Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering av tispe pga nedstemthet


Recommended Posts

Mila har blitt 2,5 år og har hatt 4 løpetider. Hun har endret adferd i flere måneder etter hver løpetid og jeg har derfor begynt å tenke på om kastrering hadde gjort livet enklere for henne. 

Hun er vanligvis aktiv og omgjengelig med de fleste hunder, men etter løpetidene vil hun ikke leke med andre hunder og kan være ganske hissig. Hun virker også litt nedstemt og tusler rundt når vi går på tur, gjerne 20 meter bak meg. Hun har vært klengete på meg i perioder og i høst var hun i tillegg så stresset at jeg var flere runder hos veterinær (uten funn og det gikk over etter ca. 3 måneder). To-tre måneder før neste løpetid blir hun plutselig seg selv igjen, morsom og sosial. De første gangene tenkte jeg at det bare var sånn hun var blitt, men ser nå at det nok er på grunn av løpetiden. 

Jeg kjenner til ulempene ved kastrering og skulle gjerne latt være, men syns det er synd om hun skal ha det sånn mesteparten av året resten av livet. 

Er det noen som har innspill eller erfaring med dette? 

Er det for tidlig å kastrere nå, burde jeg heller vente en eller to løpetider til og se om det bedrer seg?

-

Eller er det andre ting som bør sjekkes først? 

Endret av Milius
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ei tispe som blei mye verre med andre hunder mange uker før løpetiden. All trening ble 100% glemt og hun blei skikkelig dust. Hun gjorde utfall mot alle andre hunder, noe hun ikke gjorde ellers.  Det var så ille at jeg valgte å kastrere, men det angrer jeg på.. hun fikk en allergisk reaksjon på den indre tråden de hadde brukt, og måtte åpnes en gang til. Det ble veldig mye utgifter og mye ubehag for henne stakkar.. ? 

  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Adferden ble absolutt bedre, men desverre så levde hun ikke så veldig lenge etter pga alvorlig spondylose.  

Jeg hadde iallfall prøvd alt mulig tenkelig annet før jeg hadde tatt samme avgjørelsen en gang til. Etter den andre gangen de åpna henne var hun skikkelig sliten og dårlig stakkar.. Hele greia blei bare en veldig vondt erfaring. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ei tispe som ble veldig hormonell rundt og etter løpetid. Hun ble kastrert pga. pyometra, men jeg er ikke i tvil om at hun hadde et mye bedre liv som kastrat. Operasjonen gikk fint og hunden ble mye mer stabil. Eneste bivirkningen hun fikk var at hun gradvis ble litt inkontinent med årene.

Selv har jeg ingen negative erfaringer med kastrering av tisper og får jeg ei slik tispe igjen vil jeg nok kastrere rundt 3 år om hun enda er like påvirket. For slike tisper mener jeg risikoen ved inngrepet er verdt muligheten for et mer stabilt liv uten store svigninger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at reaksjon på stingene er ikke det første jeg ville vært bekymret for. Så lenge hunden ellers er frisk og mentalt stabil så ville jeg nok kastrert før heller enn senere, hvis det er slik at hunden halve året er stresset, klengete og kranglete pga løpetid og hormoner.

Det eneste er om det finnes noen annen måte å påvirke/behandle hormonene på?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, reaksjon på stingene er jo svært uvanlig. Men det er jo et inngrep som bør vurderes nøye uansett tenker jeg da. Om man ikke har noe annen løsning og hunden har dårlig livskvalitet store deler av tiden pga dette så ville jeg nok gjort det ja. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@jma uff så tragisk ?

Syns dette er så vanskelig å vurdere i og med at det ikke er sikkert det hjelper ?

@simira Det er minst 6 måneder i året, så syns også det er i overkant. Nå et hun ikke helt 100% mentalt så er litt usikker på grunn av det også.

@laikamor Det aner jeg ikke, skal høre med veterinæren om det er noen alternativer her ?

@Tyttebæra Fint å høre ? Har inntrykk av at det stort sett går fint, men de fleste jeg har hørt om har hatt tydeligere og verre problemer (pluss ofte innbilt) enn det Mila har. Det er liksom litt diffust, men er klart forbedring når hun er seg selv igjen. 

Endret av Milius
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en sånn som mener at får hunden mindre plager ved å bli kastrert, så kastrer den. (Og jeg blir helt stresset av at folk lar sine hunder slite med hormoner fordi de ikke vil kastrere hunden sin av prinsipp ?)

Jeg kastrerte tispa mi etter første løpetid da hun også ble veldig nedstemt etter løpetiden. Fra å være en aktiv og glad hund så ble hun en deprimert skygge av seg selv. For meg var det ingen vanskelig valg å kastrere henne. 

Resultat; En hund som er alltid jevn i humøret (som en vallak ?). Ingen opp og ned i humør ❤️ Hun har alltid likt å trene og konkurrere. Hun har selvfølgelig aldri fått livmorbetennelse, og heller ingen klumper i juret. Hun er 12,5 år nå ❤️  

Mange tisper er kastrerte, men mange av dem blir kastrert på sine gamle dager pga. problemer med livmor, jur, innbilthet m.m. Min holdning at jeg kunne like godt gjøre det i ung alder enn å vente, og la hunden gå gjennom årevis med plager fordi man ikke liker tanken på en slik operasjon. 

Den største ulempen er at det koster en del, og hunden må gå gjennom en operasjon. Fordelene er mange ?

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare fordeler heller. Noen blir inkontinente. Ikke alle blir mer stabile, noen blir mer utrygge. Det å kastrere forebyggende er en uting. Jeg ville heller ikke kastrert en hund etter første løpetid, fordi så mye kan stabilisere seg med alderen. Men når hunden etter flere løpetider har samme problemet så ser jeg ikke problemet med å kastrere nei.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tispe som har endel hormonelle plager. Men min tispe har løpetid 1 gang i året, så har liksom bare holdt ut.  Grunnen til at jeg ikke har kastrert henne, er utgiften. At det koster veldig mange tusen kroner. Og at det er en stor operasjon.  Jeg ville prøvd medisin for hormonene (galastop kanskje hjelper) . Men om det går ut over hunden i stor grad og deres hundehold ville jeg kastrert.  (og om jeg hadde råd)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, simira said:

Det er ikke bare fordeler heller. Noen blir inkontinente. Ikke alle blir mer stabile, noen blir mer utrygge. Det å kastrere forebyggende er en uting. Jeg ville heller ikke kastrert en hund etter første løpetid, fordi så mye kan stabilisere seg med alderen. Men når hunden etter flere løpetider har samme problemet så ser jeg ikke problemet med å kastrere nei.

Kjenner du selv til tisper som har blitt det grunnet kastering? De tispene jeg kjenner som har blitt kastrert har kun fått utelukkende positiv effekt humør-/gemyttmessig hvertfall, hanner er derimot en annen sak. 

Kjemisk er forøvrig noe det er mulig å teste på tisper i første omgang også.

Endret av Stjerneskinn
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, jma skrev:

Nei, reaksjon på stingene er jo svært uvanlig. Men det er jo et inngrep som bør vurderes nøye uansett tenker jeg da. Om man ikke har noe annen løsning og hunden har dårlig livskvalitet store deler av tiden pga dette så ville jeg nok gjort det ja. 

Min fikk også det, men måtte ikke åpnes på nytt. Rekvalenstiden ble dog ganske mye lengre siden kroppen hennes prøvde å presse ut innerstingene. Såret måtte renses ofte og hunden holdes i ro lengre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig å sette chip på tisper og, men det er mye større risiko med det på tisper samt veldig avhengig av å settes til rett tid for best mulig virkning. 

Hunden kan nok eldre seg enda, selv om det ikke er noen garanti, men om det er ønskelig å se an litt til så kan man gi galastop når problemene kommer til syne og blir for ille. Da er det par-tre dager så er det over. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var veldig stresset rett før løpetid, under løpetida, etter løpetida og når hun hadde innbilt. Hun er en veldig forsiktig, litt usikker hund og alt ble så veldig forsterket at det var umulig å jobbe med. Hun hadde 1-2 mnd mellom hver løpetid jeg fikk tilbake hunden min og så var det på igjen. Jeg så det an i 4 løpetider, men da regna jeg med at det var sånn ting kom til å være at jeg kastrerte henne. Jeg har virkelig ikke angret, hun er mye roligere, selv om hun har sin personlighet og fortsatt er litt usikker, så har vi kunnet trene og vi har kommet så langt når hun slipper å bli så påvirket av hormoner og har fått kontinuitet i ting. Ulempen jeg har merket er dårligere pelskvalitet, mer sult og behov for færre kalorier, men det er absolutt ikke noe problem. Inkontinens er det jo økt risiko for etterhvert og enkelt kreftformer visstnok, men hun har det så mye bedre nå at jeg ikke er i tvil om at jeg ville gjort det igjen. 

Endret av Piglet
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått flere tisper kastrert , noen pga at de gikk "i koma" etter løpetid, andre pga betennelse. Felles for alle: Mye mer stabilt og godt humør, ble litt barnslige , og lettere å trene siden vi slapp den mentale berg-og dalbana. Ulemper: Desperat matlyst og dårligere pelskvalitet. Stusser ikke på å gjøre det igjen, hvis det blir nødvendig. Tispene mine var i alderen 5-7 år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tispe jeg valgte å kastrere. Hun virket rett og slett deprimert under og etter løpetid. Hun ville ikke leke, ikke løpe. Bare tusla rundt som om hun var ti år. I tillegg slet jeg med at andre hannhunder var ekstremt på henne hele året, som om hun hadde løpetid. Hun hadde også innbilt svangerskap med melk i pattene etter hver løpetid. Hun ble kastrert, alt forløp fint og i ettertid har hun fått en ny ungdom og hannhunder bryr seg ikke om henne lenger. 

Hun fikk forøvrig galastop etter siste ordinære løpetid pga. innbilt. Førte til at hun fikk 3 tette løpetider etter hverandre i etterkant. Måtte utsette kastreringen 3 ganger pga det :P 

RED: ang. endringer i ettertid utenom humøret: ikke noe vektøkning, får samme mengde mat som før, både hun og den andre whippeten min får høyenergi fôr. Dette er en whippet, så hun er jo korthåret, så ingen pelsendringer.

Endret av Sprettballen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 3/16/2019 at 10:36 PM, Stjerneskinn said:

Kjenner du selv til tisper som har blitt det grunnet kastering? De tispene jeg kjenner som har blitt kastrert har kun fått utelukkende positiv effekt humør-/gemyttmessig hvertfall, hanner er derimot en annen sak. 

Kjemisk er forøvrig noe det er mulig å teste på tisper i første omgang også.

Ikke direkte grunnet kastrering, men jeg kjente for eksempel en pinschertispe som ble avlivet etter økt usikkerhet (hun var redd fra før, men ble verre), mener å huske at hun bet noen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Ikke direkte grunnet kastrering, men jeg kjente for eksempel en pinschertispe som ble avlivet etter økt usikkerhet (hun var redd fra før, men ble verre), mener å huske at hun bet noen.

 

Man fjerner jo alt av kjønnshormoner, og progesteron har jo bl.a. en beroligende effekt, så det kan jo hos noen virke negativt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Piglet said:

Man fjerner jo alt av kjønnshormoner, og progesteron har jo bl.a. en beroligende effekt, så det kan jo hos noen virke negativt. 

Interessant. Har ikke tenkt på at det er en kjent bivirkning at tisper kan bli mer nervøse av kastrering (slik som hanner). Å 

Just now, simira said:

Ikke direkte grunnet kastrering, men jeg kjente for eksempel en pinschertispe som ble avlivet etter økt usikkerhet (hun var redd fra før, men ble verre), mener å huske at hun bet noen.

 

Skjønner, det var jo trist. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Interessant. Har ikke tenkt på at det er en kjent bivirkning at tisper kan bli mer nervøse av kastrering (slik som hanner). Å 

Jeg vil tro at det som oftest gir seg utslag i at de blir mer barnslige. Min ble som hun var i den rolige perioden mellom innbilt og neste løpetid. 

Endret av Piglet
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...