Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan definerer du størrelse på hund?


Woola
 Share

Recommended Posts

Dette er en slags spin off fra en rasevalgtråd, hvor det ble diskutert størrelse på hund.

Det var så spennende at jeg må starte egen tråd!

Hvordan definerer du størrelse på hund? Jeg har en Bedlis (i absolutt øverste sjiktet mtp størrelse, 43cm/12kilo). Han defineres av mange som en liten hund, men staffer defineres som mellomstore av de samme folkene. Staffen er mye mer kompakt, men som regel lavere enn min. Likevel oppfattes de som større.

Mange definerer også Schäfere som større enn f.eks Greyhound, og synes en Whippet er mye mindre enn enn collie, selv om de kan være like høye.

Noen tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så hvis en semi trailer parkerer ved siden av en flaggstang, så er flaggstangen større en kjøretøyet?   

Vel, dette fortsetter å fascinere meg, @Kangerlussuaq. Du avviser altså, helt kategorisk, vekt og omfang som relevante faktorer når du beskriver hunder (og mennesker) som større eller mindre enn hvera

For min del er snakker jeg om helhetsinntrykket når jeg sier større, altså er en rottweiler større enn en greyhound, selv om greyhounden er høyest. Men jeg vil nok likevel si at en borzoi er større en

Både høyde og vekt. En hund på 50 cm og 25 kg og en hund på 50 cm og 13 kg er ikke like store, selv om de er like høye. Det handler mye om opplevelsen av hundens størrelse, ikke bare cm i høyden. Den på 25 kg vil oppleves relativt stor, mens den på 13 kg tar jeg lett under armen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg legger masse i begrepet størrelse. En fox terrier på 8 kg er en mindre hund enn en norfolk. Foxen er riktignok litt høyere, men har mye mindre masse. En normal labradortispe og ei normal vorstehtispe er kanskje ca. like store. Labradoren er lavere og mer kompakt mens vorstehren er høyere, altså har de omtrent samme masse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stor person kan være høy eller brei, og begge deler - motsatt for liten. Det samme gjelder hunder. Størrelse er innmari vagt, og kan bety så mangt. For meg har masse og omfang mye å si. Jeg ville vel ikke beskrevet en staff som stor, men medium kanskje? Den er brei, kompakt og veier vel som oftest en del - sett i forhold til høyde. De fleste labradorene jeg møter ville jeg beskrevet som store. Mastiffer? Megasvære - høye, tunge og breie. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt: størrelse er cm.

Vekt er vekt.

Mentalt krevende hund er krevende.

Chihuahua, Pomeranian : veldig liten

Staff, sheltie: liten.

Retrievere, spaniels: middels

Mastiff, Schäfer: stor

Deutsche Dogge: gigant

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til vekt og mankehøyde, så ser jeg nok litt på hunderasens opprinnelige formål når jeg gjør meg opp noen tanker om den er stor eller liten i mitt hode :)

Jeg har jo en forkjærlighet for mange av rasene i gruppe 9, og ville f.eks opplevd en Norwich Terrier fra gruppe 3 som "større" enn en tilsvarende størrelse fra gruppe 9.

(Gruppe 10, mynder, tells ikke. Mynder er ikke hunder, de er grasiøse utenomjordiske skapninger fra en annen planet :wub:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker nok først på mankehøyden til hunden, men massen vil også påvirke.  F.eks. synes jeg Grand Basset Griffon Vendéen er en stor hund, fordi om den er relativt lav (39-44 cm og kortbeint). Den er for meg langt større enn en whippet f.eks. 
Mens jeg oppfatter både de fleste labradorer og de fleste whippets som middels store hunder, selv om det kan være ganske stor forskjell i massen på de to rasene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kangerlussuaq said:

Men i tråden spørres det:

Altså er det revnende likegyldig for meg hva ordboka sier :) 

Jau! Jeg leste deg som om du kom med fasiten når du skrev «Som sagt: størrelse er cm.». 

«Er» klinger litt annerledes enn «jeg synes/tenker» i mine ører. My bad! Har det med å henge meg opp i detaljer :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Nimbus said:

Jau! Jeg leste deg som om du kom med fasiten når du skrev «Som sagt: størrelse er cm.». 

«Er» klinger litt annerledes enn «jeg synes/tenker» i mine ører. My bad! Har det med å henge meg opp i detaljer :rolleyes:

Det var en referanse tilbake til den originale tråden hvor jeg gjorde rede for hva jeg la i det. Altså var mitt innlegg ment som en repetisjon, herunder: "som sagt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går vel mest etter opplevelse. Et godt eksempel er basset. Det er jo en stor hund på alle måter bortsett fra beinlengde. Naboens er ikke særlig mye høyere enn min chi, men å kalle den for en liten hund, eller veldig liten, som @Kangerlussuaq altså definerer den som, blir helt gæli i mitt hode. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er 40 cm mankehøyden i nedre skala av en mellomstor hund uavhengig av vekt, og en labrador absolutt en stor hund f.eks. Over 65 cm er for meg gigant/ekstra stor. Jeg kategoriserer hunder som miniatyr, liten, mellom, stor og gigant, mens enkelte andre bare tenker liten, mellom og stor. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker høyde. Hvor høy hunden er. At en hund er massiv/bred og tung trenger ikke å bety at det er en stor rase av den grunn.  Men man kan nok uttrykke seg med at : se den hunden var litt stor ja, med tanke på vekta og mer sånn type overvektig.   Blir litt feil for meg å si at to raser med lik mankehøyde ,men ulik vekt skulle ha blitt kategorisert ulikt i størrelse. Men kroppsfasong er jo ulikt.   

En malamute kan se større ut enn min hannhund, men det skiller kanskje 10 cm på dem, men bygning og pelsen gjør at inntrykket blir større. 

Endret av Djervekvinnen
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg  fremstår det som helt logisk at det er massen som avgjør hvorvidt en hund skal klassifiseres som stor eller liten. Høyden spiller selvsagt inn men den er langt fra så avgjørende som massen. Det kan være SVÆRT store forskjeller i vekt på to like høye hunder og da er det vel rimelig selvsagt at det er massen som er avgjørende. Endel IM er rimelig høye nå og kan ha en mankehøyde som overskrider en EB's , men vekten vil være svært forskjellig. 

En whippet på 50 cm kunne jeg nok båret et godt stykke om nødvendig, særdeles om jeg kunne båret den over nakken. Jeg ville ikke drømt om emgang å skulle bære en labradorf.eks med samme høyde. Disse fremstår jo ofte som tønner med ben og jeg ville segne sammen om jeg prøvde..

Hunder med unormal bygning som f.eks basset og EB, vil jo også fremstå som relativt store hunder, med tanke på kroppsmasse/vekt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

En whippet på 50 cm kunne jeg nok båret et godt stykke om nødvendig, særdeles om jeg kunne båret den over nakken. Jeg ville ikke drømt om emgang å skulle bære en labradorf.eks med samme høyde. Disse fremstår jo ofte som tønner med ben og jeg ville segne sammen om jeg prøvde..

Det er ikke vanskelig å løfte opp og bære (ikke en hel fjelltur da..) en Labrador på 28-32kg, med mindre man er en undertrent 16 år gammel jente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...