Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har du noen gang gått kurs som har vært skikkelig dårlig? Som virkelig var bortkastet tid og penger?

Jeg har gått masse kurs med mine hunder, noen bedre enn andre. Og heldigvis ikke så mange som var totalt bortkastet.

Men ett par har vært det

- Gikk på grunnkurs i lydighet med min første hund. Instruktøren var flink, tålmodig og kunnskapsrik. Men så ble hun syk og de 2 siste kveldene skulle en annen ha. Han nye hadde jeg hørt mye bra om. Han var en anerkjent instruktør, som hadde bruks-schæfere og drev på med IPO. Men han var helt forferdelig i mine øyne. Det viktigste hjelpemiddelet var å rykke hardt i halsbåndet. Da ville vi få en oppmerksom og lydig hund. En dame hadde en hund som ikke likte en BC som satt og stirret på han. Istedenfor å be henne holde avstand, så skulle han løse problemet en gang for alle. Tok den hunden som bjeffet mot BC som stirret, og hver gang den lagde lyd, fikk den er hardt rykk i båndet. Hardt! Hunden ble mer og mer stresset, lagde mer og mer lyd, og instruktøren rykket hardere og hardere i halsbåndet. Det var jeg som avbrøt seansen. Hverken jeg eller hun som eide bjeffe-hunden gikk tilbake til kurset.

- Et annet kurs som var helt bortkastet, var med en fantastisk instruktør, men andre deltagere tok så mye plass ? De snakket hele tiden om seg selv, sine hunder (og tidligere hunder), og tok MASSE tid fra oss andre kursdeltagere. Så selv om hver deltager fikk sine tildelte minutter, så brøt andre inn og spurte og snakket og snakket, til alle andres store irritasjon. NEI! Vi vil ikke ha tips, råd og annen pissprat fra andre enn instruktøren! 

Skrevet

Ja. Vi gikk et grunnkurs/hverdagslydighetskurs som viste seg å være mer "effektiv bruk av helstrup". Vi var én av to (av ca. 10) deltakere som insisterte på å bruke sele. Det hendte jeg gråt da vi dro hjem. Vi kunne såklart droppet kurset, men vi trengte treningen sårt, så vi benyttet anledningen til å jobbe med egne utfordringer og gå foran med et godt eksempel.

Utover det har jeg nok gått mange kurs vi ikke har hatt veldig mye utbytte av, men noe plukker man alltids med seg.

Skrevet

Jeg vil ikke si at noen av de kursene jeg har deltatt på har vært totalt bortkastet, men jeg har vært på flere der jeg har lært hvordan jeg i hvertfall ikke kommer til å gjøre ting ?

  • Haha 1
Skrevet

Valpekurset jeg var på med min første hund føltes nesten bortkastet. Jeg hadde en krevende, sta, stor valp, som hadde noen uvaner. Instruktøren ga meg et par alternativer til hva jeg kunne gjøre, men når det absolutt ikke funka for oss så ga hun liksom bare opp. ? Fikk bare forbi oss og videre til neste valp et par ganger. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Valpekurset jeg gikk på var lagt frem på helt nybegynnernivå (det er ikke vi når det kommer til hund), og instruktøren hadde aldri hørt om kamping som var den eneste utfordringen vi hadde med valpen, så det var helt bortkastet for oss. Var nøye på å dra til noen som var oppdatert angående treningsmetoder, men synes det var litt vel drøyt i den retningen igjen med at man f.eks bokstavelig talt aldri måtte finne på at linen ble stram for valpen (i sele forøvrig), begrunnet at valpen bl.a skal få utfolde seg fritt og i eget tempo til enhver tid, det er lite gjennomførbart i praksis (og hadde jo resultert i hund som overhodet ikke kan det å gå i bånd).


Tror nok ikke jeg kommer til å bruke tid og penger på valpekurs med neste, men heller bli med på private sosialiseringstreff og bruke penger på kurs jeg vil ha mer nytte av.

Endret av Stjerneskinn
  • Like 1
Skrevet

Nei, jeg har vært heldig på de få kursene jeg har vært på. Ikke så mange kurs tilgjengelig her jeg bor, så det har bare blitt noen valpekurs. Men det kom et oppdragelsestips jeg reagerte på, nemlig at valper ikke skal ha leker tilgjengelig. At de kun skal få leke når eier tar initiativ.
 

Skrevet (endret)

Jeg var på et helgekurs hos Norsk Hundehvisker i regi av en tidligere arbeidsplass. Jeg har ikke tatt med meg en eneste ting videre fra dette kurset. Det var konstant napping med struphalsbånd og kursets største begivenhet: en gæren schæfer som "lærte" å gå pent i bånd på bare 15 minutter!! (wow..). Jeg satte hunden min i bilen etter den første timen. 

Ellers har jeg vært på et par jaktrelaterte fuglehundkurs i regi av diverse hvor jeg har hoppet over endel øvelser (presse hunden ned i bakken for å få de til å sovne inntil andre hunder slik at de skal roe seg ned før kurset starter f.eks). Men de kursene har jeg stort sett fått noe ut av bare jeg har tilpasset til mine egne treningsmetoder. Med et skråblikk på godbitposen min fra instruktørene selvsagt ? 

Endret av bie
Skrevet

Jeg bare lurer på hvor de har tatt utdannelsen sin, den skogen av mennesker som nå kaller seg instruktør, hundevisker, hundetrener, hundepsykolog og så bortetter? Og alle de private hndskolene som popper opp overalt, med det ene fancy navnet etter det andre? Hvordan skal nye , uerfarne hundeeiere kunne manøvrere trygt i dette farvannet? Jeg har selv gått massevis av kurs oppgjennom årene, forskjellige typer kurs, og har fått god hjelp noen steder, og brukt mye penger forgjeves andre steder. De beste erfaringene har jeg gjort i diverse  hundeklubber, der prisen har vært sympatisk, og mange av instruktørene har vært skikkelig flinke og engasjerende. For å kalle seg NKKgodkjent instr., må man oppfylle visse krav til resultater med egen hund (uten at det behøver å være et sikkert kvalitetsstempel, men det viser ihvertfall litt personlig erfaring.) Jeg har hørt nok av virkelighetsfjernt pjatt fra noen av de nye hundeskolene, tror jeg heller slår et slag for veletablerte hundeklubber.

 

Skrevet

Mye av det opprinner vel i folk so har hatt utfordringer og/eller kommet langt med egen hund, og fått det til, og vil dele visdommen sin med resten av verden.

Noe opprinner i læringsteori og studier av hunder og andre dyr, og metoder som har blitt brukt og utviklet seg gjennom trening og bruk av ulike dyr i ulike sammenhenger.

Noen instruktørutdannelser og godkjenninger har krav til resultater med egen hund. Det er bra, og viser til et minimum av erfaring, men det gjør ikke folk automatisk til gode instruktører. At man er god i noe betyr ikke at man er god til å lære det bort, noe jeg har erfart mange ganger både i hundesport og andre sammenhenger.

Jeg vil ha en hundeinstruktør med noenlunde samme holdninger som meg rundt bruk av korreksjon, grenser, mestring og belønning, som har egenerfaring med trening av ulike typer hunder, og som har opplæring i å lære bort til andre, altså noen form for pedagogisk utdanning og erfaring. Jeg forventer at en aktiv instruktør holder seg oppdatert på læringsteori og metoder, og selv går kurs for å holde kunnskapene oppdatert og ved like. Jeg ser veldig fort på en instruktør-CV (for de som har det tilgjengelig...) om jeg vil gå kurs hos en instruktør eller ikke.

En ting jeg synes er veldig synd er at de ferskeste instruktørene ofte blir satt til å holde valpekurs. Veldig mye av det som skjer på valpekurs er selvfølgelig ganske typiske og vanlige problemstillinger som de burde kunne løse, men for de som virkelig har utfordringer som bør tas tak i tidlig (enten hos hund eller eier) så er det de som mest trenger en erfaren instruktør som kan litt mer enn det mest grunnleggende.

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet

I dag satt jeg i nærheten av to personer på bussen som begynte å snakke om hund. Han (mann i slutten av 20-årene) hadde en 1/2 gammel hund som fremdeles tisset inne. Men han mente at det var for å irritere dem, for det var en intelligent rase... :cry: Hun (en dame i 50 årene) fortalte at hun hadde hørt at en metode for å få slutt på dette var å presse hunden ned i tisset. Hun viste ikke om det var en god metode, men noen brukte den metoden... :wacko: 

Og denne metoden brukte han faktisk; Presset hunden i tisset og sa "FY!" og "Slem hund!" . Og så kom det mer vissvass; Han hadde lært at man skulle knipe hunden i tungen/munnviken når den beit dem i fingrene. For da skjønte hunden at hvis den påførte eierne smerte, så fikk den smerte tilbake... :|

Disse to hadde tydeligvis aldri gått kurs, verken et dårlig eller et bra kurs. For jeg nekter å tro at dette er noe man lærer i dag.

kanskje lærte man det i gamle dager, men at noen tror at dette er gode løsninger enda får meg neste til å brøle "KOM DERE PÅ KURS!!!!"

 

  • Sad 1
Skrevet
4 hours ago, Rufs said:

I dag satt jeg i nærheten av to personer på bussen som begynte å snakke om hund. Han (mann i slutten av 20-årene) hadde en 1/2 gammel hund som fremdeles tisset inne. Men han mente at det var for å irritere dem, for det var en intelligent rase... :cry: Hun (en dame i 50 årene) fortalte at hun hadde hørt at en metode for å få slutt på dette var å presse hunden ned i tisset. Hun viste ikke om det var en god metode, men noen brukte den metoden... :wacko: 

Og denne metoden brukte han faktisk; Presset hunden i tisset og sa "FY!" og "Slem hund!" . Og så kom det mer vissvass; Han hadde lært at man skulle knipe hunden i tungen/munnviken når den beit dem i fingrene. For da skjønte hunden at hvis den påførte eierne smerte, så fikk den smerte tilbake... :|

Disse to hadde tydeligvis aldri gått kurs, verken et dårlig eller et bra kurs. For jeg nekter å tro at dette er noe man lærer i dag.

kanskje lærte man det i gamle dager, men at noen tror at dette er gode løsninger enda får meg neste til å brøle "KOM DERE PÅ KURS!!!!"

 

Jeg skjønner ikke at folk kan være så ufattelig dumme. Er man i 20 årene så har man vokst opp på internett og bruker det til alt. Nupp på tunga? Google. Hørte noe om verdensrommet fra en venn? Google. Skaffe seg valp? Gidder ikke. 

Men ja, kurs er bedre enn google, men disse folkene klarer tydeligvis ikke det engang. Skjønner ikke hvorfor de skaffer seg hund når de tydeligvis gjør mindre research da enn når de kjøper seg mobil. 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg møtte nylig en utdannet hundeinstruktør som visstnok skal ha drevet med redningshund og holdt kurs for en av de største hundeskolene i Norge. Jeg er fortsatt i sjokk. Jeg vet at akkurat den utdanningen der har et normalt og oppdatert pensum, og kvalifiserte folk bak, men så var det den biten hvor kunnskapen skal sitte igjen i den uteksaminerte, gjerne på en slik måte at det har medført en adferdsendring. Det er hva læring er.

Vedkommende fungerer visstnok fint med hunden i typiske settinger med andre hundefolk, hvor han oppfører seg som om han har lært hva han har lært, men jeg så vedkommendes adferd med hunden privat, hvor ingen av "foreldrene" og "lærerne" som hadde lært ham opp kunne se ham. 

Av et såkalt årskurs på deltid, tilsvarende ca 30 studiepoeng, så hadde INGENTING festet seg og medført adferdsendringer i hverdagssituasjoner. Han opptrådte som han gjorde med sin første hund før han hadde lært noe, slik faren hans hadde gjort det før han, og faren hans før han igjen. Som en lavpannet primat på bare impulser og instinkter. 

Det er det verste tilfellet av alvorlige lærevansker jeg har sett. Den komplett fraværende evnen til å integrere teoretisk kunnskap og overføre den fra en konkret situasjon til en annen situasjon som ikke umiddelbart likner på det som spesifikt ble brukt som eksempler på kurset.

"Hundeinstruktøren" jeg møtte privat var en lavpannet primat som kjeftet og skrek lange setninger med flere motstridende beskjeder i, fordi hunden ikke forstod tiradene av fyllord imellom kommandoordene, som ble skreket i ansiktet på en deprimert og resignert hund som verken fikk de emosjonelle behovene sine møtt eller aktivitetsbehovene sine dekket. Kort oppsummert, uten å skrive en halv bok full av detaljerte situasjoner, så ble det nesten utelukkende brukt aversiver (aggressiv og forvirrende kjefting og smelling fra et sinna tryne oppå et tyrannisk og emosjonelt avvisende kroppspråk), negativ forsterkning for å til slutt høre etter og akseptere å ta en negativ straff (ligge stille og rolig og stirre ut i lufta mesteparten av dagen, eller dilte alene bak ham på tur) uten å ha gjort noe galt.

Jeg kunne ha skrevet en halv bok om det. Jeg er sjokkert. Hunden fikk INGEN positiv forsterkning. Not even once. Den fikk selvsagt kos og hyggelige sosiale interaksjoner med fyren også, men det var ingen logiske sammenhenger mellom når han var sint og når han var blid og hundens adferd. Det var uforutsigbart og fullstendig forvirrende for hunden. Alt dreide seg om hans humør, aldri om hundens adferd. Han ga den f.eks. godbiter for å på eget initiativ be om dem ved å peke på skapet de var i, når han var blid eller i nøytralt humør, men de godbitene hadde ingen pedagogisk funksjon det store bildet tatt i betraktning. ..og han forble frustrert og sint fordi hunden ikke adlød ham.

Begrunnelsen hans for å ikke senke kravene og forventningene til hunden, ta treningen noen steg tilbake og gi hunden mer positiv feedback på et lavere nivå, den begrunnelsen var at hunden adlød ham jo ikke! Derfor ingen positiv feedback. 

*mind blown*

Jeg fikk ledet ham inn på tanken om _hvorfor_ hunden ikke adlød, og han klarte faktisk å resonnere seg frem til at det var fordi den ikke ville. "Den har ikke lyst til å høre etter." So far, so good, det der var veldig godt tenkt, men å klare tenke seg hele veien frem til neste hvorfor — hvorfor hunden ikke hadde lyst til å høre etter ham, og hvordan han kunne endre det adferdsmønsteret han hadde kjørt dem fast i, det klarte han ikke.

Jeg har trenerkurs fra NIF, og halv lærerutdanning fra universitet, kurs i retorikk, kurs i direktesalgsteknikker, arbeidserfaring fra diverse serviceyrker med mye kundekontakt — kort og godt forholdsvis god opplæring i hvordan en (ikke) skal føre kroppen, tone- og ordlegge seg for å nå inn med et (uønsket) budskap, så jeg er ganske sikker på at jeg gjorde et halvhjertet forsøk på å selge budskapet inn, først som hans egen kunnskap (hvilket jeg forventet at det skulle være),, deretter som noe han var heldig og oppdaget, i stedet for å fremstå som en arrogant, nedlatende og belærende lekperson, men ble så frustrert etterhvert at jeg mistet hodet selv og rev av all innpakning rundt budskapet etterhvert, hvorpå det ble tolket som fiendtlighet, ikke vennligsinnet omsorg ment å hjelpe til en positiv forandring.

Sånt som "Gi 5-7 positive tilbakemeldinger for hver kritiske," var ikke en mulighet i lengden i det tilfellet der. Han gjorde _nesten_ bare feil med sin egen hund privat, ...og han holder kurs, nær deg ?

 

Mmm, og han er antivaxxer. Hovedvekten av utdanningen min er direkte relevant til vaksiner. Jeg har til og med 10 stp i et emne som heter immunologi, svært spesifikt. Han begynte preike antivaxx til meg, da jeg avbrøt og kort fortalte hvorfor. Han ble irritert og begynte mansplaine vaksiner til meg fra noe han hadde lest i en Facebookgruppe.

 

..en kan bli ganske matt av andre mennesker innimellom. Det er vel derfor vi foretrekker hunder. Undersøk godt før du betaler for neste kurs ?

 

  • Sad 2
  • 1 month later...
Skrevet
On 11/7/2022 at 5:10 AM, Pingeling said:

Nei, jeg har vært heldig på de få kursene jeg har vært på. Ikke så mange kurs tilgjengelig her jeg bor, så det har bare blitt noen valpekurs. Men det kom et oppdragelsestips jeg reagerte på, nemlig at valper ikke skal ha leker tilgjengelig. At de kun skal få leke når eier tar initiativ.
 

Jeg vil ikke at mine hunder skal ha leker tilgjengelig, og leke på egenhånd. Dette er for å lære hunden at slike belønninger kommer gjennom meg, og lære at hunden skal være rolig inne. Men det betyr jo ikke at alle må gjøre det sånn... Mye generalisering, veldig få instruktører om dagen er dynamiske og legger opp til læring for den individuelle ekvipasjen, som jo er poenget med hundekurs. 

Skrevet

Jeg har god erfaring med mange instruktører som er gode til å tilpasse, synes jeg.

Hvis man har en hund som er lett å belønne så er det ikke så farlig om de har leker tilgjengelig eller får en ekstra godbit, tenker jeg. Men om man har en hund som det kan være vanskelig å belønne, eller man trener bruks eller sport med krav til sterke belønninger, så er det en fordel at det er en spesiell anledning når lekene kommer ut.

Jeg har gjort en mellomting, og har ulike leker tilgjengelig hjemme og til treningsbruk. Ball og pipeleker er ALDRI tilgjengelig utenom gjennom meg.

Men uansett hva det gjelder så er det jo viktig at instruktør ser an ønske og behov både for hund og fører. Jeg har som sagt mye god erfaring med det. Kanskje fordi jeg har gått flere ganger hos instruktører jeg liker, de jeg ikke trives med blir det ikke flere kurs med.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...