Gå til innhold
Hundesonen.no

Robust og nervefast hund


Hund3
 Share

Recommended Posts

Hei 

Vi er 2voksene og 2 barn på 7 og 9 som er på utkikk etter ny hund, jeg har lest meg opp på mye forskjellige raser. Men synes valget er veldig vanskelig. 
Det viktigste for oss er en hund som er robust og frisk både fysisk og mentalt. 
Jeg har vokst opp med Bouvier des flandres og Boxer hjemme, selv har jeg hatt 2 amerikanske bulldoger. 
Kunne tenkt meg det igjen, hvis jeg klarer og finne en seriøs oppdretter. Men samboer ønsker seg noe litt mindre, og jeg er åpen for det å.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nødvendigvis enkelt å finne en seriøs ambull-oppdretter nå nei.

Skal det være familie- og turhund, eller kommer du til å drive aktivt med hundesport? Preferanse på pels(stell), lyd? Trenbarhet? Må/bør den være sosial med andre hunder?

Labrador og springer spaniel er jo "safe" valg, men kanskje ikke helt det du ønsker deg?

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/22/2020 at 10:25 AM, simira skrev:

Det er ikke nødvendigvis enkelt å finne en seriøs ambull-oppdretter nå nei.

Skal det være familie- og turhund, eller kommer du til å drive aktivt med hundesport? Preferanse på pels(stell), lyd? Trenbarhet? Må/bør den være sosial med andre hunder?

Labrador og springer spaniel er jo "safe" valg, men kanskje ikke helt det du ønsker deg?

Expand  

Takk for svar. 
Hovedsaklig en hund som fungerer godt som familie og turhund. Men det kan vel alle hunder med en god mentalitet gjøre, så lenge di får utløp for sine drifter. 
Jeg har ingen satte ambisjoner i noe hunde sporter, men synes det givende og moro med div aktiviteter med hund. 

 Den må ikke være sosial med andre hunder, men overdreven hunde aggresjon er ikke ønskelig. 
Har hatt labrador i bakhode som en stabil og sikker hund.
Skal  ikke ha fordommer, men di fleste labradorer man ser gatelangs.                                        Er overvektige og virker ganske daffe, om det er lov og si. 
Veit det er jakt og bruks «linjer» på labrador. 
Men har kun sett di på nett. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/22/2020 at 12:18 PM, Hund3 skrev:

Har hatt labrador i bakhode som en stabil og sikker hund.
Skal  ikke ha fordommer, men di fleste labradorer man ser gatelangs.                                        Er overvektige og virker ganske daffe, om det er lov og si. 
Veit det er jakt og bruks «linjer» på labrador. 
Men har kun sett di på nett. 
 

Expand  

Jeg tenkte også på labrador som et godt alternativ. Jeg ser flere som er overvektige og daffe, men det mener jeg i stor grad er eiers skyld (i alle fall overvekten). Kjenner flere standardlabber som lever veldig aktive liv med sine eiere, oppfatter ikke dem som treige eller daffe i det hele tatt. Jakt- og brukslinjene er nok hunder som virkelig fortjener (og antakelig trenger) å få brukt seg til mer enn "bare" tur. Om det passer hos dere eller ikke syns jeg er vanskelig å si fra informasjonen over, men jeg tror på ingen måte man MÅ ha hund etter bruks- og jaktlinjene for å få en aktiv og kul labbe. De standardlabbene jeg kjenner best trener rally og agility for moro skyld og går både spor og spesialsøk, i tillegg til turer. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/22/2020 at 12:23 PM, trill skrev:

Jeg tenkte også på labrador som et godt alternativ. Jeg ser flere som er overvektige og daffe, men det mener jeg i stor grad er eiers skyld (i alle fall overvekten). Kjenner flere standardlabber som lever veldig aktive liv med sine eiere, oppfatter ikke dem som treige eller daffe i det hele tatt. Jakt- og brukslinjene er nok hunder som virkelig fortjener (og antakelig trenger) å få brukt seg til mer enn "bare" tur. Om det passer hos dere eller ikke syns jeg er vanskelig å si fra informasjonen over, men jeg tror på ingen måte man MÅ ha hund etter bruks- og jaktlinjene for å få en aktiv og kul labbe. De standardlabbene jeg kjenner best trener rally og agility for moro skyld og går både spor og spesialsøk, i tillegg til turer. 

Expand  

Att di blir overvektig er jo fordi di får mye mat ja. Men husker å ha lest att labradorer har en mutasjon av ett gen, som gjør di ekstremt glad i mat. Og derfor er veldig trenbare og har lett for og bli overvektig. 
Mulig det ikke er korrekt, men for meg høres det litt ut som att deres lidenskap i livet er mat. Satt litt på kanten. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/22/2020 at 12:53 PM, Hund3 skrev:

Att di blir overvektig er jo fordi di får mye mat ja. Men husker å ha lest att labradorer har en mutasjon av ett gen, som gjør di ekstremt glad i mat. Og derfor er veldig trenbare og har lett for og bli overvektig. 
Mulig det ikke er korrekt, men for meg høres det litt ut som att deres lidenskap i livet er mat. Satt litt på kanten. 
 

Expand  

Det kan nok stemme, uten at jeg vet mer om det. Jeg tenker bare at med en eier som har et bevisst forhold til mengde mat i sammenheng med mengde mosjon så er overvekt er problem man kan unngå. At enkelte av dem er ekstremt fikserte på mat blir en litt annen sak, tenker jeg, og trenger ikke å gå utover et aktivt hundehold :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/22/2020 at 12:18 PM, Hund3 skrev:

Takk for svar. 
Hovedsaklig en hund som fungerer godt som familie og turhund. Men det kan vel alle hunder med en god mentalitet gjøre, så lenge di får utløp for sine drifter. 
Jeg har ingen satte ambisjoner i noe hunde sporter, men synes det givende og moro med div aktiviteter med hund. 

 Den må ikke være sosial med andre hunder, men overdreven hunde aggresjon er ikke ønskelig. 
Har hatt labrador i bakhode som en stabil og sikker hund.
Skal  ikke ha fordommer, men di fleste labradorer man ser gatelangs.                                        Er overvektige og virker ganske daffe, om det er lov og si. 
Veit det er jakt og bruks «linjer» på labrador. 
Men har kun sett di på nett. 
 

Expand  

Jeg har gått fra Schæfer og Cane Corso til Labrador, og jeg er storfornøyd! Og selv om jeg var veldig godt fornøyd med begge de rasene, så er faktisk Labrador den jeg har vært mest fornøyd med.

Og det er fordi den er så trenbar, så funksjonell, så allsidig, og kan tas med på alt. Trenger ikke å ta hensyn til sterke instinkter som vakt/vokt, jakt eller gjeting. Den er jo avlet for å samarbeide med mennesket på jakt, altså å hente inn fugl etter den er skutt. Så her er det fritt fram for å trene inn det du vil!

Jeg har en Labrador på 8 år, samt en Cane Corso på 12 år, og nå også en Labradorvalp på 11 uker. Labben på 8 har alltid vært i god form, veldig sprek og leken, og ikke overvektig. Det at de er så lekne og glade, gjør hverdagen med dem veldig morsom! Og det at de er så lette å motivere for all trening, er kjempegøy!

Jeg kjenner mange som har Labrador etterhvert, og alle jeg kjenner har aktive hunder, som de bruker i diverse hundesporter som retrieverjakt, spor, ettersøk, redningshund, lydighet, rally, eller bare som turhund. Labradoren krever ganske mye aktivitet for å trives, og får den det, så er den aktiv hele livet. Og de er hardføre hunder, som fint tåler både kulde og regn.

De du har sett som er overvektige og daffe, har nok bare innfunnet seg med et passivt liv. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/22/2020 at 2:38 PM, Rufs skrev:

? Enig med deg ? Vil tro en "vanlig" labrador også kan være aktiv nok.

Expand  

Ja, han jeg har på 8 år, er treningsglad, og er gjerne med på noe hele tida :) Men kan også ta et par rolige dager. Han er aktiv, og akkurat passe aktiv for meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/22/2020 at 2:22 PM, Illiya skrev:

Jeg har gått fra Schæfer og Cane Corso til Labrador, og jeg er storfornøyd! Og selv om jeg var veldig godt fornøyd med begge de rasene, så er faktisk Labrador den jeg har vært mest fornøyd med.

Og det er fordi den er så trenbar, så funksjonell, så allsidig, og kan tas med på alt. Trenger ikke å ta hensyn til sterke instinkter som vakt/vokt, jakt eller gjeting. Den er jo avlet for å samarbeide med mennesket på jakt, altså å hente inn fugl etter den er skutt. Så her er det fritt fram for å trene inn det du vil!

Jeg har en Labrador på 8 år, samt en Cane Corso på 12 år, og nå også en Labradorvalp på 11 uker. Labben på 8 har alltid vært i god form, veldig sprek og leken, og ikke overvektig. Det at de er så lekne og glade, gjør hverdagen med dem veldig morsom! Og det at de er så lette å motivere for all trening, er kjempegøy!

Jeg kjenner mange som har Labrador etterhvert, og alle jeg kjenner har aktive hunder, som de bruker i diverse hundesporter som retrieverjakt, spor, ettersøk, redningshund, lydighet, rally, eller bare som turhund. Labradoren krever ganske mye aktivitet for å trives, og får den det, så er den aktiv hele livet. Og de er hardføre hunder, som fint tåler både kulde og regn.

De du har sett som er overvektige og daffe, har nok bare innfunnet seg med et passivt liv. 

Expand  

Det høres jo veldig bra ut?
Åssen er helsen javnt over? For oppdrettere som følger raseklubbens, krav til avel. 
Er det vanlig\krav til MH eller lignende på avels dyr? 
 

 

Endret av Hund3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen andre raser folk vil anbefalle? 
Jeg har kikket på veldig mye forskjellig. 
Feks Staffordshire bull terrier, helst en langbeint atletisk type. Men det som sitter mellom ørene er det viktigste. Div trekkhundraser, virker som friske og stabile hunder. Men kanskje litt primitive og lite fører orienterte? 
Parson russel terrier og andre terriere, som er store hunder i en liten innpakning. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte på staff, men da er det stor fare for samkjønnsaggresjon. Det samme med andre terriere, de er gjerne stri og tendens til hissige.

En light-variant kan kanskje være dansk/svensk gårdshund, selv om det har vært litt ymse på dem mentalt også.

Standard labrador er jo et veldig enkelt og sikkert valg da. Collie, evt. korthår, om du er nøye på oppdretter og gemytt.

Jeg har sett tykke aktive labber også, men mistenker vel eier for å fôre litt godt. Jeg har egentlig ikke lyst på lab selv (røytinga!), men frister litt å ha en standard lab som er slank og sprek og kan konkurrere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/22/2020 at 7:17 PM, simira skrev:

Jeg tenkte på staff, men da er det stor fare for samkjønnsaggresjon. Det samme med andre terriere, de er gjerne stri og tendens til hissige.

En light-variant kan kanskje være dansk/svensk gårdshund, selv om det har vært litt ymse på dem mentalt også.

Standard labrador er jo et veldig enkelt og sikkert valg da. Collie, evt. korthår, om du er nøye på oppdretter og gemytt.

Jeg har sett tykke aktive labber også, men mistenker vel eier for å fôre litt godt. Jeg har egentlig ikke lyst på lab selv (røytinga!), men frister litt å ha en standard lab som er slank og sprek og kan konkurrere...

Expand  

Ja det er vel en av svakheten til staffen, skulle man få en staff som utagerer. Så er det kjedelig og litt flaut, men ikke krise. Det er en liten hund, som di fleste klarer å håndtere. 
Det som bekymrer meg mere,  er å finne en seriøs oppdretter. 

Har møtt flere jacker som har utagerer mot  mine hunder. Men jeg tenker att det er på grunn av dårlig mentalitet\avl, di er jo egentlig jakthunder\hihunder som gjerne brukes sammen med større hunder. Og da funker det ikke og holde på sånn. 
 

korthåret colli har jeg aldrig sett irl, men ser ut som pene hunder. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/22/2020 at 4:09 PM, Hund3 skrev:

Det høres jo veldig bra ut?
Åssen er helsen javnt over? For oppdrettere som følger raseklubbens, krav til avel. 
Er det vanlig\krav til MH eller lignende på avels dyr? 
 

 

Expand  

Det er ikke vanlig med MH eller lignende. Legger ved en link til Retrieverklubbens krav til oppdrettere og avlsdyr:

https://retrieverklubben.no/wp-content/uploads/2019/09/Valpelistekrav-september-2019.pdf

Helsemessig så har jo Labradoren, som de fleste andre store raser, noe HD og AA. Det finnes også noe allergi. Alle avlsdyr øyelyses for å utelukke arvelig øyesykdom.

Du kan lære mye om disse tingene, og sjekke avsdyr og linjer hvis du går inn på Dogweb. RAS for Labrador er også verdt å lese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/22/2020 at 12:53 PM, Hund3 skrev:

Att di blir overvektig er jo fordi di får mye mat ja. Men husker å ha lest att labradorer har en mutasjon av ett gen, som gjør di ekstremt glad i mat. Og derfor er veldig trenbare og har lett for og bli overvektig. 
Mulig det ikke er korrekt, men for meg høres det litt ut som att deres lidenskap i livet er mat. Satt litt på kanten. 
 

Expand  

Labradorer er glade i mat, men det kan jo brukes til din fordel i trening. De er veldig lette å motivere ved både godbiter og lek, og dermed er det enkelt å trene inn det du vil. Utover det er det jo eier som regulerer matmengde og mosjon, så det er ikke noe problem å holde dem slanke. Jeg vil heller ha en matglad hund enn en hund som er vanskelig å belønne med mat. 

Cane Corsoen min er like glad i mat som Labradoren. Og jeg ser at Labbevalpen på 11 uker er omtrent lik Labben på 8 år. Altså glad i mat, men ikke hyper. Om det er tilgang på f.eks søppelpose, så har Cane Corsoen en større tendens til å stjele noe derfra. Labben gjør ikke det. Canen har større tendens til å sluke ting hun finner i veikanten, Labben gjør ikke det. Mat på bordet får stå i fred for begge.

Etter å ha hatt 2x Schæfer og 2x Cane Corso, så er ikke min erfaring at Labradoren skiller seg særlig ut matmessig. Men de skiller seg ut når det gjelder trenbarhet, fordi de ikke har gjeting, jakt og vakt/vokt. Min erfaring, og det jeg har sett av andre Labradorer, er at de er lette å trene, og å "få til" slik du vil ha dem.

De krever en god del aktivitet, og kan være en prøvelse som unghunder (jeg har ikke opplevd det). Mens Cane Corsoen er fornøyd resten av dagen etter en god tur, våkner Labradoren etter to timer, og er helt klar for nye aktiviteter. Gjerne litt hjernetrim eller mer tur.

Og de er skikkelige livsnytere, som har spa-bad både her og der. De elsker vann, og bader så snart de får sjansen, enten det er i en myrpøl, en søledam, en bekk, skogsvann eller hva som helst. Og snø er ren lykke. De bader i snø, aker seg nedover bakker, rett og slett elsker snø!

Da jeg vurderte rase før jeg kjøpte Labben på 8, så tenkte jeg på hva jeg ville ha i en hund, og hva slags rase som kunne passe til oss. Det sto mellom Labrador og Dalmatiner. Jeg ville ha en korthårshund, og en som passet fysisk (størrelse og hardhet) til Cane Corsoen. Og jeg ville ikke ha vakt/vokt, for det hadde jeg nok av i Canen. Ikke ville jeg ha gjeting heller. Den skulle også være førerorientert, og der kom Labradoren bedre ut enn Dalmatiner. 

Jeg hadde aldri noe egentlig ønske om en Labrador, jeg så på dem som litt kjedelige hunder. Men rasen passet så godt på alle kriteriene jeg hadde. Så da ble det Labrador, under sterk tvil. Og jeg ble veldig positivt overrasket over hvor mye glede jeg fikk av han! Og hvor morsom han var og er. Han får meg til å le hver dag, og han er hengiven og veldig kos. Han kan også omgås alle, både barn, voksne og hunder, og usikre hunder kan trenes med han for å bli mer trygge på andre hunder.

Så når det nå ble på tide med valp igjen, så ble det enda en Labrador. Nå er han 11 uker, og ser ut til å bli omtrent som han på 8 i væremåte. Full klaff!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/23/2020 at 10:37 AM, Illiya skrev:

Labradorer er glade i mat, men det kan jo brukes til din fordel i trening. De er veldig lette å motivere ved både godbiter og lek, og dermed er det enkelt å trene inn det du vil. Utover det er det jo eier som regulerer matmengde og mosjon, så det er ikke noe problem å holde dem slanke. Jeg vil heller ha en matglad hund enn en hund som er vanskelig å belønne med mat. 

Cane Corsoen min er like glad i mat som Labradoren. Og jeg ser at Labbevalpen på 11 uker er omtrent lik Labben på 8 år. Altså glad i mat, men ikke hyper. Om det er tilgang på f.eks søppelpose, så har Cane Corsoen en større tendens til å stjele noe derfra. Labben gjør ikke det. Canen har større tendens til å sluke ting hun finner i veikanten, Labben gjør ikke det. Mat på bordet får stå i fred for begge.

Etter å ha hatt 2x Schæfer og 2x Cane Corso, så er ikke min erfaring at Labradoren skiller seg særlig ut matmessig. Men de skiller seg ut når det gjelder trenbarhet, fordi de ikke har gjeting, jakt og vakt/vokt. Min erfaring, og det jeg har sett av andre Labradorer, er at de er lette å trene, og å "få til" slik du vil ha dem.

De krever en god del aktivitet, og kan være en prøvelse som unghunder (jeg har ikke opplevd det). Mens Cane Corsoen er fornøyd resten av dagen etter en god tur, våkner Labradoren etter to timer, og er helt klar for nye aktiviteter. Gjerne litt hjernetrim eller mer tur.

Og de er skikkelige livsnytere, som har spa-bad både her og der. De elsker vann, og bader så snart de får sjansen, enten det er i en myrpøl, en søledam, en bekk, skogsvann eller hva som helst. Og snø er ren lykke. De bader i snø, aker seg nedover bakker, rett og slett elsker snø!

Da jeg vurderte rase før jeg kjøpte Labben på 8, så tenkte jeg på hva jeg ville ha i en hund, og hva slags rase som kunne passe til oss. Det sto mellom Labrador og Dalmatiner. Jeg ville ha en korthårshund, og en som passet fysisk (størrelse og hardhet) til Cane Corsoen. Og jeg ville ikke ha vakt/vokt, for det hadde jeg nok av i Canen. Ikke ville jeg ha gjeting heller. Den skulle også være førerorientert, og der kom Labradoren bedre ut enn Dalmatiner. 

Jeg hadde aldri noe egentlig ønske om en Labrador, jeg så på dem som litt kjedelige hunder. Men rasen passet så godt på alle kriteriene jeg hadde. Så da ble det Labrador, under sterk tvil. Og jeg ble veldig positivt overrasket over hvor mye glede jeg fikk av han! Og hvor morsom han var og er. Han får meg til å le hver dag, og han er hengiven og veldig kos. Han kan også omgås alle, både barn, voksne og hunder, og usikre hunder kan trenes med han for å bli mer trygge på andre hunder.

Så når det nå ble på tide med valp igjen, så ble det enda en Labrador. Nå er han 11 uker, og ser ut til å bli omtrent som han på 8 i væremåte. Full klaff!

 

Expand  

Takk for utfyllende svar. 
Labradoren høres ut som kanskje den mest allsidige og omgjengelige hunderasen. 
Veldig mange gode kvaliteter?
 

Har Labradoren noen negative sider, som du kan tilføre? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/23/2020 at 1:13 PM, Hund3 skrev:

Takk for utfyllende svar. 
Labradoren høres ut som kanskje den mest allsidige og omgjengelige hunderasen. 
Veldig mange gode kvaliteter?
 

Har Labradoren noen negative sider, som du kan tilføre? 

Expand  

Ja! Røyting!

Men det er også det eneste etter hva jeg har erfart. Og det var derfor jeg vurderte andre raser. Men ettersom jeg nå har enda en Labrador på 11 uker, så ser du at røyting er noe jeg velger å leve med. Vi må bare ha gode nok hjelpemidler :) Robotstøvsuger!

Vet at andre som har Labrador muligens har andre erfaringer, men får du kjøpt en god hund, så får du ikke problemer, så lenge du selv kan gi den det den trenger av aktivitet, og oppdra den godt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så mye å komme med annet enn tips til seriøse oppdrettere på staff, Walking Strong Staffords og Kennel Fastback (hun er/var her på forumet?) Og seriøs oppdretter på ambull - Cotton Candy Bulls ( CCBulls) ?

Endret av jma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/23/2020 at 4:28 PM, jma skrev:

Har ikke så mye å komme med annet enn tips til seriøse oppdrettere på staff, Walking Strong Staffords og Kennel Fastback (hun er/var her på forumet?) Og seriøs oppdretter på ambull - Cotton Candy Bulls ( CCBulls) ?

Expand  

Ja det er sant, cc og ws er seriøse?
Fastback kjenner jeg ikke til. 

Har vel bare blitt litt overveldet over hvor mye rart det er av oppdrett, nå som jeg kikker rundt. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke med CC... en av foreldrene til siste kull har to søsken som ikke er gode i hodet (en avlivet, den andre lever på nåde), og det visste oppdretter før paring. Jeg har hørt så mye om ambull-oppdrett i Norge nå at selv om man skal ta alt med fem klyper salt så vil jeg ikke anbefale noen som ikke kjenner rasemiljøet GODT å kjøpe...

Fastback er vel @Teserere?

@Wrigglebutts har også herlige staffer.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...