mange mennesker eiere/foreldre er så naive at de tror at det er helt trygt å  forlate en ettåring barn uten tilsyn sammen med en så muskuløs hund. Og veldig leit for saken at eieren til rottweileren protesterer og ikke ønsker å ta på seg skylden når et slik grusomt overfall fra sin hund skjer i sitt eget hjem når eier ikke var i rommet. Det gjør jo saken og sårene alle involverte får bare verre. På en annen side: utrolig bra at det er nesten første gang at rasen rottweiler forårsaker bite-episode som fører til stor skade/dødsfall:

Rottweileren drepte gutten (1) i stuen hennes. Nå skal hun fortelle hva som skjedde.

Link to post
Share on other sites

At eier ikke sier seg skyldig betyr ikke at de frasier seg ansvaret for det hunden deres gjorde. Hun sier seg ikke skyldig i å ha vært uaktsom. Det er ikke sikkert hun hadde noen grunn til å tro at hunden var utrygg eller kunne komme til å skade barnet. Og om artikkelen stemmer var hundene ute, og det var en grind i verandadøren mellom hundene og barnet.

En slik grind er såklart ikke nok til å stoppe en hund som virkelig vil noe, men de færreste hunder vil bryte ned en slik grind for å komme til et barn for å drepe det. Det er veldig mye vi ikke vet om hvordan og hvorfor her, og det hele er bare tragisk.

Og at folk skal spekulere i alle mulige hvorfor og hvordan og tro at de aldri ville kommet i en slik situasjon hjelper ihvertfall ingen.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Jeg synes ikke lenger det er underlig. Mange er forferdelig dårlig til å forstå hunder. Enten fordi de sitter med feilinformasjon, som at jokking=dominant, pesing=smiling, logring=glad eller fordi de ikke klarer å se signalene og sette dem i sammenheng. Gå på en hvilken som helst youtube video med hundeklipp så kan du lese hundrevis av kommentarer som tror at den stressede "smilende" hunden er sååååå glad! I tillegg er det mange som straffer knurring, og da fjernes et av de viktigste signalene til hunden, og gjør veien til katastrofe mye kortere.

Men når det gjelder barn, så kan det hende hunden synes 7 åringer er supert, men 1 åringer er skummelt. Og hvor mange ganger møter en hund på så små barn dersom man ikke har baby i husstanden? Jeg tror bare 2 av mine 6 hunder har møtt barn som er såpass små. Skjønner alle hunder at det er valpe-mennesker de møter? De fleste gjør nok det, men alle? Neppe.

Samtidig: når man har hund, så har man ansvar for alt hunden gjør, på lik linje med når man eier et skytevåpen. Dersom man ikke har sikret våpenet/hunden godt nok, så er det uaktsomhet. Det inkluder hvis seler ikke er sterke nok, gjerder og porter er for lave til å holde på hunden, eller at hunden klarer å åpne ytterdøra på egenhånd. Jeg regner med at eier kommer til å bli regnet som uaktsom av retten.

Personlig synes jeg det er vanskelig å si hvor jeg står uten å være sikker på omstendighetene. Rasen har vokt, men hvor intens vokter var dette individet? Hadde den hatt tegn på aggresjon mot folk i andre settinger? Var det sånn at den ødela porten for å nå barnet? Det som skjedde er såpass ekstremt at det er overraskende dersom den ikke prøvde å "ta" barnet eller komme igjennom porten før hendelsen. Jeg vet ikke.

Det er uansett en tragisk sak hvor retten må nå en dom, men det må heldigvis ikke vi hundeeiere. I stedet for å dømme uten all informasjon kan vi andre tenke over hvordan vi sikrer egne hunder. Jeg regner med at mange av dem som dømmer lar hundene (i bånd) hilse på fremmede barn, spesielt eiere av små raser. Selv små hunder kan nå halsen når barnet er nært nok til å klappe. Husk at barn har så korte armer at de må mye nærmere for å klappe. I en sånn situasjon er risikoen for angrep mye større enn en hund som må bryte seg igjennom en port.

Mine hunder er ikke alltid godt nok sikret. Det innrømmer jeg glatt. Jeg tror aldri jeg har møtt noen som har sikret hundene sine 100%. F.eks. kan de fleste hunder over en viss størrelse hoppe over eller ødelegge en barnegrind. De fleste hunder har individer som låser opp vanlige ytterdørslåser eller kan presse seg ut halvåpne vinduer. Alle hunder med tennene i behold kan bite over flexi, flate kobbel, eller rygge ut av vanlige seler, men vi stoler på at vi skal rekke å avbryte dette, eller at hunden ikke kommer til å prøve. Sånn sett kan jeg skjønne at en rottweiler eier stoler på at hunden ikke kommer til å bryte ned en port, med mindre det var tydelige signaler om at den var så desperat.

Dette ble veldig langt og jeg er imponert over de som gidder å lese, men det er en komplisert sak hvor vi burde trå forsiktig. Alle involverte kommer til å lide resten av livet, så jeg tenker at det ikke er nødvendig å straffe dem enda mer ved at fremmede mennesker skal synse så mye.
 

  • Like 4
Link to post
Share on other sites

Tja, hvor mange ganger skal en hund få skade barn før eier burde vite bedre enn å ha den i nærheten av barn? 4 ganger før den dreper noen, som denne hunden?

https://www.nrk.no/innlandet/hundedrapssaken_-rottweileren-skal-ha-bitt-flere-barn-tidligere-1.16197223

Den provisoriske grinden på bildet er ikke akkurat egnet til formålet heller, en barnegrind og to kompostgjerder mot 40kg rottweiler?

Med tanke på hundens historikk, burde eier vist ganske så mye mer aktsomhet enn hva som har blitt gjort i denne saken.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Det er vel kommet fram nå at denne hunden spesifikt (ikke rasen) har angrepet barn før. Det gjør jo saken en del mer skjerpet i mine øyne. I saken over er det nevnt "hendelser" og "tilfeller", men det kan jo være alt fra at hunden har bjeffet mot et barn fordi den vil leke til et faktisk alvorlig angrep. Nå er det vitnet om regelrette angrep.

Link to post
Share on other sites
14 minutes ago, simira said:

Det er vel kommet fram nå at denne hunden spesifikt (ikke rasen) har angrepet barn før. Det gjør jo saken en del mer skjerpet i mine øyne. I saken over er det nevnt "hendelser" og "tilfeller", men det kan jo være alt fra at hunden har bjeffet mot et barn fordi den vil leke til et faktisk alvorlig angrep. Nå er det vitnet om regelrette angrep.


Det som sto i artikkelen over, eller er det kommet frem noe mer?

Link to post
Share on other sites
3 minutes ago, simira said:

I Aftenposten på artikkel for abonnenter. Det er barnebarn, og hunden har angrepet en av dem før, men det ble ingen skade da.

Ah, ok. For de 4 tilfellene som var nevnt på NRK var så vage at det kunne være helt uskyldig. Bittene som ble nevnt skjedde i 2016, og det var ingenting før det, så jeg lurte på om det var snakk om en valp.

Personlig mener jeg at hundeeiere kanskje burde være litt raskere med å regne hunder som farlige etter de har vært aggresive mot folk. Nå var dette en meget stor og "skummel" hund, men jeg tenker tilbake på den lille hunden som beit en dame i ansiktet for en stund siden. Den hadde også en historikk som burde fått alle varselsbjellene til å gå.

 

Link to post
Share on other sites

Jeg tror faktisk denne artikkelen er åpen: https://www.aftenposten.no/norge/i/6948G3/moren-til-drept-gutt-1-var-livredd-rottweileren-fikk-beskjed-om-at-den-ikke-likte-barn

Jeg antar alltid at det er minst fire lag med opplysninger og vinklinger som ikke kommer fram i media. Men dette er ganske ille.

  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Jeg har i andre sammenhenger fundert litt på om fokuset på byttedrift og gripevilje gjennom krav om bestått funksjonsanalyse er helt heldig på en så populær "selskapshund". Jeg banner kanskje i kirka nå, men er typiske bitearbeidsraser egnet for hvermannsen som ikke bruker hundene aktivt i jobb, eller trener på elitenivå i sport, men bare har dem for å ha dem og bare trener litt rekreasjonelt uten å ha det som en altoppslukende livsstil?

Oppdrettere og raseentusiaster sier de er strenge med avl og distribusjon, men _veldig_ mange bare har en rottweiler bare for å ha en, men burde kanskje hatt en bullmastiff eller noe sånt i stedet. De må ha fått den brukshunden med sterke drifter, som de behandler som bare en kompishund fra noen. 

Ikke bare er rasen godkjent for C-arbeid, den avles målrettet for det. Det er ønsket at rasen _skal_ være *på* og tenne på å jage og bite, og bør følgelig ikke havne i hendene på "lekfolk" som ikke er like obs på, og ikke jobber mye og målrettet med å få disse instinktene under kontroll, gjennom å lære hunden grundig når og hvordan den skal leve ut de sidene av seg selv. 

Jeg vet det er et stort og komplisert spørsmål, fordi det er så mange raser og veldig vanskelig å gruppere bastant at noen er sånn og slik, og egnet til this or that og bør behandles sånn eller slik, men legger allikevel inn et argument for å innføre en form for sertifisering for å få selge og kjøpe krevende raser vi vet ikke egner seg til hvermannsens hundehold.

Let the: "Ja, men vi hadde en fin <insert krevende rase> som bare familiehund og den var kjempesnill og gjorde aldri noe galt selv om ingen jobbet med den," shitstorm rage. Rottweiler er (i likhet med mange andre raser) ikke en type "ha den bare for å ha den" type hund. Ingen bør få ha en rottweiler bare for å ha en. Samme gjelder schæfer og <lang liste>. Vanskelig å skissere et reglement eller lovverk rundt, men det er på tide å innføre en form for graderte sertifikater for kjøp og salg av hund. Det forebygger ikke alle hendelser, men jeg tror det hjelper øke bevisstgjøringen. 

 

Beklager tonen, men jeg måtte ventilere litt. Sykt tragisk hendelse. Om skyld skal plasseres på noen, så vil jeg sette den mer på hundekulturen vår enn eierens feilvurderinger. Jeg kan faktisk forstå (fra korte beskrivelser, jeg var ikke der) at hun feilvurderte de forutgående episodene som mindre alvorlige enn de viste seg å være. Det føles feil å skulle delta i en lynsjemobb mot en naiv og kanskje ikke så kunnskapsrik eier av en rase det har oppstått en urban myte om at bare er misforstått og demonisert. De er egentlig, i likhet med pitbull verdens tryggeste og snilleste hunder. Det er golden og puddel folk skal være redde for, i følge de urbane mytene.

Denne tragedien + episoden i Sverige nylig har satt en skikkelig støkk i meg. Livredd for at hundehatere og tilhengere av raseforbud eller størrelsesbegrensninger skal få vann på mølla og piske opp frykt og dårlig stemning. Trenger minne meg selv og andre om at mens "bare" ca 12 barn blir drept av hunder i USA hvert år, så blir over 2000 barn drept av sine egne foreldre. Vi trenger ikke flere restriksjoner på hundehold uten at det samtidig åpnes muligheter, som f.eks. Canine Good Citizen-privilegier, som vil gi insentiver til økt kunnskap i befolkningen og en bedre hundekultur. 

 

Ja til graderte sertifikater for kjøp og salg av ulike typer hunder. Flere begrensninger der begrensningene trengs og flere friheter der frihetene er fortjent og ikke er til urimelig fare eller ulempe for noen.

Edited by Maskot
Link to post
Share on other sites

Graderte sertifikater og regulering av kjøp kan vi bare glemme. Hvis vi er veldig heldige får vi kanskje en gang krav om et slags sertifikat for hundehold generelt som et minimum.

Men ja, alle hunder skal liksom være for alle. Har du lyst på en høynivå brukshund fordi de ser bedre ut så kan du skaffe deg det. Jeg tviler sterkt på at "alle" oppdrettere av rasen er nøye med hvem de selger til, særlig de som bare har et kull på rottweileren de fikk av en venn som ikke greide å ha den lenger, osv.

Det er alt for lite fokus på ulike rasers behov, og alt for mye fokus på at alle raser er "fine familiehunder". Det kan forsåvidt også høydriftsrasene være - så lenge de får behovene sine oppfylt og man tar hensyn til egenskapene de har. Men de aller, aller fleste undervurderer det behovet, også erfarne hundeeiere.

Til syvende og sist er det bare tragisk for alle parter når uhellet er ute og det går helt galt.

  • Like 3
Link to post
Share on other sites
1 hour ago, Maskot said:

Let the: "Ja, men vi hadde en fin <insert krevende rase> som bare familiehund og den var kjempesnill og gjorde aldri noe galt selv om ingen jobbet med den," shitstorm rage. Rottweiler er (i likhet med mange andre raser) ikke en type "ha den bare for å ha den" type hund. Ingen bør få ha en rottweiler bare for å ha en. Samme gjelder schæfer og <lang liste>. Vanskelig å skissere et reglement eller lovverk rundt, men det er på tide å innføre en form for graderte sertifikater for kjøp og salg av hund. Det forebygger ikke alle hendelser, men jeg tror det hjelper øke bevisstgjøringen.

Beklager tonen, men jeg måtte ventilere litt. Sykt tragisk hendelse. Om skyld skal plasseres på noen, så vil jeg sette den mer på hundekulturen vår enn eierens feilvurderinger. Jeg kan faktisk forstå (fra korte beskrivelser, jeg var ikke der) at hun feilvurderte de forutgående episodene som mindre alvorlige enn de viste seg å være. Det føles feil å skulle delta i en lynsjemobb mot en naiv og kanskje ikke så kunnskapsrik eier av en rase det har oppstått en urban myte om at bare er misforstått og demonisert. De er egentlig, i likhet med pitbull verdens tryggeste og snilleste hunder. Det er golden og puddel folk skal være redde for, i følge de urbane mytene.

Jeg har aldri hatt problemer med rottiser, jeg har derimot personlig hatt ganske store problemer med andre "familievennlige" raser og blandinger. Noen episoder har vært ren feilvurdering fra eier eller uhell der hunden har kommet seg løs, men de aller fleste har faktisk vært forårsaket av eiere uten noen slags respekt for andre mennesker eller for hva hunden deres var i stand til. Så ja, det er et kulturproblem, det er jeg enig i, men etter min mening er det et kulturproblem som består seg i at man ikke har respekt for at bikkjer kan forårsake alvorlige skader. Jeg bryr meg ikke om hvor vidt det er veldig voldsom lek, hormoner, "skumle" instinkter eller dårlig nervekonstruksjon som er årsaken bak. Hunder som åpenbart har potensiale for å skade, settes i situasjoner der de kan få mulighet til å gjøre nettopp det fordi eier hardnakket påstår at "de ikke er farlige". De skal forstås ihjel og unnskyldes, heller enn at man tar signalene på alvor og tar forholdsregler etter det. Det er ikke et raseproblem etter min mening, hadde folk tatt slik adferd mer seriøst, hadde man ikke trengt å bekymre seg for verken løse, olme settere eller andre, "skumlere" raser.

Edited by Tyttebæra
  • Like 2
Link to post
Share on other sites

For en skrekkelig sak, en skrekkelig hendelse for alle involverte. Tenk å se kjæledyret ditt drepe barnebarnet sitt. Blod og skriking. Andre traumatiserte barn til stede. Jeg syns så synd på dem alle 😥

 

Alle er enig, i hvert fall nå; at denne hunden skulle vært avlivet for lenge siden. Stor, sterk, svart, har bitt flere ganger…. For ikke lenge siden var det underskriftkampanje og innsamling av masse penger for at en lite, søt, hvit hund (het han Teddy?) skulle få leve til tross for at den også beit mange (dvs eier greide ikke skjerme hunden fra disse situasjonene). Joda, vet at det er mange kilo i forskjell på disse hundene. Men det er klart at folk ikke alltid evner å vite hvor farlig en hund kan være, når den biter som en reaksjon på en hendelse. 

Edited by Rufs
  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites

Denne saken er så tragisk som den får blitt.

Men jeg ser ikke så mange nyanser her, ærlig talt. Eier har vist oppsiktsvekkende dårlig dømmekraft hvis jeg tar det som er skrevet i media for god fisk. Når bikkja har vært innblandet i fire ulike episoder som til dels har endt med sår som måtte sys, og moren har selv sagt at svigermor har forklart at hunden ikke likte barn… Da skal hunden ikke skilles med en slik grind fra små barn som ikke har noen dømmekraft selv ennå.

Jeg håper eier blir dømt her, tydeligere tegn på uaktsomhet blir det nesten ikke for meg.

 

  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Jeg noterer meg at hunden ofte ble plassert i et trangt lite bur mens ungene lekte fritt i stua, rett utenfor buret.

...

I en mer generell diskusjon tidligere ble jeg inspirert til å sjekke forekomstene av dødsfall og skader der store rovkatter som løver og tigre ble holdt som kjæledyr. I samtlige fatale tilfeller var det en psykologisk og emosjonell distansering mellom menneskene og dyrene, og tvangsmidler som burbruk var involvert. Dyret ble behandlet mer som en mekanisk ting enn som et bevisst følelsesvesen med behov for nære relasjoner. De tilfellene hvor det hadde gått fint hadde dyret levd mer som et familiemedlem. Jeg sier ikke at enhver hund skal få herje fritt med barn, eller at det er trygt å holde tigre som kjæledyr bare en elsker dem som familiemedlemmer, men det sier noe om relasjonen mellom dyr og menneske. Noe om gjensidig tillit og respekt, og følelsen av tilhørighet.

Hunder har sterke følelser og svært lav evne til å reflektere over disse følelsene eller regulere adferden sin i en annen retning enn følelsene styrer den. De rasene som er mest lojale og beskyttende er antakelig det pga høy oxytocinproduksjon. Det såkalte kjærlighetshormonet har en side effect i å øke skepsis og mistillit til fremmede. Det trigger sjalusi og ressursforsvar. Det forklarer mye av adferden til vokterrasene. 

Kan det være at måten hunden kaldt og distansert ble skjøvet til side på av den elskede oxytocinautomaten sin, fengslet i et lite bur hvor den måtte ligge og se på at de "fremmede" barna som ikke hørte hjemme i flokken dens fikk all oppmerksomheten og mesket seg i kjærlighet fra oxytocinautomaten dens, rett foran øynene dens. ... Kan det være den bakenforliggende årsaken? 

Et sjalusidrap. Det var det første jeg tenkte da jeg så nyhetssaken uten noen annen informasjon enn at et barn var drept av to hunder. 

Link to post
Share on other sites
12 hours ago, Terrierpia said:

Men jeg ser ikke så mange nyanser her, ærlig talt. Eier har vist oppsiktsvekkende dårlig dømmekraft hvis jeg tar det som er skrevet i media for god fisk. 

Jeg stoler på at media ikke lyver om saken, men hva vektlegger de og hva utelater de?

I en av artiklene så sto det at mor og far har forskjellige oppfatninger av episodene før den tragiske hendelsen. Moren sier at hun var livredd hunden, at hun synes han var stor og skummel, og at at bestemoren har sagt at hunden ikke likte barn. Bestemoren sier at hunden ikke mislikte barn, og at han gikk ved hennes side og at barna klappet han. Faren beskriver hunden som rolig og lydig, og at han hadde tenkt på å trene hunden til å bli redningshund. Han mente også at det som hadde skjedd tidligere var uflaks og uklare situasjoner, ikke angrep.

En annen ting de har utelatt: det sto at hunden var 6 år når den drepte gutten. Den har bitt barn to ganger før, og begge skjedde når hunden var ca. 1 år, men det ble ikke nevnt. Det er noe jeg regnet meg fram til. Siden jeg ikke vet de nøyaktige datoene så har den sannsynligvis vært noen mnd over eller under året gammel, og med tanke på den manglende selvkontrollen og bitehemningen til mange hunder tidlig i puberteten, så synes jeg det er relevant. Det øker sannsynligheten for at hendelsene ikke var motivert av aggresjon eller usikkerhet fra hunden.

Jeg "stoler" ikke på noen av partene, for alle er traumatiserte og påvirket av det som skjedde. Det kan farge både minner og hvordan de ordlegger seg. 

Jeg er derimot sikker på at et så lite barn aldri burde være alene i huset, men når jeg leser om bestemoren som hadde guttens blod over hele seg når naboen kom inn, så klarer jeg ikke å tenke på skyld. Det er bare tragisk, og dersom hun hadde vært klar over hvor farlig hunden eller situasjonen var, så ville hun aldri latt det skje. Og jeg tror heller ikke foreldrene ville latt barna være på besøk dersom de hadde vært klar over hvor farlig hunden var. 

Det hele er bare så grusomt, og jeg kunne ønske ingen av dem ble påført mer smerte nå. 

Link to post
Share on other sites
8 hours ago, Maskot said:

Jeg noterer meg at hunden ofte ble plassert i et trangt lite bur mens ungene lekte fritt i stua, rett utenfor buret.

...

I en mer generell diskusjon tidligere ble jeg inspirert til å sjekke forekomstene av dødsfall og skader der store rovkatter som løver og tigre ble holdt som kjæledyr. I samtlige fatale tilfeller var det en psykologisk og emosjonell distansering mellom menneskene og dyrene, og tvangsmidler som burbruk var involvert. Dyret ble behandlet mer som en mekanisk ting enn som et bevisst følelsesvesen med behov for nære relasjoner. De tilfellene hvor det hadde gått fint hadde dyret levd mer som et familiemedlem. Jeg sier ikke at enhver hund skal få herje fritt med barn, eller at det er trygt å holde tigre som kjæledyr bare en elsker dem som familiemedlemmer, men det sier noe om relasjonen mellom dyr og menneske. Noe om gjensidig tillit og respekt, og følelsen av tilhørighet.

Hunder har sterke følelser og svært lav evne til å reflektere over disse følelsene eller regulere adferden sin i en annen retning enn følelsene styrer den. De rasene som er mest lojale og beskyttende er antakelig det pga høy oxytocinproduksjon. Det såkalte kjærlighetshormonet har en side effect i å øke skepsis og mistillit til fremmede. Det trigger sjalusi og ressursforsvar. Det forklarer mye av adferden til vokterrasene. 

Kan det være at måten hunden kaldt og distansert ble skjøvet til side på av den elskede oxytocinautomaten sin, fengslet i et lite bur hvor den måtte ligge og se på at de "fremmede" barna som ikke hørte hjemme i flokken dens fikk all oppmerksomheten og mesket seg i kjærlighet fra oxytocinautomaten dens, rett foran øynene dens. ... Kan det være den bakenforliggende årsaken? 

Et sjalusidrap. Det var det første jeg tenkte da jeg så nyhetssaken uten noen annen informasjon enn at et barn var drept av to hunder. 

Jeg tror helt ærlig at hunder ikke tenker/føler så dypt på den måten. Men at den har sittet i bur og blitt "terget"/provosert av disse "byttedyrene" over tid tror jeg på.

  • Like 3
Link to post
Share on other sites
5 timer siden, Pingeling skrev:

Jeg stoler på at media ikke lyver om saken, men hva vektlegger de og hva utelater de?

I en av artiklene så sto det at mor og far har forskjellige oppfatninger av episodene før den tragiske hendelsen. Moren sier at hun var livredd hunden, at hun synes han var stor og skummel, og at at bestemoren har sagt at hunden ikke likte barn. Bestemoren sier at hunden ikke mislikte barn, og at han gikk ved hennes side og at barna klappet han. Faren beskriver hunden som rolig og lydig, og at han hadde tenkt på å trene hunden til å bli redningshund. Han mente også at det som hadde skjedd tidligere var uflaks og uklare situasjoner, ikke angrep.

En annen ting de har utelatt: det sto at hunden var 6 år når den drepte gutten. Den har bitt barn to ganger før, og begge skjedde når hunden var ca. 1 år, men det ble ikke nevnt. Det er noe jeg regnet meg fram til. Siden jeg ikke vet de nøyaktige datoene så har den sannsynligvis vært noen mnd over eller under året gammel, og med tanke på den manglende selvkontrollen og bitehemningen til mange hunder tidlig i puberteten, så synes jeg det er relevant. Det øker sannsynligheten for at hendelsene ikke var motivert av aggresjon eller usikkerhet fra hunden.

Jeg "stoler" ikke på noen av partene, for alle er traumatiserte og påvirket av det som skjedde. Det kan farge både minner og hvordan de ordlegger seg. 

Jeg er derimot sikker på at et så lite barn aldri burde være alene i huset, men når jeg leser om bestemoren som hadde guttens blod over hele seg når naboen kom inn, så klarer jeg ikke å tenke på skyld. Det er bare tragisk, og dersom hun hadde vært klar over hvor farlig hunden eller situasjonen var, så ville hun aldri latt det skje. Og jeg tror heller ikke foreldrene ville latt barna være på besøk dersom de hadde vært klar over hvor farlig hunden var. 

Det hele er bare så grusomt, og jeg kunne ønske ingen av dem ble påført mer smerte nå. 

Sant det, veldig usikker på hva som vektlegges i avisartiklene som offentliggjøres.

Når det er sagt, så unnskylder «alle» seg med at hundebitt og angrep bare var et uhell. Man har ikke lyst til å tenke slemt om hunden sin, og man har i hvert fall lyst å beholde den, og man har også selv lyst å TRO at det bare var et uhell, alternativet er jo skrekkelig.

Og alle kan slenge ut at bikkja skulle bli redningshund. Når den allerede er seks år og ikke er i aktiv trening til det så tror jeg ikke på det. Mitt personlige inntrykk av hundeholdet hennes (burbruken, måten hun omtaler hundeholdet sitt på, osv) gjør også at jeg tviler veldig på dette. 
 

Selvsagt er det en tragedie for alle, og alle er straffet her. Men det MÅ ha konsekvenser når man har utvist slik uaktsomhet. Jeg har selv hatt en hund på 40 kilo som overhodet ikke likte barn, og det gjorde hundeholdet mitt svært komplisert. Det at hunden ikke biter så lenge matmor står ved siden av og klapper den når barn kommer, betyr slett ingenting her. Og hvis hun er så hundemenneske som hun påstår at hun er, så hadde hun også visst det.

Å låse bikkja inn i et lite bur i samme rom som småbarn leker i timesvis, det er altså helt hårreisende. 

Link to post
Share on other sites
1 minute ago, Terrierpia said:

Sant det, veldig usikker på hva som vektlegges i avisartiklene som offentliggjøres.

Når det er sagt, så unnskylder «alle» seg med at hundebitt og angrep bare var et uhell. Man har ikke lyst til å tenke slemt om hunden sin, og man har i hvert fall lyst å beholde den, og man har også selv lyst å TRO at det bare var et uhell, alternativet er jo skrekkelig.

Og alle kan slenge ut at bikkja skulle bli redningshund. Når den allerede er seks år og ikke er i aktiv trening til det så tror jeg ikke på det. Mitt personlige inntrykk av hundeholdet hennes (burbruken, måten hun omtaler hundeholdet sitt på, osv) gjør også at jeg tviler veldig på dette. 
 

Selvsagt er det en tragedie for alle, og alle er straffet her. Men det MÅ ha konsekvenser når man har utvist slik uaktsomhet. Jeg har selv hatt en hund på 40 kilo som overhodet ikke likte barn, og det gjorde hundeholdet mitt svært komplisert. Det at hunden ikke biter så lenge matmor står ved siden av og klapper den når barn kommer, betyr slett ingenting her. Og hvis hun er så hundemenneske som hun påstår at hun er, så hadde hun også visst det.

Å låse bikkja inn i et lite bur i samme rom som småbarn leker i timesvis, det er altså helt hårreisende. 


Jeg mente ikke at hunden kom til å bli redningshund. Far til gutten beskrev hunden som så rolig, lydig og snill at han mente den kunne vært redningshund. Poenget mitt var at far hadde en helt annen oppfatning av hundens adferd før den tragiske hendelsen enn hva mor hadde. 

Du går ut i fra at hunden hadde gitt tydelige tegn på at den ikke likte barn, men det er jo nettopp det som er uavklart. Mor sier at hunden var farlig, ikke likte barn og at alle var klar over det. Bestemor sier at hun ikke var klar over det, og far sier seg enig med bestemor.

Jeg tror sannheten ligger et sted midt i mellom, og at følelsene i ettertid har farget synet på tidligere hendelser. Mor forklarte at hunden hadde angrepet den andre sønnen hennes noen år tidligere, og at dersom far ikke hadde grepet inn den gang så ville hunden drept broren til den avdøde. Likevel valgte hun å la bestemor være alene med 3 barn og 2 hunder, inkludert en barnehatende hund som nesten hadde hadde tatt livet av sønnen hennes?

Det ville vært meget uansvarlig, og jeg får jeg meg ikke til å tro at hun ville tillatt noe sånt. Det er mye mer sannsynlig at ingen av de voksne skjønte alvoret, og at tidligere hendelser var såpass situasjonsbetinget at de ble sett på som uhell av de som likte hunden, mens mor så på de som halv-seriøse angrep.

Link to post
Share on other sites
6 timer siden, O1234 skrev:

Hamar Arbeiderblad har ganske detaljert dekning fra retten. Kan sikkert sende en pdf av det hvis noen vil ha (og orker).

Tusen takk! Nå har jeg kjøpt med abonnement til en krone, og har lest alt. Super dekning fra retten.

Og om jeg ikke var overbevist fra før om at eieren har vært grovt uaktsom, så er jeg det i hvert fall!

Hvor mange uhell er det normalt at en og samme hund er involvert? Jeg kjenner i hvert fall ingen som har hatt så mange uhell med samme hund, der også lege og sykehus var involvert.  Hun har åpenbart ikke hatt kontroll på bikkja! 

  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Snart skal en "hundeekspert" forklare seg, og sin opplevelse med denne hunden. 

Jeg liker ikke ordet "ekspert". Uansett i hva. Hvordan blir man en hundeekspert? Vi vet alle om folk som har hatt hund hele livet, men evner overhode ikke til å lese sin egen hunds kroppspråk. Eller instruktører med lang instruktørutdannelse og masse erfaring med egne hunder, men som bare er helt... :no:

Hvis det stemmer at denne eksperten vurderte denne hunden som ikke farlig, så kan vi med sikkerhet si at h*n ikke er så mye ekspert.

MEN hadde noen tatt tak og planlagt tvangsavlivet denne hunden for noen år siden, så hadde kanskje eier stått frem på sosiale medier og lagt ut bilder hvor hunden koser med barna, forklaringer om at hunden bare ville leke, da den faktisk beit, osv,

Så hadde vedkommende fått masse støtte fra fok som ikke vet bedre, hunden hadde blitt kidnappet for at den ikke skulle avlives. Joda, det har skjedd flere ganger i Norge. Men desverre har ikke alle hunder livets rett. Selv om vi elsker dem

  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • 1. Hvor ofte kjøper dere mat til hunden(e) deres? og hvor lenge varer hvert innkjøp? - Kjøper tørrfôr ca hver tredje mnd, VOM når det er tomt. Har ikke helt oversikt.    2. Sekkene med mat kan være store og tunge, er det tungvint for deg/dere å dra for å kjøpe? - Tørrfôr bestiller jeg levert på døren. VOM kjøper jeg maks 15kg av gangen, og det er ikke veldig stress med bil.    3. Er fór-merket viktig for deg?   - Ja og nei. Ville aldri kjøpt Royal Canin, men det er pga innholdet, ikke merket.  4. Hvor mange kg kjøper dere om gangen og hvor mye koster det? - Kjøper som regel 20x0,5kg VOM for 400, og 12 kg tørrfôr for 900 ish, men den kjøper jeg kun på tilbud. Kunne fått VOM billigere et annet sted, men velger å støtte en lokal selvstendig butikk fremfor stor kjede. 
    • Jeg har hatt lignende rase selv, og forstår at dere blir skuffa. Om de kun tar inn hunder som kan gå i flokk så forstår jeg godt at de ikke tar inn raser som rottweiler og lignende. Men har aldri før hørt om noen som kun tar inn hunder som går med andre hunder? Og man har jo uansett aldri noen garanti for at hunder som ikke kjenner hverandre går godt sammen? Jeg hadde aldri latt dem ha min hund om de slapp henne løs med alt av andre fremmede hunder 😅 
    • Kjøper hundemat ca. en gang pr. mnd. Varer ca. 6 uker. Jeg råforer min hund, så store/tunge tørrforsekker kjøper jeg aldri. Det er helt avgjørende at det er naturlig råfor, utover det er ikke merket så viktig. 3 kg, koster rundt 400,-.
    • Hovedsaklig Dyresjappa, men har også bruke Zooplus og Animail (som nå er Vetzoo).
    • Tusen takk for raskt svar Simira! kan jeg spørre hvilken forhandler som leverer til dere?😊  Gjerne kom med flere svar til dere andre som ser innlegget, fint med innsikt i forskjellige gjøremåter.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...