Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Siden denne tråden ikke kan dras opp, legger jeg den ved som link

Min hund har oftere passaktig skritt enn rent skritt-takt, og jeg lurer på om det er en mer foretrukken måte å skritte på?

Skrevet

Men her bruker dere ord og uttrykk litt om hverandre.

Jeg snakker ikke om pass som velges istedenfor trav (som da er grisepass), men en passaktig skritting, istedenfor en firtaktig skritt

(nå er jeg hestemenneske, så farges nok litt av hvordan vi betegner gangartene der)

Er sjelden min hun skritter med en ren fir-takt, han velger så og si alltid en passaktig skritt

Skrevet
Akkurat nå, julnil skrev:

Men her bruker dere ord og uttrykk litt om hverandre.

Jeg snakker ikke om pass som velges istedenfor trav (som da er grisepass), men en passaktig skritting, istedenfor en firtaktig skritt

(nå er jeg hestemenneske, så farges nok litt av hvordan vi betegner gangartene der)

Er sjelden min hun skritter med en ren fir-takt, han velger så og si alltid en passaktig skritt

Men da er vel denne tråden bare for de som har hest? Dette sier meg nada.

Skrevet
Akkurat nå, mushi skrev:

Men da er vel denne tråden bare for de som har hest? Dette sier meg nada.

Nei den er ikke for de med hest, det er for å forklare forskjellen på hva jeg mener.

Dyrene er like med et skap som har 4 bein i hvert hjørne.
Å velge pass istedenfor trav, er noe annet enn å ha en passaktig skritt, og det er greit å være dus med begrepene før man bruker de i en forklaring.

" Skritt er en firetaktig gangart. Den skal være helt taktfast, en skal kunne telle en-to-tre-fir'-en-to-tre-fir' helt jevnt og uten variasjon. Når vi ser på dyret fra siden, skal forbenet og bakbenet for hvert skritt lage en "v" akkurat idet forbenet løfter seg fra bakken, og bakbenet tar over. Hvis forbenet og bakbenet på samme side begynner å bli mer parallelle, sier vi at skrittet er passaktig"

Her ser du en passaktig skritt, det er ikke det samme som å "passe" istedenfor å trave

 

Her er en hund som velger en passaktig løpende gangart istedenfor trav

 

Skrevet (endret)
49 minutes ago, julnil said:

Nei den er ikke for de med hest, det er for å forklare forskjellen på hva jeg mener.

Dyrene er like med et skap som har 4 bein i hvert hjørne.
Å velge pass istedenfor trav, er noe annet enn å ha en passaktig skritt, og det er greit å være dus med begrepene før man bruker de i en forklaring.

" Skritt er en firetaktig gangart. Den skal være helt taktfast, en skal kunne telle en-to-tre-fir'-en-to-tre-fir' helt jevnt og uten variasjon. Når vi ser på dyret fra siden, skal forbenet og bakbenet for hvert skritt lage en "v" akkurat idet forbenet løfter seg fra bakken, og bakbenet tar over. Hvis forbenet og bakbenet på samme side begynner å bli mer parallelle, sier vi at skrittet er passaktig"

Her ser du en passaktig skritt, det er ikke det samme som å "passe" istedenfor å trave

 

Her er en hund som velger en passaktig løpende gangart istedenfor trav

 

den sorte hunden ser litt stiv ut bak da, og jobber jo heller ikke veldig godt. En sjekk hos kiro hadde jeg spandert på den.. Har selv trekkhunder som passer, og som ikke er skadet. Men den der så ikke helt ok ut. 

Endret av Meg
  • Like 1
Skrevet (endret)

Min passer mye mer i båndtvangstiden. Denne sommeren har jeg brukt langline mye og det har hjulpet endel, men hun bruker jo ikke kroppen sånn som hun gjør løs. Hvert år når båndtvangen er over går det ikke lang tid før hun beveger seg bedre og da går hun sjelden i passgang. 

Endret av Piglet
Skrevet

Min hund bruker passgang når den går i bånd, pga hundens størrelse blir trav ganske fort, da må jeg jogge/småløpe for å holde tilsvarende tempo.

Jeg syntes denne animasjonen som viser de ulike gangartene er så fin.

 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Pasadena skrev:

Min hund bruker passgang når den går i bånd, pga hundens størrelse blir trav ganske fort, da må jeg jogge/småløpe for å holde tilsvarende tempo.

Jeg syntes denne animasjonen som viser de ulike gangartene er så fin.

 

Det var en fin oversikt. Ser at jeg har en hund som er innom alle gangartene.
Som ung var det lite gåing, nå har han fått mer av det.
Passgang hadde han ikke som ung, nå etter skader, går han mer i passgang. 
Har fulgt med på måten han går på, og har avdekket skader pga dette, så det er lurt å følge med på hva som er normalt for hunden, og se på evt avvik.

Skrevet (endret)
34 minutter siden, Pasadena skrev:

Min hund bruker passgang når den går i bånd, pga hundens størrelse blir trav ganske fort, da må jeg jogge/småløpe for å holde tilsvarende tempo.

Jeg syntes denne animasjonen som viser de ulike gangartene er så fin.

 

Denne viser at hunder rett og slett ikke har en ren firtaktig skritt i det hele tatt, stemmer det?

Denne viser det jeg kaller (innenfor hest) en passaktig skritt

Endret av julnil
Skrevet

Her er det definitivt passgang (som jeg kaller det da) som er foretrukket når det går for sakte for trav. Men alle mine hunder har kunnet vanlig firetakts skrittgang så vil absolutt påstå at hunder har den gangarten, men ikke sikkert det er det foretrukne valget for alle.

  • Like 1
Skrevet
Just now, Wilhelmina said:

Hvordan ser en firetakts skrittgang hos hund ut?

Det er noen i denne videoen iallefall

 Er litt skrittgang i starten, også kommer det noen igjen rundt 2.34 eller noe. Noen av hundene i videoen skritter skikkelig, men noen ligger en plass i mellom skritt og pass eller noe. 

  • Thanks 1
Skrevet (endret)

Min er nesten en hundre prosent passer både sakte (skritt) og fort (før hun går over i galopp). 

Det er ikke noe galt, og hun foretrekker det helt klart. 

Setter altså høyre fremfot nedi samtidig som høyre bakfot, og omvendt. 

 

Edit: Hun kan både og trave/firkantet skrittgang, men velger det bort fremfor pass. 

Endret av Kristiin
Skrevet

Mine går i pass, og traver (de passer ikke i den hastigheten). Ingen av dem har noen feil som skulle tilsi at pass var en avlastningsform. De kan skritte også, men gjør det sjelden. Jeg oppfatter pass-skritt (eller hva jeg skal kalle det) som normalen for en hund. 

Skrevet

Midas gikk nesten alltid i pass når han gikk i bånd. Hvis han gikk løs gikk han raskere og valgte trav. Jeg tror det hadde noe med stress/aktivitet å gjøre til han. For inne passet han ikke, og heller ikke når han kunne bestemme tempo selv. 

Skrevet

Firktaktig skritt er en veldig tung gangart for hunder, og det er veldig naturlig med en passaktig gange om det går litt for fort for den firtaktige, men for sakte for ordentlig trav. Jeg brukte firtaktig skritt som muskelstykrende øvelser på en rehabhund jeg hadde. 

 

 

Skrevet

Her har begge hannhunder i hus passaktig skritt, men går over i trav. Jeg er bok også over gjennomsnittet opptatt av gangarter, å har arktisk fundert på det samme. Greit at noen laget en tråd om det:ahappy:

  • Haha 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...