Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå - September


Rufs
 Share

Recommended Posts

2 timer siden, simira skrev:

Tja. Det kan være noen som mener at dread-pelsen er dyremishandling, den er tung for hunden og er "gode levekår" for udyr og lett å få gnagsår (ikke min mening, men folk som ikke liker det).

Eller det kan være noen som ikke har peiling på hund og trodd at dreadsene var tegn på dårlig stell.

Jeg ville uansett ikke stolt på en sensasjonsavis på historien, jeg tror neppe den som fant hunden har fått slippe til med sin versjon.

Jeg er syns også dreads er dyremishandling, på lik linje som å avle frem andre ekstremt utseende (hunder med unormal snute/dvergvekst i beina/ for lange (tunge) ører osv). Men det er ikke opp til finner å "fixe" denne dyremishandlingen der og da. 

Tross alt var hunden bare borte i 20 minutter før den ble klippet

Klipperen har ikke uttalt seg til noen aviser ang. hvorfor de valgte å klippe hunden. Dette til tross for at avisene har prøvd å komme i kontakt med vedkommende (det står i artikkelen at "Dagbladet har kontaktet personen som fant og klipte hunden, uten å få svar". H*n har vel ingen god forklaring på hvorfor man gjør noe så voldsomt uten å tenke seg om.

Jeg ville blitt hysterisk om noen hadde tatt seg slike friheter med min hund. Skal min hund klippes/barberes så skal det gjøres av en proff hundeklipper. Ikke av en tulling som syns hunden er stygg/ustelt/ eller hva annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I går var vi og henta den jrt-en jeg nevnte tidligere i tråden ? Foreløpig virker hun som en herlig hund, som nok har hatt litt frie tøyler i hverdagen ? Har blitt introdusert for kattene, og det gikk

Det er sikkert en sammensetning av de faktorene du selv nevner. Eiers ambisjoner endrer seg, de innser kanskje at det er for dyrt, tar for mye tid og arbeid å komme dit de planla. Noen grener er

Denne saken har fått ganske bred omtale, den er omtalt i flere aviser og på fb antar jeg. Jeg søkte opp ‘skamklipt hund’ og da fikk jeg ganske mange treff. Jeg må si at eier fremstår som relativt usym

Posted Images

Vel, om hunden min hadde stukket av tror jeg at skamklipping hadde vært det minste av mine bekymringer. Det er såklart kjipt, unødvendig, og feil, men å få tilbake hunden frisk og uskadd er ingen selvfølge.

Det er vel hærverk på andres eiendom og sånn sett erstatningspliktig, men vi får overlate vurderingen til de som faktisk kjenner hele saken tenker jeg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier har mistet kontrollen over hunden sin (brutt loven), får hunden hjem i god behold av noen som har tatt vare på hen (og gjort noe i aller beste mening), og istedenfor å være takknemlig for å få tilbake en frisk og hel hund bare minus pels, mulig takket være de som tok seg av hunden, så anmelder eier finner… Såklart surt det med pelsen for eier, men det er virkelig ikke det som burde være det viktigste her. Men pengene rår?

La til: Hunden var borte lenger, og det stod vel også i artikkelen at det var 20 min siden eier oppdaget det vel (eier oppdaget det ikke før det hadde gått en stund). Ifølge finner hadde de hunden lenger. 

Endret av Stjerneskinn
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at puli har en så pass spesiell pels at man virkelig ikke kan klandre noen for å ikke vite at dette er slik rasen "skal" være. For alle som har sett på dyrepoliti-serier på Animal Planet ligner puli på de vanskjøttede hundene med pels som ikke røyter. Jeg tror ikke finneren "herpet" hunden med overlegg, det var nok med hundens beste i tankene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne saken har fått ganske bred omtale, den er omtalt i flere aviser og på fb antar jeg. Jeg søkte opp ‘skamklipt hund’ og da fikk jeg ganske mange treff. Jeg må si at eier fremstår som relativt usympatisk.. Ingen takknemlighet for at noen fant hunden og tok vare på den, slik at den ikke forsvant eller ble påkjørt. Nei, her er alt fokus på at hunden ble ‘ødelagt’..  Som en annen sa her, lenger opp, penga rår..

Jeg tillater meg virkelig å betvile at hunden fikk mentale problemer etter klippen, i så fall er hundens mentalitet så skral at den ikke burde avles på! Hva slags hund er det som får mentale problemer etter å ha fått klippet av seg en sammenfiltret masse av pels? 
 

I følge en av artiklene sier eier at hun forlot en godt betalt jobb for å drive med hund, men nå kan hun se langt etter å tjene penger på hunden. Ytterst sjarmerende.. Men det skal hun da ha, hun er da ærlig om formålet med å drive med hund..

Bytt ut rasenavnet puli med blandingshund eller hvilken som helst annen langhårshund, så hadde eier blitt anmeldt for grov vanskjøtsel og dyremishandling. Å klippe av ufyseligheten er ikke dyremishandling, uansett hva eier hevder. Hvis det er dyremishandling å klippe langpelsede hunder ( som attpåtil er en sammentovet masse) , ja da får politiet mye å gjøre fremover.. Jeg har hatt puddel og klippet denne med gjevne mellomrom, ikke fikk hunden mentale problemer etter klippingen eller fikk endret plass i flokken etter klippen heller..men min var muligens et unikum..

At politiet i det hele tatt bruker tid og ressurser på en slik sak, er bare tullete. 
 

https://www.tv2.no/a/14172750/

 

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Rufs skrev:

Jeg er syns også dreads er dyremishandling, på lik linje som å avle frem andre ekstremt utseende (hunder med unormal snute/dvergvekst i beina/ for lange (tunge) ører osv). Men det er ikke opp til finner å "fixe" denne dyremishandlingen der og da. 

Tross alt var hunden bare borte i 20 minutter før den ble klippet

Klipperen har ikke uttalt seg til noen aviser ang. hvorfor de valgte å klippe hunden. Dette til tross for at avisene har prøvd å komme i kontakt med vedkommende (det står i artikkelen at "Dagbladet har kontaktet personen som fant og klipte hunden, uten å få svar". H*n har vel ingen god forklaring på hvorfor man gjør noe så voldsomt uten å tenke seg om.

Jeg ville blitt hysterisk om noen hadde tatt seg slike friheter med min hund. Skal min hund klippes/barberes så skal det gjøres av en proff hundeklipper. Ikke av en tulling som syns hunden er stygg/ustelt/ eller hva annet.

I et av de tidligste intervjuene sto det at da hun fant hunden var den søkkvåt, full av grums og luktet vondt. Jeg kan forstå at hun har trodd at den har vært ute på vift lenge.

Bare se på rescue- programmene det er masse av på YouTube, noe av det første de gjør er ofte å snauklippe hunden mens de snakker om hvor godt det blir for hunden å bli kvitt alle flokene. For en som aldri har sett en puli før er det nok ikke lett å se forskjell på en våt og skitten puli-pels og en veldig tovet våt og skitten pels!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Pajko skrev:

Tuija skal HD fotograferes, men jeg tør hun er på vei i løpetid igjen. Har evt. løpetid noen påvirkning av HD resultat?

Jeg har hørt noen si at det kan gi dårligere resultater, men aner ikke om det stemmer ?‍♀️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, jma skrev:

Jeg har hørt noen si at det kan gi dårligere resultater, men aner ikke om det stemmer ?‍♀️

Jeg har og hørt det, men om det bare er rykte, vet jeg ikke. Hadde passer bra om jeg kunne fått tatt bildene nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 9/16/2021 at 2:53 PM, Rufs said:

Hvor mye traumatisert blir egentlig en hund av en skremmende opplevelse? Da jeg fikk min første hund så hadde jeg lest om utagerende/aggressive hunder som var blitt sånn fordi de hadde hatt en fæl opplevelse en gang for lenge siden. Og det er jo skremmende at en uheldig opplevelse ødelegger en hunds adferd for alltid...

Så opplevde jeg at min hund ble angrepet og bitt av en større hund. Siden hun var en engstelig sjel, så trodde jeg at dette ville ødelegge henne helt. Det gjorde det heldigvis ikke. En skremmende opplevelse der og da. Men så var hun ferdig med den saken.

På treningen i går snakket nemlig en om at hennes hund var blitt helt ødelagt etter en annen hund hadde løpt mot han under trening for noen år siden. Den "slemme" hunden bjeffet helt hysterisk, helt til eieren kom og tok han i bånd. Ingen fysisk kontakt, ingen bittskader. Men den hendelsen er nå eierens forklaringen på hvorfor hennes hund er blitt som den er blitt. Jeg vet ikke om jeg kjøper den forklaringen.

Jeg føler vi hundeeiere alltid må finne grunner til at hunden vår er som den er / gjør som den gjør. Kanskje vi ikke skal bruke så mye til på den som har skjedd, og heller bare godta at hundene våre er "rare".

Eller er det greit å finne grunner for alt?

"hunden min liker ikke din hund fordi din hund stirrer på min hund" - "Min hund liker ikke din hund fordi din hund er svart" - "Min hund liker ingen hunder fordi den ble skremt av en annen hund for 3 år siden" osv 

Har en interessant historie ang dette. Vi starter med hund nr 1. Schäfer, omplasseringshund pga problematferd, "ukjent" opphav, havnet hos en mann som trente på "gamlemåten". Angrep flere folk og hunder ila sitt liv og ble til slutt avlivet pga dette. (Selvom den i hundens verden "bare" gjorde jobben sin og voktet hjem/folkene sine, men når du biter noen fordi de gir en klem til mormor så er det over og ut)
Han var med på hyttetur, og på veien til hytta møtte de på en toller hannhund (hund 2). Tolleren fikk bank. (Jeg vet ikke mer detaljer rundt denne hendelsen)
Flere år senere reiser jeg og min familie på hyttetur til samme hytte, vi møter også tolleren på samme strekk av turen til hytta. Beaglen min(hund 3) fikk bank "utav det blå" av nevnte toller. Eier av toller mener schäfern ødela den ifht møte av andre hunder. Dette var andre gang beaglen min kom utfor en hissig toller. Han fikk ingen varige mén, ble ikke redd tollere, eller andre hunder generelt. Alltid like glad og imøtekommende.  Det var ikke vår "feil" at han var så stabil mentalt, han var bare bunnsolid når det kom til sånt. 

Hadde tolleren blitt som den ble hadde den ikke hatt det uheldige møtet med schäferen? Hadde schäferen blitt som den ble hos andre eiere/andre treningsmetoder/miljø? Kunne beaglen blitt lik som de 2 andre om den ble utsatt for værre møter med andre hunder/vi hadde vært enda mer clueless/reagert annerledes? 
Ikke godt å si. Men absolutt interessant å fundere på!

On 9/11/2021 at 11:51 PM, maysofie said:

Er det noen som har tips til nettbutikker som har stort utvalg i tørkede tyggegodis, typ grisører, luftrør, skalper, sener osv.? (Ikke sånne små tørkede kyllingfileter, småstrenger ol.). Har handlet på Rana Hundesenter før, men lurer på om der finnes andre alternativer :)

 

Zooplus uten tvil, kjempefornøyd med alt jeg har handlet der, hestesener, strutsesener, oksemuskler grise/lamme/kanin ører etc etc. De har mye forskjellig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kvelds/nattevakt i går. Utpå kvelden fikk jeg melding fra en på boxersida på Facebook. Har sett tidligere at han har laget videoer til minne om folks avdøde boxer, men jeg trodde det var folk han kjente han lagde de for. Men jaggu sendte han meg en video til minne om Gira ❤️ Så da sto jeg på jobb og gråt en skvett og to. Heldigvis ingen pasienter som kom da. Men tenkte jeg kunne dele den her inne. 

Savnet er kjempestort, og jeg skulle selvfølgelig ønske at hun fremdeles var her ❤️ Klarer å snakke om henne uten å gråte, men når jeg er alene og tenker på henne så kommer tårene fort. 

Hjelper litt når vi nå har både ny hund i hus, samt et par viltre kattunger. Så vi har nok å henge fingrene i. Det hjelper for å få tankene over på noe annet. 

Endret av laikamor
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutes ago, laikamor said:

Jeg hadde kvelds/nattevakt i går. Utpå kvelden fikk jeg melding fra en på boxersida på Facebook. Har sett tidligere at han har laget videoer til minne om folks avdøde boxer, men jeg trodde det var folk han kjente han lagde de for. Men jaggu sendte han meg en video til minne om Gira ❤️ Så da sto jeg på jobb og gråt en skvett og to. Heldigvis ingen pasienter som kom da. Men tenkte jeg kunne dele den her inne. 

Savnet er kjempestort, og jeg skulle selvfølgelig ønske at hun fremdeles var her ❤️ Klarer å snakke om henne uten å gråte, men når jeg er alene og tenker på henne så kommer tårene fort. 

Hjelper litt når vi nå har både ny hund i hus, samt et par viltre kattunger. Så vi har nok å henge fingrene i. Det hjelper for å få tankene over på noe annet. 

Så utrolig koselig av ham da. ❤️ 
Det blir heldigvis bedre etter hvert. ❤️ Hjelper absolutt å ha noen andre firbeinte å kose med når sorgen kommer over en. ❤️ 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker dere at de som har hund som yrke burde kunne en del om hunderaser (de som er godkjente i landet man bor), eller tenker dere at det er helt vanlig at de ikke kan de særlig godt?

Etter å ha havnet i flere situasjoner mtp min hund som er en pinscher som ansatte har misforstått rasen på (antatt at det skulle komme enten en dvergpinscher eller dobermann, og da noen ganger lagt opp til det), har jeg nå begynt å alltid skrive parantes mellomstor eller antall kg bak. ?

(Ett eks er at vi ble satt i valpekursgruppe med dvergpuddel fordi instruktøren trodde de skulle være på samme str.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Stjerneskinn said:

Tenker dere at de som har hund som yrke burde kunne en del om hunderaser (de som er godkjente i landet man bor), eller tenker dere at det er helt vanlig at de ikke kan de særlig godt?

Jeg forventer ikke at fagfolk skal kjenne til alle hunderaser, men jeg ville vel stusset litt på kompetansen til en instruktør som ikke har hørt om pinscher. Så veldig uvanlig er vel ikke rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, en del kanskje, men det er jo ikke noe kompetansekrav til instruktører, og ingenting om raser for dyrehelsepersonell heller. Generell kunnskap om hundetyper og egenskaper bør være der, men bare i ulike deler av landet er det jo litt forskjell på hvor vanlige enkelte raser er, og et er jamen ikke lett i vite forskjellen på alle. Men pinscher overrasker meg litt, selv om det ikke er fullstendig uhørt å tenke dvergpinscher hvis det bare er det man har møtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man går å venter på løpetid er dagene lange. 

Men jeg skjekka kalenderen her om dagen, hun skal vist ikke løpe før november. Men jeg tror ikke jeg må vente så lenge.

Albert begynner og bli passe frustrert at mamma er så teit.

Så får vi se da, blir det noen valper her i år ❤?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg konkurrerer i LP og Rally. I rally-miljøet et det alltid stas på vinnerne. De stiller opp (ihvertfall de) tre beste i hver klasse. Deler ut premier og sløyfer, tar bilder osv. Hurra for alle deltagerne, og spesielt for de tre beste.

I lydighetsmiljøet får vinneren kanskje en premie (=liten for-sekk?) Ingen sløyfe, og gjerne med en kommentar som "synd det ikke ble opprykk" ?

Det er så utrolig forskjellig. Jeg blir like skuffet hver gang jeg ikke får sløyfe i LP. Jeg vil ha sløyfer jeg! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Wilhelmina @simira Ja, jeg har selv jobbet med hund og og også der opplevd mange som har kompetanse på hund på andre områder som gjerne ikke har noe mer enn mannen i gata når det kommer til raser, forundrer meg litt at det ikke er en større interesse for å tillære seg kunnskap når det kommer til det også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...