Jobbsøking

[Ingvild SF]

Jeg ble ferdig utdannet siviløkonom i fjor vår, med relativt gode karakterer, styreverv, sommerjobb og relevant deltidsjobb (regnskap). Jeg skriver også gode søknader, ifølge karriereveiledere og andre som har lest de. Har søkt mer eller mindre aktivt siden november 2016, uten å få napp. Problemet mitt er nok at jeg ønsker en mer samfunnsøkonomisk jobb, og havner bak de med ren samfunnsøkonomi, selv om jeg har spesialisering innen samfunnsøkonomi. Jeg er ikke motivert for regnskap og økonomistyring, og det skinner litt igjennom i søknadene. 

Heldigvis fikk jeg et engasjement hos de jeg skrev masteroppgaven for, og har jobbet der siden (først heltid i tre måneder, og så 50 %). Det er et forskningsinstitutt, så jeg er egentlig underkvalifisert for fast jobb der, men nå ser det ut til at de kanskje satser på meg. Det fordrer at jeg ønsker å ta en doktorgrad på sikt. Det var definitivt ikke min plan, for jeg vil bare ha en jobb der jeg kan være nyttig for samfunnet, men det ser ut til å bli løsningen.

Jeg aner ikke om jeg hadde valgt annerledes dersom jeg visste det jeg vet nå. Personlig syns jeg det virker som det er tøffe tider for nyutdannede. Nesten alle stillingene jeg har søkt på, har hatt mer enn 80 søkere. Samtidig sier statistikken til min fagforening at det er rekordlav arbeidsledighet innen mitt fag (økonomi). Jeg tror folk i stor grad har tatt de jobbene de kan få, uten at de nødvendigvis er relevante.

Jeg venter bare på å få fast stilling eller et engasjement med lenger tidshorisont, slik at jeg bl.a. kan skaffe meg hund. Det kan jeg ikke nå som alt er usikkert.

EDIT: @mushi Jeg søker på mye som er halvrelevant, hvis jeg klarer å skrive søknaden. Det er ikke alltid like lett å argumentere for seg, når jeg ikke er motivert for jobben. Prioriterer likevel de jeg faktisk har lyst på. Det er rett og slett begrenset hvor mange jeg klarer å søke på når jeg jobber 50% og tar fag. Innen økonomi og administrasjon er det ekstremt mange som har relevant erfaring og dermed høy konkurranse, dessverre. 

(Jeg er forøvrig Carmelita fra dyrenett/snute/dyreprat.)

Endret 11. Mai 2018 av Ingvild SF

[Krelise]

Just now, mushi said:

Dere med utdanning som ikke får jobb - søker dere halvrelevante jobber eller bare de dere vil ha? Jeg ville heller ha tatt noe med litt lang reisevei som ikke er heeeelt det fagfeltet du har bare for å få noe. Så kan man bytte etter et år eller to.

Min erfaring er at det er liten vits i å søke på halvrelevante jobber (jeg søker jo likevel da. Lov å håpe, hehe) . De ansetter jo da naturlig nok heller noen med helrelevant utdanning og bakgrunn(og motivasjon) enn noen som bare er halvrelevant.. Konkurransen blir jo ikke mindre hard av å være dårligere kvalifisert for jobben

[laikamor]

Jeg søker foreløpig kun på radiografstillinger. Men om jeg ikke får noe iløpet av sommeren så må jeg jo bare søke andre jobber også. Men tror det er vanskelig å komme inn i systemet om man ikke får relevant jobb rett etter utdanninga.. Så jeg håper at jeg i det minste kan være ringevikar eller får en liten stilling, så kan jeg heller jobbe med noe annet i tillegg. Det blir nok da en urelevant jobb, da jeg ikke trives med andre helsefag. 

På nav ligger det for øyeblikket ute 7 stillinger som radiograf. Dette er for hele Norge.Det er noen flere på andre jobbportaler, men det er ikke mye. Så stor konkurranse på de få stillingene som er. Bare i vår klasse er vi ca 35. Noen skal rett på videreutdanning, mens andre ikke er villig til å flytte på seg, men de fleste søker nok på de stillingene som ligger ute. I tillegg er det jo radiografutdanning flere steder. Så jeg begynner å miste litt motet i jobbsøkingen. Men samtidig så har jeg jo jobb frem til august nå, så jeg har jo litt tid til å finne jobb.

 

[mushi]

20 minutter siden, Ingvild SF skrev:

Jeg ble ferdig utdannet siviløkonom i fjor vår, med relativt gode karakterer, styreverv, sommerjobb og relevant deltidsjobb (regnskap). Jeg skriver også gode søknader, ifølge karriereveiledere og andre som har lest de. Har søkt mer eller mindre aktivt siden november 2016, uten å få napp. Problemet mitt er nok at jeg ønsker en mer samfunnsøkonomisk jobb, og havner bak de med ren samfunnsøkonomi, selv om jeg har spesialisering innen samfunnsøkonomi. Jeg er ikke motivert for regnskap og økonomistyring, og det skinner litt igjennom i søknadene. 

Heldigvis fikk jeg et engasjement hos de jeg skrev masteroppgaven for, og har jobbet der siden (først heltid i tre måneder, og så 50 %). Det er et forskningsinstitutt, så jeg er egentlig underkvalifisert for fast jobb der, men nå ser det ut til at de kanskje satser på meg. Det fordrer at jeg ønsker å ta en doktorgrad på sikt. Det var definitivt ikke min plan, for jeg vil bare ha en jobb der jeg kan være nyttig for samfunnet, men det ser ut til å bli løsningen.

Jeg aner ikke om jeg hadde valgt annerledes dersom jeg visste det jeg vet nå. Personlig syns jeg det virker som det er tøffe tider for nyutdannede. Nesten alle stillingene jeg har søkt på, har hatt mer enn 80 søkere. Samtidig sier statistikken til min fagforening at det er rekordlav arbeidsledighet innen mitt fag (økonomi). Jeg tror folk i stor grad har tatt de jobbene de kan få, uten at de nødvendigvis er relevante.

Jeg venter bare på å få fast stilling eller et engasjement med lenger tidshorisont, slik at jeg bl.a. kan skaffe meg hund. Det kan jeg ikke nå som alt er usikkert.

EDIT: @mushi Jeg søker på mye som er halvrelevant, hvis jeg klarer å skrive søknaden. Det er ikke alltid like lett å argumentere for seg, når jeg ikke er motivert for jobben. Prioriterer likevel de jeg faktisk har lyst på. Det er rett og slett begrenset hvor mange jeg klarer å søke på når jeg jobber 50% og tar fag. Innen økonomi og administrasjon er det ekstremt mange som har relevant erfaring og dermed høy konkurranse, dessverre. 

(Jeg er forøvrig Carmelita fra dyrenett/snute/dyreprat.)

Jeg er utdannet revisor og søkte på alt som kunne minne om økonomi da jeg var nyutdannet. Søkte i et halvt år før jeg kapret en 60% stilling i et regnskapsbyrå som fort ble fulltid. Nå har jeg vel landet på regnskapsfører og er ikke interessert i å bytte til revisjon. Utdannelsen var godkjent til autorisasjon heldigvis! 

Det hadde vært bedre å sitte og fakturere enkle ting eller hva som helst som kunne minne om det jeg gjør nå enn å fortsette i jobben på Kiwi mens jeg søkte. Grunnen til at jeg fikk jobben (og et bein innafor) var faktisk at jeg snakket så varmt om butikkjobben jeg hadde - ikke det at jeg hadde A/B i snitt... Jeg byttet jobb ved nyttår og var veldig ettertraktet da jeg søkte. 

Det virker som du både har erfaring og et engasjement nå. Jeg hadde ikke vært bekymret. Du vil få deg en jobb  Bruk heller litt tid på å tenke igjennom dine kvaliteter. Hva er du god i? Hva er du potensielt god i? Hva kan du litt mer enn snittet om? Noen overdrivelser er fint når man søker jobb og er på intervju. Ha selvtillit! Hvite løgner styrer jeg langt unna unna. Jeg prøver å tenke om en mann som vil opp og frem i jobbsammenheng.  Jeg fortjener å gå opp i lønn, jeg fortjener flere utfordringer på jobb og jeg er en verdifull arbeidstaker. Det er så lett å snakke seg selv ned og godta situasjonen man er plassert i. På godt og vondt. 

[Lillekrapyl]

9 minutter siden, mushi skrev:

 

Det virker som du både har erfaring og et engasjement nå. Jeg hadde ikke vært bekymret. Du vil få deg en jobb  Bruk heller litt tid på å tenke igjennom dine kvaliteter. Hva er du god i? Hva er du potensielt god i? Hva kan du litt mer enn snittet om? Noen overdrivelser er fint når man søker jobb og er på intervju. Ha selvtillit! Hvite løgner styrer jeg langt unna unna. Jeg prøver å tenke om en mann som vil opp og frem i jobbsammenheng.  Jeg fortjener å gå opp i lønn, jeg fortjener flere utfordringer på jobb og jeg er en verdifull arbeidstaker. Det er så lett å snakke seg selv ned og godta situasjonen man er plassert i. På godt og vondt. 

Det der er så sant, og jeg føler meg så truffet! Jeg har en tendens til å heller være beskjeden, og ikke ha helt troa på meg selv, tiltross for mye ros og positive tilbakemeldinger både i studie og praksis, og tidligere arbeidsforhold. Så jeg holder på å jobbe litt med meg selv der. 

Sånn ellers, angående det å søke på relevante eller halvrelevante jobber - for min del har jeg jo en utdannelse som gjør at jeg kan søke på veldig mye forskjellig, og som alt er relevant. Har til nå søkt på en jobb som veileder på et arbeidstreningssenter, en som miljøterapeut på barneskole, og en som rådgiver i NAV. Skal også søke på en jobb i barnevernet, og en som økonomisk saksbehandler i NAV. Så håper jeg det dukker opp enda mere fremover.

Endret 11. Mai 2018 av Lillekrapyl

[Wilhelmina]

5 hours ago, RDJ said:

 I mange av stillingene jeg har søkt/vært på intervju på, har jobben gått til personer i alderen 55-60+, som gjerne har hatt tilsvarende stilling i mange år.

Klart det, da får jo bedriften både i pose og sekk  Leste for ikke så lenge siden at i alderen 18-25 (ish, husker ikke helt nøyaktig) er det omtrent håpløst å få fast stilling, fordi man blir sett på som å være i en ganske ustabil livssituasjon. Mange er i etableringsfasen, og blir kanskje plutselig gravid osv osv. Sånt er ikke så attraktivt for en arbeidsgiver dessverre. Og nå er det jo heller ikke sånn i dagens (og fremtidens) arbeidsliv at man er avdanka og på vei inn på gamlehjemmet i 55-60-årsalderen, heller tvert imot - på mange områder er det da man er den største ressursen. På arbeidsplassen til min mor ble det nettopp ansatt en 62-åring, og det var ikke akkurat mangel på søkere.

[Sprettballen]

Jeg har valgt et yrke som det er forholdsvis lett å få seg jobb i, jeg er utdannet vernepleier. Det er et bredt fagfelt og mange relevante jobber. I mitt kull var det flere som ikke fikk fast jobb med en gang, men nå ser det ut som de fleste har fått fast stilling. Selv fikk jeg fast stilling rett etter studiene, innen et felt jeg ønsket, noe jeg var veldig glad for. 

Med dagens jobbmarked, så kjenner jeg at jeg er glad jeg har valgt den utdannelsen som jeg har. For uansett hvordan man snur og vender på det, så vil det alltid være syke folk. Det blir ikke færre syke mennesker bare fordi det er vanskelig jobbmarked. 

Jeg søkte 6-7 stillinger og var på flere intervjuer før jeg fikk napp. Fikk tilbud om to stillinger, der jeg valgte den som var lengst unna fordi den virka mest spennende. Så nå kjører jeg 30 min hver vei til jobb, og sitter i rush på vei hjem(jobber natt), så da bruker jeg litt lenger tid. Jeg ser jo det, at selv om jeg har en ettertraktet utdannelse, så stiller du ganske langt bak i køen som nyutdannet. Flere måtte ta til takke med vikariater og sommerjobber før de fikk fast stilling av de fra mitt kull. 

Når jeg ser hvordan folk med høye utdannelser sliter med å få seg jobber, så kan jeg bare tenke hvor vanskelig det må være å få seg jobb uten utdannelse. Det må være skikkelig kjipt!

Jeg vet ikke om alle med min utdannelse er like heldige som oss da, for vernepleie er en ganske ny utdannelse(fra 70-tallet), og i flere deler av landet der de ikke har vernepleierutdannelse, så vil nok sykepleierne i stor grad ha fortrinnsrett på sykepleierstillinger. Selv om vi innen de fleste felles brukergrupper kan ha sykepleierstillinger begge to. Her i området er de flinke til å søke etter sykepleier/vernepleier, fordi vernepleierne er mye ute i praksis og arbeidsplassene vet at vi kan gjøre mye av den samme jobben. 

[RDJ]

@Orca, skjønner veldig godt hvordan du har det. Lykke til på intervju

@mushi, jeg tenkte helt likt deg her. Jobber i dag som markedsansvarlig i et lite firma, men vil over på økonomi/regnskap for å ha flere muligheter fremover. På det tidspunktet jeg tok jobben jeg har idag, fikk jeg også tilbud om jobb som regnskapsfører. Men 100 000 i lønnsforskjell gjorde at jeg valgte som jeg gjorde. Tenkte som så at "når jeg bare HAR jobb, da blir det enklere å få ny på et senere tidspunkt". Men har nå søkt med varierende intensitet i snart 2 år uten å få noe napp. Og dette (stort sett) jobber jeg absolutt er kvalifisert til. Jeg har angret mer enn én gang at jeg valgte bort regnskapsjobben for mer "immediate gains", for nå er det jammen vanskelig å komme seg inn igjen ?

[mushi]

19 minutter siden, RDJ skrev:

@Orca, skjønner veldig godt hvordan du har det. Lykke til på intervju

@mushi, jeg tenkte helt likt deg her. Jobber i dag som markedsansvarlig i et lite firma, men vil over på økonomi/regnskap for å ha flere muligheter fremover. På det tidspunktet jeg tok jobben jeg har idag, fikk jeg også tilbud om jobb som regnskapsfører. Men 100 000 i lønnsforskjell gjorde at jeg valgte som jeg gjorde. Tenkte som så at "når jeg bare HAR jobb, da blir det enklere å få ny på et senere tidspunkt". Men har nå søkt med varierende intensitet i snart 2 år uten å få noe napp. Og dette (stort sett) jobber jeg absolutt er kvalifisert til. Jeg har angret mer enn én gang at jeg valgte bort regnskapsjobben for mer "immediate gains", for nå er det jammen vanskelig å komme seg inn igjen ?

Men har du bachelor i regnskap? Mitt inntrykk er at skal ha passe flaks for å få deg regnskapsjobb uten muligheten til å bli autorisert på sikt. 

Hjelper ikke å angre på ting man burde ha gjort. Men vet at det ikke er lett!

[RDJ]

9 timer siden, mushi skrev:

Men har du bachelor i regnskap? Mitt inntrykk er at skal ha passe flaks for å få deg regnskapsjobb uten muligheten til å bli autorisert på sikt. 

Hjelper ikke å angre på ting man burde ha gjort. Men vet at det ikke er lett!

Er siviløkonom. Hat mulighet til å bli autorisert regnskapsfører ja. Men det løser seg nok med tiden, skulle bare ønske flere var villige til å satse på oss uten erfaring

[Orca]

21 timer siden, Meg skrev:

søk i sverige http://vakanser.se/jobb/naturvardshandlaggare+marint+omradesskydd/

Jeg vil ikke bo i Sverige da  

22 timer siden, laikamor skrev:

Veldig kjipt å ta utdanning uten å få jobb etterpå. Jeg skjønner at det sikkert er lettere for arbeidsgivere å ansette folk med erfaring, men de bør jo gi nyutdannede en sjans også. Hvordan skal man få erfaring om ingen er villig til å gi oss erfaring?

Erfaring virker å være viktig som radiograf også. Ofte står det i stillingsannonsene at nyutdannede kan søke, men erfaring vil bli vektlagt. Eller noe lignende. 

Lykke til på intervju! Håper det går bra, og at du får stillingen

Enig, jeg vil så inderlig ha den erfaringen, men etsted må den jo komme fra:P  Takk!!

20 timer siden, mushi skrev:

Dere med utdanning som ikke får jobb - søker dere halvrelevante jobber eller bare de dere vil ha? Jeg ville heller ha tatt noe med litt lang reisevei som ikke er heeeelt det fagfeltet du har bare for å få noe. Så kan man bytte etter et år eller to.

Søker alt jeg tror jeg oppfyller kravene til Så ikke bare drømmejobber nei, langt i fra. Er passe desperat, så jeg er ikke akkurat kresen. Men må innrømme jeg ikke har lyst til å flytte til en annen by. Der holder jeg igjen inntil videre. Har flyttet så mye rundt og endelig flyttetetsted jeg trives og med familien like ved, så sitter laaangt inne å søke jobber i andre byer... 

[simira]

Jeg var arbeidsledig i nesten et år før jeg fikk jobben jeg har nå. Arbeidsmarkedet har bedret seg noe, men er fortsatt ganske tøft, og Norge flyter over av overkvalifiserte folk. Det er en kjent problemstilling at Norge har for mange i høy utdanning og at det ikke er nok jobber til alle. I tillegg blir de som er "til overs" av de høyere utdannede overkvalifisert til mange andre jobber hvor det faktisk trengs folk.

Det finnes utallige sider med råd og tips om hva som bør stå og ikke i CV og jobbsøknader. Mange fagforeninger (meld dere for all del inn om dere ikke er organisert allerede!) har gode jobbsøkerkurs som definitivt er verdt å ha i tillegg til hva man eventuelt har gått hos NAV. Et par generelle tips er å fokusere på jobben dere søker på (det er umulig å skrive helt forskjellige søknader til hver jobb, men noen mindre endringer bør det være både på CV og søknad ut fra hva dere søker på), skriv kort og enkelt, og ikke bare om dere selv, men om hva dere vil med jobben dere søker på.

21 hours ago, Krelise said:

Min erfaring er at det er liten vits i å søke på halvrelevante jobber (jeg søker jo likevel da. Lov å håpe, hehe) . De ansetter jo da naturlig nok heller noen med helrelevant utdanning og bakgrunn(og motivasjon) enn noen som bare er halvrelevant.. Konkurransen blir jo ikke mindre hard av å være dårligere kvalifisert for jobben

Du har et poeng her. Det var et av de første rådene jeg fikk fra profesjonell karriereveileder etter å ha vært arbeidsledig i nesten et år. Det er ikke noe poeng i å søke jobber man ikke er kvalifisert for "bare nesten". Det er mer enn nok kvalifiserte søkere til de aller fleste jobber. Det samme gjelder faktisk jobber dere er overkvalifiserte for. Lønn beregnes etter ansiennitet og utdanning, og ingen tar en med mastergrad til å sitte i kassa på Rema hvis de kan få en tenåring til halve prisen (selverfart).

Samtidig, om det er en jobb man virkelig vil ha og hvor man mener man kan gjøre en god jobb så koster det lite å sende inn en søknad.

En annen ting er dårlige og vanlige råd. IKKE kast bort tiden med å gå innom bedrifter og forstyrre daglig leder/HR-ansvarlig der angående jobb om dere ikke har noen anelse om de faktisk trenger folk. Det samme med å ringe med spørsmål til jobbsøknader. Særlig hvis ansettelsen gjøres av daglig leder/noen i bedriften og ikke rekrutteringsfirma, så har de mer enn nok å gjøre om de ikke skal svare på telefonsamtaler med dumme spørsmål som jobbsøkere har funnet på for at de skal huske navnet deres bedre når de leser gjennom søknadene. Det er svært få spørsmål man ikke kan finne svaret på på nett eller i jobbannonnsen, og hvis spørsmålet er "jeg har lyst på jobben men mangler..." så kan du anta at svart er nei. I noen få tilfeller er det selvfølgelig relevant å ta en telefon, men ikke hør på de som sier at du uansett skal ringe. Husk at det er mange søkere på de aller fleste jobber, jeg tipper at de fleste som ansetter er rimelig lei etter 50 liksomspørsmål på telefon...

Dere som har vært arbeidsledig lenge, sjekk hvilke muligheter de har gjennom NAV. Særlig når det gjelder mangel på erfaring, så kan NAV betale lønnen i en periode slik at dere får jobbe en stund i en relevant bedrift. Da får dere også bygget nettverk, og selv om dere ikke nødvendigvis får jobb videre i firmaet så er det kanskje noen som kjenner noen osv., og da kan de faktisk si noe relevant om kompetansen deres også.

Ha tålmodighet! Det er jobber der ute, og før eller senere blir det deres tur. Jeg var i en særdeles vanskelig situasjon med delvis uføretrygd og lav stillingsprosent i tillegg til helsemessige utfordringer. Det tok meg ett år og et sted mellom 200-300 søknader (jeg oppdaget sent dette med å ikke søke på relevante stillinger) før jeg fikk jobb. Men da tror jeg også at det er bedre håp for 100% friske, fullt utdannede kandidater. Lykke til!
 

 

[Guest Mira2.0]

På 11.5.2018 at 11:09 PM, Sprettballen skrev:

Jeg har valgt et yrke som det er forholdsvis lett å få seg jobb i, jeg er utdannet vernepleier. Det er et bredt fagfelt og mange relevante jobber. I mitt kull var det flere som ikke fikk fast jobb med en gang, men nå ser det ut som de fleste har fått fast stilling. Selv fikk jeg fast stilling rett etter studiene, innen et felt jeg ønsket, noe jeg var veldig glad for. 

Med dagens jobbmarked, så kjenner jeg at jeg er glad jeg har valgt den utdannelsen som jeg har. For uansett hvordan man snur og vender på det, så vil det alltid være syke folk. Det blir ikke færre syke mennesker bare fordi det er vanskelig jobbmarked. 

Jeg søkte 6-7 stillinger og var på flere intervjuer før jeg fikk napp. Fikk tilbud om to stillinger, der jeg valgte den som var lengst unna fordi den virka mest spennende. Så nå kjører jeg 30 min hver vei til jobb, og sitter i rush på vei hjem(jobber natt), så da bruker jeg litt lenger tid. Jeg ser jo det, at selv om jeg har en ettertraktet utdannelse, så stiller du ganske langt bak i køen som nyutdannet. Flere måtte ta til takke med vikariater og sommerjobber før de fikk fast stilling av de fra mitt kull. 

Når jeg ser hvordan folk med høye utdannelser sliter med å få seg jobber, så kan jeg bare tenke hvor vanskelig det må være å få seg jobb uten utdannelse. Det må være skikkelig kjipt!

Jeg vet ikke om alle med min utdannelse er like heldige som oss da, for vernepleie er en ganske ny utdannelse(fra 70-tallet), og i flere deler av landet der de ikke har vernepleierutdannelse, så vil nok sykepleierne i stor grad ha fortrinnsrett på sykepleierstillinger. Selv om vi innen de fleste felles brukergrupper kan ha sykepleierstillinger begge to. Her i området er de flinke til å søke etter sykepleier/vernepleier, fordi vernepleierne er mye ute i praksis og arbeidsplassene vet at vi kan gjøre mye av den samme jobben. 

Jeg har to bachelorgrader og litt mer innen regnskap i tillegg. Første fagfelt var økonomi og markedsføring, null sjans til å få jobb, i hvert fall ikke fast. Søkte over hele østlandet, fikk noen få intervju, men ingen tilbud om jobb. (dette var rett etter finanskrisen  ). Jobbet mye som vikar i tjenester for utviklingshemmede, og tok vernepleie på deltid som godt voksen etter mange år som ufaglært. Fast jobb var på plass innen ett år, hadde jobb hele tiden under studiene. Elsker jobben min også  Kjører riktignok 45 min hver vei, men liker turnus og arbeidsplassen min er ryddig og faglig sterk. Fungerer bra selv om jeg er alene med to barn, en hund, katt og to hester. 

 

[Sprettballen]

Akkurat nå, Mira2.0 skrev:

Jeg har to bachelorgrader og litt mer innen regnskap i tillegg. Første fagfelt var økonomi og markedsføring, null sjans til å få jobb, i hvert fall ikke fast. Søkte over hele østlandet, fikk noen få intervju, men ingen tilbud om jobb. (dette var rett etter finanskrisen  ). Jobbet mye som vikar i tjenester for utviklingshemmede, og tok vernepleie på deltid som godt voksen etter mange år som ufaglært. Fast jobb var på plass innen ett år, hadde jobb hele tiden under studiene. Elsker jobben min også  Kjører riktignok 45 min hver vei, men liker turnus og arbeidsplassen min er ryddig og faglig sterk. Fungerer bra selv om jeg er alene med to barn, en hund, katt og to hester. 

 

Samme her! Jeg gikk heltid, men hadde helge- og feriejobb alle årene jeg gikk. Veldig kjekt å kunne jobbe mens man studerer og sette kunnskapen ut i praksis

[Orca]

På 11.5.2018 at 11:09 PM, Sprettballen skrev:

Jeg har valgt et yrke som det er forholdsvis lett å få seg jobb i, jeg er utdannet vernepleier. Det er et bredt fagfelt og mange relevante jobber. I mitt kull var det flere som ikke fikk fast jobb med en gang, men nå ser det ut som de fleste har fått fast stilling. Selv fikk jeg fast stilling rett etter studiene, innen et felt jeg ønsket, noe jeg var veldig glad for. 

Med dagens jobbmarked, så kjenner jeg at jeg er glad jeg har valgt den utdannelsen som jeg har. For uansett hvordan man snur og vender på det, så vil det alltid være syke folk. Det blir ikke færre syke mennesker bare fordi det er vanskelig jobbmarked. 

Jeg søkte 6-7 stillinger og var på flere intervjuer før jeg fikk napp. Fikk tilbud om to stillinger, der jeg valgte den som var lengst unna fordi den virka mest spennende. Så nå kjører jeg 30 min hver vei til jobb, og sitter i rush på vei hjem(jobber natt), så da bruker jeg litt lenger tid. Jeg ser jo det, at selv om jeg har en ettertraktet utdannelse, så stiller du ganske langt bak i køen som nyutdannet. Flere måtte ta til takke med vikariater og sommerjobber før de fikk fast stilling av de fra mitt kull. 

Når jeg ser hvordan folk med høye utdannelser sliter med å få seg jobber, så kan jeg bare tenke hvor vanskelig det må være å få seg jobb uten utdannelse. Det må være skikkelig kjipt!

Jeg vet ikke om alle med min utdannelse er like heldige som oss da, for vernepleie er en ganske ny utdannelse(fra 70-tallet), og i flere deler av landet der de ikke har vernepleierutdannelse, så vil nok sykepleierne i stor grad ha fortrinnsrett på sykepleierstillinger. Selv om vi innen de fleste felles brukergrupper kan ha sykepleierstillinger begge to. Her i området er de flinke til å søke etter sykepleier/vernepleier, fordi vernepleierne er mye ute i praksis og arbeidsplassene vet at vi kan gjøre mye av den samme jobben. 

 

15 timer siden, Mira2.0 skrev:

Jeg har to bachelorgrader og litt mer innen regnskap i tillegg. Første fagfelt var økonomi og markedsføring, null sjans til å få jobb, i hvert fall ikke fast. Søkte over hele østlandet, fikk noen få intervju, men ingen tilbud om jobb. (dette var rett etter finanskrisen  ). Jobbet mye som vikar i tjenester for utviklingshemmede, og tok vernepleie på deltid som godt voksen etter mange år som ufaglært. Fast jobb var på plass innen ett år, hadde jobb hele tiden under studiene. Elsker jobben min også  Kjører riktignok 45 min hver vei, men liker turnus og arbeidsplassen min er ryddig og faglig sterk. Fungerer bra selv om jeg er alene med to barn, en hund, katt og to hester. 

 

Dere kan prise dere lykkelige over atdere liker den typen jobb Skulle på en måte ønske jeg hadde slike interesser selv, av normale jobber, men vet med meg selv at jeg aldri i livet hadde fungert i en jobb tett på sykdom og turnus. Høres helt forferdelig ut i mine øyne, men utrolig bra mange vil ha sånne jobber. Så jeg kan liksom ikke angre heller. Vil ha en vanlig 8-4 -jobb uten sykdom   

[Lillekrapyl]

Skal søke på en jobb på, på stedet hvor jeg hadde praksis (et semester, høsten 2017). Fått tips av veilederen min om at jeg bør ringe lederen der. Jeg snakket med han flere ganger i løpet av praksisen. Bør jeg ringe først, så søke, søke først, så søke? Evnt søke nå, og ringe når søknadsfristen utløper neste uke? Har egentlig ikke noe konkret å spørre om, er mer sånn - her er jeg, husker du meg liksom.

[Guest Mira2.0]

2 timer siden, Orca skrev:

 

Dere kan prise dere lykkelige over atdere liker den typen jobb Skulle på en måte ønske jeg hadde slike interesser selv, av normale jobber, men vet med meg selv at jeg aldri i livet hadde fungert i en jobb tett på sykdom og turnus. Høres helt forferdelig ut i mine øyne, men utrolig bra mange vil ha sånne jobber. Så jeg kan liksom ikke angre heller. Vil ha en vanlig 8-4 -jobb uten sykdom   

Jeg jobber ikke med sykdom  og jeg har alle muligheter til å jobbe 8-4. Jeg jobber mest med livskvalitet og en god hverdag. Pleie er uaktuelt for meg. 

[Lillekrapyl]

Søkt på to jobber idag. Spennende altså. Den ene har søknadsfrist den 20. og den andre har 23. 

[Sprettballen]

6 timer siden, Orca skrev:

Dere kan prise dere lykkelige over atdere liker den typen jobb Skulle på en måte ønske jeg hadde slike interesser selv, av normale jobber, men vet med meg selv at jeg aldri i livet hadde fungert i en jobb tett på sykdom og turnus. Høres helt forferdelig ut i mine øyne, men utrolig bra mange vil ha sånne jobber. Så jeg kan liksom ikke angre heller. Vil ha en vanlig 8-4 -jobb uten sykdom   

Det kommer an på hva du definerer som sykdom. Jeg jobber ikke med syke mennesker i den forstand, men psykisk syke kan man jo så klart også kalle en sykdom. Rusavhengighet også, men som sagt, det kommer an på hva du definerer som syk. Jeg jobber verken med stell eller pleie, det er ikke noe for meg.

3 timer siden, Mira2.0 skrev:

Jeg jobber ikke med sykdom  og jeg har alle muligheter til å jobbe 8-4. Jeg jobber mest med livskvalitet og en god hverdag. Pleie er uaktuelt for meg. 

Samme her. Min jobb består i hovedsak i å gi et best mulig liv og livskvalitet til de jeg jobber med. Og å møte de med respekt og likeverd, noe de nok ikke møter så mange andre steder i livet.

[tutle]

Jeg har sendt to søknader så får vel skrive meg inn her. Begge har vært til sommerjobber, men jeg er ferdigutdannet til sommeren så må få noe fast på sikt. Jeg gleder meg dog ikke. Hun jeg skriver bachelor med startet søkingen i januar, og har søkt på over 50 jobber. Bare fått avslag. Vi er begge unge, og hun har tilegnet seg mye mer arbeidserfaring enn meg  

[Lillekrapyl]

Akkurat nå, tutle skrev:

Jeg har sendt to søknader så får vel skrive meg inn her. Begge har vært til sommerjobber, men jeg er ferdigutdannet til sommeren så må få noe fast på sikt. Jeg gleder meg dog ikke. Hun jeg skriver bachelor med startet søkingen i januar, og har søkt på over 50 jobber. Bare fått avslag. Vi er begge unge, og hun har tilegnet seg mye mer arbeidserfaring enn meg  

Hva studerer du?

Lykke til!

[laikamor]

Jeg skal på intervju på tirsdag, og gruer meg veldig! Hva er egentlig lurt å spørre om på intervju? Jeg er kjempedårlig til å stille spørsmål, så tenker det er lurt å forberede et par. Er så kjedelig å svare nei når de spør om jeg lurer på noe, virker sikkert lite interessert da.

[Tonje]

På 15.5.2018 at 6:27 PM, Mira2.0 skrev:

Jeg jobber ikke med sykdom  og jeg har alle muligheter til å jobbe 8-4. Jeg jobber mest med livskvalitet og en god hverdag. Pleie er uaktuelt for meg. 

Som vernepleier? I hvilke yrker da? Jeg kunne godt ha vært sykepleier, vernepleier ol mtp arbeidsoppgavene, men jeg takler ikke turnus med kveld og helger.

[simira]

57 minutes ago, laikamor said:

Jeg skal på intervju på tirsdag, og gruer meg veldig! Hva er egentlig lurt å spørre om på intervju? Jeg er kjempedårlig til å stille spørsmål, så tenker det er lurt å forberede et par. Er så kjedelig å svare nei når de spør om jeg lurer på noe, virker sikkert lite interessert da.

Det kommer veldig an på jobben. Lønn, ferieturnus, arbeidsmiljøet. Fremtidige prosjekter, forventet utvikling neste år (evt er det ventet store endringer/omlegginger), kan du ha med hund på jobb, hva slags type person ser de for seg passer best i denne jobben, muligheter for kurs/utvikling/forfremmelse... Det varierer igrunn veldig hva som er gode spørsmål i forhold til hva slags jobb det er og hva du ser etter.

[Guest Mira2.0]

2 timer siden, Tonje skrev:

Som vernepleier? I hvilke yrker da? Jeg kunne godt ha vært sykepleier, vernepleier ol mtp arbeidsoppgavene, men jeg takler ikke turnus med kveld og helger.

Som vernepleier kan du jobbe på dagtilbud, i psykisk helse, på skole, i nav, på tildelingskontor, som avdelingsleder i forskjellige tjenester osv. Det er mange muligheter utover å jobbe i bofellesskap. 

Bare av de jeg kjenner så jobber 7 bare dagtid, en i barnevern. 

Endret 18. Mai 2018 av Mira2.0