Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundesport en hvit sport??


Debbie
 Share

Recommended Posts

Det er snakket så mye om mangfold i samfunnet i disse dager, og jeg innser jo at på en måte er hundesport og hundeiere et svært mangfold. Men jeg har vel møtt en håndfull ikke- etniske norske?? 

Så da er spørsmålet mitt- har du samme erfaring??

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og dette er nok noe som tar tid. De ikke etnisk norske jeg vet om som driver med hundesport er adopterte.

De landene vi har flest innvandrere fra har jo gjerne et langt mer bruksrettet syn på hund, og det er noe du har for bruk i jakt eller til vakt og beskyttelse, ikke et familiemedlem for kos og hygge.

Jeg vil si at hundesport i Norge er veldig homogent, det er mest hvite kvinner, forholdsvis få med nedsatt funksjonsevne. En større andel menn i jakt og bruks, da gjerne godt voksne. Det er noen unntak, men de er gjerne nettopp det...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutes ago, simira said:

Ja, og dette er nok noe som tar tid. De ikke etnisk norske jeg vet om som driver med hundesport er adopterte.

De landene vi har flest innvandrere fra har jo gjerne et langt mer bruksrettet syn på hund, og det er noe du har for bruk i jakt eller til vakt og beskyttelse, ikke et familiemedlem for kos og hygge.

Jeg vil si at hundesport i Norge er veldig homogent, det er mest hvite kvinner, forholdsvis få med nedsatt funksjonsevne. En større andel menn i jakt og bruks, da gjerne godt voksne. Det er noen unntak, men de er gjerne nettopp det...

Da tenker vi nok veldig likt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I de hundesporter jeg driver på med så er det helt klart middelaldrende hvite kvinner som er mest aktiv. Det er sjeldent jeg ser menn der også (men de begynner å komme ?). 
Utlendinger har jo også hunder, men å drive på med hundesporter er tydeligvis ikke noe særlig populært. Synd da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg driver ikke med hundesport, men her jeg bor virker det som et veldig lite og lukket miljø. Mistenker at det er vanlig i distriktene. Det er vanskelig nok å finne valpekurs her, og valpekurs er eneste plassen jeg har opplevd å høre om hundesport lokalt.

Skjønner at arrangerte, promoterte treninger og kurs for nybegynnere er krevende å få til dersom man har et lite hundesportmiljø, og det er nok der utfordringen ligger. Men sånn som det er nå vil folk bare få vite om hundesport dersom de har kjenninger som driver med det, eller hvis de er over gjennomsnittet interessert og leser mye om hund på nett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplever hundemiljøet som veldig åpent og inkluderende, så her i byen tror jeg ikke problemet er vanskeligheter med å "komme inn" i hvertfall. Og når det gjelder kjønn og alder er mitt inntrykk av at det er en jevn fordeling av kvinner og menn, gamle og og unge i de hundesportene jeg har drevet med (agility, rally, blodspor og nosework). Men etnisk mangfold er det absolutt ikke nei. Har konkurrert i både Norge og Sverige, og tror utelukkende jeg har møtt på etniske nordmenn/svensker/dansker/finlendere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke-etnisk norsk (adoptert) og har drevet med hund i 20 år nå. Har også erfaring som instruktør ved en stor hundeskole og har over mine 12 år i bransjen, holdt mye kurs av forskjellig type: grunnkurs, videre hverdag, LP/bronsemerke, RL osv osv. Kan vel telle på en hånd de ikke-etnisk norske jeg har hatt med å gjøre i den forbindelse. I Sverige, som jeg også er mye, er opplevelsen veldig annerledes. Mange flere, både gutter og jenter, av forskjellig opprinnelse som er aktive med hund. 

Nå som jeg ikke lengre holder kurs og må basere meg på klubbtrening eller trening med venner, kjenner jeg på hvor vanskelig det er å komme med på et lag eller i en gruppe. Det blir mye overflatisk, og ikke mye "Hei, bli med her!!"-stemning. Det blir fort gammelt å hele tiden måtte svare på hvorfor jeg snakker så godt norsk eller hvor jeg egentlig er fra.
Derfor var planen å flytte til Sverige kommende vår, men så landet jeg plutselig drømmejobben her i Norge så da blir jeg her en stund til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutes ago, LØJ said:

Nå som jeg ikke lengre holder kurs og må basere meg på klubbtrening eller trening med venner, kjenner jeg på hvor vanskelig det er å komme med på et lag eller i en gruppe. Det blir mye overflatisk, og ikke mye "Hei, bli med her!!"-stemning. Det blir fort gammelt å hele tiden måtte svare på hvorfor jeg snakker så godt norsk eller hvor jeg egentlig er fra.
 

Får du seriøst slike spørsmål? Nå sporer det litt av her kanskje, men min tanke om ikke-etnisk norske er litt sånn "ok, en mulighet for at de ikke snakker/forstår norsk flytende, siden det er åpenbart at de har aner fra andre deler av verden, men de kan jo også være adopderte eller 4.-generasjons innvandrer og oppvokst på Dokka." Det ER jo større sannsynlighet for at en ikke etnisk norsk/nordisk ikke snakker og forstår norsk godt eller flytende, enn en etnisk norsk, men det burde ikke være en overraskelse når de gjør det heller. (og i den grad det er relevant, det sier i alle tilfelle ingenting om kompetansen eller egnetheten deres, når jeg har jobbet med å ansette eller rekruttere frivillige)

Quote

Derfor var planen å flytte til Sverige kommende vår, men så landet jeg plutselig drømmejobben her i Norge så da blir jeg her en stund til?

For Sverige er ikke rasistiske? :P Men du kan ikke flytte, vi trenger hundepass! Alltid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende å høre om erfaringene deres. 

Jeg kikket litt rundt bare for gøy på youtube- og sjekket ut store utstillinger, og utstillinger i USA og England. Det er dominert av etniske. Sjekket også lp og rally i flere land. Samme der. 

Skjønner ikke helt hvorfor. 

Og veldig enig i at hundeklubber desverre er veldig lukkede miljøer som like sine egne best, det er trist og gjør det vanskelig å rekruttere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Debbie skrev:

 

Skjønner ikke helt hvorfor. 

 

Hundehold er ganske forskjellig rundt omkring i verden. I et land jeg bodde i en kort tid var hunder noe man bandt fast bak i hagen. Mange hunder endte sitt liv sånn, når eierene ikke ga den mat og drikke lenger ? De kunne kose og klappe på hunden sin, og i neste øyeblikk sparke den vekk når eieren ikke ville kose med den lenger. Har man oppvokst med slikt hundehold, så tar det lang tid (generasjoner?) å endre synet sitt på hunder og bruk av hunder (selv om de flytter til Norge). Selv i vestlige land som USA får jeg inntrykk av at mange knapt går på tur med hunden. 
Og det er ikke til å komme i fra, at det er de færreste av hundene i Norge som blir brukt til en eller flere hundesporter 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den tid jeg trente lp og lignende, var det alltid en overvekt av hvite damer i alderen 40+ som var aktive. Resten var yngre hvite kvinner. En og annen mann og ikke-etnisk norsk nordmann (blir dette rett mon tro, adoptert i alle fall). I jakthundmiljøet er det omvendt hva gjelder kjønnsfordeling, ellers likt.

Hvorfor kan man jo lure på. Helt ankedotisk, noen av mine bekjente som er innvandrere, er redde for hunder eller har ikke kultur for å holde hund som kjæledyr. De som har hund, har hund som turkompis og kjæledegge, i likheten med majoriteten av etniske norske. Som bringer meg til en anne faktor jeg vil tro har betydning: jeg opplever det ikke som så veldig stor interesse for hundesport i Norge generelt, selv innad hundeklubbene er det etter min erfaring flest folk som er der for å sosialisere, venne hunden til andre hunder og/ eller delta på ringtrening.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Tyttebæra said:

Som bringer meg til en anne faktor jeg vil tro har betydning: jeg opplever det ikke som så veldig stor interesse for hundesport i Norge generelt, selv innad hundeklubbene er det etter min erfaring flest folk som er der for å sosialisere, venne hunden til andre hunder og/ eller delta på ringtrening.

Enig, og jeg er en av dem. Men dersom den lokale hundeklubben annonserte uforpliktene innføringskurs/treningsdag i agility eller rally, så hadde jeg meldt meg på for å prøve det ut. Da kan det hende jeg ville endret oppfatning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Debbie skrev:

Spennende å høre om erfaringene deres. 

Jeg kikket litt rundt bare for gøy på youtube- og sjekket ut store utstillinger, og utstillinger i USA og England. Det er dominert av etniske. Sjekket også lp og rally i flere land. Samme der. 

Skjønner ikke helt hvorfor. 

Og veldig enig i at hundeklubber desverre er veldig lukkede miljøer som like sine egne best, det er trist og gjør det vanskelig å rekruttere. 

Tror ikke det er hele svaret . Mange som har opprinnelse utenfor Norden, er fra land hvor hunder er "urene", eller de har bare tradisjoner for hund brukt kun til jakt eller vakt. Vår kultur med hund som kompis og kjæledyr, og stevner og konkurranser er helt fremmed for dem. Og da er kanskje ikke interessen så stor. De går jo glipp av mye gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, Pingeling said:

Enig, og jeg er en av dem. Men dersom den lokale hundeklubben annonserte uforpliktene innføringskurs/treningsdag i agility eller rally, så hadde jeg meldt meg på for å prøve det ut. Da kan det hende jeg ville endret oppfatning.

Mine klubber arrangerte slike introkurs eller nybegynnerkurs nå og da, trodde det var vanlig? Om ikke på jevnlig basis, så i alle fall når noen medlemmer ønsket seg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9/28/2022 at 10:01 AM, simira skrev:

Får du seriøst slike spørsmål? Nå sporer det litt av her kanskje, men min tanke om ikke-etnisk norske er litt sånn "ok, en mulighet for at de ikke snakker/forstår norsk flytende, siden det er åpenbart at de har aner fra andre deler av verden, men de kan jo også være adopderte eller 4.-generasjons innvandrer og oppvokst på Dokka." Det ER jo større sannsynlighet for at en ikke etnisk norsk/nordisk ikke snakker og forstår norsk godt eller flytende, enn en etnisk norsk, men det burde ikke være en overraskelse når de gjør det heller. (og i den grad det er relevant, det sier i alle tilfelle ingenting om kompetansen eller egnetheten deres, når jeg har jobbet med å ansette eller rekruttere frivillige)

For Sverige er ikke rasistiske? :P Men du kan ikke flytte, vi trenger hundepass! Alltid!

Ja, du skulle bare visst hvor koko det kan bli noen ganger. Noen milde eksempler er:
- kan ikke gå på daglivareshopping uten at hvite folk spør hvor osten står. Jeg jobber altså ikke i enhver Kiwi, Prix elns, har også veldig sjeldent klær i den respektive butikks farger på meg når jeg handler. 
- er jeg et sted det finnes små barn er jeg automatisk noens au pair
- jobber overraskende ofte som vaskepersonal i forskjellige bygninger
- hvite kjærester for spørsmål om hvilken nettside de har funnet meg på. Selv når jeg står rett ved siden av.

Har mange flere styggere greier på lager?

Nei, jeg opplever ikke Sverige på samme måte som her. Tyskland derimot?, der føler jeg meg ikke trygg på gata alene. 

  • Confused 1
  • Sad 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, LØJ said:

Ja, du skulle bare visst hvor koko det kan bli noen ganger. Noen milde eksempler er:
- kan ikke gå på daglivareshopping uten at hvite folk spør hvor osten står. Jeg jobber altså ikke i enhver Kiwi, Prix elns, har også veldig sjeldent klær i den respektive butikks farger på meg når jeg handler. 
- er jeg et sted det finnes små barn er jeg automatisk noens au pair
- jobber overraskende ofte som vaskepersonal i forskjellige bygninger
- hvite kjærester for spørsmål om hvilken nettside de har funnet meg på. Selv når jeg står rett ved siden av.

Har mange flere styggere greier på lager?

Nei, jeg opplever ikke Sverige på samme måte som her. Tyskland derimot?, der føler jeg meg ikke trygg på gata alene. 

Det er bare så sprøtt for meg. White priveledge and all that.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, LØJ skrev:

Ja, du skulle bare visst hvor koko det kan bli noen ganger. Noen milde eksempler er:
- kan ikke gå på daglivareshopping uten at hvite folk spør hvor osten står. Jeg jobber altså ikke i enhver Kiwi, Prix elns, har også veldig sjeldent klær i den respektive butikks farger på meg når jeg handler. 
- er jeg et sted det finnes små barn er jeg automatisk noens au pair
- jobber overraskende ofte som vaskepersonal i forskjellige bygninger
- hvite kjærester for spørsmål om hvilken nettside de har funnet meg på. Selv når jeg står rett ved siden av.

Har mange flere styggere greier på lager?

Nei, jeg opplever ikke Sverige på samme måte som her. Tyskland derimot?, der føler jeg meg ikke trygg på gata alene. 

Folk slutter aldri å overraske.. Desverre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 9/29/2022 at 5:10 PM, simira said:

Det varierer veldig. Og det varierer veldig hvor imøtekommende og "nybegynnervennlige" klubber er. Som rallydommer har jeg vært rundt i en del klubber og det er ganske tydelig hvem som legger til rette for de som "bare har hund" og de som er aktiv i sport generelt.

Interessant perspektiv, og viktig poeng. Jeg vil tro det er en utfordring å balansere klubbens aktiviteter slik at de passer for begge gruppene, ikke minst det å se egen klubb utenfra og hva man faktisk tilrettelegger for, ikke bare tror at man tilrettelegger for.

@LØJ Veldig trist å lese om hva du opplever. :shocked::no: men tenker det er fint at du deler, for det er en unik innsikt i trådens tema.

 

Jo mer jeg tenker på det, tror jeg nok at lite fokus på rekruttering kanskje er et av hovedproblemene. Jeg er enig med dere som skriver at sportsmiljøet kan være veldig lukket, det er mye klikkdannelse og lite innslipp av nye inn i etablerte grupper. Det virker ikke som at særlig store deler av sportsmiljøene ser verdien av rekruttering og hvordan flere aktive medlemmer gagner dem selv gjennom bedre tilbud av fasiliteter, instruktører, kurs og konkurranser i nærområdet. Det er ganske ulikt fra andre foreninger og organisasjoner jeg har vært innom. :huh: NKK har vel i noe grad nevnt at de ønsker mer rekruttering til sportene, men dette må nok settes mye høyere på dagsordenen og det er helt nødvendig at de legger en plan for å nå (og inkludere) de gruppene de så langt tydeligvis ikke når (ikke etniske-norske).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for støtten! Det kan bli litt slitsomt og demotiverende noen ganger, da er det fint å vite at det er folk der ute som ikke tenker sånn (vet at det er det altså, men noen ganger...?) Og så prøver jeg å le av disse tullingene, for det er jo dems idioti.

Btw, så har jeg vært i Sverige igjen for mentaltest av kullet til mini. Da booket vi rom på veikroen Rasta Götene, kan anbefales. På rommet stod det klar en Biabed og jeg fikk to poser med hundegodis ved innsjekking. Kan vel sjarmere enhver hundeeier det? 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
    • Jeg er ganske forelska om dagen 😂❤️    Vi har jo 3 tisper også - Utrolig morsomme og herlige vesen! Men hannhund er virkelig noe for seg selv! ❤️   Nils hadde en strålende valpekarriere, til helga skal han til Nkk Sandefjord og prøve seg som junior - Vi er forberedt på at alt kan skje 😂
    • Jeg har jo vært inne på tanken, særlig nå i perioden jeg ikke fikk lekt med han. Men i utgangspunktet bør det være mer enn nok. I tillegg til korte lufteturer er han en time i skogen ila formiddagen, og får en økt eller to med spor/lydighet/felt/rundering ila ettermiddagen/kvelden. Jeg har sluttet med all trening inne fordi det tydelig bygger stress, men han bør ikke være understimulert totalt sett. Mellom øktene får han også mye ro og søvn
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...