Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundesport en hvit sport??


Debbie
 Share

Recommended Posts

Det er snakket så mye om mangfold i samfunnet i disse dager, og jeg innser jo at på en måte er hundesport og hundeiere et svært mangfold. Men jeg har vel møtt en håndfull ikke- etniske norske?? 

Så da er spørsmålet mitt- har du samme erfaring??

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og dette er nok noe som tar tid. De ikke etnisk norske jeg vet om som driver med hundesport er adopterte.

De landene vi har flest innvandrere fra har jo gjerne et langt mer bruksrettet syn på hund, og det er noe du har for bruk i jakt eller til vakt og beskyttelse, ikke et familiemedlem for kos og hygge.

Jeg vil si at hundesport i Norge er veldig homogent, det er mest hvite kvinner, forholdsvis få med nedsatt funksjonsevne. En større andel menn i jakt og bruks, da gjerne godt voksne. Det er noen unntak, men de er gjerne nettopp det...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutes ago, simira said:

Ja, og dette er nok noe som tar tid. De ikke etnisk norske jeg vet om som driver med hundesport er adopterte.

De landene vi har flest innvandrere fra har jo gjerne et langt mer bruksrettet syn på hund, og det er noe du har for bruk i jakt eller til vakt og beskyttelse, ikke et familiemedlem for kos og hygge.

Jeg vil si at hundesport i Norge er veldig homogent, det er mest hvite kvinner, forholdsvis få med nedsatt funksjonsevne. En større andel menn i jakt og bruks, da gjerne godt voksne. Det er noen unntak, men de er gjerne nettopp det...

Da tenker vi nok veldig likt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I de hundesporter jeg driver på med så er det helt klart middelaldrende hvite kvinner som er mest aktiv. Det er sjeldent jeg ser menn der også (men de begynner å komme ?). 
Utlendinger har jo også hunder, men å drive på med hundesporter er tydeligvis ikke noe særlig populært. Synd da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg driver ikke med hundesport, men her jeg bor virker det som et veldig lite og lukket miljø. Mistenker at det er vanlig i distriktene. Det er vanskelig nok å finne valpekurs her, og valpekurs er eneste plassen jeg har opplevd å høre om hundesport lokalt.

Skjønner at arrangerte, promoterte treninger og kurs for nybegynnere er krevende å få til dersom man har et lite hundesportmiljø, og det er nok der utfordringen ligger. Men sånn som det er nå vil folk bare få vite om hundesport dersom de har kjenninger som driver med det, eller hvis de er over gjennomsnittet interessert og leser mye om hund på nett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplever hundemiljøet som veldig åpent og inkluderende, så her i byen tror jeg ikke problemet er vanskeligheter med å "komme inn" i hvertfall. Og når det gjelder kjønn og alder er mitt inntrykk av at det er en jevn fordeling av kvinner og menn, gamle og og unge i de hundesportene jeg har drevet med (agility, rally, blodspor og nosework). Men etnisk mangfold er det absolutt ikke nei. Har konkurrert i både Norge og Sverige, og tror utelukkende jeg har møtt på etniske nordmenn/svensker/dansker/finlendere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke-etnisk norsk (adoptert) og har drevet med hund i 20 år nå. Har også erfaring som instruktør ved en stor hundeskole og har over mine 12 år i bransjen, holdt mye kurs av forskjellig type: grunnkurs, videre hverdag, LP/bronsemerke, RL osv osv. Kan vel telle på en hånd de ikke-etnisk norske jeg har hatt med å gjøre i den forbindelse. I Sverige, som jeg også er mye, er opplevelsen veldig annerledes. Mange flere, både gutter og jenter, av forskjellig opprinnelse som er aktive med hund. 

Nå som jeg ikke lengre holder kurs og må basere meg på klubbtrening eller trening med venner, kjenner jeg på hvor vanskelig det er å komme med på et lag eller i en gruppe. Det blir mye overflatisk, og ikke mye "Hei, bli med her!!"-stemning. Det blir fort gammelt å hele tiden måtte svare på hvorfor jeg snakker så godt norsk eller hvor jeg egentlig er fra.
Derfor var planen å flytte til Sverige kommende vår, men så landet jeg plutselig drømmejobben her i Norge så da blir jeg her en stund til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutes ago, LØJ said:

Nå som jeg ikke lengre holder kurs og må basere meg på klubbtrening eller trening med venner, kjenner jeg på hvor vanskelig det er å komme med på et lag eller i en gruppe. Det blir mye overflatisk, og ikke mye "Hei, bli med her!!"-stemning. Det blir fort gammelt å hele tiden måtte svare på hvorfor jeg snakker så godt norsk eller hvor jeg egentlig er fra.
 

Får du seriøst slike spørsmål? Nå sporer det litt av her kanskje, men min tanke om ikke-etnisk norske er litt sånn "ok, en mulighet for at de ikke snakker/forstår norsk flytende, siden det er åpenbart at de har aner fra andre deler av verden, men de kan jo også være adopderte eller 4.-generasjons innvandrer og oppvokst på Dokka." Det ER jo større sannsynlighet for at en ikke etnisk norsk/nordisk ikke snakker og forstår norsk godt eller flytende, enn en etnisk norsk, men det burde ikke være en overraskelse når de gjør det heller. (og i den grad det er relevant, det sier i alle tilfelle ingenting om kompetansen eller egnetheten deres, når jeg har jobbet med å ansette eller rekruttere frivillige)

Quote

Derfor var planen å flytte til Sverige kommende vår, men så landet jeg plutselig drømmejobben her i Norge så da blir jeg her en stund til?

For Sverige er ikke rasistiske? :P Men du kan ikke flytte, vi trenger hundepass! Alltid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende å høre om erfaringene deres. 

Jeg kikket litt rundt bare for gøy på youtube- og sjekket ut store utstillinger, og utstillinger i USA og England. Det er dominert av etniske. Sjekket også lp og rally i flere land. Samme der. 

Skjønner ikke helt hvorfor. 

Og veldig enig i at hundeklubber desverre er veldig lukkede miljøer som like sine egne best, det er trist og gjør det vanskelig å rekruttere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Debbie skrev:

 

Skjønner ikke helt hvorfor. 

 

Hundehold er ganske forskjellig rundt omkring i verden. I et land jeg bodde i en kort tid var hunder noe man bandt fast bak i hagen. Mange hunder endte sitt liv sånn, når eierene ikke ga den mat og drikke lenger ? De kunne kose og klappe på hunden sin, og i neste øyeblikk sparke den vekk når eieren ikke ville kose med den lenger. Har man oppvokst med slikt hundehold, så tar det lang tid (generasjoner?) å endre synet sitt på hunder og bruk av hunder (selv om de flytter til Norge). Selv i vestlige land som USA får jeg inntrykk av at mange knapt går på tur med hunden. 
Og det er ikke til å komme i fra, at det er de færreste av hundene i Norge som blir brukt til en eller flere hundesporter 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den tid jeg trente lp og lignende, var det alltid en overvekt av hvite damer i alderen 40+ som var aktive. Resten var yngre hvite kvinner. En og annen mann og ikke-etnisk norsk nordmann (blir dette rett mon tro, adoptert i alle fall). I jakthundmiljøet er det omvendt hva gjelder kjønnsfordeling, ellers likt.

Hvorfor kan man jo lure på. Helt ankedotisk, noen av mine bekjente som er innvandrere, er redde for hunder eller har ikke kultur for å holde hund som kjæledyr. De som har hund, har hund som turkompis og kjæledegge, i likheten med majoriteten av etniske norske. Som bringer meg til en anne faktor jeg vil tro har betydning: jeg opplever det ikke som så veldig stor interesse for hundesport i Norge generelt, selv innad hundeklubbene er det etter min erfaring flest folk som er der for å sosialisere, venne hunden til andre hunder og/ eller delta på ringtrening.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Tyttebæra said:

Som bringer meg til en anne faktor jeg vil tro har betydning: jeg opplever det ikke som så veldig stor interesse for hundesport i Norge generelt, selv innad hundeklubbene er det etter min erfaring flest folk som er der for å sosialisere, venne hunden til andre hunder og/ eller delta på ringtrening.

Enig, og jeg er en av dem. Men dersom den lokale hundeklubben annonserte uforpliktene innføringskurs/treningsdag i agility eller rally, så hadde jeg meldt meg på for å prøve det ut. Da kan det hende jeg ville endret oppfatning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Debbie skrev:

Spennende å høre om erfaringene deres. 

Jeg kikket litt rundt bare for gøy på youtube- og sjekket ut store utstillinger, og utstillinger i USA og England. Det er dominert av etniske. Sjekket også lp og rally i flere land. Samme der. 

Skjønner ikke helt hvorfor. 

Og veldig enig i at hundeklubber desverre er veldig lukkede miljøer som like sine egne best, det er trist og gjør det vanskelig å rekruttere. 

Tror ikke det er hele svaret . Mange som har opprinnelse utenfor Norden, er fra land hvor hunder er "urene", eller de har bare tradisjoner for hund brukt kun til jakt eller vakt. Vår kultur med hund som kompis og kjæledyr, og stevner og konkurranser er helt fremmed for dem. Og da er kanskje ikke interessen så stor. De går jo glipp av mye gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, Pingeling said:

Enig, og jeg er en av dem. Men dersom den lokale hundeklubben annonserte uforpliktene innføringskurs/treningsdag i agility eller rally, så hadde jeg meldt meg på for å prøve det ut. Da kan det hende jeg ville endret oppfatning.

Mine klubber arrangerte slike introkurs eller nybegynnerkurs nå og da, trodde det var vanlig? Om ikke på jevnlig basis, så i alle fall når noen medlemmer ønsket seg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer veldig. Og det varierer veldig hvor imøtekommende og "nybegynnervennlige" klubber er. Som rallydommer har jeg vært rundt i en del klubber og det er ganske tydelig hvem som legger til rette for de som "bare har hund" og de som er aktiv i sport generelt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9/28/2022 at 10:01 AM, simira skrev:

Får du seriøst slike spørsmål? Nå sporer det litt av her kanskje, men min tanke om ikke-etnisk norske er litt sånn "ok, en mulighet for at de ikke snakker/forstår norsk flytende, siden det er åpenbart at de har aner fra andre deler av verden, men de kan jo også være adopderte eller 4.-generasjons innvandrer og oppvokst på Dokka." Det ER jo større sannsynlighet for at en ikke etnisk norsk/nordisk ikke snakker og forstår norsk godt eller flytende, enn en etnisk norsk, men det burde ikke være en overraskelse når de gjør det heller. (og i den grad det er relevant, det sier i alle tilfelle ingenting om kompetansen eller egnetheten deres, når jeg har jobbet med å ansette eller rekruttere frivillige)

For Sverige er ikke rasistiske? :P Men du kan ikke flytte, vi trenger hundepass! Alltid!

Ja, du skulle bare visst hvor koko det kan bli noen ganger. Noen milde eksempler er:
- kan ikke gå på daglivareshopping uten at hvite folk spør hvor osten står. Jeg jobber altså ikke i enhver Kiwi, Prix elns, har også veldig sjeldent klær i den respektive butikks farger på meg når jeg handler. 
- er jeg et sted det finnes små barn er jeg automatisk noens au pair
- jobber overraskende ofte som vaskepersonal i forskjellige bygninger
- hvite kjærester for spørsmål om hvilken nettside de har funnet meg på. Selv når jeg står rett ved siden av.

Har mange flere styggere greier på lager?

Nei, jeg opplever ikke Sverige på samme måte som her. Tyskland derimot?, der føler jeg meg ikke trygg på gata alene. 

  • Confused 1
  • Sad 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, LØJ said:

Ja, du skulle bare visst hvor koko det kan bli noen ganger. Noen milde eksempler er:
- kan ikke gå på daglivareshopping uten at hvite folk spør hvor osten står. Jeg jobber altså ikke i enhver Kiwi, Prix elns, har også veldig sjeldent klær i den respektive butikks farger på meg når jeg handler. 
- er jeg et sted det finnes små barn er jeg automatisk noens au pair
- jobber overraskende ofte som vaskepersonal i forskjellige bygninger
- hvite kjærester for spørsmål om hvilken nettside de har funnet meg på. Selv når jeg står rett ved siden av.

Har mange flere styggere greier på lager?

Nei, jeg opplever ikke Sverige på samme måte som her. Tyskland derimot?, der føler jeg meg ikke trygg på gata alene. 

Det er bare så sprøtt for meg. White priveledge and all that.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, LØJ skrev:

Ja, du skulle bare visst hvor koko det kan bli noen ganger. Noen milde eksempler er:
- kan ikke gå på daglivareshopping uten at hvite folk spør hvor osten står. Jeg jobber altså ikke i enhver Kiwi, Prix elns, har også veldig sjeldent klær i den respektive butikks farger på meg når jeg handler. 
- er jeg et sted det finnes små barn er jeg automatisk noens au pair
- jobber overraskende ofte som vaskepersonal i forskjellige bygninger
- hvite kjærester for spørsmål om hvilken nettside de har funnet meg på. Selv når jeg står rett ved siden av.

Har mange flere styggere greier på lager?

Nei, jeg opplever ikke Sverige på samme måte som her. Tyskland derimot?, der føler jeg meg ikke trygg på gata alene. 

Folk slutter aldri å overraske.. Desverre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 9/29/2022 at 5:10 PM, simira said:

Det varierer veldig. Og det varierer veldig hvor imøtekommende og "nybegynnervennlige" klubber er. Som rallydommer har jeg vært rundt i en del klubber og det er ganske tydelig hvem som legger til rette for de som "bare har hund" og de som er aktiv i sport generelt.

Interessant perspektiv, og viktig poeng. Jeg vil tro det er en utfordring å balansere klubbens aktiviteter slik at de passer for begge gruppene, ikke minst det å se egen klubb utenfra og hva man faktisk tilrettelegger for, ikke bare tror at man tilrettelegger for.

@LØJ Veldig trist å lese om hva du opplever. :shocked::no: men tenker det er fint at du deler, for det er en unik innsikt i trådens tema.

 

Jo mer jeg tenker på det, tror jeg nok at lite fokus på rekruttering kanskje er et av hovedproblemene. Jeg er enig med dere som skriver at sportsmiljøet kan være veldig lukket, det er mye klikkdannelse og lite innslipp av nye inn i etablerte grupper. Det virker ikke som at særlig store deler av sportsmiljøene ser verdien av rekruttering og hvordan flere aktive medlemmer gagner dem selv gjennom bedre tilbud av fasiliteter, instruktører, kurs og konkurranser i nærområdet. Det er ganske ulikt fra andre foreninger og organisasjoner jeg har vært innom. :huh: NKK har vel i noe grad nevnt at de ønsker mer rekruttering til sportene, men dette må nok settes mye høyere på dagsordenen og det er helt nødvendig at de legger en plan for å nå (og inkludere) de gruppene de så langt tydeligvis ikke når (ikke etniske-norske).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for støtten! Det kan bli litt slitsomt og demotiverende noen ganger, da er det fint å vite at det er folk der ute som ikke tenker sånn (vet at det er det altså, men noen ganger...?) Og så prøver jeg å le av disse tullingene, for det er jo dems idioti.

Btw, så har jeg vært i Sverige igjen for mentaltest av kullet til mini. Da booket vi rom på veikroen Rasta Götene, kan anbefales. På rommet stod det klar en Biabed og jeg fikk to poser med hundegodis ved innsjekking. Kan vel sjarmere enhver hundeeier det? 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...