Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen viste seg å være en rev. Vil de fleste hunder spise marsvin og kyllinger hvis de får mulighet?


Recommended Posts

Skrevet

Denne saken var litt fascinerende! Andesreven i saken ligner ikke mye på en norsk rødrev, da, så jeg kunne helt sikkert også tatt feil.

Peru - dyr i utlandet - Trodde de kjøpte hund - gjorde sjokkoppdagelse (dagbladet.no)

Når dagbladet.no delte saken på facebook skrev de dette som "teaser" til saken: Da familiens firbeinte venn ? begynte å gnafse på naboenes marsvin, skjønte de at noe var alvorlig galt …? 

Artikkelen er mer nyansert enn det, men det fikk meg til å tenke. Vil ikke de fleste hunder kunne spise marsvin og kyllinger hvis de får muligheten? Jeg har hatt flere katter enn hunder, og de spiser jo både mus og fugler. Jeg har tenkt at det er et unntak når man ser bilder av kaniner og hunder som ligger sammen, og at eierne er rett i nærheten og passer på. Samtidig er det litt vanskelig å se for seg at den godmodige spanielen vår skal drepe og spise opp naboens marsvin hvis han får muligheten. (Noe han selvsagt ikke får)

Så, hva er deres erfaring? Er alle hunderaser tilbøyelige til å drepe og spise f.eks mus og kyllinger hvis de får sjansen? Er det noen raser som oftest vil gjøre det og noen som så godt som aldri vil gjøre det?

Skrevet
19 minutes ago, Grønn said:

Så, hva er deres erfaring? Er alle hunderaser tilbøyelige til å drepe og spise f.eks mus og kyllinger hvis de får sjansen? Er det noen raser som oftest vil gjøre det og noen som så godt som aldri vil gjøre det?

Min kunne aldri drept og spist noe som helst, det er jeg tusen prosent sikker på. Hun spiser ikke f.eks. døde mus hun finner heller, men hun ruller i de :wacko: Til sammenligning hadde vi en elghund som drepte og spiste hva som helst hvis han fikk mulighet til det. En sommer spiste han seg bokstavelig talt syk på lemen :fear:

Skrevet

Alle hunder som har jaktinstinkt og mot i behold vil nok prøve å ta mus og kyllinger, men det er nok en del som har fysiske begrensninger for å få det til (liten munn, kort snute osv...). Har selv hatt en schæferblanding som fanget mus ved anledning, og hun hadde også noen hønsekyllinger på samvittigheten.

Skrevet

Min tidligere havanais hadde omtrent nada jaktinsinkt i behold og vi stolte helt på han med både rotter og små fugler i hus som fikk gå/fly mye fritt f.eks (han var da også oppvokst med dette), men har hørt om havanais som har drept kyllinger også. Så at raser generelt ikke har noe instinkter i behold vil jeg ikke si, nei, de er alle rovdyr tross alt og de fleste har mer instinktet enn hunden vi hadde.

Pinscheren hadde jeg aldri stolt på rundt noe mindre byttedyr forøvrig.

Skrevet

Rottefanger her i hus. Gubben er litt usikker på om den døde rotten i hagen her om dagen var drept av Odin eller noe annet. Mus har han ihvertfall tatt. Jeg ville ikke latt ham møte naboens hamster uten videre heller.

Skrevet

For å si det sånn: dersom jeg hadde marsvin eller andre små byttedyr, så hadde jeg aldri kjøpt jaktrase. Jeg leste om en som hadde kanin i utebur med nettinggjerde både rundt og over. En dag hadde hunden klatret opp og ålet seg igjennom en litt for stor skjøt i taket. Det endte ikke bra for kaninene, dessverre.

Selv hos raser som har veldig lite jakt i seg, så er det alltid fare for å få et individ som er en jeger. Og mange av de søte, små selskapsrasene holdt rotter og mus unna før i tiden. Jeg har hatt 1 hund jeg kan garantere at aldri ville jaktet eller skadet et annet dyr, men hun var veldig spesiell.

Det er trist med sånne overskrifter, og det er farlig for hunder, mennesker og andre dyr når vi glemmer at hunder er rovdyr med instinkter.

 

Skrevet

De trodde de hadde kjøpt renraset husky og ble forundret over at valpen drepte marsvin? hahaha. kan forsåvidt skjønne at de kan tro at en ung rev av den typen kan være en husky om de ikke er veldig vant til hund. Men det er nok andre ting jeg hadde stusset over enn at den drepte marsvin gitt. 

  • Thanks 1
Skrevet

Vi har hatt en wachtelhund som lett tok livet av det hun kom over av både fugler og smådyr.

Så har vi nå en puddel som fanger fluer, men trolig ikke ville tatt livet av dyr på størrelse med et marsvin. 

Traff en bitteliten mus når vi gikk tur en kveld, hun var nysgjerrig på den, men prøvde ikke å fange den.

Skrevet

Hvis noen fra produksjonen av ‘TV2 hjelper deg’ leser dette; forbered dere på en storm av henvendelser!  Her har vi altså forklaringen på alle de ‘hundene’ både nålevende og henfarne som har jafset i seg ikke bare marsvin og høns men også sau, rein og annet smågodt over en lav sko.. Det var kyniske oppdrettere som lurte godtroende ‘hvalpekjøpere’ og som solgte rev, ulv og andre uhumskheter som hvalper.. For som alle vet,  ekte hunder har null interesse for hverken ville eller tamme byttedyr..:P

  • Haha 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...