Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulike reaksjoner på hund nummer to


Miloficent
 Share

Recommended Posts

Det er jo som kjent en del ting å tenke på når man går til anskaffelse av en hund som blant annet treninger/kurs, valpetiden, lære hunden ulike ting m.m. Problemet var at ingen fortalte meg at når du først har skaffet deg en hund, tar det jammen meg ikke lang tid før du planlegger din neste!

I forbindelse med anskaffelse av hund nummer to og utav nysgjerrighet: hvilke reaksjoner møtte dere hos familie, venner og bekjente når dere fortalte at dere skulle få en til? Alder hos deg selv og evt. rase vil jo gjerne spille litt inn her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min første hund da jeg var 13 år og bodde hjemme. Det tok ikke lang tid før jeg ønsket meg en til, men det måtte vente til jeg ble 21 år og hadde flyttet et sted der jeg kunne gå til anskaffelse av hund nr 2. Familien syns det var for galt å skulle ha to  hunder mens jeg bodde i kollektiv som student, og de var veldig negative. Venner syns det var artig, men venner uten hundeinteresserte skjønte jo ikke helt poenget med to store hunder på et lite rom. 

Samme reaksjonen fikk jeg da den eldste hund døde, og jeg gikk til anskaffelse av ny hund nr.2. Familien syns jeg skulle holde meg til den ene jeg hadde. 

Familien reagerte også på hund nr 3, men nå har de gitt litt opp, og skjønt at hund er min store hobby og interesse. Nå har jeg 5 hunder (jeg er 29 år nå) ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ofte folk ikke skjønner poenget med 2 :P Er den reaksjonen jeg får fra mesteparten av familien, og kollegaer. Hvorfor vil folk ha 2 barn liksom? Holder det ikke med én? For meg er deler av grunnen samme som for folk som får barn; ekstra koselig med 2, og de har glede av hverandre. Så kommer jo andre ting, som at jeg vil ha 2 å trene med, og jeg håper den neste er sterk der min nåværende har svakheter, og at neste kanskje kan bli god nok til å ha et kull i framtiden, noe jeg tror min nåværende ikke kan. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig ikke dømmende folk i livet mitt, så det har aldri vært noe særlig til reaksjoner. Folk syntes kanskje det var litt snålt når vi fikk nr 3 (Da hadde vi Shensi lundehund på 4 år og Bamse bichon frise på 11 år fra før), men ingen ufine reaksjoner. Bare gratulasjoner og skryt om hvor fin han var :) 

Med siste nå var det ingen reaksjoner. Folk hadde vel reagert mer om vi ikke tok Ori for å være helt ærlig, sånn siden han er sønn av Banzai :lol: (Vi hadde Banzai fra før) 

Jeg er 33 nå!


Jeg skjønner ikke hvorfor folk reagerer da? Altså, hvis man tar seg av dyrene sine og klarer gi begge/alle det de trenger så er det jo ingenting å reagere på :P Eller har folk bare behov for å kontrollere andres liv?
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min familie gav vel opp å mene så mye da hund nr 3 dukka opp. Nå er det vel få som egentlig har fulgt med på hvor mange hunder vi har (selv om antallet har vært nokså konstant de siste fem åra). 

 

Ellers synes jeg er av de beste argumentene for å ha to hunder egentlig er av hensyn til hundene selv. Vi har tross alt med sosiale dyr å gjøre. jeg kan aldri tenke meg å ha bare en hund igjen, med mindre det er snakk om en hund som ikke trives sammen med andre hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sanne skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor folk reagerer da? Altså, hvis man tar seg av dyrene sine og klarer gi begge/alle det de trenger så er det jo ingenting å reagere på :P Eller har folk bare behov for å kontrollere andres liv?
 

For min del har det vært blandede reaksjoner. De fleste forstår jeg vil ha en til mtp tiden jeg bruker (og liker å bruke) på hund og er glad på mine vegne. Hos meg er det mer familie som er litt sånn «mjaaaa hva skal du med det da, du har jo en fra før av», spesielt mormor. Hun blir nesten sur og oppgitt - mener det vil bli alt for mye for meg, for dyrt etc. Uten å ofre en tanke om at dette er nøye gjennomtenkt med alt som følger med det. 

Har også fått kommentarer av studievenner som heller ikke kan forstå hvorfor jeg skal ha en til og de syns bare det høres stress ut. Jeg syns jo tydeligvis ikke det hvis jeg velger å ha to?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Miloficent skrev:

For min del har det vært blandede reaksjoner. De fleste forstår jeg vil ha en til mtp tiden jeg bruker (og liker å bruke) på hund og er glad på mine vegne. Hos meg er det mer familie som er litt sånn «mjaaaa hva skal du med det da, du har jo en fra før av», spesielt mormor. Hun blir nesten sur og oppgitt - mener det vil bli alt for mye for meg, for dyrt etc. Uten å ofre en tanke om at dette er nøye gjennomtenkt med alt som følger med det. 

Har også fått kommentarer av studievenner som heller ikke kan forstå hvorfor jeg skal ha en til og de syns bare det høres stress ut. Jeg syns jo tydeligvis ikke det hvis jeg velger å ha to?

Det der er sært for meg altså! 

Jeg feks kunne aldri hatt 4-5-6 hunder, men jeg klarer fremdeles forstå at andre kanskje vil ha så mange av ulike grunner. Så selv om jeg ikke vil ha det, så legger jeg meg ikke borti om andre vil det?

Litt det samme som å ha feks taranteller det der. Ingen skjønner at man vil ha noe sånt. Det er tydeligvis veldig vanskelig for enkelte å skjønne at vi alle er ulike individer med ulike interesser! :lol: 

Kos deg med fremtidig hund nr 2 og ignorer kommentarer! Det er ditt liv :) 


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sanne skrev:

Det der er sært for meg altså! 

Jeg feks kunne aldri hatt 4-5-6 hunder, men jeg klarer fremdeles forstå at andre kanskje vil ha så mange av ulike grunner. Så selv om jeg ikke vil ha det, så legger jeg meg ikke borti om andre vil det?

Litt det samme som å ha feks taranteller det der. Ingen skjønner at man vil ha noe sånt. Det er tydeligvis veldig vanskelig for enkelte å skjønne at vi alle er ulike individer med ulike interesser! :lol: 

Kos deg med fremtidig hund nr 2 og ignorer kommentarer! Det er ditt liv :) 


 

Ja syns også det er sært! Fører jo til at den ene tingen du gleder deg masse til, blir litt tråkket på av andres negative kommentarer? Men som du sier har jo alle forskjellige interesser og ønsker - så lenge man er voksen og har tenkt gjennom ting ser jeg ikke problemet! 

Skal sies at mormor var skeptisk til hund nr 1 også, men nå elsker hun han og tilbyr seg titt og ofte å passe han mens jeg er på jobb? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Syns du ikke kanskje at du har nok hund?", som henvisning til at nåværende hund er en til tider krevende hannhund på 2 år og 35 kg. Jeg syns jo tydeligvis ikke det da, hvis jeg har lyst på en til... Skal sies at jeg skal få jobbet en god del mer med Mio før anskaffelse av en hund til, da.

Edit: og han skal rett og slett få bli litt eldre, modne litt.

Endret av trill
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg skulle ha to hunder samtidig var det mye prat om det. Folk forsto ikke hva jeg skulle med to stykker og de bekymret seg tydeligvis for om jeg hadde plass, penger, tid og ork nok. Mer perifere slektninger og bekjente trodde til og med at jeg skulle kvitte meg med hunden jeg hadde fra før. :blink: Tror mange ikke forsto at hundene mine ikke bare er kjæledyr, de er også en hobby jeg er litt over snittet interessert i.

Nå får jeg ingen negativ reaksjon fra familie og venner når ny hund kommer i hus, de er mer forundret over at jeg ikke skal ha flere enn to. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 9/24/2019 at 5:00 PM, trill said:

"Syns du ikke kanskje at du har nok hund?", som henvisning til at nåværende hund er en til tider krevende hannhund på 2 år og 35 kg. Jeg syns jo tydeligvis ikke det da, hvis jeg har lyst på en til... Skal sies at jeg skal få jobbet en god del mer med Mio før anskaffelse av en hund til, da.

Edit: og han skal rett og slett få bli litt eldre, modne litt.

Om gutta går overens kan dere jo alltids få låne Kovu litt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Tyttebæra skrev:

Første gang jeg skulle ha to hunder samtidig var det mye prat om det. Folk forsto ikke hva jeg skulle med to stykker og de bekymret seg tydeligvis for om jeg hadde plass, penger, tid og ork nok. Mer perifere slektninger og bekjente trodde til og med at jeg skulle kvitte meg med hunden jeg hadde fra før. :blink: Tror mange ikke forsto at hundene mine ikke bare er kjæledyr, de er også en hobby jeg er litt over snittet interessert i.

Nå får jeg ingen negativ reaksjon fra familie og venner når ny hund kommer i hus, de er mer forundret over at jeg ikke skal ha flere enn to. :P

Jeg har også opplevd at folk har spurt meg «hva skal du gjøre med hunden fra før av da? Skal du selge han?» 

Folk altså?

Folk rundt meg her også legger seg oppi økonomien min, plass og tid. Fatter ikke - jeg har jo såklart tenkt dette gjennom? Mens familien min tror dette er noe jeg bestemte igår liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når eg skulle ha Catania, som på det tidspunktet vart min hund nr. 2, syns mamma eg var litt smågal. Muligens på grunn av at eg ikkje sa det til noken i familien før sånn rett før eg skulle hente ho ?

Men ellers har eg aldri fått noke særleg med negative kommentarar. Når eg var i vurderingsfasen ang. Cira, var mamma veldig "kvifor ikkje?", men når eg sa vi hadde bestemt oss og skulle ha ho, snudde ho litt om på det og lurte på om vi ikkje snart hadde nok, sidan vi hadde 3 frå før av. Mens pappa meinte vi burde jo kjøpe ein til, det er nemleg "barnebarna" hans det her ?

Men NO er det nok ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutes ago, trill said:

Det hadde faktisk vært veldig hyggelig å prøve å få til! Skal dere på treningsgruppe hos Merete fremover? 

Nei, vi er pensjonerte hele gjengen her. Jeg er for dårlig, har ikke tatt i en klikker på flere mnd nå.

Vi skal på ferie fra 11-25 oktober, etter det er det fritt fram for utlån.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, Shlush said:

Er jo litt komisk når folk er kjempebekymra når folk kjøper mer enn 1 hund! Men et barn til er ofte bare koslig ?? 

Tror jeg holder meg til hund jeg altså enn så lenge ?

Det er heller at det er mer sosialt akseptert med tre barn enn tre hunder. Får man et fjerde barn derimot, da får man plutselig like mange spørsmål og bekymringer som når man er "gal" nok til å kjøpe sin andre hund. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Tyttebæra skrev:

Det er heller at det er mer sosialt akseptert med tre barn enn tre hunder. Får man et fjerde barn derimot, da får man plutselig like mange spørsmål og bekymringer som når man er "gal" nok til å kjøpe sin andre hund. :lol:

Godt poeng ? Jeg har jo 3 hunder ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det slik at jeg egentlig aldri har brydd meg om hva andre, inkl famelie, har ment om mitt hundehold og andre andre anliggende i mitt liv.  Jeg har hatt alt i fra kun 1 hund til på det meste 20 stk hunder.   Men det er åpenbart at hundene har godt av å være minst 2, helst flere for å kunne kommunisere, samhandle osv. med hverandre.  Jeg fikk en gang et (frekt ?) spørsmål på jobb om hvor mye penger jeg brukte på mine hunder og aktivitene med disse (og det er jo et betydelig beløp...), men jeg visste at dette menneske skulle på en 14 dagers ferie til Australia, og jeg spurte derfor hvor mye denne ferie skulle koste.  Og svaret ble kr 98. 000.- kr.  Da var diskusjonen over.. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Går nok bra. Følg med på formen, men jeg ville ikke bekymret meg så lenge allmentilstanden er ok.
    • Hei!  Hadde kokt torsk til hundebassen min ca klokken 12 i dag, rett før jeg skulle reise på jobb… da var han ikke sulten og spiste det ikke. Leverte han til pass, dro på jobb og hadde helt glemt at der var fisk i skåla når jeg slapp han inn døra hjemme… han sprang selvfølgelig rett til skåla og innhalerte fisken, som da har stått ute i snart ni timer😫😫 Han viser ingen tegn på forgiftning foreløpig, men det er jo bare ca en time siden han spiste den også..  Er dette veldig farlig? Kan jeg avvente, eller må jeg ringe vetrinærvakta så han får brekningsmiddel??    Liten yorkie, 2 år 
    • Hei. Vi har en valp på 9 1/2 uker som er veldig selvstendig på dagtid. Finner roen alene i senga si eller buret. På nattestid er det verre. Vi har sovet på madrass i valpegården, han har et bur som står åpent og lå fint i buret sitt de første fire nettene uten problemer. Men de siste nettene vil han ikke sove i buret og kommer å legger seg på madrassen sammen med oss. Vi har prøvd å legge oss på utsiden av valpebingen, men da bare hyler han og valpehjertet klarer ikke å høre på hylingen mer enn 15min. Han roer seg ikke hvis vi putter hånda inn eller noe. Vi har prøvd å gå inn når han er rolig og han sovner. Men med engang vi går ut våkner han og hylekoret er igang igjen. Tips og triks for å få han til å sove alene uten og ligge oppå oss?
    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...