Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Enda en oppdatering. Veterinær virket ikke overbevist om en begynnende infeksjon, men tok en prøve av såret allikevel. (hun var superkoselig altså) Det var visst bakterier inni der, så da blir de

Mye bedre! Bildet er tatt i går, og i dag ser det enda bedre ut. Hevelsen er på vei ned, og nå er det bare hevelse fra håndledd til poten, men det har også merkbart gått ned.  Minion føler seg end

Ehm.  De fant ingenting i kulen som ble sendt inn, bare koagulert blod.  Så ingen vet hvorfor hun spontant begynte å blø inni albuen, en blødning som ikke stoppet på 1 uke.  Vi klør oss alle i

Posted Images

Skrevet
14 hours ago, Midas said:

Hvordan går det med henne? 

Mye bedre!
Bildet er tatt i går, og i dag ser det enda bedre ut. Hevelsen er på vei ned, og nå er det bare hevelse fra håndledd til poten, men det har også merkbart gått ned. 
Minion føler seg endelig bedre etter operasjonen, det har vært noen misfornøyde dager fra hennes side.

Celleprøven som ble sendt inn viste bare blod, så vi må nok vente til slutten av neste uke før vi får 100% vite hva de fant i albuen.

20180524_132946.thumb.jpg.8d4e1012531c062a7179a62a88c0bd02.jpg

  • Like 11
Skrevet
Akkurat nå, Taz skrev:

Mye bedre!
Bildet er tatt i går, og i dag ser det enda bedre ut. Hevelsen er på vei ned, og nå er det bare hevelse fra håndledd til poten, men det har også merkbart gått ned. 
Minion føler seg endelig bedre etter operasjonen, det har vært noen misfornøyde dager fra hennes side.

Celleprøven som ble sendt inn viste bare blod, så vi må nok vente til slutten av neste uke før vi får 100% vite hva de fant i albuen.

20180524_132946.thumb.jpg.8d4e1012531c062a7179a62a88c0bd02.jpg

Så bra!! Håper kulen var ufarlig :) 

  • Like 1
Skrevet

Lite oppdatering igjen. 
Hevelsen i foten er nesten helt borte, til og med poten. Litt igjen, men nesten ingenting. 
Men såret lakk litt blod og væske i dag, og ser kanskje litt mer hovent ut rundt stingene, så jeg krysser alt jeg har det ikke er en infeksjon på vei! 
Blir veterinærtur på mandag hvis jeg fortsatt er usikker da.

Ellers sier Minion at det kløøøør, så da er det ihvertfall på god vei å gro.

Sitter å funderer på om klinikken burde gitt henne antibiotika eller ikke etter operasjonen, ettersom hun går på kortison som gjør henne mer utsatt for infeksjoner. Men igjen, litt dumt med unødvendig antibiotikabruk også. 

  • Like 2
Skrevet
5 hours ago, Taz said:

Men igjen, litt dumt med unødvendig antibiotikabruk også. 

Ja, men better safe that sorry - spesielt når det kommer til våre dyrebare som ikke enkelt kan gi oss beskjed om noe føles galt. Men er jo bare å kontakte veterinæren igjen for å høre om det eventuelt er lurt å sette henne på det.

Godt at det går fremover hvertfall!

  • Like 1
Skrevet
3 hours ago, AussieAllTheWay said:

Om du har mulighet, så er laser ypperlig på sår/infeksjon :)

Godt at det går bedre- fortsatt god bedring :)

Ikke anbefalt å bruke laser på hunder som går på kortison dessverre. 

Herregud, albuen må jo være den verste plassen noensinne å ha en skade, det er jo et prosjekt i seg selv å bandasjere og beskytte området. Tror jeg må få tak i en skjerm eller noe til henne (noe som nesten er umulig også, for den bikkja kommer seg ut av alt!), for såret trenger jo luft, men hvis jeg ikke har det bandasjert så kan det fort begynne å lekke/sprekke opp, eller Minion er teit å er borti det (selv når jeg dekker det til med tskjorte etc).
Kortisonhud er forferdelig å ha skader i! 
Så nå består dagen av å lufte litt, dekke det til, lufte litt, dekke det til. :gaah:

Skrevet

Enda en oppdatering.

Veterinær virket ikke overbevist om en begynnende infeksjon, men tok en prøve av såret allikevel. (hun var superkoselig altså)
Det var visst bakterier inni der, så da blir det antibiotikakur.
Såret lekker enda pga tynn og skjør kortisonhud har gjort at det området som blir mest utsatt ved bevegelse har revnet et sting eller to.

Men det er så mye som foregår med Minion akkurat nå at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. 

Hun har utviklet "blåmerker" (røde områder/flekker som kan minne om blåmerker) på ene siden av brystkassen, og den albuen som ikke ble operert har også fått "blåmerker". 
Veterinær virket litt uten svar da hunder får ikke blåmerker, så det må være en underliggende årsak.
(blodkreft er fortsatt en av diagnosene de mistenker)

Hun har også gått ned 1 kg i vekt på mindre enn 1 uke. Og når vi er utenfor veterinærkontoret så driter hun blod (aka mye blod i avføringen).

Så dette er ikke akkurat veldig lovende tegn på at det ikke er kreft, så jeg håper vi får svar på kulen som har blitt sendt inn snart! :no:

  • Sad 13
Skrevet

Uff stakkars deg og henne :( Håper at du hvertfall får et svar på hva som foregår med henne så du kan vurdere i forhold til fakta. Det er så vondt å være usikker på hva som er galt. Håper du oppdaterer oss når du vet noe mer. I mellomtiden, god bedring til henne :flowers:

  • Like 1
Skrevet

Det har vært en slitsom uke, men vi har fortsatt ikke fått svar på kulen som ble sendt inn. Forhåpentligvis får vi svar i morgen. 

Uken startet med veterinærtur på mandag fordi jeg mistenkte begynnende infeksjon i operasjonssåret, vi fikk som sagt antibiotika for å behandle dette. Dette var da det minst bekymringsverdige som skulle skje den dagen. 
Jeg skrev jo lenger oppe at hun hadde litt blod i avføringen før veterinærtimen, men ikke noe som ga grunn til bekymring der og da.

Så kom vi hjem fra veterinærtimen, klinikken stengte, og MInion begynte å drite rent blod. Da mener jeg ikke blodig avføring, det var 100% blod. Store mengder, og hver gang jeg gikk ut å luftet henne så kom det blod ut. Hun fikk feber, og var veldig slapp. 
I tillegg klarte hun å få tilgang til såret i 2 1/2 minutt, og hun gjorde ikke noe annet enn å slikke på det, men med den skjøre kortisonhuden var det nok til at huden rundt stinget revnet.  Det stakk ut granulasjonsvev og koagulert blod, og hele greia så ikke pent ut.
Det var heldigvis ikke store greiene som hadde revnet.

Vi var i samtale med veterinærvakten, og hennes faste veterinær på mail. Bilder ble sendt og hun sa det beste var å la såret være åpent (men bandasjert selvsagt, men hun har brukt bandasje etc siden operasjonen)
Så da ble det en natt med bekymring og følge med på at feberen ikke steg mer og at det ikke ble forverring i allemennetilstanden.
Dagen etter var det fortsatt blod, men ingen feber. Hun fikk da mer medisiner (for mage og tarm), diarsanyl og skånefôr.
Så på onsdagen var det ikke mer blod, og hun begynte å virke piggere, mer seg selv, og det har bare gått bedre siden. 

Hun går nå med både krage og albuebeskytter og får ikke lov å være alene. Hun er for smart for sitt eget beste, og hun har kommet seg ut av krager før. 

Men hun føler seg ihvertfall bedre og hun er mer seg selv igjen. Såret ser veldig pent ut også nå, selv om det nok tar en stund til før det har grodd helt.

  • Like 1
  • Sad 3
Skrevet

For en uflaks altså, både med denne og tidligere,  nå må du begynne å få bedre tider, håper virkelig det er noe ufarlig som lar seg behandle @taz. ?

  • Like 1
Skrevet

Ehm. :icon_confused::huh:
De fant ingenting i kulen som ble sendt inn, bare koagulert blod. 
Så ingen vet hvorfor hun spontant begynte å blø inni albuen, en blødning som ikke stoppet på 1 uke. 

Vi klør oss alle i hodet over mysteriumet som er Minion. 
Veterinær mistenker en auto-immun sykdom (i tillegg til den hun allerede har da) som gir økt risiko for blødninger. Men vi vet jo ikke.

Men igjen, hun har ikke kreft! :jump:

  • Like 11
  • 2 weeks later...
Skrevet
2 hours ago, Gry83 said:

Hvordan går det? ❤

Det går bedre med henne, hun sliter litt med dårlig mage igjen, men heldigvis ingen blod denne gangen. 
I tillegg så gror jo aldri operasjonssåret! Det er håpløst.  Det er over 3 uker siden hun ble operert nå, og det har ikke grodd skikkelig enda!
Så hun tusler rundt med krage enda stakkars. Har gått til innkjøp av manuka honning (herregud så dyrt!) i dag i håp om at det vil hjelpe.

Vet enda ikke hva som skjedde, veterinær skal ringe meg i morgen. Hun skulle gjøre litt research, høre med kollega'er etc om noen hadde vært borti noe lignende. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...