Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå - Januar


Rufs
 Share

Recommended Posts

Godt nytt år alle sammen :banana:

Sjekket akkurat hvor mange valper nærmeste (store) valpefabrikk produserte i løpet av 2019, 2020 og 2021. Svaret er over 100 valper greide han å lage på disse tre årene til sammen.

Det blir det sannelig mye penger av hvis man tar ca kr 20 000,- pr stk :icon_suspicious:

Endret av Rufs
  • Sad 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå er jeg litt frustrert. Yngste hunden har et skrubbsår på en tå. Det hadde blitt bedre, og jeg tenkte det var godt nok beskyttet med potesokk. Spesielt siden vi gikk i løs snø og på is over et vann. Da er det tilbake til rolige turer igjen, og prøve på nytt. Om det likevel ikke blir bedre, så får det bli en tur til dyrlegen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt nytt år alle sammen. Her har det vært en tøff start på året, som startet med sykehusinnleggelse. Heldigvis har jeg fine folk som kan passe hunden.

Jeg vet at Møllers tran for mennesker ikke er bra for hunder, men 2 spiseskjeer pr dag i to uker- er vel ikke farlig?? Hunden er ca 25 kg

 

Nå håper jeg 2022 blir bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Debbie skrev:

Jeg vet at Møllers tran for mennesker ikke er bra for hunder, men 2 spiseskjeer pr dag i to uker- er vel ikke farlig?? Hunden er ca 25 kg

Har bare fått med meg at tran til mennesker gir for mye vitamin A for en hund, men har aldri lest el hørt hvor mye tran som er for mye for en hund. Mulig å gi planteolje i stedet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hund som har blitt mer og mer frustrert siden det bare har vært båndturer på grunn av et sår på foten. Det ser mye bedre ut. Så vi har begynt å gå turer som er lengre. I dag fikk han løpe litt fri i Melløsparken i Moss. Og det er utrolig hvilken forskjell bare noen få minutter løping har gjort i dag. Håper at det fortsetter rette veien slik at vi kan gå tilbake til vanlig aktivitet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg skulle gå tur med junior i dag, oppdaget at det lå en sånn «teller» i lomma. Sånn som man kan trykke på, og så kan man se antall trykk. Så da fant jeg ut at jeg skulle telle antall bjeff på gneldrebikkja mi.

Og svaret ble; 32 bjeff på ca en times tur ? (syns du det var mye?)

Pga været så ble det ikke lange turen, men gutten liker tur uansett vær, så i begynnelsen av turen hoppet han lykkelig rundt mens han bjeffet. Alltid to bjeff (voff-voff). Så da ble det en del gledesbjeffing der.

Så kom et menneske han måtte gjøre meg oppmerksom på; ett bjeff til (jeg ville nok oppdaget vedkommende uten bjeffingen ?)

Så møtte vi en hund; 7-8 bjeff bare der. Ikke bra ?

Så løp han løs i skogen en stund, helt lydløst. Koste seg masse.

Da jeg tok på han båndet igjen oppdaget han noen fugler som satt under noen busker; de fikk alle ett dobbel-bjeff hver (og da blir det ført masse trykking). En hund som stod i en hage og bjeffet på oss fikk ett bjeff som svar. Da vi kom til ett vann fikk junior det for seg at til tross for vinterstormen så kunne han tenke seg å bade, så da bjeffet han mange ganger på meg, for at jeg skulle kaste en pinne i vannet. Tullebikkje!! ?

Og da var turen over: 32 bjeff. De fleste var tross alt gledesbjeff.

Så nå vet du hvordan vi med gneldrebikkjer har det på tur ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, tillien skrev:

C-hofter lever hunder stort sett helt fint med :) 

Ja, jeg vet det, men hadde bare håpet på B... Hun er aktiv, slank, virker ikke til å ha noen problemer, så det blir der sikkert ikke... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går noen av dere på rene «sniffe-turer» med hunden(e) deres? Hvor dere har hunden i bånd, og tålmodig går etter hunden, lar den bestemme tempo, og hvor turen går? Hvis hunden stopper og snuser så venter du tålmodig til den er ferdig, og så går man videre til neste flekk/lukt?

Jeg har aldri sånne turer. Prøvde en gang med min forrige hund, men hun skjønte ikke hva som skulle skje, og ventet på at jeg skulle ta styringen. 
Hundene mine går stort sett løs deler av turene, så da kan de fritt velge hva de skal gjøre. Ellers så liker jeg å være i bevegelse. Komme oss på tur, ikke bare tusle i 1 time og ikke komme lengre vekk enn ca 200 meter fra huset.

Hadde en diskusjon med en hundeeier som bare har slike turer, og mener at disse hundene som «aldri» får snuse, og som «alltid» må gå fint med eieren sin har et helt skrekkelig liv.  (Hun hadde ingen forståelse for at ikke alle hunder syns at toppen av lykke er å snuse på samme flekk i flere minutter ?)

Er snuse-turer toppen av lykke for din hund? Og for deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Rufs said:

Går noen av dere på rene «sniffe-turer» med hunden(e) deres? Hvor dere har hunden i bånd, og tålmodig går etter hunden, lar den bestemme tempo, og hvor turen går? Hvis hunden stopper og snuser så venter du tålmodig til den er ferdig, og så går man videre til neste flekk/lukt?

Jeg har aldri sånne turer. Prøvde en gang med min forrige hund, men hun skjønte ikke hva som skulle skje, og ventet på at jeg skulle ta styringen. 
Hundene mine går stort sett løs deler av turene, så da kan de fritt velge hva de skal gjøre. Ellers så liker jeg å være i bevegelse. Komme oss på tur, ikke bare tusle i 1 time og ikke komme lengre vekk enn ca 200 meter fra huset.

Hadde en diskusjon med en hundeeier som bare har slike turer, og mener at disse hundene som «aldri» får snuse, og som «alltid» må gå fint med eieren sin har et helt skrekkelig liv.  (Hun hadde ingen forståelse for at ikke alle hunder syns at toppen av lykke er å snuse på samme flekk i flere minutter ?)

Er snuse-turer toppen av lykke for din hund? Og for deg?

Her er det hunden som bestemmer hvor vi skal gå og hvor fort det går, men vi er ganske enige om at vi liker forholdsvis høyt tempo. Vil hun stoppe og snuse så gjør vi det, men rolige snuse-turer er definitivt ikke lykken for noen av oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Rufs said:

Går noen av dere på rene «sniffe-turer» med hunden(e) deres? Hvor dere har hunden i bånd, og tålmodig går etter hunden, lar den bestemme tempo, og hvor turen går? Hvis hunden stopper og snuser så venter du tålmodig til den er ferdig, og så går man videre til neste flekk/lukt?

Jeg har aldri sånne turer. Prøvde en gang med min forrige hund, men hun skjønte ikke hva som skulle skje, og ventet på at jeg skulle ta styringen. 
Hundene mine går stort sett løs deler av turene, så da kan de fritt velge hva de skal gjøre. Ellers så liker jeg å være i bevegelse. Komme oss på tur, ikke bare tusle i 1 time og ikke komme lengre vekk enn ca 200 meter fra huset.

Hadde en diskusjon med en hundeeier som bare har slike turer, og mener at disse hundene som «aldri» får snuse, og som «alltid» må gå fint med eieren sin har et helt skrekkelig liv.  (Hun hadde ingen forståelse for at ikke alle hunder syns at toppen av lykke er å snuse på samme flekk i flere minutter ?)

Er snuse-turer toppen av lykke for din hund? Og for deg?

Jeg går hovedsakelig med full flexi (gangvei, skog eller lite trafikkert vei med lav fartsgrense) så det er normalen for oss. Min forrige gikk fot selv i flexi, for hun trivdes best med å gå fort, snuse ut i lufta og se seg rundt. Turene i dag går derimot stort sett til at frøkna løper 3-8 meter foran meg og stopper for å snuse. Jeg går noen meter forbi, også løper hun foran meg for å finne ny snuseflekk, osv. Men ofte vil hun snuse lengre enn det tar meg å gå, og da stopper jeg.

Kort oppsummert så svaret er at snuseturer er toppen av lykke for hunden jeg har i dag, gørrkjedelig for hunden jeg hadde før, og det er helt ok for meg. Jeg foretrekker å kunne gå tur uavbrutt, men jeg går hovedsakelig tur for hunden sin del. Og det er toppen av lykke for meg å komme hjem med en go'-sliten hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en hann-hund som syns snusing er oppskrytt ? Dvs han vil gå fort og lang, og driter i snusingen. Men siden snusing egentlig er greit, så har jeg belønnet han verbalt når han tar seg tid til ett sniff. Så med årene snuser han mer, men det er minimalt i forhold til de fleste hannhunder ❤️

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 1/31/2022 at 3:01 PM, Rufs said:

Jeg har selv en hann-hund som syns snusing er oppskrytt ? Dvs han vil gå fort og lang, og driter i snusingen. Men siden snusing egentlig er greit, så har jeg belønnet han verbalt når han tar seg tid til ett sniff. Så med årene snuser han mer, men det er minimalt i forhold til de fleste hannhunder ❤️

Så heldig du er!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...