Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjole eller skjole?


Midas
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Khela skrev:

Er det ikke mer Tchærsti? Schæschti er..så..stygt. :P R'en uttales ikke pga rulle-r ja, føles ikke naturlig å uttale den at all :lol: 

Ikke i Bergen, der er det ch eller skj/sch lyd. Men f.eks Voss, Stord, Haugesund og Førde vil si tch lyd, eller øyene utenfor Bergen med strilamål:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er skikkelig gretten gammel kjerring på sånt. Ordene uttales forskjellig FORDI DET ER FORSKJELLIGE ORD, kjede er ikke det samme som skjede og skjønn er ikke det samme som kjønn. Å legge til den s-

Jeg heter jo ikke Kjersti lenger, men Schæchti. Jeg retter på folk jeg kjenner og nægger på tantebarna. Jeg er kanskje nesten litt i overkant opptatt av det, og irriterer meg over de som ikke er det.

Åh, det der med dialekt!  Endel grupper på fb, spesielt landbruksgrupper gir meg mark, mange av de dialektene er jo klin umulig å forstå et kløyva ord av   Jeg syns de som legger «s» på

Akkurat nå, yurij skrev:

Er du også forbannet med det navnet? Det er nesten så jeg ikke responderer på trass når folk uttaler det med s. Kjæsti på sørlandsk blir ikke værre. 

Dessverre, og det skjer ofte at jeg ikke svarer når folk sier det med skj-lyden :P Jeg har liksom lært meg å sette pris på navnet med åra, men så kommer det en jævel og sier Schæschti da :poke:

Akkurat nå, Elisabeth00 skrev:

Ikke i Bergen, der er det ch eller skj/sch lyd. Men f.eks Voss, Stord, Haugesund og Førde vil si tch lyd, eller øyene utenfor Bergen med strilamål:P

Kjenner ikke så mange Bergensere kjenner jeg. Men fy, og stakkars Kjerstier i Bergen :icon_cry: 

:P 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Raksha skrev:

Er han fra karmøy eller haugesundområdene? De har ofte den Tsj-lyden i dialekta. 

 

Nei, han er stril :) Men mulig det er mer ch-lyd enn tsj.. Litt vanskelig å skrive synes jeg :P

Edit: Tch tror jeg faktisk er det som passer best i forhold til hvordan han snakker! :)

Endret av laikamor
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Khela skrev:

Dessverre, og det skjer ofte at jeg ikke svarer når folk sier det med skj-lyden :P Jeg har liksom lært meg å sette pris på navnet med åra, men så kommer det en jævel og sier Schæschti da :poke:

Kjenner ikke så mange Bergensere kjenner jeg. Men fy, og stakkars Kjerstier i Bergen :icon_cry: 

:P 

Sørlendinger bytter gjerne ut sch lyd med ren s :no: Men det er jo et folkeslag med medfødt talefeil :)  https://www.youtube.com/watch?v=DRG9rpO1A-g

  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, laikamor skrev:

Nei, han er stril :) Men mulig det er mer ch-lyd enn tsj.. Litt vanskelig å skrive synes jeg :P

Edit: Tch tror jeg faktisk er det som passer best i forhold til hvordan han snakker! :)

Helt OT, men jeg leste steril og ikke stril :lol: Skjønte ikke helt hva det hadde i denne diskusjonen og gjøre! :icon_redface:

  • Haha 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Khela skrev:

 

Kjenner ikke så mange Bergensere kjenner jeg. Men fy, og stakkars Kjerstier i Bergen :icon_cry: 

:P 

ikke noe stas å få navnet sitt radbrekket. Når det er sagt så opplever jeg det som at det ikke er generelt fenomen å ikke kunne si kj , men mer geografisk.Her i Bergen var  det hovedsaklig loddefjordfolk som ikke klarte å utttale kj i starten, sier soga. Men siden har det bredd om seg. Jeg bor i Bergen og jeg syns det kan se ut som det er enkelte områder der dette fenomenet er mer utbredt enn ellers, da kan man jo undres om det har sammenheng med mange ting (tenker på  både de sosiale og økonomiske forhold) Uansett så syns jeg det er underlig.

Ellers har språkrådet også tanker om dette 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ch/sj lyd for kj lyd er gjennomgående for hele Bergen. Selv unge folk som snakker penbergensk (jei, mei, dei) fra de fineste strøkene i Bergen, bruker ch /sj lyd fremfor kj. Selv har jeg gått på skole både på Laksevåg, Fana, sentrum og Åsane og det er samme uttale når det gjelder kj lyden overalt etter hva jeg har erfart, som forøvrig stemmer bra med hva som står i artiklene under. :)

Det har vært en virkelig rask utvikling, startet på 70 tallet og er nå dominerende. Lurer på om det vil gå like raskt i Oslo :blink:

 

https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/RmOO2/Skal-vi-ga-pa-sjino_-dere

"Sj-lyd for kj-lyd vart oppdaga blant ungdom i Bergen på slutten av 1970-talet. I starten vart dette gjerne sett på som eit barne- og ungdomsfenomen, men i dag er uttalen vanleg og dominerer både blant unge og vaksne i heile Bergen."

 

https://sprakprat.no/2016/12/01/er-det-et-sporsmal-om-skjonn-eller-kjonn/#more-561

"Det vi vet om Bergen, er at sammenfallet begynte å spre seg på cirka samme tid i ulike ungdomsgrupper i byen. Det var ikke særlige forskjeller mellom ungdommer med ulikt kjønn eller ulik sosial tilhørighet."

 

http://www.uib.no/info/dialektleiken/skj-lyd.html

"Å uttale skjønn og kjønn likt er eit dialektdrag som blei utvikla hos ungdomar fødde i Bergen tidleg på 1960-talet. På slutten av 1970-talet var det 2,5 % av sj- og kj-lydane hos bergenske ungdomar som var blanda saman. På slutten av 1990-talet var samanblandinga kommen opp i over 50 %! Det vil seie at det no er blitt "typisk bergensk" at Takk for sjyssen! faktisk kan bety Takk for kyssen!"

Endret av Elisabeth00
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv blitt kalt for Shishten, seinest i forigårs :lol: 

 

Edit: 

1 minutt siden, Synnikken skrev:

Kirsten sier jeg og «alle jeg kjenner» ordrett Kir-sten 

Mens jeg sier Kjishten. Østlandsk - vestlandsk?

Endret av Khela
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Åh, så kjønn hun er! 

 

Er jo det som er det rare. De sier skjære til kjære, skjole til kjole, skjino til kino. Men så heter det kjørt når det er skjørt som skal sies, kjip for skip. Skulle gjerne hatt en kampanje mot uttalefeil?

  • Like 1
  • Confused 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...