Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi skal hente valp iløpet av høsten/vinteren det er ca 8-9 timer kjøring til vanlig. Men må over en fjellovergang så da er det jo litt større fare for snø og stengte veier. Tenkte umiddelbart at fly som alternativ kan fungere, det går jo mye raskere og har lest + hørt at mange har gode erfaringer med det. Men det er jo selvfølgelig også dårlige erfaringer. Det går dessverre ikke tog den strekningen jeg skal så det er utelukket. 

Er også litt usikker på om jeg får med valpen i det hele tatt, det er en golden retriever. De kan jo veie litt når de hentes, så skal den jo også ha plass til å bevege seg litt på flyet.

Er det noen som har tips, råd eller erfaring med dette?

Skrevet

Jeg vil ikke satse på at en 8 uker gammel golden er liten nok til å gå i kabinen. Mest sannsynlig ikke. Så lenge valpen er trygg og stødig ville jeg ikke vært redd for å sende den i lasterommet.

Kjøreturen tar jo lengre tid, men er heller ikke nødvendigvis et stort problem så lenge valpen ikke blir veldig bilsyk eller noe. Vær godt forberedt og ha en backup-plan i tilfelle stengte veier, mulig overnatting på veien kanskje?

Skrevet

Hvis jeg hadde bodd 8-9 timer unna så hadde jeg valgt bil, selv dersom vinterveier hadde forlenget turen. Dersom du tenker å gjøre det, så ville jeg snakket med oppdretter tidlig. Det kan hende oppdretter har mulighet til å trene litt på bilkjøring med valpen før henting.

Jeg ville nok snakket med oppdretter uansett. Kanskje de kan dele erfaringer om henting av tidligere valper med fly og bil.

Skrevet
4 minutes ago, Pingeling said:

Hvis jeg hadde bodd 8-9 timer unna så hadde jeg valgt bil, selv dersom vinterveier hadde forlenget turen. Dersom du tenker å gjøre det, så ville jeg snakket med oppdretter tidlig. Det kan hende oppdretter har mulighet til å trene litt på bilkjøring med valpen før henting.

Jeg ville nok snakket med oppdretter uansett. Kanskje de kan dele erfaringer om henting av tidligere valper med fly og bil.

Enig i dette, selv om det avhenger litt av bilturen. Jeg tar det som en selvfølge at oppdretter trener litt på bilkjøring.

  • Like 1
Skrevet

Det hele er traumatisk for valpen uansett. Tror de to alternativene kommer ut ganske likt i sum. Ville selv valgt å fly om ikke valpen allerede var trygg på meg etter flere dagers sosialisering før bilturen (med en annen sjåfør), og da at noen andre plasserte den i flyburet og sendte den avgårde, så jeg slapp å frykte at den ville forbinde meg med noe skummelt allerede første dagen. Den er sikkert sjeleglad for å møte mennesker når den kommer ut derfra igjen, så stockholmsyndromet gjør seg kanskje gjeldende mye fortere :)

Skrevet
1 time siden, Maskot skrev:

Det hele er traumatisk for valpen uansett. Tror de to alternativene kommer ut ganske likt i sum. Ville selv valgt å fly om ikke valpen allerede var trygg på meg etter flere dagers sosialisering før bilturen (med en annen sjåfør), og da at noen andre plasserte den i flyburet og sendte den avgårde, så jeg slapp å frykte at den ville forbinde meg med noe skummelt allerede første dagen. Den er sikkert sjeleglad for å møte mennesker når den kommer ut derfra igjen, så stockholmsyndromet gjør seg kanskje gjeldende mye fortere :)

Jeg ville ha kjørt, og hatt med en person som kunne kjøre bilen,mens du har valpen i fanget. Da kan dere stanse innimellom, la valpen få lufte seg og få litt å spise/drikke. Å send småvalper alene med fly har jeg aldri gjort, her er du helt prisgitt fremmede folk, flyforsinkelser hvor valpen sitter  innesperret i buret, mye høy støy osv.  For å få den med i cabin skal den ikke veie mer enn 8 kg, og plasseres under setet foran i reiseveske. Skal love deg at det blir trangt !

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet

Å sende en liten valp  ( eller noen hund for den del..)alene i lasterommet på et fly..er pent sagt ikke god dyrevelferd eller en god start på hundeholdet. 
 

Som Patricia nevner, foruten støyen som er i lasterommet, veldig mye kan skje underveis og tenker man at det er verdt risikoen og belastningen den lille hvalpen blir utsatt for?

  • Like 1
Skrevet
10 timer siden, Maskot skrev:

et hele er traumatisk for valpen uansett. Tror de to alternativene kommer ut ganske likt i sum. Ville selv valgt å fly om ikke valpen allerede var trygg på meg etter flere dagers sosialisering før bilturen (med en annen sjåfør), og da at noen andre plasserte den i flyburet og sendte den avgårde, så jeg slapp å frykte at den ville forbinde meg med noe skummelt allerede første dagen. Den er sikkert sjeleglad for å møte mennesker når den kommer ut derfra igjen, så stockholmsyndromet gjør seg kanskje gjeldende mye fortere :)

Ja, det er traumatisk å bli skilt fra mor søsken i alt for tidlig alder ( ut fra hva som ville være naturlig). Tenker du da at det å toppe denne opplevelsen med å bli stappet inn i et bur og sendt avgårde i lasterommet på et fly med all den støy og andre påkjenninger er en god start?

Jeg kan virkelig ikke tro at det å ligge på fanget til en person under en biltur, på noen som helst måte kan sammenlignes med traumet en tur alene i lasterommet på et fly  vil påføre en liten valp.

Ja den er sikkert ‘sjeleglad’ for å komme vekk fra buret og lasterommet men det er ikke måten jeg ville anbefalt noen som helst å knytte bånd til et annet levende vesen, uansett art. :thumbsdown: En slik fremgangsmåte har flere betegnelser enn ‘bare’ Stockholmsyndrom. Betegnelser de fleste ikke ønsker å bli assosiert med..

Skrevet

Jeg valgte å fly da jeg hentet den første valpen min. Hun greide seg fint i stoff-buret under flysete foran meg (hun var ca 7 kg da hun ble hentet, så hun var med inn i flyet) Jeg kunne klappe henne, og kose med henne så lenge hun var i buret. Jeg angret ikke på at jeg tok fly istedenfor å kjøre, for det tok så mye kortere tid. Og hun tok det helt fint.

Valp nr 2 kjørte jeg med bil da han ble hentet. Ca 1 timers kjøring. Han sutret mye i bilen (selv om han hadde selskap i baksete) Valper er så forskjellige

Skrevet (endret)

har hentet alle med bil. Lengste kjøretur var 8-9 timer. Har alltid vært to personer, og valpen har sittet i fotbrønnen foran hos meg mens mannen har kjørt bilen. Ikke helt trafikksikkert, men det har gått bra. Det har vi altså gjort med alle (snart 20),  foruten den ene valpen der oppdretter insisterte på at den måtte sitte baki i bur. Gjett hvilken valp det tok lengst tid å få trygg i bil? 

 

Endret av Megmedhusky
  • Thanks 1
Skrevet
2 hours ago, QUEST said:

Å sende en liten valp  ( eller noen hund for den del..)alene i lasterommet på et fly..er pent sagt ikke god dyrevelferd eller en god start på hundeholdet. 
 

Som Patricia nevner, foruten støyen som er i lasterommet, veldig mye kan skje underveis og tenker man at det er verdt risikoen og belastningen den lille hvalpen blir utsatt for?

Hunder sitter ikke i lasterommet med bagasjen. De sitter i et oppvarmet og isolert, og opplyst rom. Rent bortsett fra mangelen på nærhet bør ikke dette være stort verre enn en biltur, med mindre man ser på de ytterst få unntaktstilfellene som kommer fram i media. Et par timer, inkludert innsjekk og mottak, og så er man hjemme, i motsetning til en lang tur i bil med stopp en masse forskjellige steder og kanskje overnatting på enda et fremmed sted før man er "hjemme" der hundeeier kan slappe av og hunden kan starte prosessen med å slå seg til ro i nytt hjem.

Det er fordeler og ulemper med begge deler, og jeg mener at en trygg valp vil takle det helt greit.

Skrevet (endret)

Av de to alternativene, så ville jeg valgt fly av den enkle grunn at jeg ikke vil gi valpen en dårlig start med meg på en så lang kjøretur i bil. Samme hvor mye man har den på fanget, så har den nettopp blitt kidnappet fra søskenene, moren og hjemmet, og du er en vilt fremmed for den. En kort tur på inntil et par timer går sikkert fint om oppdretter har gjort jobben sin, men her er det snakk om en veldig lang tur. Å bli sendt med fly er ikke verre enn å «bli sendt» i bilbur. Det er også en golden retrievervalp, og ikke en ovcharka eller en rottisblanding fra «linjer» med dårlige nerver.

Er det ikke bedre at valpen forbinder den nye eieren sin med noe godt (ut av buret!) enn noe skummelt: Den vilt fremmede som kidnappet den, sperret den inne i en bil, holder den fast (fordi den vil neppe ligge rolig på fanget i bilen) og klår på den i timevis fordi den hyler fortvilt etter mammaen og familien sin? Jeg kan også sette ting på spissen, ser dere.

Den kortere turen uten fare for å gi en dårlig opplevelse med bilkjøring ville vært mitt valg om ikke valpen allerede kjente meg forholdsvis godt og var trygg på meg. ..og jo, Stockholmsyndrom er nøyaktig hva det er. En spade er en spade.

Endret av Maskot
Skrevet (endret)
3 timer siden, QUEST skrev:

Å sende en liten valp  ( eller noen hund for den del..)alene i lasterommet på et fly..er pent sagt ikke god dyrevelferd eller en god start på hundeholdet. 
 

Som Patricia nevner, foruten støyen som er i lasterommet, veldig mye kan skje underveis og tenker man at det er verdt risikoen og belastningen den lille hvalpen blir utsatt for?

Jeg er ikke enig med deg. Om oppdretter har gjort jobben rett med stødige avlsdyr og riktige preparasjoner på forhånd mener jeg en valp skal takle det til den graden at den ikke blir traumatisert. Jeg var selv i den situasjonen at jeg måtte fly med valp i lasterom da jeg ikke hadde noen mulighet til å komme meg hjem på annet vis, med mindre jeg kunne svømt over Barentshavet. Jeg var nok mer stressa enn valpen og fikk bekreftet med hver mellomstasjon at valpen hadde det fint. Fikk beskjed om at hun ble vannet og fikk hilse på crewet gjennom gitteret på buret. Jeg har flydd mye med hund i lasterom da jeg alltid tok henne med til fastlandet i juleferier og sommerferier, ca. tur/retur 3 ganger årlig og alltid med flere mellomlandinger. Kanskje derfor hun scoora 1 på skudd.

Men neida, jeg forventer ikke at en valp skal like å fly, men det trenger ikke være dyremishandling og traumatiserende av den grunn. 

Har også lest at hundene blir plassert lengst frem i flyet og de kjenner til mindre turbulens, og puster inn samme luften som pilotene. Mener det var dette innlegget: https://hundesonen.no/topic/51832-hjelp-jeg-skal-ut-og-fly-med-hunden-min/?ct=1634028335

Endret av Rødrev
  • Like 1
Skrevet (endret)
2 hours ago, simira said:

Hunder sitter ikke i lasterommet med bagasjen. De sitter i et oppvarmet og isolert, og opplyst rom.

Tja, for Widerøe-flyvninger med småfly stemmer ikke dette helt. Så det spørs jo litt hvor man skal fly også. Jeg reiste med hund som cargo i februar i fjor og den ble satt bak i flyet sammen med bagasjen i et lite fly. Mulig det er oppvarmet der da, men støye gjør det jo i hele flyet på så små fly uansett, og det var ikke lys der under flyvningen. Hunden lå og sov i buret sitt når jeg hentet den ut på Gardermoen altså, så den virket ikke til å gjøre noe ut av opplevelsen, men denne hunden var 1,5 år da, ikke 8 uker. 

Endret av bie
  • Like 1
Skrevet
55 minutter siden, Maskot skrev:

Av de to alternativene, så ville jeg valgt fly av den enkle grunn at jeg ikke vil gi valpen en dårlig start med meg på en så lang kjøretur i bil. Samme hvor mye man har den på fanget, så har den nettopp blitt kidnappet fra søskenene, moren og hjemmet, og du er en vilt fremmed for den. En kort tur på inntil et par timer går sikkert fint om oppdretter har gjort jobben sin, men her er det snakk om en veldig lang tur. Å bli sendt med fly er ikke verre enn å «bli sendt» i bilbur. Det er også en golden retrievervalp, og ikke en ovcharka eller en rottisblanding fra «linjer» med dårlige nerver.

Er det ikke bedre at valpen forbinder den nye eieren sin med noe godt (ut av buret!) enn noe skummelt: Den vilt fremmede som kidnappet den, sperret den inne i en bil, holder den fast (fordi den vil neppe ligge rolig på fanget i bilen) og klår på den i timevis fordi den hyler fortvilt etter mammaen og familien sin? Jeg kan også sette ting på spissen, ser dere.

Den kortere turen uten fare for å gi en dårlig opplevelse med bilkjøring ville vært mitt valg om ikke valpen allerede kjente meg forholdsvis godt og var trygg på meg. ..og jo, Stockholmsyndrom er nøyaktig hva det er. En spade er en spade.

Jamen kjære, denne "fremmede personen " er jo den valpen skal tilbringe livet sammen med, er det ikke bedre at den får sitte i fanget noen timer og gjøre seg kjent med sin nye matmor/matfar ?Og hvis valpen oppfatter dette som en kidnapping, sier det jo litt om valpens mentale utrustning. (eller mangel på sådan).

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, Maskot skrev:

Av de to alternativene, så ville jeg valgt fly av den enkle grunn at jeg ikke vil gi valpen en dårlig start med meg på en så lang kjøretur i bil. Samme hvor mye man har den på fanget, så har den nettopp blitt kidnappet fra søskenene, moren og hjemmet, og du er en vilt fremmed for den. En kort tur på inntil et par timer går sikkert fint om oppdretter har gjort jobben sin, men her er det snakk om en veldig lang tur. Å bli sendt med fly er ikke verre enn å «bli sendt» i bilbur. Det er også en golden retrievervalp, og ikke en ovcharka eller en rottisblanding fra «linjer» med dårlige nerver.

Er det ikke bedre at valpen forbinder den nye eieren sin med noe godt (ut av buret!) enn noe skummelt: Den vilt fremmede som kidnappet den, sperret den inne i en bil, holder den fast (fordi den vil neppe ligge rolig på fanget i bilen) og klår på den i timevis fordi den hyler fortvilt etter mammaen og familien sin? Jeg kan også sette ting på spissen, ser dere.

Den kortere turen uten fare for å gi en dårlig opplevelse med bilkjøring ville vært mitt valg om ikke valpen allerede kjente meg forholdsvis godt og var trygg på meg. ..og jo, Stockholmsyndrom er nøyaktig hva det er. En spade er en spade.

Med mindre hvalpen er tørst/sulten/må på do, så er min erfaring at de ofte sovner relativt fort på fanget.  Selvsagt er det ikke ideelt med en lang biltur  men her våger jeg meg på å anta at det fra hvalpens synspunkt oppleves adskillig tryggere å ligge på fanget til en rolig person, enn å bli stappet i ett bur og sendt som last, helt alene.  Både golden, owcharka og ymse blandinger kan da ha et dårlig/godt utgangspunkt? Jeg var ikke klar over at golden pr. i dag ansees som spesielt stødige, uansett opphav.

Jeg er også stor tilhenger av å kalle en spade en spade. Nettopp derfor reagerer jeg på at du ‘oppfordrer’ til og anbefaler traumatisering som en god metode for ‘bonding’ med ny eier.  Det skal ikke store fantasien til eller mangel på forståelse av konsekvens, for å bruke en slik ‘anbefaling’ på måter som absolutt vil være skadelige. 
 

Hadde dette vært en samtale mellom kun meg og deg, ingen big deal. Jeg ville fortsatt hevdet at dette er etisk tvilsomt ( uten spadebruk..) Men dette er ingen privat konversasjon, tvert om, alle og enhver kan lese dette og for personer med lite kunnskap eller feil innstilling, er det svært uheldig etter mitt syn, at påføring av traume ( i en eller annen form) ansees  som en god måte å ‘bonde’ med det nye familiemedlemmet.  
 

 

1 time siden, Rødrev skrev:

Jeg er ikke enig med deg. Om oppdretter har gjort jobben rett med stødige avlsdyr og riktige preparasjoner på forhånd mener jeg en valp skal takle det til den graden at den ikke blir traumatisert. Jeg var selv i den situasjonen at jeg måtte fly med valp i lasterom da jeg ikke hadde noen mulighet til å komme meg hjem på annet vis, med mindre jeg kunne svømt over Barentshavet. Jeg var nok mer stressa enn valpen og fikk bekreftet med hver mellomstasjon at valpen hadde det fint. Fikk beskjed om at hun ble vannet og fikk hilse på crewet gjennom gitteret på buret. Jeg har flydd mye med hund i lasterom da jeg alltid tok henne med til fastlandet i juleferier og sommerferier, ca. tur/retur 3 ganger årlig og alltid med flere mellomlandinger. Kanskje derfor hun scoora 1 på skudd.

Men neida, jeg forventer ikke at en valp skal like å fly, men det trenger ikke være dyremishandling og traumatiserende av den grunn. 

Har også lest at hundene blir plassert lengst frem i flyet og de kjenner til mindre turbulens, og puster inn samme luften som pilotene. Mener det var dette innlegget: https://hundesonen.no/topic/51832-hjelp-jeg-skal-ut-og-fly-med-hunden-min/?ct=1634028335

Nå kan man jo selvsagt legge litt forskjellige definisjoner på ‘traume’ i en diskusjon. Selv om hvalpen ikke skulle få vedvarende problemer etter f.eks en tur i lasterommet, er det greit å utsette den for opplevelsen, bare fordi man selv syns det er enkelt/ tidsbesparende? Må man kjøpe hund fra andre kanten av landet/utlandet? 
 

Som Bie nevner over, slett ikke alle fly/selskap sender hunder i en ‘oppgradert’ versjon av lasterom og hvordan hvalpen blir håndtert av mannskap, det kommer helt an på mannskapet.. Slett ikke alle bryr seg om/har omtanke for dyr.

  • Thanks 1
Skrevet

Jeg tør påstå at hverken en flytur eller biltur er å påføre hverken valp eller voksen hund noe traume, så lenge de er normalt sammensatt. Ingen av delene er optimalt, men jeg står fortsatt ved at det ene ikke nødvendigvis er hverken bedre eller verre enn det andre.

Det er greit å skille mellom hva som kan være ukomfortabelt, og hva som faktisk er traumer eller dyremishandling. Både i lovmessig forstand, men også i hvilken grad av ulempe og smerte/frykt man påfører hunden. Det er greit å være uenig i hva som er lurt å gjøre eller ikke, men man kan være litt forsiktig med hvilke uttrykk man bruker.

 

  • Like 2
Skrevet
5 hours ago, QUEST said:

Med mindre hvalpen er tørst/sulten/må på do, så er min erfaring at de ofte sovner relativt fort på fanget.  Selvsagt er det ikke ideelt med en lang biltur  men her våger jeg meg på å anta at det fra hvalpens synspunkt oppleves adskillig tryggere å ligge på fanget til en rolig person, enn å bli stappet i ett bur og sendt som last, helt alene.  Både golden, owcharka og ymse blandinger kan da ha et dårlig/godt utgangspunkt? Jeg var ikke klar over at golden pr. i dag ansees som spesielt stødige, uansett opphav.

Jeg er også stor tilhenger av å kalle en spade en spade. Nettopp derfor reagerer jeg på at du ‘oppfordrer’ til og anbefaler traumatisering som en god metode for ‘bonding’ med ny eier.  Det skal ikke store fantasien til eller mangel på forståelse av konsekvens, for å bruke en slik ‘anbefaling’ på måter som absolutt vil være skadelige. 
 

Hadde dette vært en samtale mellom kun meg og deg, ingen big deal. Jeg ville fortsatt hevdet at dette er etisk tvilsomt ( uten spadebruk..) Men dette er ingen privat konversasjon, tvert om, alle og enhver kan lese dette og for personer med lite kunnskap eller feil innstilling, er det svært uheldig etter mitt syn, at påføring av traume ( i en eller annen form) ansees  som en god måte å ‘bonde’ med det nye familiemedlemmet.  
 

 

Nå kan man jo selvsagt legge litt forskjellige definisjoner på ‘traume’ i en diskusjon. Selv om hvalpen ikke skulle få vedvarende problemer etter f.eks en tur i lasterommet, er det greit å utsette den for opplevelsen, bare fordi man selv syns det er enkelt/ tidsbesparende? Må man kjøpe hund fra andre kanten av landet/utlandet? 
 

Som Bie nevner over, slett ikke alle fly/selskap sender hunder i en ‘oppgradert’ versjon av lasterom og hvordan hvalpen blir håndtert av mannskap, det kommer helt an på mannskapet.. Slett ikke alle bryr seg om/har omtanke for dyr.

Den blir jo ikke «stappet» i et bur. En normal oppdretter har forberedt den godt på det. Jeg anbefaler heller ikke traumatisering noe sted, det er din høyst personlige tolkning av ordene du leste. Jeg skrev at det er traumatisk å bytte hjem uansett, og at jeg i minst mulig grad vil at den skal knytte det traumet til meg i en kidnapperrolle. Bedre å være den som tar imot den når den lander i stedet for å være den som røver den med seg inn i en bil og holder den fanget (pun intended) når den begynner savne familien og vil hjem. Dæven, jeg har opplevd det der! Vurderte å snu og levere den ene valpen tilbake til familien sin da hun satte i de såreste skrikene etter familien sin jeg noen gang har hørt, uten noen tillit til meg whatsoever. Ironisk nok var dette også den mest stødige og selvsikre jeg har hatt. Den mest usikre var helt rolig og tyst, så på overflaten kunne det virke det som han tok det lettere. Det gjorde han nok ikke, han bare turte ikke protestere.

Det traumatiske er ikke selve flyreisen, men å bli skilt fra familien og alt som er kjent. Derfor ville ikke jeg tatt den bilturen i overtakelsessituasjonen om jeg ikke hadde fått etablert en god relasjon med valpen før avreise. Jeg har hatt 5 valper, og ingen av dem har vært helt komfortable med den nye situasjonen de første par dagene, selv ikke den mest stødige av dem, som var veldig utadvendt og frempå, totalt fryktløs, struttende av selvtillit før og etter adskillelsen/overtakelsen, men som nevnt skrek hjerteskjærende etter mamma og søsken hele veien hjem. Det tar et par dager før valpen glemmer at den hadde en familie og et hjem som plutselig ble borte, og finner seg til rette i den nye situasjonen.

..og hva med seriøse oppdrettere som sender 16 uker gamle valper interkontinentalt? Det er et langt verre tidspunkt å gjøre det på, men innen sjeldne raser med helseutfordringer eller langt mellom de gode eksemplarer, så er det ofte ikke andre valg enn å gjøre det sånn. Hundene ser ut til å klare seg fint allikevel. Det er nok langt mer psykisk stressende for dem å miste familie og hjem enn det er å reise med fly. 
 

 

Skrevet
1 time siden, Maskot skrev:

Den blir jo ikke «stappet» i et bur. En normal oppdretter har forberedt den godt på det. Jeg anbefaler heller ikke traumatisering noe sted, det er din høyst personlige tolkning av ordene du leste. Jeg skrev at det er traumatisk å bytte hjem uansett, og at jeg i minst mulig grad vil at den skal knytte det traumet til meg i en kidnapperrolle. Bedre å være den som tar imot den når den lander i stedet for å være den som røver den med seg inn i en bil og holder den fanget (pun intended) når den begynner savne familien og vil hjem. Dæven, jeg har opplevd det der! Vurderte å snu og levere den ene valpen tilbake til familien sin da hun satte i de såreste skrikene etter familien sin jeg noen gang har hørt, uten noen tillit til meg whatsoever. Ironisk nok var dette også den mest stødige og selvsikre jeg har hatt. Den mest usikre var helt rolig og tyst, så på overflaten kunne det virke det som han tok det lettere. Det gjorde han nok ikke, han bare turte ikke protestere.

Det traumatiske er ikke selve flyreisen, men å bli skilt fra familien og alt som er kjent. Derfor ville ikke jeg tatt den bilturen i overtakelsessituasjonen om jeg ikke hadde fått etablert en god relasjon med valpen før avreise. Jeg har hatt 5 valper, og ingen av dem har vært helt komfortable med den nye situasjonen de første par dagene, selv ikke den mest stødige av dem, som var veldig utadvendt og frempå, totalt fryktløs, struttende av selvtillit før og etter adskillelsen/overtakelsen, men som nevnt skrek hjerteskjærende etter mamma og søsken hele veien hjem. Det tar et par dager før valpen glemmer at den hadde en familie og et hjem som plutselig ble borte, og finner seg til rette i den nye situasjonen.

..og hva med seriøse oppdrettere som sender 16 uker gamle valper interkontinentalt? Det er et langt verre tidspunkt å gjøre det på, men innen sjeldne raser med helseutfordringer eller langt mellom de gode eksemplarer, så er det ofte ikke andre valg enn å gjøre det sånn. Hundene ser ut til å klare seg fint allikevel. Det er nok langt mer psykisk stressende for dem å miste familie og hjem enn det er å reise med fly. 
 

 

Kidnapperrolle...bevares vel. En 8-9 ukers valp, som har lært gode relasjoner til mennesker hos oppdretter, er helt ut i stand til flytte hjemmefra, og komme inn i et nytt  miljø. Mener du virlkelig at de tusener på tusener av valper som blir solgt år om annet, sitter med følelsen av å bli kidnappet, noe som er en voldelig og høyst ubehagelig opplevelse, og som føles traumatisk? De mister ikke hjem og familie, de får et nytt hjem og en ny familie . Skal vi følge resonnementet ditt, må jo samtlige oppdrettere bare legge ned virksomheten sin.

  • Thanks 1
Skrevet

Vi hentet valpen vår da han var 8 uker og hadde en ca 10timers kjøretur hjem. Jeg hadde grua meg litt, men det gikk strålende. Han "hylte" ca det første kvarteret. Han trykket seg mot meg mens han hylte, så jeg følte meg ikke som noen "kidnapper". Så stoppet vi og han fikk tisse og rusle litt. Etter det sovnet han. Resten av turen sov han på fanget mitt (jeg var selvsagt ikke sjåfør), når han ble litt urolig fikk han ut og tisse litt, så sovnet han igjen. Før vi var hjemme sov han på fanget mitt med buken i været.

  • Like 1
Skrevet

Er jeg den eneste som har dårlig erfaring med valp i cabinen? Når jeg ser hvor stor forskjellen er på 1.5 timen i flybag i cabin, sammenlignet med 1.5 timen på fang i bil, så er det ingen tvil om hva jeg tror er best for valpen. 3 av 4 valper jeg har hentet har reagert med skriking på fly, rolig (mulig litt sutrete) i bil.

Når avstandene er så lange så har man ikke mye valg, men for min del er henting med fly noe av det verste med å få valp. 

 

Skrevet

Da jeg hentet min kjørte vi først fire timer bil, deretter to timer med fly (i kabinen). I bilen lå hun på fanget mitt og sov stort sett hele veien, og hun var helt rolig på flyet også. Jeg tror ærlig talt ikke hun opplevde å bli kidnappet, altså... 

Skrevet
19 timer siden, QUEST skrev:

Nå kan man jo selvsagt legge litt forskjellige definisjoner på ‘traume’ i en diskusjon. Selv om hvalpen ikke skulle få vedvarende problemer etter f.eks en tur i lasterommet, er det greit å utsette den for opplevelsen, bare fordi man selv syns det er enkelt/ tidsbesparende? Må man kjøpe hund fra andre kanten av landet/utlandet? 
 

Som Bie nevner over, slett ikke alle fly/selskap sender hunder i en ‘oppgradert’ versjon av lasterom og hvordan hvalpen blir håndtert av mannskap, det kommer helt an på mannskapet.. Slett ikke alle bryr seg om/har omtanke for dyr.

Da vil jeg si ordet "rystet" høres bedre ut i denne sammenhengen, traume er og betyr traume.

Men altså, hva er det seriøse oppdrette gjør verden rundt for å holde rasen sin frisk? Må ofte fly inn nytt blod for å holde liv i en rase, eller for å forbedre rasen. Det går som regel fint det og.

Ja, jeg vil si det er greit å utsette valpen for den opplevelsen kun fordi jeg syntes det er enkelt/tidsbesparende, spesielt i mitt tilfelle. Jeg kunne så klart bare tatt en husky fra en av hundegårdene der i nord, men jeg ville ha en hund som passer meg og min livstil, der jeg har lagt inn veldig mye tid og research på å finne en passende rase til mitt bruk. 

Jeg gjorde research på forhånd, og booket flyruta ut ifra fly jeg visste hadde "oppgradert" versjon. I voksen alder har hunden flydd med småfly til Widerøe, da er nok hunden godt rutta fra før for det gikk så fint som bare det. Jeg har sikkert  vært heldig og bare møtt på serviceinnstilte folk på mine flyreiser som har holdt meg godt informert gjennom hele reisen. Stygge folk finnes det dessverre overalt og vi stoler på veldig mange vi ikke kjenner når det kommer til det daglige, ikke bare når det gjelder hunder altså. Tenker også at flycrew har veldig mange øyne i nakken og kameraer som følger med. Hunden min er i det minste uberørt etter en lang reise.

  • Like 1
Skrevet (endret)

traumatic

psychologically painful
 
Antonymer: relaxing, calming, therapeutic
 
 
«Given that subjective experiences differ between individuals, people will react to similar traumatic events differently. In other words, not all people who experience a potentially traumatic event will actually become psychologically traumatized. (Ikke noe sted har jeg sagt at valpen blir traumatisert, jeg sier opplevelsen er traumatisk. Forskjell.)  This discrepancy in risk rate can be attributed to protective factors some (most) individuals may have that enable them to cope with trauma; they are related to temperamental and environmental factors from among others. Some examples are resilience characteristics and active seeking of help (hos ny omsorgsperson).
 
After a traumatic experience, a person may re-experience the trauma mentally and physically. For example, the sound of a motorcycle engine may cause intrusive thoughts or a sense of re-experiencing a traumatic experience that involved a similar sound (e.g., gunfire). Sometimes a benign stimulus (e.g., noise from a motorcycle) may get connected in the mind with the traumatic experience. This process is called traumatic coupling. In this process, the benign stimulus becomes a trauma reminder, also called a trauma trigger. These can produce uncomfortable and even painful feelings. Re-experiencing can damage people's sense of safety, self, self-efficacy, as well as their ability to regulate emotions and navigate relationships.»
 
Valpen «glemmer» opplevelsen rent kognitivt, men den «etser seg fast» (neural pathway etableres) underbevisst, og det er vel ikke et helt ukjent fenomen med hunder som har en «irrasjonell» frykt for bilkjøring, som kan være veldig tidkrevende å «trene bort» (etablere en sterkere alternativ neural pathway). Derfor ville jeg av de to alternativene valgt å fly. ..fordi min hund ikke skal fly igjen, og jeg liker ikke unødvendig ekstraarbeid. Skal hunden reise med fly som voksen, så har dere rett i at det er bedre å ta på seg ekstraarbeidet med å rette opp skaden etter bilturen, fordi man har muligheten til å trene på bilkjøring i motsetning til flyturer.
Endret av Maskot
Skrevet

Tusen takk for svar, ser det er mye varierte erfaringer. 

For meg er det uaktuelt å sende valpen alene i lasterom. Det er nok ikke et problem for større hunder, men jeg vil i såfall ha den med i cabinen når den er valp. Ble egentlig mer usikker når det er så varierte erfaringer, det lureste er kanskje å snakke med oppdretter og tidligere erfaringer der? 

 

 

 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...