Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det spørs jo akkurat på hvor flink man er til å gå ut å lufte. Jeg har gått ut minst en gang i timen den aller første tiden (bortsett fra om natta og når de sover selvfølgelig), og ikke gått inn igjen før valpen har tissa. Så vi har hatt svært få uhell inne med de siste tre valpene. Nøkkelen er mange turer ut og tålmodighet til å vente til valpen gjør fra seg ute før man går inn ? også må man se an valpen på hvor lenge man kan vente med å drøye tiden mellom hver gang man går ut. Min hollanske gjeterhund måtte ut ofte ganske lenge, mens presaene mine har tidligere klart å holde seg litt lengre. 

  • Like 1
Skrevet

Det gikk egentlig forbausende raskt. Men valpene måtte jo ofte ut, og min første hund måtte ut også om natten. Mens det trengte ikke hund nr 2

Min hemmelighet er å la mannen min ta seg av denne treningen. Så de første ukene er han hjemme alene med valpen mens jeg er på jobb. Og han er lat! I dette tilfellet er det en kjempegod egenskap ?

Han orker ikke vaske og tørke opp etter valpen inne, så han går ofte ut med valpen. Alltid etter de har sovet, etter de har spist, etter de har lekt osv. Og han går aldri langt. Tvert i mot han går ingen sted. Rett ut i Hagen vår, et sted som valpen etter kort tid føler seg trygg på. Valper er ikke alltid så glad i å gjøre fra seg på nye fremmede steder. Det er flere som opplever at valpen ikke gjør fra seg på tur, før den er kommet hjem igjen.

Så etter en uke eller to, vil valpene ut for å gå på do ? (og da er det opp til oss å se det)

Skrevet

Vår var også ganske kjapp her. Han vekket oss om natten de to første nettene, etter det sov han til første menneske våknet i 6-7-tiden. Lite tissing inne inne etter de første par ukene, helt tørr etter en drøy måned?? Vi gjorde omtrent som Rufs. valpen vår bæsjet bare i hagen en del måneder. Vi kunne gå en tur og så bæsjet han når han kom hjem i hagen :). Nå bæsjer han sjelden i hagen, selv om han er der ute alene.

Skrevet

De som er født hjemme her hos meg har brukt flere måneder på å bli husreine, selv om vi har vært ute etter soving, mat, vann, lek og ellers titt og stadig. Men de har tross alt tisset inne her hele livet :lol:

Den innkjøpte valpen derimot ble husrein med det samme, hun er nå 4 mnd og hatt to uhell inne til nå. Jeg stoler selvsagt ikke på henne helt enda, går hun til døren og piper så slippes hun ut. 

Skrevet

Min har egentlig alltid vært "husrein"

han har kun hatt 2uhell inne. Men har vært ganske slavisk på et par punkter 

• Etter mat eller drikke

• Etter Lek 

• Etter søvn

så må de alltid på do☺️

Skrevet
2 timer siden, maysofie skrev:

De som er født hjemme her hos meg har brukt flere måneder på å bli husreine, selv om vi har vært ute etter soving, mat, vann, lek og ellers titt og stadig. Men de har tross alt tisset inne her hele livet :lol:

Den innkjøpte valpen derimot ble husrein med det samme, hun er nå 4 mnd og hatt to uhell inne til nå. Jeg stoler selvsagt ikke på henne helt enda, går hun til døren og piper så slippes hun ut. 

Samme her, innkjøpte valper ble som regel kjappere husrene enn de som ble født her. Tror nok det har å gjøre med det du sier , de har tisset her siden de ble født. Innflytterne har blitt rene etter et par uker, helt pålitelige etter 4 mndr.

Skrevet

Vår hund på 1 år har aldri hatt noen uhell inne, men jeg vil ikke dermed si at han var renslig når vi fikk han, for det var jo bare fordi vi var slavisk ute med han hver eneste time når han var våken. Etterhvert har det intervallet utvidet seg i takt med blærekapasiteten hans, også ble han vel renslig på et eller annet tidspunkt på veien hit vi er i dag ?

Var i utgangspunktet skeptisk til vintervalp pga renslighetstreningen, men det greide vi å bruke til vår fordel, slik at det ble en belønning å få komme inn etter å ha tissa. Fungerte veldig bra ?

Skrevet
2 hours ago, bie said:

Vår hund på 1 år har aldri hatt noen uhell inne, men jeg vil ikke dermed si at han var renslig når vi fikk han, for det var jo bare fordi vi var slavisk ute med han hver eneste time når han var våken. Etterhvert har det intervallet utvidet seg i takt med blærekapasiteten hans, også ble han vel renslig på et eller annet tidspunkt på veien hit vi er i dag ?

 

Sånn var det her og. Min var sikkert renslig lenge før jeg sluttet å gå ut med henne én gang i timen :teehe:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...