Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundesport en hvit sport??


Debbie
 Share

Recommended Posts

Det er snakket så mye om mangfold i samfunnet i disse dager, og jeg innser jo at på en måte er hundesport og hundeiere et svært mangfold. Men jeg har vel møtt en håndfull ikke- etniske norske?? 

Så da er spørsmålet mitt- har du samme erfaring??

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og dette er nok noe som tar tid. De ikke etnisk norske jeg vet om som driver med hundesport er adopterte.

De landene vi har flest innvandrere fra har jo gjerne et langt mer bruksrettet syn på hund, og det er noe du har for bruk i jakt eller til vakt og beskyttelse, ikke et familiemedlem for kos og hygge.

Jeg vil si at hundesport i Norge er veldig homogent, det er mest hvite kvinner, forholdsvis få med nedsatt funksjonsevne. En større andel menn i jakt og bruks, da gjerne godt voksne. Det er noen unntak, men de er gjerne nettopp det...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutes ago, simira said:

Ja, og dette er nok noe som tar tid. De ikke etnisk norske jeg vet om som driver med hundesport er adopterte.

De landene vi har flest innvandrere fra har jo gjerne et langt mer bruksrettet syn på hund, og det er noe du har for bruk i jakt eller til vakt og beskyttelse, ikke et familiemedlem for kos og hygge.

Jeg vil si at hundesport i Norge er veldig homogent, det er mest hvite kvinner, forholdsvis få med nedsatt funksjonsevne. En større andel menn i jakt og bruks, da gjerne godt voksne. Det er noen unntak, men de er gjerne nettopp det...

Da tenker vi nok veldig likt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I de hundesporter jeg driver på med så er det helt klart middelaldrende hvite kvinner som er mest aktiv. Det er sjeldent jeg ser menn der også (men de begynner å komme ?). 
Utlendinger har jo også hunder, men å drive på med hundesporter er tydeligvis ikke noe særlig populært. Synd da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg driver ikke med hundesport, men her jeg bor virker det som et veldig lite og lukket miljø. Mistenker at det er vanlig i distriktene. Det er vanskelig nok å finne valpekurs her, og valpekurs er eneste plassen jeg har opplevd å høre om hundesport lokalt.

Skjønner at arrangerte, promoterte treninger og kurs for nybegynnere er krevende å få til dersom man har et lite hundesportmiljø, og det er nok der utfordringen ligger. Men sånn som det er nå vil folk bare få vite om hundesport dersom de har kjenninger som driver med det, eller hvis de er over gjennomsnittet interessert og leser mye om hund på nett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplever hundemiljøet som veldig åpent og inkluderende, så her i byen tror jeg ikke problemet er vanskeligheter med å "komme inn" i hvertfall. Og når det gjelder kjønn og alder er mitt inntrykk av at det er en jevn fordeling av kvinner og menn, gamle og og unge i de hundesportene jeg har drevet med (agility, rally, blodspor og nosework). Men etnisk mangfold er det absolutt ikke nei. Har konkurrert i både Norge og Sverige, og tror utelukkende jeg har møtt på etniske nordmenn/svensker/dansker/finlendere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke-etnisk norsk (adoptert) og har drevet med hund i 20 år nå. Har også erfaring som instruktør ved en stor hundeskole og har over mine 12 år i bransjen, holdt mye kurs av forskjellig type: grunnkurs, videre hverdag, LP/bronsemerke, RL osv osv. Kan vel telle på en hånd de ikke-etnisk norske jeg har hatt med å gjøre i den forbindelse. I Sverige, som jeg også er mye, er opplevelsen veldig annerledes. Mange flere, både gutter og jenter, av forskjellig opprinnelse som er aktive med hund. 

Nå som jeg ikke lengre holder kurs og må basere meg på klubbtrening eller trening med venner, kjenner jeg på hvor vanskelig det er å komme med på et lag eller i en gruppe. Det blir mye overflatisk, og ikke mye "Hei, bli med her!!"-stemning. Det blir fort gammelt å hele tiden måtte svare på hvorfor jeg snakker så godt norsk eller hvor jeg egentlig er fra.
Derfor var planen å flytte til Sverige kommende vår, men så landet jeg plutselig drømmejobben her i Norge så da blir jeg her en stund til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutes ago, LØJ said:

Nå som jeg ikke lengre holder kurs og må basere meg på klubbtrening eller trening med venner, kjenner jeg på hvor vanskelig det er å komme med på et lag eller i en gruppe. Det blir mye overflatisk, og ikke mye "Hei, bli med her!!"-stemning. Det blir fort gammelt å hele tiden måtte svare på hvorfor jeg snakker så godt norsk eller hvor jeg egentlig er fra.
 

Får du seriøst slike spørsmål? Nå sporer det litt av her kanskje, men min tanke om ikke-etnisk norske er litt sånn "ok, en mulighet for at de ikke snakker/forstår norsk flytende, siden det er åpenbart at de har aner fra andre deler av verden, men de kan jo også være adopderte eller 4.-generasjons innvandrer og oppvokst på Dokka." Det ER jo større sannsynlighet for at en ikke etnisk norsk/nordisk ikke snakker og forstår norsk godt eller flytende, enn en etnisk norsk, men det burde ikke være en overraskelse når de gjør det heller. (og i den grad det er relevant, det sier i alle tilfelle ingenting om kompetansen eller egnetheten deres, når jeg har jobbet med å ansette eller rekruttere frivillige)

Quote

Derfor var planen å flytte til Sverige kommende vår, men så landet jeg plutselig drømmejobben her i Norge så da blir jeg her en stund til?

For Sverige er ikke rasistiske? :P Men du kan ikke flytte, vi trenger hundepass! Alltid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende å høre om erfaringene deres. 

Jeg kikket litt rundt bare for gøy på youtube- og sjekket ut store utstillinger, og utstillinger i USA og England. Det er dominert av etniske. Sjekket også lp og rally i flere land. Samme der. 

Skjønner ikke helt hvorfor. 

Og veldig enig i at hundeklubber desverre er veldig lukkede miljøer som like sine egne best, det er trist og gjør det vanskelig å rekruttere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Debbie skrev:

 

Skjønner ikke helt hvorfor. 

 

Hundehold er ganske forskjellig rundt omkring i verden. I et land jeg bodde i en kort tid var hunder noe man bandt fast bak i hagen. Mange hunder endte sitt liv sånn, når eierene ikke ga den mat og drikke lenger ? De kunne kose og klappe på hunden sin, og i neste øyeblikk sparke den vekk når eieren ikke ville kose med den lenger. Har man oppvokst med slikt hundehold, så tar det lang tid (generasjoner?) å endre synet sitt på hunder og bruk av hunder (selv om de flytter til Norge). Selv i vestlige land som USA får jeg inntrykk av at mange knapt går på tur med hunden. 
Og det er ikke til å komme i fra, at det er de færreste av hundene i Norge som blir brukt til en eller flere hundesporter 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den tid jeg trente lp og lignende, var det alltid en overvekt av hvite damer i alderen 40+ som var aktive. Resten var yngre hvite kvinner. En og annen mann og ikke-etnisk norsk nordmann (blir dette rett mon tro, adoptert i alle fall). I jakthundmiljøet er det omvendt hva gjelder kjønnsfordeling, ellers likt.

Hvorfor kan man jo lure på. Helt ankedotisk, noen av mine bekjente som er innvandrere, er redde for hunder eller har ikke kultur for å holde hund som kjæledyr. De som har hund, har hund som turkompis og kjæledegge, i likheten med majoriteten av etniske norske. Som bringer meg til en anne faktor jeg vil tro har betydning: jeg opplever det ikke som så veldig stor interesse for hundesport i Norge generelt, selv innad hundeklubbene er det etter min erfaring flest folk som er der for å sosialisere, venne hunden til andre hunder og/ eller delta på ringtrening.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Tyttebæra said:

Som bringer meg til en anne faktor jeg vil tro har betydning: jeg opplever det ikke som så veldig stor interesse for hundesport i Norge generelt, selv innad hundeklubbene er det etter min erfaring flest folk som er der for å sosialisere, venne hunden til andre hunder og/ eller delta på ringtrening.

Enig, og jeg er en av dem. Men dersom den lokale hundeklubben annonserte uforpliktene innføringskurs/treningsdag i agility eller rally, så hadde jeg meldt meg på for å prøve det ut. Da kan det hende jeg ville endret oppfatning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Debbie skrev:

Spennende å høre om erfaringene deres. 

Jeg kikket litt rundt bare for gøy på youtube- og sjekket ut store utstillinger, og utstillinger i USA og England. Det er dominert av etniske. Sjekket også lp og rally i flere land. Samme der. 

Skjønner ikke helt hvorfor. 

Og veldig enig i at hundeklubber desverre er veldig lukkede miljøer som like sine egne best, det er trist og gjør det vanskelig å rekruttere. 

Tror ikke det er hele svaret . Mange som har opprinnelse utenfor Norden, er fra land hvor hunder er "urene", eller de har bare tradisjoner for hund brukt kun til jakt eller vakt. Vår kultur med hund som kompis og kjæledyr, og stevner og konkurranser er helt fremmed for dem. Og da er kanskje ikke interessen så stor. De går jo glipp av mye gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, Pingeling said:

Enig, og jeg er en av dem. Men dersom den lokale hundeklubben annonserte uforpliktene innføringskurs/treningsdag i agility eller rally, så hadde jeg meldt meg på for å prøve det ut. Da kan det hende jeg ville endret oppfatning.

Mine klubber arrangerte slike introkurs eller nybegynnerkurs nå og da, trodde det var vanlig? Om ikke på jevnlig basis, så i alle fall når noen medlemmer ønsket seg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer veldig. Og det varierer veldig hvor imøtekommende og "nybegynnervennlige" klubber er. Som rallydommer har jeg vært rundt i en del klubber og det er ganske tydelig hvem som legger til rette for de som "bare har hund" og de som er aktiv i sport generelt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9/28/2022 at 10:01 AM, simira skrev:

Får du seriøst slike spørsmål? Nå sporer det litt av her kanskje, men min tanke om ikke-etnisk norske er litt sånn "ok, en mulighet for at de ikke snakker/forstår norsk flytende, siden det er åpenbart at de har aner fra andre deler av verden, men de kan jo også være adopderte eller 4.-generasjons innvandrer og oppvokst på Dokka." Det ER jo større sannsynlighet for at en ikke etnisk norsk/nordisk ikke snakker og forstår norsk godt eller flytende, enn en etnisk norsk, men det burde ikke være en overraskelse når de gjør det heller. (og i den grad det er relevant, det sier i alle tilfelle ingenting om kompetansen eller egnetheten deres, når jeg har jobbet med å ansette eller rekruttere frivillige)

For Sverige er ikke rasistiske? :P Men du kan ikke flytte, vi trenger hundepass! Alltid!

Ja, du skulle bare visst hvor koko det kan bli noen ganger. Noen milde eksempler er:
- kan ikke gå på daglivareshopping uten at hvite folk spør hvor osten står. Jeg jobber altså ikke i enhver Kiwi, Prix elns, har også veldig sjeldent klær i den respektive butikks farger på meg når jeg handler. 
- er jeg et sted det finnes små barn er jeg automatisk noens au pair
- jobber overraskende ofte som vaskepersonal i forskjellige bygninger
- hvite kjærester for spørsmål om hvilken nettside de har funnet meg på. Selv når jeg står rett ved siden av.

Har mange flere styggere greier på lager?

Nei, jeg opplever ikke Sverige på samme måte som her. Tyskland derimot?, der føler jeg meg ikke trygg på gata alene. 

  • Confused 1
  • Sad 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, LØJ said:

Ja, du skulle bare visst hvor koko det kan bli noen ganger. Noen milde eksempler er:
- kan ikke gå på daglivareshopping uten at hvite folk spør hvor osten står. Jeg jobber altså ikke i enhver Kiwi, Prix elns, har også veldig sjeldent klær i den respektive butikks farger på meg når jeg handler. 
- er jeg et sted det finnes små barn er jeg automatisk noens au pair
- jobber overraskende ofte som vaskepersonal i forskjellige bygninger
- hvite kjærester for spørsmål om hvilken nettside de har funnet meg på. Selv når jeg står rett ved siden av.

Har mange flere styggere greier på lager?

Nei, jeg opplever ikke Sverige på samme måte som her. Tyskland derimot?, der føler jeg meg ikke trygg på gata alene. 

Det er bare så sprøtt for meg. White priveledge and all that.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, LØJ skrev:

Ja, du skulle bare visst hvor koko det kan bli noen ganger. Noen milde eksempler er:
- kan ikke gå på daglivareshopping uten at hvite folk spør hvor osten står. Jeg jobber altså ikke i enhver Kiwi, Prix elns, har også veldig sjeldent klær i den respektive butikks farger på meg når jeg handler. 
- er jeg et sted det finnes små barn er jeg automatisk noens au pair
- jobber overraskende ofte som vaskepersonal i forskjellige bygninger
- hvite kjærester for spørsmål om hvilken nettside de har funnet meg på. Selv når jeg står rett ved siden av.

Har mange flere styggere greier på lager?

Nei, jeg opplever ikke Sverige på samme måte som her. Tyskland derimot?, der føler jeg meg ikke trygg på gata alene. 

Folk slutter aldri å overraske.. Desverre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 9/29/2022 at 5:10 PM, simira said:

Det varierer veldig. Og det varierer veldig hvor imøtekommende og "nybegynnervennlige" klubber er. Som rallydommer har jeg vært rundt i en del klubber og det er ganske tydelig hvem som legger til rette for de som "bare har hund" og de som er aktiv i sport generelt.

Interessant perspektiv, og viktig poeng. Jeg vil tro det er en utfordring å balansere klubbens aktiviteter slik at de passer for begge gruppene, ikke minst det å se egen klubb utenfra og hva man faktisk tilrettelegger for, ikke bare tror at man tilrettelegger for.

@LØJ Veldig trist å lese om hva du opplever. :shocked::no: men tenker det er fint at du deler, for det er en unik innsikt i trådens tema.

 

Jo mer jeg tenker på det, tror jeg nok at lite fokus på rekruttering kanskje er et av hovedproblemene. Jeg er enig med dere som skriver at sportsmiljøet kan være veldig lukket, det er mye klikkdannelse og lite innslipp av nye inn i etablerte grupper. Det virker ikke som at særlig store deler av sportsmiljøene ser verdien av rekruttering og hvordan flere aktive medlemmer gagner dem selv gjennom bedre tilbud av fasiliteter, instruktører, kurs og konkurranser i nærområdet. Det er ganske ulikt fra andre foreninger og organisasjoner jeg har vært innom. :huh: NKK har vel i noe grad nevnt at de ønsker mer rekruttering til sportene, men dette må nok settes mye høyere på dagsordenen og det er helt nødvendig at de legger en plan for å nå (og inkludere) de gruppene de så langt tydeligvis ikke når (ikke etniske-norske).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for støtten! Det kan bli litt slitsomt og demotiverende noen ganger, da er det fint å vite at det er folk der ute som ikke tenker sånn (vet at det er det altså, men noen ganger...?) Og så prøver jeg å le av disse tullingene, for det er jo dems idioti.

Btw, så har jeg vært i Sverige igjen for mentaltest av kullet til mini. Da booket vi rom på veikroen Rasta Götene, kan anbefales. På rommet stod det klar en Biabed og jeg fikk to poser med hundegodis ved innsjekking. Kan vel sjarmere enhver hundeeier det? 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...