Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, håpe noen her kanskje har noen lure innspill å komme med på dette området.

Som noen sikkert vet allerede så har jeg en whippet hannhund på nå snart 3 år (?). Vi flyttet nylig inn i nytt kollektiv med noen kjempetrivelige jenter og en schæfer. Nå legger jeg altså så utrolig godt merke til hvor uforskammet hunden min faktisk er; han mangler totalt respekt for et "NEI" sammenlignet med andre hunder. Det har blitt så mye mer tydelig nå bare, siden jentene som bor her har vært vante med en hund som har respekt for et "nei", og som lar ting være i fred det meste av tiden. Nå er jo min whippet, så en helt annen type hund, men jeg tror likevel han er uforskammet i forhold til hva han har potensiale til mtp oppførsel.

Han stjeler rett foran ansiktet på oss, står på hodet i søpla selv om han vet GODT at det ikke er greit, hopper opp på diverse benker/bord med forbeina, snapper med seg alt spiselig som er i passelig høyde for han, går inn på rommene til de andre jeg bor med og forsyner seg dersom han ser muligheten... Det har ikke vært et problem før siden vi som bodde med han hadde kjent han siden han var liten valp, og var flinke til å sette ting ute av rekkevidde av vane. Selv om han vet at det ikke er lov så gidder han ikke å slutte før vi fysisk kommer nær han, for han har null respekt for streng stemme. Jeg har en sterk mistanke om at det ikke er fordi han ikke forstår, det er fordi han ikke bryr seg. Litt samme oppførsel som en katt, på mange måter. Er det noe man får gjort med sånt?? Jeg vet at det ligger i whippetens natur og ha en litt katteaktig adferd, men jeg nekter å tro at alle whippeter er så forbanna frekke som denne her ?

I tillegg så har han nå funnet sin Gud i schæfer-eieren (og schæferen selv, for den saks skyld). Alt hun tar i blir til gull, og alt godis hun tilbyr spises opp med den største entusiasme. Han gjør hva som helst for ballen hun holder, og han er blitt "bror" til, og tydelig inspirert av, hennes schæfer. Fokuset og arbeidsviljen er helt fantastisk, og han får til masse nytt hele veien med henne. Problemet er at han absolutt ikke har samme drive for meg som han har for henne. Det er som om han blir halvt schæfer selv når han er rundt henne, mens meg gidder han bare å trene med når det passer han.

For meg så føles det litt som om disse to tingene henger sammen på en måte.. Han mangler respekt for meg som "leder" og han mangler driv for å jobbe skikkelig for meg på noe vis. Jeg ser jo at han kan med hun jeg bor med, så her er det hvertfall ikke rasen som er problemet. Hvordan kan jeg få jobbet opp samme motivasjon for samarbeid med meg som han har med henne? Hun gjør garantert masse riktig som jeg bare ikke er klar over, men jeg trenger noen konkrete tips for det ligger visst ikke helt naturlig for meg å motivere hunden på samme måte.

Har noen gode råd eller forslag til noe vi kan prøve for å få endret på ting så tar vi imot med takk!

Skrevet

Altså, jeg ville først pakket vekk "respekt" og "leder" og sett på dette med nye øyne. 

Ja, han bryr seg ikke om du sier nei, fordi vinningen er større enn "straffen". Dessverre kan det være veldig vanskelig å få hunder til å slutte å stjele, fordi det har vist seg at det funker. Så enten må du fjerne det som stjeles kan, eller fjerne hunden. 

Og angående arbeidslysten med deg, ja, det er ofte nytt og gøy og spennende med nye mennesker, til og med det kjedelige tørrforet blir gøy å jobbe for. Derfor ville jeg tatt og bygget opp samarbeidet igjen, med å trene på enkle ting, med nye godbiter og variere mye. Korte gøye økter. Slik at du blir gøy!

Skrevet
16 minutes ago, yoloomg said:

Altså, jeg ville først pakket vekk "respekt" og "leder" og sett på dette med nye øyne. 

Ja, han bryr seg ikke om du sier nei, fordi vinningen er større enn "straffen". Dessverre kan det være veldig vanskelig å få hunder til å slutte å stjele, fordi det har vist seg at det funker. Så enten må du fjerne det som stjeles kan, eller fjerne hunden. 

Og angående arbeidslysten med deg, ja, det er ofte nytt og gøy og spennende med nye mennesker, til og med det kjedelige tørrforet blir gøy å jobbe for. Derfor ville jeg tatt og bygget opp samarbeidet igjen, med å trene på enkle ting, med nye godbiter og variere mye. Korte gøye økter. Slik at du blir gøy!

Jeg vet at mange ikke liker ordet "respekt" når det er snakk om hund siden det har ligget mye negative ladninger i det, men her mener jeg jo at det er nettopp det han mangler? Han respekterer absolutt ikke det å få beskjed om at noe ikke er lov, noe som jo til og med kan være farlig dersom det han får tak i er giftig for han. Og som sagt, jeg er rimelig sikker på at han skjønner meningen, han bare gir f i det. Men ja, jeg lurer på om det er noen som har noen konkrete forslag til hvordan man kan håndheve grenser på en måte som gjør at hunden faktisk forholder seg til de. 

Som sagt så har vi alltid hatt det ryddig tidligere sånn at han ikke har fått stjelt, så det at han har lært det pga at det funker har jeg ikke helt troen på. Han har jo begynt med det av seg selv, mens schæferen vi bor med aldri har gjort noe sånt, så det ligger jo bare i personligheten hans. Men det bør jo være mulig å få han til å skjønne at det faktisk ikke er greit uansett? Hvertfall når han er frekk nok til å stjele mat rett foran øynene på folk. Når han er alene så er han på rommet mitt, så han har ikke muligheten til å forsterke denne stjelinga når jeg ikke er hjemme.

Skrevet
1 time siden, Lerkefuglen skrev:

Jeg vet at mange ikke liker ordet "respekt" når det er snakk om hund siden det har ligget mye negative ladninger i det, men her mener jeg jo at det er nettopp det han mangler? Han respekterer absolutt ikke det å få beskjed om at noe ikke er lov, noe som jo til og med kan være farlig dersom det han får tak i er giftig for han. Og som sagt, jeg er rimelig sikker på at han skjønner meningen, han bare gir f i det. Men ja, jeg lurer på om det er noen som har noen konkrete forslag til hvordan man kan håndheve grenser på en måte som gjør at hunden faktisk forholder seg til de. 

Som sagt så har vi alltid hatt det ryddig tidligere sånn at han ikke har fått stjelt, så det at han har lært det pga at det funker har jeg ikke helt troen på. Han har jo begynt med det av seg selv, mens schæferen vi bor med aldri har gjort noe sånt, så det ligger jo bare i personligheten hans. Men det bør jo være mulig å få han til å skjønne at det faktisk ikke er greit uansett? Hvertfall når han er frekk nok til å stjele mat rett foran øynene på folk. Når han er alene så er han på rommet mitt, så han har ikke muligheten til å forsterke denne stjelinga når jeg ikke er hjemme.

Angående "respekt"; det er jo en grunn til at hunden ikke "respekterer" deg.  Husk på at atferd endrer seg pga konsekvensene.  Og her det åpenbart at du ønsker å endre hundens atferden ikke sant.  Da har du to alternativer, hunden utfører atferder enten for å oppnå noe, eller for å unngå noe. Er konsekvensene positive for hunden, vil det øke sannsynligheten for at hunden gjentar atferden, og motsatt, hvis konsekvensene er negative for hunden, minsker det sjansene for at hunden gjentar atferden.  Så tilbake til deg og hundens manglende "respekt".  Når hunden gjør noe du ikke liker, gir du den noen negative konsekvenser for uønsket atferd?  Hunden må også lære at det finnes negative konsekvenser fra eier når den gjør noe du ikke vil.  

Skrevet

Jeg har en whippet på 12 år, han har vært frekk som fa.. siden jeg fikk han. Lysten på mat er såpass sterk at jeg ikke har fått fjernet det med straff, så jeg måtte pent lære meg å rydde..

Ang treningen; hva om du ber noen filme deg og hunden under ei treningsøkt og deretter kan du sammenligne din stemme, kroppspråk og væremåte med denne personen han samarbeider så godt med? Nøyaktig hva er det han responderer så godt på? 

Skrevet

Hva med typ sladretrening? Hver gang hunden ser på kjøkkenbenken så drysser du mange godbiter på gulvet. Kanskje du kan få den til se på deg hver gang den tenkte å stjele mat og da kan du la det hagle godbiter.

Skrevet
16 timer siden, Lerkefuglen skrev:

Jeg vet at mange ikke liker ordet "respekt" når det er snakk om hund siden det har ligget mye negative ladninger i det, men her mener jeg jo at det er nettopp det han mangler? Han respekterer absolutt ikke det å få beskjed om at noe ikke er lov, noe som jo til og med kan være farlig dersom det han får tak i er giftig for han. Og som sagt, jeg er rimelig sikker på at han skjønner meningen, han bare gir f i det. Men ja, jeg lurer på om det er noen som har noen konkrete forslag til hvordan man kan håndheve grenser på en måte som gjør at hunden faktisk forholder seg til de. 

Som sagt så har vi alltid hatt det ryddig tidligere sånn at han ikke har fått stjelt, så det at han har lært det pga at det funker har jeg ikke helt troen på. Han har jo begynt med det av seg selv, mens schæferen vi bor med aldri har gjort noe sånt, så det ligger jo bare i personligheten hans. Men det bør jo være mulig å få han til å skjønne at det faktisk ikke er greit uansett? Hvertfall når han er frekk nok til å stjele mat rett foran øynene på folk. Når han er alene så er han på rommet mitt, så han har ikke muligheten til å forsterke denne stjelinga når jeg ikke er hjemme.

Nei han mangler ikke respekt, hunder vet ikke hva respekt er. De ser stort sett bare på konsekvensene av det de gjør og personene forbundet med det. Belønningen for å stjele er så mye større og gøyere og bedre enn at du sier "NEI", derfor bryr hunden seg ikke. Så det som kan virke er også det som jeg ikke vil anbefale, la straffen være "verre" enn belønningen. Altså, du kan ta hunden din skikkelig hardt i det den stjeler og se om den vil stjele igjen. Problemet med dette er 1) du ødelegger forholdet dere i mellom, du blir enda kjipere for iblant straffer du 2) det kan virke når du ser på og følger med men meg en gang du snur deg så stjeler den. 

Ja, han kan jo ha funnet ut selv at det lukter mat og mat er godt så da spiser vi det. Og HVER gang han får stjelt så forsterkes det. 

  • Like 1
Skrevet (endret)
Just now, yoloomg said:

Problemet med dette er 1) du ødelegger forholdet dere i mellom, du blir enda kjipere for iblant straffer du 2) det kan virke når du ser på og følger med men meg en gang du snur deg så stjeler den.

Og 3) Ofte viser det seg at hunder over tid habitueres på straff, så du risikerer å gradvis måtte øke intensiteten på straffen for å få ønsket effekt. Noe som selvsagt ikke er greit, eller lovlig for den saks skyld.

Endret av Wilhelmina
  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Og 3) Ofte viser det seg at hunder over tid habitueres på straff, så du risikerer å gradvis måtte øke intensiteten på straffen for å få ønsket effekt. Noe som selvsagt ikke er greit, eller lovlig for den saks skyld.

Takk, dette kom jeg ikke på i farta, men det er jo egentlig det som er noe av det viktige. 

Skrevet
18 hours ago, spot said:

Angående "respekt"; det er jo en grunn til at hunden ikke "respekterer" deg.  Husk på at atferd endrer seg pga konsekvensene.  Og her det åpenbart at du ønsker å endre hundens atferden ikke sant.  Da har du to alternativer, hunden utfører atferder enten for å oppnå noe, eller for å unngå noe. Er konsekvensene positive for hunden, vil det øke sannsynligheten for at hunden gjentar atferden, og motsatt, hvis konsekvensene er negative for hunden, minsker det sjansene for at hunden gjentar atferden.  Så tilbake til deg og hundens manglende "respekt".  Når hunden gjør noe du ikke liker, gir du den noen negative konsekvenser for uønsket atferd?  Hunden må også lære at det finnes negative konsekvenser fra eier når den gjør noe du ikke vil.  

Han får jo negative konsekvenser som i kjeft og beskjed om at det ikke er greit, men han tar ikke det så tungt kan man si. Så da lurer jeg på hva man gir som konsekvens til en hund som egentlig ikke bryr seg noe særlig om at han får kjeft. Det eneste jeg egentlig kan tenke meg da som ville gitt mer inntrykk er jo å bli fysisk med han, men jeg vet ikke helt hvor innafor det er for som noen sier her så ser jeg for meg at det egentlig ikke kommer til å gjøre inntrykk det heller, annet enn at han begynner å synes at jeg er skikkelig kjip. 

Ny tanke idag, men er det noen som har noen ideer til å rett å slett lære inn en ny "nei"-kommando på en god måte? Altså en klar og tydelig måte som gjør at han kobler at om han lar det være så kommer det noe bedre, sånn at den kommandoen kan brukes i mange situasjoner. Han er litt kjip på det der med at når vi trener/lærer noe og han er i humør til det så kan han ALT, men i en hverdagssituasjon når man faktisk skal bruke sånne kommandoer så gidder han ikke skru på hodet... Så føler at jeg må bli klarere i forventningene jeg har og konsekvensene han får, men jeg synes det er skikkelig vanskelig.

Ang. treninga ellers så var vi akkurat en tur i parken og han hadde tidenes beste fokus på meg, så det var veldig kjekt ? Så det kan jo selvfølgelig være at jeg bare må unngå "konkurranse" om fokuset hans med hun vi bor med en stund og la egoet mitt få en sjanse til å komme seg ?

Skrevet

Jeg tenker dette ikke handler så mye om respekt og lederskap, som hva hunden har lært og ikke. Som flere her sier, hva han har lært lønner seg. Omvendtlokking, sladretrening, kontakt er fine verktøy her. Det går helt fint an å lære hunden å oppføre seg ved hjelp av negativ straff heller enn positiv/ubehag. Men det er ekstremt mye lettere å gjøre det fra valpe- og unghundstadiet med en førerorientert hund, enn en voksen selvstendig hund i et etablert hundehold.

Skrevet

Jeg har også en liten tyv hjemme og rydder bort alt som kan stjeles. Men om hun skulle få tak i noe så har hun lært at det er lurt å bytte tilbake mot noe bedre (godbiter) og slipper raskt, men det hadde nok ikke fungert på mat for ingenting er bedre enn mat :sleep:.

Jeg kan også enkelt få henne til å la vær å stjele noe i forkant, men dette fungerer jo bare når man er der og følger med så syns ikke det er noen god løsning i hverdagen.

Tror jeg heller ville trent opp kollektivet i rydding ?

Skrevet
Just now, Milius said:

Jeg har også en liten tyv hjemme og rydder bort alt som kan stjeles. Men om hun skulle få tak i noe så har hun lært at det er lurt å bytte tilbake mot noe bedre (godbiter) og slipper raskt, men det hadde nok ikke fungert på mat for ingenting er bedre enn mat :sleep:.

Samme her. Og den kampen gidder jeg faktisk ikke å ta, så her er det rydding som gjelder ;) Men min er jo så liten, så det meste kan veldig lett settes utenfor rekkevidde :teehe:

  • Like 1
Skrevet (endret)

Du kan jo iaf trene masse på impulskontroll. Feks å holde en godbit i hånda. Når hunden prøver å ta den lukker du igjen handa. Om han ser på deg og klarer å holde seg unna godbiten når du har handa fremme kan du gi godbiten. Og da ville jeg brukt nei eller et annet ord når han prøver å ta godbiten. 
Hvis du lager en høy ekkel lyd i det han stjeler da, tror du det kan funke? Trener dere noe lydighet eller lignende? Vet at det ikke akkurat er super lett med mynder, men det er jo en veldig fin måte å få bedre samarbeid med hunden og mer kontroll. Man trenger jo ikke å gjøre det så komplisert. Og om dere gjør det så sørg for at du bruker en belønning med høy verdi for hunden. Test ut om det er ball, drakamp eller mat som er mest motiverende, og husk at hunden skal leke med deg og ikke alene. ? 
 

Endret av jma
  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Lerkefuglen skrev:

Han får jo negative konsekvenser som i kjeft og beskjed om at det ikke er greit, men han tar ikke det så tungt kan man si. Så da lurer jeg på hva man gir som konsekvens til en hund som egentlig ikke bryr seg noe særlig om at han får kjeft. Det eneste jeg egentlig kan tenke meg da som ville gitt mer inntrykk er jo å bli fysisk med han, men jeg vet ikke helt hvor innafor det er for som noen sier her så ser jeg for meg at det egentlig ikke kommer til å gjøre inntrykk det heller, annet enn at han begynner å synes at jeg er skikkelig kjip. 

Ny tanke idag, men er det noen som har noen ideer til å rett å slett lære inn en ny "nei"-kommando på en god måte? Altså en klar og tydelig måte som gjør at han kobler at om han lar det være så kommer det noe bedre, sånn at den kommandoen kan brukes i mange situasjoner. Han er litt kjip på det der med at når vi trener/lærer noe og han er i humør til det så kan han ALT, men i en hverdagssituasjon når man faktisk skal bruke sånne kommandoer så gidder han ikke skru på hodet... Så føler at jeg må bli klarere i forventningene jeg har og konsekvensene han får, men jeg synes det er skikkelig vanskelig.

Ang. treninga ellers så var vi akkurat en tur i parken og han hadde tidenes beste fokus på meg, så det var veldig kjekt ? Så det kan jo selvfølgelig være at jeg bare må unngå "konkurranse" om fokuset hans med hun vi bor med en stund og la egoet mitt få en sjanse til å komme seg ?

Når det gjelder hva som virker, enten det er belønning eller straff, så er det jo hver enkelt hund som bestemmer det.  Ikke vi.  Det vi kan gjøre er å observere, og analysere i ettertid om vi har fått mer eller mindre atferd, og dermed evt justere våre tiltak hvis vi ikke har oppnådd det vi ønsker.  Og alt handler om læring ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...