Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulike reaksjoner på hund nummer to


Miloficent
 Share

Recommended Posts

Det er jo som kjent en del ting å tenke på når man går til anskaffelse av en hund som blant annet treninger/kurs, valpetiden, lære hunden ulike ting m.m. Problemet var at ingen fortalte meg at når du først har skaffet deg en hund, tar det jammen meg ikke lang tid før du planlegger din neste!

I forbindelse med anskaffelse av hund nummer to og utav nysgjerrighet: hvilke reaksjoner møtte dere hos familie, venner og bekjente når dere fortalte at dere skulle få en til? Alder hos deg selv og evt. rase vil jo gjerne spille litt inn her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min første hund da jeg var 13 år og bodde hjemme. Det tok ikke lang tid før jeg ønsket meg en til, men det måtte vente til jeg ble 21 år og hadde flyttet et sted der jeg kunne gå til anskaffelse av hund nr 2. Familien syns det var for galt å skulle ha to  hunder mens jeg bodde i kollektiv som student, og de var veldig negative. Venner syns det var artig, men venner uten hundeinteresserte skjønte jo ikke helt poenget med to store hunder på et lite rom. 

Samme reaksjonen fikk jeg da den eldste hund døde, og jeg gikk til anskaffelse av ny hund nr.2. Familien syns jeg skulle holde meg til den ene jeg hadde. 

Familien reagerte også på hund nr 3, men nå har de gitt litt opp, og skjønt at hund er min store hobby og interesse. Nå har jeg 5 hunder (jeg er 29 år nå) ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ofte folk ikke skjønner poenget med 2 :P Er den reaksjonen jeg får fra mesteparten av familien, og kollegaer. Hvorfor vil folk ha 2 barn liksom? Holder det ikke med én? For meg er deler av grunnen samme som for folk som får barn; ekstra koselig med 2, og de har glede av hverandre. Så kommer jo andre ting, som at jeg vil ha 2 å trene med, og jeg håper den neste er sterk der min nåværende har svakheter, og at neste kanskje kan bli god nok til å ha et kull i framtiden, noe jeg tror min nåværende ikke kan. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig ikke dømmende folk i livet mitt, så det har aldri vært noe særlig til reaksjoner. Folk syntes kanskje det var litt snålt når vi fikk nr 3 (Da hadde vi Shensi lundehund på 4 år og Bamse bichon frise på 11 år fra før), men ingen ufine reaksjoner. Bare gratulasjoner og skryt om hvor fin han var :) 

Med siste nå var det ingen reaksjoner. Folk hadde vel reagert mer om vi ikke tok Ori for å være helt ærlig, sånn siden han er sønn av Banzai :lol: (Vi hadde Banzai fra før) 

Jeg er 33 nå!


Jeg skjønner ikke hvorfor folk reagerer da? Altså, hvis man tar seg av dyrene sine og klarer gi begge/alle det de trenger så er det jo ingenting å reagere på :P Eller har folk bare behov for å kontrollere andres liv?
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min familie gav vel opp å mene så mye da hund nr 3 dukka opp. Nå er det vel få som egentlig har fulgt med på hvor mange hunder vi har (selv om antallet har vært nokså konstant de siste fem åra). 

 

Ellers synes jeg er av de beste argumentene for å ha to hunder egentlig er av hensyn til hundene selv. Vi har tross alt med sosiale dyr å gjøre. jeg kan aldri tenke meg å ha bare en hund igjen, med mindre det er snakk om en hund som ikke trives sammen med andre hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sanne skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor folk reagerer da? Altså, hvis man tar seg av dyrene sine og klarer gi begge/alle det de trenger så er det jo ingenting å reagere på :P Eller har folk bare behov for å kontrollere andres liv?
 

For min del har det vært blandede reaksjoner. De fleste forstår jeg vil ha en til mtp tiden jeg bruker (og liker å bruke) på hund og er glad på mine vegne. Hos meg er det mer familie som er litt sånn «mjaaaa hva skal du med det da, du har jo en fra før av», spesielt mormor. Hun blir nesten sur og oppgitt - mener det vil bli alt for mye for meg, for dyrt etc. Uten å ofre en tanke om at dette er nøye gjennomtenkt med alt som følger med det. 

Har også fått kommentarer av studievenner som heller ikke kan forstå hvorfor jeg skal ha en til og de syns bare det høres stress ut. Jeg syns jo tydeligvis ikke det hvis jeg velger å ha to?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Miloficent skrev:

For min del har det vært blandede reaksjoner. De fleste forstår jeg vil ha en til mtp tiden jeg bruker (og liker å bruke) på hund og er glad på mine vegne. Hos meg er det mer familie som er litt sånn «mjaaaa hva skal du med det da, du har jo en fra før av», spesielt mormor. Hun blir nesten sur og oppgitt - mener det vil bli alt for mye for meg, for dyrt etc. Uten å ofre en tanke om at dette er nøye gjennomtenkt med alt som følger med det. 

Har også fått kommentarer av studievenner som heller ikke kan forstå hvorfor jeg skal ha en til og de syns bare det høres stress ut. Jeg syns jo tydeligvis ikke det hvis jeg velger å ha to?

Det der er sært for meg altså! 

Jeg feks kunne aldri hatt 4-5-6 hunder, men jeg klarer fremdeles forstå at andre kanskje vil ha så mange av ulike grunner. Så selv om jeg ikke vil ha det, så legger jeg meg ikke borti om andre vil det?

Litt det samme som å ha feks taranteller det der. Ingen skjønner at man vil ha noe sånt. Det er tydeligvis veldig vanskelig for enkelte å skjønne at vi alle er ulike individer med ulike interesser! :lol: 

Kos deg med fremtidig hund nr 2 og ignorer kommentarer! Det er ditt liv :) 


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sanne skrev:

Det der er sært for meg altså! 

Jeg feks kunne aldri hatt 4-5-6 hunder, men jeg klarer fremdeles forstå at andre kanskje vil ha så mange av ulike grunner. Så selv om jeg ikke vil ha det, så legger jeg meg ikke borti om andre vil det?

Litt det samme som å ha feks taranteller det der. Ingen skjønner at man vil ha noe sånt. Det er tydeligvis veldig vanskelig for enkelte å skjønne at vi alle er ulike individer med ulike interesser! :lol: 

Kos deg med fremtidig hund nr 2 og ignorer kommentarer! Det er ditt liv :) 


 

Ja syns også det er sært! Fører jo til at den ene tingen du gleder deg masse til, blir litt tråkket på av andres negative kommentarer? Men som du sier har jo alle forskjellige interesser og ønsker - så lenge man er voksen og har tenkt gjennom ting ser jeg ikke problemet! 

Skal sies at mormor var skeptisk til hund nr 1 også, men nå elsker hun han og tilbyr seg titt og ofte å passe han mens jeg er på jobb? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Syns du ikke kanskje at du har nok hund?", som henvisning til at nåværende hund er en til tider krevende hannhund på 2 år og 35 kg. Jeg syns jo tydeligvis ikke det da, hvis jeg har lyst på en til... Skal sies at jeg skal få jobbet en god del mer med Mio før anskaffelse av en hund til, da.

Edit: og han skal rett og slett få bli litt eldre, modne litt.

Endret av trill
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg skulle ha to hunder samtidig var det mye prat om det. Folk forsto ikke hva jeg skulle med to stykker og de bekymret seg tydeligvis for om jeg hadde plass, penger, tid og ork nok. Mer perifere slektninger og bekjente trodde til og med at jeg skulle kvitte meg med hunden jeg hadde fra før. :blink: Tror mange ikke forsto at hundene mine ikke bare er kjæledyr, de er også en hobby jeg er litt over snittet interessert i.

Nå får jeg ingen negativ reaksjon fra familie og venner når ny hund kommer i hus, de er mer forundret over at jeg ikke skal ha flere enn to. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 9/24/2019 at 5:00 PM, trill said:

"Syns du ikke kanskje at du har nok hund?", som henvisning til at nåværende hund er en til tider krevende hannhund på 2 år og 35 kg. Jeg syns jo tydeligvis ikke det da, hvis jeg har lyst på en til... Skal sies at jeg skal få jobbet en god del mer med Mio før anskaffelse av en hund til, da.

Edit: og han skal rett og slett få bli litt eldre, modne litt.

Om gutta går overens kan dere jo alltids få låne Kovu litt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Tyttebæra skrev:

Første gang jeg skulle ha to hunder samtidig var det mye prat om det. Folk forsto ikke hva jeg skulle med to stykker og de bekymret seg tydeligvis for om jeg hadde plass, penger, tid og ork nok. Mer perifere slektninger og bekjente trodde til og med at jeg skulle kvitte meg med hunden jeg hadde fra før. :blink: Tror mange ikke forsto at hundene mine ikke bare er kjæledyr, de er også en hobby jeg er litt over snittet interessert i.

Nå får jeg ingen negativ reaksjon fra familie og venner når ny hund kommer i hus, de er mer forundret over at jeg ikke skal ha flere enn to. :P

Jeg har også opplevd at folk har spurt meg «hva skal du gjøre med hunden fra før av da? Skal du selge han?» 

Folk altså?

Folk rundt meg her også legger seg oppi økonomien min, plass og tid. Fatter ikke - jeg har jo såklart tenkt dette gjennom? Mens familien min tror dette er noe jeg bestemte igår liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når eg skulle ha Catania, som på det tidspunktet vart min hund nr. 2, syns mamma eg var litt smågal. Muligens på grunn av at eg ikkje sa det til noken i familien før sånn rett før eg skulle hente ho ?

Men ellers har eg aldri fått noke særleg med negative kommentarar. Når eg var i vurderingsfasen ang. Cira, var mamma veldig "kvifor ikkje?", men når eg sa vi hadde bestemt oss og skulle ha ho, snudde ho litt om på det og lurte på om vi ikkje snart hadde nok, sidan vi hadde 3 frå før av. Mens pappa meinte vi burde jo kjøpe ein til, det er nemleg "barnebarna" hans det her ?

Men NO er det nok ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutes ago, trill said:

Det hadde faktisk vært veldig hyggelig å prøve å få til! Skal dere på treningsgruppe hos Merete fremover? 

Nei, vi er pensjonerte hele gjengen her. Jeg er for dårlig, har ikke tatt i en klikker på flere mnd nå.

Vi skal på ferie fra 11-25 oktober, etter det er det fritt fram for utlån.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, Shlush said:

Er jo litt komisk når folk er kjempebekymra når folk kjøper mer enn 1 hund! Men et barn til er ofte bare koslig ?? 

Tror jeg holder meg til hund jeg altså enn så lenge ?

Det er heller at det er mer sosialt akseptert med tre barn enn tre hunder. Får man et fjerde barn derimot, da får man plutselig like mange spørsmål og bekymringer som når man er "gal" nok til å kjøpe sin andre hund. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Tyttebæra skrev:

Det er heller at det er mer sosialt akseptert med tre barn enn tre hunder. Får man et fjerde barn derimot, da får man plutselig like mange spørsmål og bekymringer som når man er "gal" nok til å kjøpe sin andre hund. :lol:

Godt poeng ? Jeg har jo 3 hunder ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det slik at jeg egentlig aldri har brydd meg om hva andre, inkl famelie, har ment om mitt hundehold og andre andre anliggende i mitt liv.  Jeg har hatt alt i fra kun 1 hund til på det meste 20 stk hunder.   Men det er åpenbart at hundene har godt av å være minst 2, helst flere for å kunne kommunisere, samhandle osv. med hverandre.  Jeg fikk en gang et (frekt ?) spørsmål på jobb om hvor mye penger jeg brukte på mine hunder og aktivitene med disse (og det er jo et betydelig beløp...), men jeg visste at dette menneske skulle på en 14 dagers ferie til Australia, og jeg spurte derfor hvor mye denne ferie skulle koste.  Og svaret ble kr 98. 000.- kr.  Da var diskusjonen over.. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...