Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Omplasseringshund - kanskje. Selv om jeg egentlig ikke synes noe om å selge levende vesener på Finn som om det skulle vært en sofa. Valp - aldri i livet. På min rase er etterspørselen etter valper så vanvittig stor at jeg automatisk tenker at det må være noe veldig galt et sted hvis man har behov for å annonsere der.

Endret av Wilhelmina
Skrevet

Fant hunden min på Finn. Hun var en voksen omplasseringshund. Det var via en organisasjon som annonserte på Finn. 

Skrevet

Finn er vel ikke verre enn andre steder  - det er forarbeidet til den som kjøper som avgjør uansett. Ræl får man tak i overalt, selv på NKK sin kjopehund.no annonseres det valper som ikke følger klubbenes anbefalinger.

  • Like 17
  • Thanks 2
Skrevet

Min gamle ble i tilegg til på hjemmeside annonser på finn som valp. Oppdretter som hadde sitt 1 kull og ikke var kjent. Viste seg å være en oppdretter som hadde gjort alt riktig mtp helsesjekk av foreldre, sosialisering av valper osv. Endte med en fantastisk hund :) 

  • Like 2
Skrevet

Fant valp på finn. Super oppdretter, super hund. Rasen min er ikke så vanlig og det var flere som hadde kull samtidig på det tidspunktet hunden min ble født. Har ikke sett at hun har trengt det på senere kull. Synes ikke det er useriøst å legge ut annonse der.

  • Like 4
Skrevet

Det er da mange seriøse oppdrettere som også annonserer på Finn? Ser ikke noen grunn til å ikke kjøpe hunder som er annonsert der, ut fra de samme forutsetningene som alltid ellers (raseklubbens anbefalinger, helse, registrert, eller i tilfelle omplasserings/blandingshund bakgrunn, tidligere eier, referanse fra hundetrener, veterinær e.l.).

  • Like 13
Skrevet

På min rase er det ihvertfall sånn at også de seriøse oppdretterne annonserer kullene sine på Finn.no, i tillegg til egne hjemmesider og raseklubbens side.

  • Like 3
Skrevet (endret)

Jeg publiserte mitt første kull på FINN.no, da før de var født fordi jeg var pissnervøs for å ikke få kjøpere. Det var jo mildt sagt en ikke-problemstilling. Det er visst relativt vanlig å shoppe gjeterhund, da trente hunder, på FINN, så tok sats på at noen kanskje så valpeannonsen også. 

Kullet fulgte både raseklubbens retningslinjer og mer til mtp. helsetester og meritter, det ble spesifisert hvilke kjøpere jeg ønsket relativt stramt. Om jeg er en seriøs oppdretter er jo en vurderingssak, da jeg ikke har gård og sau selv, men jeg ‘kjøpte hund av meg selv’ i hvertfall ;) 

Endret av maysofie
  • Like 2
Skrevet

Vi fant vår valp via raseklubbens sider, men jeg mener at kullet også ble annonsert på finn. Hadde ikke hatt noen betenkeligheter med å finne valp på finn, så lenge oppdretter oppfylte mine kriterier. Og det hadde vi jo sjekket opp uansett hvor vi kom over kullet - på nett eller via bekjente eller raseklubben.

Skrevet

Man kjøper jo strengt tatt ikke valpen/hunden på finn.no. Man kjøper den hos oppdretter. Som kan, av en eller annen grunn, ha funnet ut at det er supert å annonsere på finn. Og det er det jo - generelt sett.

Så kan man sikkert spekulere i om gode oppdrettere trenger å annonsere på finn, og om det er den beste plassen for å effektivt finne gode valpekjøpere. En ting er sikkert - det kan nok generere en del «støy» med mengder med useriøse henvendelser. Men jeg klarer ikke å se at det skal være noen diskvalifikasjonsgrunn at oppdretteren har valgt finn. Noen er for eksempel kanskje i startgropa for oppdrettet sitt og bare velger den annonseringskanalen de er vant med. Hva vet jeg. Det blir urimelig å legge for mye i det, synes jeg. Man må uansett gjøre hjemmeleksa si som valpekjøper.

  • Like 7
Skrevet

Finn er for meg ikke noe verre sted å annonsere enn facebook. 
Om etterspørselen er større enn det som produseres, så kan man sikkert lene seg tilbake og gløtte på ventelista, men sånn er det ikke for alle raser. Det tar også tid å bygge anerkjennelse :) 
I enkelte raser slipper nok oppdrettere å annonsere, men mange er nødt til det. 
Og da velger man jo å annonsere der man treffer kjøpere (noe annet hadde vært utrolig tåpelig).
Jeg har ingen problemer med å kjøpe hund som er annonsert på Finn. 
Det har jeg gjort senest i august...

 

Skrevet

Jeg har ingen problemer med å kjøpe hund på Finn. Jeg fant Teo'n min der jeg og kunne ikke vært mer fornøyd med hunden :) Ikke alle som annonserer på Finn, er useriøse :)

Skrevet (endret)

Jeg skjønner ikke at det skal være en greie en gang. Jeg har pr nå ikke kjøpt hund fra finn, men jeg er nå stadig innom å ser hva som ligger der. Finn.no er jo bare et annonseringsmarked, en plass man kan finne det man er på utkikk etter. Finner man noe interessant så sjekker man videre i dybde ang linjer, helse osv. og kjøper valpen/hunden om man liker den på samme kriterier som man ellers ville kjøpt hund på. Hunden kjøpes jo tross alt ikke på finn, den kjøpes av eier/oppdretter.

Jeg har stort sett rimelig høye krav til hundekjøp og jeg vet hva jeg vil ha. Jeg er også en stor rasenerd og bruker mye tid på å sjekke oppdrettere, linjer og aktuelle kull i hele verden, konstant. Også når jeg ikke er på valpejakt, så jeg vet stort sett både hvilke oppdrettere og hvilke linjer jeg vil ha avkom fra når tiden kommer. I nåværende rase er det vell strengt tatt også lite sannsynlig å finne noe kull på finn over hodet, fint lite sannsynlig å finne omplasseringshunder også, men skulle det nå dukke opp ett kull som er spennende eller en fin omplasseringshund så hadde jeg vurdert de på lik linje med de jeg blir gjort oppmerksom på via andre medier. Om vi noen gang kommer dit at det blir aktuelt med kull her så kommer nok det mest sannsynlig til å havne på finn også, med mindre jeg som fersk oppdretter med en rase som potensielt får veldig store kull mot formodning flommer over av interesserte valpekjøpere, men det er vell igrunn ikke så veldig sannsynlig.

Vet av mange seriøse innen div raser som  bruker finn.no, både for å markedsføre et kull som enda ikke er født, valper som er født hvor de ikke har nok avklarte kjøp, litt eldre valper som ikke er solgt eller som har kommet tilbake eller unge/voksne omplasseringer. Og tilsvarende så vet jeg av mange useriøse som jeg aldri hadde kjøpt valp fra samme hva som selger som varmt hvetebrød, fordi de er kjent for et eller annet, og aldri trenger å annonsere. Nei, at enkelte har behov for å annonnsere på finn.no, av hvilken som helst grunn, er ikke noe mindre kvalitetsstempel enn at andre ikke trenger å annonsere på finn.no Kanskje det til og med er så enkelt som at de vil treffe en annen type folk en fanatikerne fra rasegruppene ;) 

Endret av Malamuten
  • Like 5
Skrevet

Ser ingen problemer med å kjøpe hund via Finn. Spiller ingen rolle for meg hvor den annonseres. På min rase er det veldig mange kull som ikke annonseres i det hele tatt (kanskje annet enn "valper selges, ring **** ?). Ville mye heller gjerne ha dem på Finn og/eller kjøp og salg-sider på Facebook, så det er lettere å finne og vurdere. Jeg har på varsler på min rase på Finn og følger med hele tiden, selv om jeg ikke skal ha ny valp.

  • Like 1
Skrevet

Ser ikke noe problem med å kjøpe hund som er annonsert på Finn. Som selger drimot tror jeg jeg ville være betenkt .. Får man mye mildest talt merkelig henvendelser fra andre fora, så ser jeg for meg at finnannonset genererer  adskillig flere.. 

Skrevet

Finn er jo bare et sted å annonsere, hva man gjør med henvendelser styres jo helt selv? Skjønner ikke problemet. 

Omplasserte selv en hund via finnannonse for noen år siden. Fikk ekstremt mange henvendelser, men det var relativt lett å sile ut useriøse, så jeg kunne gjerne gjort det samme igjen ved behov. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...