Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
10 hours ago, tillien said:

Hva instruktører gjør og tenker rundt om i landet vet jeg ikke, men på det valpekurset jeg var på så var det definitivt ikke noen baktanker.

Det var heller ikke noe reelt krav på annen måte enn at man ble bedt om å ta med halsbånd og det ble brukt litt tid på det en av kurskveldene. Om man ikke hadde halsbånd så kunne man jo fint bare lære hunden å gå pent i sele i stedet. Prinsippet er jo det samme når det skal øves inn. Som sagt så ble dette skillet unaturlig for meg, jeg bruker sele uansett.

PS Leste gjennom kursmateriellet for å se om jeg fant begrunnelsen for å gjøre denne delingen. Så vidt jeg forstår så er det rett og slett ment som en hjelp i innlæringsfasen. Da kan man være 100% konsekvent når man velger å koble på halsbåndet og hunden skjønner ganske raskt hva som forventes, ellers så maser man ikke noe med det når selen er på og man kan være så slurven man bare vil uten å ødelegge treninga. Da formoder jeg at man etterhvert legger på verbal kommando slik at det å gå pent kan kreves uansett hva kobbelet er festet i - eller ikke i det hele tatt.

Jeg er klar over den holdningen der, at man skiller mellom det, men det bør nettopp være en anbefaling og ikke et krav. Og som deg har jeg erfart at det skillet ikke nødvendigvis er så viktig. Samtidig så har de fleste positive hundeskolene i Oslo (og det begynner å bli en del, er vel 20-30 i Oslo og en tredel eller drøyt det eksplisitt positive) derimot et forbud mot strup og gjerne anbefaling om sele (det er veldig lite konkurransekurs, mest valp og hverdagslydighet).

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg synes det er et merkelig skille. Hunden vet da utmerket godt om den er på kurs/trening eller på tur uten slike kunstige signal.

Enig i det, men det finnes også ulike anledninger der man enten ønsker at hunden skal gå mer løst eller gå pent på samme tur for eksempel. 

Si man skal ut på skogstur og vil at hunden kan løpe rundt og snuse og ikke gå fot i skogen, men at den skal gå pent på veg til skogen når man for eksempel skal ta t-bane og gå blant masse folk. Så er tanken da at man kan skifte mellom halsbånd når man går pent, og sele når det er lov å dra mer. 

Tror nok de fleste hunder skjønner greia om du heller ønsker å gjøre dette med kommando, men poenget er vel bare at det å bytte mellom sele og bånd er én måte man kan signalisere forventet oppførsel til hunden på.

Skrevet
Just now, Sunnivamb said:

Enig i det, men det finnes også ulike anledninger der man enten ønsker at hunden skal gå mer løst eller gå pent på samme tur for eksempel. 

Si man skal ut på skogstur og vil at hunden kan løpe rundt og snuse og ikke gå fot i skogen, men at den skal gå pent på veg til skogen når man for eksempel skal ta t-bane og gå blant masse folk. Så er tanken da at man kan skifte mellom halsbånd når man går pent, og sele når det er lov å dra mer. 

Tror nok de fleste hunder skjønner greia om du heller ønsker å gjøre dette med kommando, men poenget er vel bare at det å bytte mellom sele og bånd er én måte man kan signalisere forventet oppførsel til hunden på.

Eller så kan man bare korte inn båndet i situasjoner der man vil at hunden skal gå pent  :icon_confused: Man rekker ikke nødvendigvis å klipse over hver gang det dukker opp en situasjon der man ønsker at hunden skal gå fot, passeringer for eksempel kommer gjerne ut av det blå. Det må da være mye bedre å lære hunden hva som forventes av den i ulike situasjoner.

Skrevet
2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Eller så kan man bare korte inn båndet i situasjoner der man vil at hunden skal gå pent  :icon_confused: Man rekker ikke nødvendigvis å klipse over hver gang det dukker opp en situasjon der man ønsker at hunden skal gå fot, passeringer for eksempel kommer gjerne ut av det blå. Det må da være mye bedre å lære hunden hva som forventes av den i ulike situasjoner.

Man gjør jo selvsagt det man mener fungerer best for seg selv. Jeg mente bare at dette er en måte å gjøre det på, og hensikten er som nevnt over.

Skrevet
4 timer siden, simira skrev:

Jeg er klar over den holdningen der, at man skiller mellom det, men det bør nettopp være en anbefaling og ikke et krav. Og som deg har jeg erfart at det skillet ikke nødvendigvis er så viktig. Samtidig så har de fleste positive hundeskolene i Oslo (og det begynner å bli en del, er vel 20-30 i Oslo og en tredel eller drøyt det eksplisitt positive) derimot et forbud mot strup og gjerne anbefaling om sele (det er veldig lite konkurransekurs, mest valp og hverdagslydighet).

Ja, og det er jo det det i praksis er. En anbefaling. Det kan muligens oppfattes som et krav siden det står i kursmateriellet at man trenger hundebånd - prøvde å indikere dette ved å bruke hermetegn: «krav» - kunne nok vært tydeligere der jeg også.

På det valpekurset jeg var på ble sele i aller høyeste grad anbefalt og strup var et skjellsord. Verre på de retrieverjaktkursene jeg har vært på. Man må jo bruke retrieverbånd (helstrup), for da har man jo så mye bedre kontroll, må vite. Selv om utgangspunktet vel egentlig skal være en lydig hund og et bånd som er ekstremt enkelt å få av og på før og etter hver øvelse. Men mye gammelt og rart som henger igjen i de miljøene der.

Skrevet
På 6.12.2018 at 12:53 PM, Wilhelmina skrev:

Man kan helt fint lære hunden å gå pent  i sele, og et kurs som krever halsbånd hadde jeg styrt langt unna.

Mens der jeg jobber anbefaler vi alle valpekursdeltagere å ha sele på valpen sin og ikke halsbånd. Valper er uforutsigbare og hopper og spretter rundt forbi. Ikke spesielt heldig å få disse rykkene i halsbånd. Ser at de som kommer med halsbånd på valpene sine har valper som kaver mer(pga. ubehag når de får press i halsbåndet) enn de som har sele på sine valper.

Som du sier, halsbånd er ingen forutsetning for å lære hunden å gå pent i bånd. Personlig bruker jeg utelukkende sele på valper og unghunder når vi går tur eller er på kurs. 

Jeg fikk bruk for halsbånd for første gang nå på nyttår, da vi var på hotell der det var mye andre hunder. Da trengte jeg rett og slett det for å ha god nok kontroll på min ganske så sosiale schäferunghund på 8 måneder som når har tippet 30 kg. Hun ble for oppkavet av alle de potensielle bestevennene på både to og fire bein at sele gjorde henne for sterk og pga. forstyrrelser vanskelig å få kontakt med(jeg greier jo å holde henne igjen, men lettere å holde kontroll og holde stor hund tett ved seg med halsbånd enn sele). 

Halsbånd bruker jeg ellers bare til å ha navnetag i, eller ta tak i. 

Skrevet
Just now, Colargol said:

Skjønner at sele kan være lurt! 

Hvilken sele anbefaler dere til valp? Har sjekka i diverse nettbutikker, men utvalget er så himla stort så jeg går meg helt vill...

Dra innom din lokale dyrebutikk og prøv ulike modeller på, så finner du en som sitter passe godt. Gå for noe som er relativt rimelig og har flere justeringsmuligheter. Kjedelig å betale mye for noe du uansett må bytte ut etter relativt kort tid, men prøv å kjøpe noe du kan bruke lengst mulig!

Har kun kjøpt til voksen hund selv, det er sikkert andre her som har tips til merker du kan starte med å sjekke ut til valp i vekst :)

Skrevet
16 minutter siden, Colargol skrev:

Skjønner at sele kan være lurt! 

Hvilken sele anbefaler dere til valp? Har sjekka i diverse nettbutikker, men utvalget er så himla stort så jeg går meg helt vill...

Sjekk h-selene til Trixie, Rogz eller lignende merker. De er som regel veldig regulerbare. Velg en sele som passer bra på valpen når den er stilt inn på det strammeste, så har du litt å vokse i. 

59c371239a7ae_400x400.jpg

  • Like 1
Skrevet

Først: hør etter hva du får med i valpepakken. 

Jeg fikk med to puppia seler i to forskjellige størrelser, leiebånd, skåler, fôr og noen leker. 

Tror ikke mye av det jeg kjøpe når hun var valp er i bruk noe lengre (av oss). Kjøpte nettingbur og seng veldig billig på finn.no og solgte det igjen når det var for lite. Kjøpte etterhvert trixie H-sele. Halsbånd med regulering fra hooks (https://www.hooks.no/hund/kobbel-halsband/halsband-colour-4), det passer fremdeles også, 3,5kg når hun ble hentet, 14kg nå. Kjøpte billig tynt kobbel til valper på 3 meter, kjekt å ha noe å gå på. Av leker likte hun best ting som faktisk ikke var hundeleker, så gikk mye i gamle sokker, tøfler, tomme smørbokser, tresleive ect. Av bein brukte min over en uke på et lite griseører, så kjøpte ikke så mye av det i starten. Etterhvert kjøpte jeg keramikkskåler når de plastskålene vi fikk med hadde fått hard nok behandling, tror jeg tilfeldigvis plukket de opp på salg også. 

Min brukte ikke dekken. Men kjøpte refleksvest, fant det billig på clasholson om jeg ikke husker feil! 

Fôrdukk får man gjerne ved kjøp av mat. Klotang er en lur investering med en gang. 

Kjøpt mye brukt oppigjennom som hun har vokst ut av og solgt når det er for smått. 

Ordentlig bilbur kjøpte jeg når hun var nogenlunde utvokst. 

Lykke til med valp! 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...