Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan definerer du størrelse på hund?


Woola
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Det er ikke vanskelig å løfte opp og bære (ikke en hel fjelltur da..) en Labrador på 28-32kg, med mindre man er en undertrent 16 år gammel jente.

Da må du være ualminnelig sterk, særdeles til kvinne å være. Jeg vil gjerne se en person/kvinne bære en 30 kilo + hund av et slikt format et godt stykke i kupert terreng, foran seg, uten annen hjelp enn armene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så hvis en semi trailer parkerer ved siden av en flaggstang, så er flaggstangen større en kjøretøyet?   

Vel, dette fortsetter å fascinere meg, @Kangerlussuaq. Du avviser altså, helt kategorisk, vekt og omfang som relevante faktorer når du beskriver hunder (og mennesker) som større eller mindre enn hvera

For min del er snakker jeg om helhetsinntrykket når jeg sier større, altså er en rottweiler større enn en greyhound, selv om greyhounden er høyest. Men jeg vil nok likevel si at en borzoi er større en

Just now, QUEST said:

Da må du være ualminnelig sterk, særdeles til kvinne å være. Jeg vil gjerne se en person/kvinne bære en 30 kilo + hund av et slikt format et godt stykke i kupert terreng, foran seg, uten annen hjelp enn armene..

Aha, altså snakket du om spesialtilfellet "et godt stykke, i kupert terreng, foran seg"? Jeg poengterte - ut fra det jeg leste hos deg :) - at det er fullt mulig å løfte opp, og bære, en Labrador - endog ikke en hel fjelltur. At du mente dette spesialtilfellet endrer selvsagt saken; jeg tror ikke noen normale folk (mann eller kvinne) bærer hverken en Labrador, Golden, Flat eller Chesapeake gjennom kupert terreng foran seg i armene sine. Men å løfte og bære alle disse rasene er i større eller mindre grad fullt mulig, da jeg er alt annet enn sterk, og fint klarer å løfte hunden min. Når jeg kan det, kan en voksen mann enkelt løfte hunder av tilsvarende størrelse, og bære den et stykke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Aha, altså snakket du om spesialtilfellet "et godt stykke, i kupert terreng, foran seg"? Jeg poengterte - ut fra det jeg leste hos deg :) - at det er fullt mulig å løfte opp, og bære, en Labrador - endog ikke en hel fjelltur. At du mente dette spesialtilfellet endrer selvsagt saken; jeg tror ikke noen normale folk (mann eller kvinne) bærer hverken en Labrador, Golden, Flat eller Chesapeake gjennom kupert terreng foran seg i armene sine. Men å løfte og bære alle disse rasene er i større eller mindre grad fullt mulig, da jeg er alt annet enn sterk, og fint klarer å løfte hunden min. Når jeg kan det, kan en voksen mann enkelt løfte hunder av tilsvarende størrelse, og bære den et stykke.

Spesialtilfelle? Å bare løfte en hund og holde den en kort stund, er vel noe de fleste klarer medmindre vi snakker om riktig store raser. 

Jeg tenker på at er man på tur ute i naturen og nå snakker vi ikke om kjørbar vei/sti men i terreng, så kan det være et poeng i at man har mulighet til å få med seg hunden, skulle det skje et uhell av et slag som gjør at hunden ikke kan gå selv. 

I verste fall kan det bety at man må forlate hunden på stedet og håpe på at den er der når man kommer tilbake med hjelp. Ikke alle ønsker å ha med seg mobiltelefon ut i terrenget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Spesialtilfelle? Å bare løfte en hund og holde den en kort stund, er vel noe de fleste klarer medmindre vi snakker om riktig store raser. 

Jeg tenker på at er man på tur ute i naturen og nå snakker vi ikke om kjørbar vei/sti men i terreng, så kan det være et poeng i at man har mulighet til å få med seg hunden, skulle det skje et uhell av et slag som gjør at hunden ikke kan gå selv. 

I verste fall kan det bety at man må forlate hunden på stedet og håpe på at den er der når man kommer tilbake med hjelp. Ikke alle ønsker å ha med seg mobiltelefon ut i terrenget.

Jeg var ikke klar over at det var det du la i "å bære". Beklager altså, ironisk i en sånn tråd :P , men du skreiv:

13 minutes ago, QUEST said:

Jeg ville ikke drømt om emgang å skulle bære en labradorf.eks med samme høyde. Disse fremstår jo ofte som tønner med ben og jeg ville segne sammen om jeg prøvde..

Altså leste jeg det som at du ville segnet om om du engang prøvde å bære en Labrador.

Jeg har i alle år båret Labradoren min over gammeldagse ferister, og jeg er virkelig ikke noe bodybuilder. Derfor reagerte jeg med forundring at en mann sa noe sånt :) Men det er altså ikke det du mener. Helt ok. Da har vi klarnet opp i det. Ser ikke helt problematiseringen om at man skal måtte kunne bære en hund hvis man går i terreng, det er vel relativt åpenbart for alle som velger å ta ekstremturer at de evt. må avlive hund selv hvis de ikke kommer seg ut av området med en akutt skadet hund som er for tung til å bære.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Jeg har i alle år båret Labradoren min over gammeldagse ferister, og jeg er virkelig ikke noe bodybuilder. Derfor reagerte jeg med forurndring at en mann sa noe sånt :) Men det er altså ikke det du mener. Helt ok. Da har vi klarnet opp i det. Ser ikke helt problematiseringen om at man skal måtte kunne bære en hund hvis man går i terreng, det er vel relativt åpenbart for alle som velger å ta ekstremturer at de evt. må avlive hund selv hvis de ikke kommer seg ut av området med en akutt skadet hund som er for tung til å bære.

Nå var det altså ikke ferister det var snakk om.

Ekstremturer? Jøsses, da er jeg på 'ekstremtur' hver dag altså.. Jeg ville ikke hatt noen som helst mulighet til å bære en labrador med meg hjem fra dagens turer( som chi'ene gladelig er med på..) . Jeg går i bratt og ulendt terreng og å bære 30+ pluss foran meg, over en slik distanse, hadde jeg ikke hatt mulighet til. Jeg har dog aldri tenkt på det som ekstremturer men helt alminnelige turer.

Det er langt fra åpenbart for 'alle' at man avliver en skadet hund på stedet, om man ikke klarer å få den med seg alene.. Og hvor mange går tur med skytevåpen for den del? Eller skal man slå den ihjel med stein eller bruke kniv? Ingen av delene er lovlige eller humane 'for folk flest'. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Nå var det altså ikke ferister det var snakk om.

Ekstremturer? Jøsses, da er jeg på 'ekstremtur' hver dag altså.. Jeg ville ikke hatt noen som helst mulighet til å bære en labrador med meg hjem fra dagens turer( som chi'ene gladelig er med på..) . Jeg går i bratt og ulendt terreng og å bære 30+ pluss foran meg, over en slik distanse, hadde jeg ikke hatt mulighet til. Jeg har dog aldri tenkt på det som ekstremturer men helt alminnelige turer.

Det er langt fra åpenbart for 'alle' at man avliver en skadet hund på stedet, om man ikke klarer å få den med seg alene.. Og hvor mange går tur med skytevåpen for den del? Eller skal man slå den ihjel med stein eller bruke kniv? Ingen av delene er lovlige eller humane 'for folk flest'. 

Nei, det er altså ganske åpenbart at jeg misforstod hva du la i "å bære" :) 

Puh, vi går ganske langt vekk fra tematikken her men: ja, for meg er turer hvor jeg ikke har med telefon, og turer hvor jeg er så langt vekk fra allmennheten at det ikke er mulig å ringe for å hente hjelp (kanskje har vi bare utrolig god mobildekning i Nord-Norge?), hvor det ikke er mulig å møte andre mennesker, hvor jeg har gått kanskje 1-2 dager langt inn på vidda uten telefonkontakt og uten noen som helst muligheter til noe - en ekstremtur. Det er for meg uansvarlig og uetisk å legge ut på slik tur med f.eks en malamute, uten å ha tenkt gjennom hva man skal gjøre med hunden om den skader seg såpass at den ikke kan gå ut for egen maskin. Alle handlinger har en risikoplan, men du mener kanskje at alle som vil legge ut på viddevandring må ha en liten hund som det går an å bære ut? Eller mener du at alle som legger ut på langtur aldri har tenkt over det? Har hørt om tilfeller med kvestede hunder på skitur som har måttet bli kvelt, mener jeg leste noe sånt her på forumet for noen år tilbake også. Humanitet endrer seg så fort hunder ligger med en brukket fot og skriker i smerte, det er ikke særlig humant å bære en slik hund i 12 timer tilbake til bilen og deretter kjøre 5-8 timer til nærmeste veterinærsenter. Også om det er en chihuahua.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Kangerlussuaq said:

Det er ikke vanskelig å løfte opp og bære (ikke en hel fjelltur da..) en Labrador på 28-32kg, med mindre man er en undertrent 16 år gammel jente.

Da er jeg tydeligvis en undertrent fjortis, for jeg har ikke sjangs til det, kupert terreng eller ei. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slet veldig og klarte akkurat å bære hunden min på 17 kilo ned en bratt trapp til underetasjen siden den ikke turte selv. Var svingete og bratt og den var ikke lang men jeg hadde ikke fått det til om hun veide mere. Hun klarte fint å gå opp trappa men ikke ned. Var på besøk så hadde ikke trent i sånn trapp før og vi sov i kjelleren så måtte bære henne flere ganger nedover. Da var jeg glad hun ikke veide 25 kilo ?

Så da er jeg også en undertrent fjortis eller 16 år gammel jente. Jeg er ikke særlig sterk nei. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutes ago, Katharina said:

Jeg slet veldig og klarte akkurat å bære hunden min på 17 kilo ned en bratt trapp til underetasjen siden den ikke turte selv. Var svingete og bratt og den var ikke lang men jeg hadde ikke fått det til om hun veide mere. Hun klarte fint å gå opp trappa men ikke ned. Var på besøk så hadde ikke trent i sånn trapp før og vi sov i kjelleren så måtte bære henne flere ganger nedover. Da var jeg glad hun ikke veide 25 kilo ?

Så da er jeg også en undertrent fjortis eller 16 år gammel jente. Jeg er ikke særlig sterk nei. ?

Jeg har ikke sagt noe om trapp eller svingtrapp - jeg har sagt at alle og en hver klarer å løfte opp og bære et stykke. Å gå i trapp eller i kupert terreng er da et helt annet kapittel enn å løfte opp en hund og gå bortover et stykke. Jeg er borderline ekstremt svak i "løftemusklene" - type undermuskulert i arm/skulderparti pga medinske årsaker. Men klarer framdeles å løfte labradoren rett opp, og gå et lite stykke. Altså er det enda enklere for voksne menn, noe annet klarer jeg ikke tro i og med at jeg vet hva jeg selv klarer og hvor ****** veik jeg er i armene. Eller så blir jeg magisk superwoman-sterk når jeg løfter bikkja, men som naturviter slår jeg fra meg slik overtro :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til de som tenker kun høyde: Gjelder det samme når dere tenker størrelse på andre ting også, som mennesker, bygninger, maskiner? Er det virkelig kun høyde som påvirker hvorvidt dere tenker størrelsen er stor eller liten (eller alt imellom)? Hva med klesstørrelser? Er det en egen, separat greie? Altså, omfang og vekt, som er størrelser, teller for andre ting - bare ikke hunder? 

Det er vel i og for seg ingen fasit her, ordbokdefinisjoner styrer jo ikke bruk og utvikling, jeg er bare fascinert. Ikke rart det oppstår misforståelser rundt omkring, spesielt når man kommuniserer skriftlig! ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker høyde og vekt. En corgi f.eks. er faktisk ikke en så himla liten hund, den har bare veldig korte bein. Jeg syns også mine malamuter er større enn endel settere, selv om høyden i noen tilfeller kan være lik. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker masse når det kommer til størrelse, altså høyde og vekt kombinert. Det skal ikke mer til enn en liten skogstur ca 15 minutter hjemmefra pluss en huggorm før jeg må greie å bære hunden, da oppleves selv en medium hund på 14 kg som ikke vil bli båret som stor nok. Ikke akkurat noen ekstremtur.

Det er flere raser som er lave men meget kompakte, for meg blir det feil å si at de er små hunder selv om de er lavere enn en slank, lettbent tibbe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Nimbus said:

Til de som tenker kun høyde: Gjelder det samme når dere tenker størrelse på andre ting også, som mennesker, bygninger, maskiner? Er det virkelig kun høyde som påvirker hvorvidt dere tenker størrelsen er stor eller liten (eller alt imellom)? Hva med klesstørrelser? Er det en egen, separat greie? Altså, omfang og vekt, som er størrelser, teller for andre ting - bare ikke hunder? 

Det er vel i og for seg ingen fasit her, ordbokdefinisjoner styrer jo ikke bruk og utvikling, jeg er bare fascinert. Ikke rart det oppstår misforståelser rundt omkring, spesielt når man kommuniserer skriftlig! ?

 

For min del er årsaken åpenbar: jeg er vant med å sette ting i kategorier, og leste hundebøker fra jeg lærte meg å lese. Størrelse var bestandig knyttet til grupperinger av hunder i "liten, medium, stor". Litt som agility-klasser. Selvfølgelig bruker jeg en annen ordlyd og ser sammenhengene i hva folk snakker om muntlig, men når man leser en tekst og hører noen snakke om en stor hund, så tenker jeg på hund som i høyde. Hvis man ønsker seg en kraftig hund, så er det gjerne en stor hund med masse, en middels hund med masse, en liten hund med masse. En Chesapeake Bay Retriever er en hund i grenseland av mellomstor-stor hund i størrelse, den er en medium kraftig bygget hund, og er veldig mye hund gemyttmessig. For min del er det slik det skriftlig kategoriserer seg :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Kangerlussuaq said:

For min del er årsaken åpenbar: jeg er vant med å sette ting i kategorier, og leste hundebøker fra jeg lærte meg å lese. Størrelse var bestandig knyttet til grupperinger av hunder i "liten, medium, stor". Litt som agility-klasser. Selvfølgelig bruker jeg en annen ordlyd og ser sammenhengene i hva folk snakker om muntlig, men når man leser en tekst og hører noen snakke om en stor hund, så tenker jeg på hund som i høyde. Hvis man ønsker seg en kraftig hund, så er det gjerne en stor hund med masse, en middels hund med masse, en liten hund med masse. En Chesapeake Bay Retriever er en hund i grenseland av mellomstor-stor hund i størrelse, den er en medium kraftig bygget hund, og er veldig mye hund gemyttmessig. For min del er det slik det skriftlig kategoriserer seg :) 

 

Ja, kategoriserer gjør vi jo alle! Viktig å putte ting i (relativt) ryddige båser. Men det er et interessant poeng, da er kanskje høyde som avgjørende for størrelse, for din del, knyttet til at man i ulike hundegrener forholder seg til kun det?

Jeg har vokst opp med både hund, hundebøker og utstilling - men selv om man har maks- og minimumshøyder for sistnevnte kom som regel dommerne kun rekende med høydemåler hvis hunden så for stor eller liten ut. Og der spilte jo nettopp masse en viktig rolle. Eventuelt illusjonen om masse. Med litt smart klipping kunne man få en hund til å se både større og mindre ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, frk-franzen skrev:

For meg vil høyde være mest avgjørende... en whippet er for meg større enn en staff, og som ble nevnt : en borzoi er større enn en am.bull selv om de kan veie det samme. 

Engelsk bulldog :)  Borzoitispe 70 cm kan fint veie det samme som en engelsk bulldog. Si 25 kilo. Allikevel vil jeg si at borzoien er en stor hund og en bulldog er liten. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg teller både høyde og kroppsform/vekt når jeg snakker om størrelse.

Et eksempel er drever vs puddel.  Dreverhannen min er 35cm høy og 20kg, mens puddelen til venninna mi er 38cm og 6 kg. Det kunne aldri ha falt meg inn å si at puddelen er større enn dreveren, selv om den er høyere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Da er jeg tydeligvis en undertrent fjortis, for jeg har ikke sjangs til det, kupert terreng eller ei. 

Samme her.

Min Labrador kunne jeg selvsagt løfte og bære noen FÅ METER over f.eks en ferist. Men det er ikke det jeg legger i ordet «bære». Jeg kunne aldri bært han mer enn noen få meter av gangen.

Når der er sagt så er ikke det avgjørende for meg når jeg kjøper hund akkurat. Men det å kunne bære i nødstilfelle er praktisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, yurij skrev:

Engelsk bulldog :)  Borzoitispe 70 cm kan fint veie det samme som en engelsk bulldog. Si 25 kilo. Allikevel vil jeg si at borzoien er en stor hund og en bulldog er liten. 

Hællemåne, kan en engelsk bulldog veie så mye? Men ja, absolutt, jeg syns alikevel at borzoien blir større :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Monikawt said:

For meg teller både høyde og kroppsform/vekt når jeg snakker om størrelse.

Et eksempel er drever vs puddel.  Dreverhannen min er 35cm høy og 20kg, mens puddelen til venninna mi er 38cm og 6 kg. Det kunne aldri ha falt meg inn å si at puddelen er større enn dreveren, selv om den er høyere.

Er det slik å forstå at du også kaller en kvinne på 165cm og 100kg for større enn en mann på 185 og 95kg? Fordi hun er bredere enn han er høy?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kangerlussuaq said:

Er det slik å forstå at du også kaller en kvinne på 165cm og 100kg for større enn en mann på 185 og 95kg? Fordi hun er bredere enn han er høy?

Du synes altså puddelen er større enn dreveren, selv om den er en fjerdedel av vekten? Og her er det ikke snakk om overvekt på noen av hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Monikawt said:

Du synes altså puddelen er større enn dreveren, selv om den er en fjerdedel av vekten? Og her er det ikke snakk om overvekt på noen av hundene.

Om puddelen er større (høyere) enn dreveren, så er den større. Irrelevant av vekt, ja :) Men jeg spurte deg om du gjør det med mennesker også, eller om det er en spesialting med hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, dette fortsetter å fascinere meg, @Kangerlussuaq. Du avviser altså, helt kategorisk, vekt og omfang som relevante faktorer når du beskriver hunder (og mennesker) som større eller mindre enn hverandre? Hva med to menn - én er 196 cm og veier 75 kg, en annen er 190 cm og veier 150 kg? Jeg ville sagt at nr. 1 er høyest, men nr. 2 er størst. Du er altså uenig i den beskrivelsen? I tilfellet @Monikawt skisserer er dreveren omtrent 3,3 ganger tyngre (og jeg vil tro også en del mer omfangsrik/kraftig) enn puddelen, mens puddelen på sin side er bare ca. 1,1 ganger så høy (og trolig en god del smalere). Jeg tipper jeg også ville beskrevet dreveren som størst. Puddelen er selvsagt høyestog dreveren er tyngst.

(Ja, jeg er litt over gjennomsnittlig interessert i definisjoner, språkbruk og detaljer.)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...