Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan definerer du størrelse på hund?


Woola
 Share

Recommended Posts

Dette er en slags spin off fra en rasevalgtråd, hvor det ble diskutert størrelse på hund.

Det var så spennende at jeg må starte egen tråd!

Hvordan definerer du størrelse på hund? Jeg har en Bedlis (i absolutt øverste sjiktet mtp størrelse, 43cm/12kilo). Han defineres av mange som en liten hund, men staffer defineres som mellomstore av de samme folkene. Staffen er mye mer kompakt, men som regel lavere enn min. Likevel oppfattes de som større.

Mange definerer også Schäfere som større enn f.eks Greyhound, og synes en Whippet er mye mindre enn enn collie, selv om de kan være like høye.

Noen tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så hvis en semi trailer parkerer ved siden av en flaggstang, så er flaggstangen større en kjøretøyet?   

Vel, dette fortsetter å fascinere meg, @Kangerlussuaq. Du avviser altså, helt kategorisk, vekt og omfang som relevante faktorer når du beskriver hunder (og mennesker) som større eller mindre enn hvera

For min del er snakker jeg om helhetsinntrykket når jeg sier større, altså er en rottweiler større enn en greyhound, selv om greyhounden er høyest. Men jeg vil nok likevel si at en borzoi er større en

Både høyde og vekt. En hund på 50 cm og 25 kg og en hund på 50 cm og 13 kg er ikke like store, selv om de er like høye. Det handler mye om opplevelsen av hundens størrelse, ikke bare cm i høyden. Den på 25 kg vil oppleves relativt stor, mens den på 13 kg tar jeg lett under armen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg legger masse i begrepet størrelse. En fox terrier på 8 kg er en mindre hund enn en norfolk. Foxen er riktignok litt høyere, men har mye mindre masse. En normal labradortispe og ei normal vorstehtispe er kanskje ca. like store. Labradoren er lavere og mer kompakt mens vorstehren er høyere, altså har de omtrent samme masse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stor person kan være høy eller brei, og begge deler - motsatt for liten. Det samme gjelder hunder. Størrelse er innmari vagt, og kan bety så mangt. For meg har masse og omfang mye å si. Jeg ville vel ikke beskrevet en staff som stor, men medium kanskje? Den er brei, kompakt og veier vel som oftest en del - sett i forhold til høyde. De fleste labradorene jeg møter ville jeg beskrevet som store. Mastiffer? Megasvære - høye, tunge og breie. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt: størrelse er cm.

Vekt er vekt.

Mentalt krevende hund er krevende.

Chihuahua, Pomeranian : veldig liten

Staff, sheltie: liten.

Retrievere, spaniels: middels

Mastiff, Schäfer: stor

Deutsche Dogge: gigant

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til vekt og mankehøyde, så ser jeg nok litt på hunderasens opprinnelige formål når jeg gjør meg opp noen tanker om den er stor eller liten i mitt hode :)

Jeg har jo en forkjærlighet for mange av rasene i gruppe 9, og ville f.eks opplevd en Norwich Terrier fra gruppe 3 som "større" enn en tilsvarende størrelse fra gruppe 9.

(Gruppe 10, mynder, tells ikke. Mynder er ikke hunder, de er grasiøse utenomjordiske skapninger fra en annen planet :wub:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker nok først på mankehøyden til hunden, men massen vil også påvirke.  F.eks. synes jeg Grand Basset Griffon Vendéen er en stor hund, fordi om den er relativt lav (39-44 cm og kortbeint). Den er for meg langt større enn en whippet f.eks. 
Mens jeg oppfatter både de fleste labradorer og de fleste whippets som middels store hunder, selv om det kan være ganske stor forskjell i massen på de to rasene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kangerlussuaq said:

Men i tråden spørres det:

Altså er det revnende likegyldig for meg hva ordboka sier :) 

Jau! Jeg leste deg som om du kom med fasiten når du skrev «Som sagt: størrelse er cm.». 

«Er» klinger litt annerledes enn «jeg synes/tenker» i mine ører. My bad! Har det med å henge meg opp i detaljer :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Nimbus said:

Jau! Jeg leste deg som om du kom med fasiten når du skrev «Som sagt: størrelse er cm.». 

«Er» klinger litt annerledes enn «jeg synes/tenker» i mine ører. My bad! Har det med å henge meg opp i detaljer :rolleyes:

Det var en referanse tilbake til den originale tråden hvor jeg gjorde rede for hva jeg la i det. Altså var mitt innlegg ment som en repetisjon, herunder: "som sagt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går vel mest etter opplevelse. Et godt eksempel er basset. Det er jo en stor hund på alle måter bortsett fra beinlengde. Naboens er ikke særlig mye høyere enn min chi, men å kalle den for en liten hund, eller veldig liten, som @Kangerlussuaq altså definerer den som, blir helt gæli i mitt hode. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er 40 cm mankehøyden i nedre skala av en mellomstor hund uavhengig av vekt, og en labrador absolutt en stor hund f.eks. Over 65 cm er for meg gigant/ekstra stor. Jeg kategoriserer hunder som miniatyr, liten, mellom, stor og gigant, mens enkelte andre bare tenker liten, mellom og stor. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker høyde. Hvor høy hunden er. At en hund er massiv/bred og tung trenger ikke å bety at det er en stor rase av den grunn.  Men man kan nok uttrykke seg med at : se den hunden var litt stor ja, med tanke på vekta og mer sånn type overvektig.   Blir litt feil for meg å si at to raser med lik mankehøyde ,men ulik vekt skulle ha blitt kategorisert ulikt i størrelse. Men kroppsfasong er jo ulikt.   

En malamute kan se større ut enn min hannhund, men det skiller kanskje 10 cm på dem, men bygning og pelsen gjør at inntrykket blir større. 

Endret av Djervekvinnen
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg  fremstår det som helt logisk at det er massen som avgjør hvorvidt en hund skal klassifiseres som stor eller liten. Høyden spiller selvsagt inn men den er langt fra så avgjørende som massen. Det kan være SVÆRT store forskjeller i vekt på to like høye hunder og da er det vel rimelig selvsagt at det er massen som er avgjørende. Endel IM er rimelig høye nå og kan ha en mankehøyde som overskrider en EB's , men vekten vil være svært forskjellig. 

En whippet på 50 cm kunne jeg nok båret et godt stykke om nødvendig, særdeles om jeg kunne båret den over nakken. Jeg ville ikke drømt om emgang å skulle bære en labradorf.eks med samme høyde. Disse fremstår jo ofte som tønner med ben og jeg ville segne sammen om jeg prøvde..

Hunder med unormal bygning som f.eks basset og EB, vil jo også fremstå som relativt store hunder, med tanke på kroppsmasse/vekt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

En whippet på 50 cm kunne jeg nok båret et godt stykke om nødvendig, særdeles om jeg kunne båret den over nakken. Jeg ville ikke drømt om emgang å skulle bære en labradorf.eks med samme høyde. Disse fremstår jo ofte som tønner med ben og jeg ville segne sammen om jeg prøvde..

Det er ikke vanskelig å løfte opp og bære (ikke en hel fjelltur da..) en Labrador på 28-32kg, med mindre man er en undertrent 16 år gammel jente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...