Gå til innhold
Hundesonen.no

Kennel Vidsyns første engelsk springer spaniel-kull


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg har aldri tidligere følt meg fristet til å "drive med" hundeavl. Ikke pga arbeidsmengden, men fordi jeg er superkritisk til egne hunder. Og jeg har alltid tenkt at avl skal tilføre RASEN noe, først og fremst. 
Så fikk jeg Lotta. Og for første gang kjenner jeg at jeg har en hund som bør avles på, mtp rasen. Pga det som bor mellom ørene på henne, og helsa og gemyttet og hele pakken. Og da jeg for halvannet år siden var figurant for et ESS-kull der hele kullet fremviste en utrolig bra MH, bestemte jeg meg for at hvis jeg skulle ha kull på Lotta, så måtte det bli med en hannhund fra dette spesielle kullet. 

Først litt om Lotta.
Lotta er født 13.09.2014, og er dermed 3,5 år gammel. Hun har fra første dag vært veldig energisk og aktiv, og da jeg skulle velge valp i kullet Lotta kommer fra (Kennel Engsoleias A-kull), falt jeg helt for denne hissigproppen som bet meg til blods fordi hun SKULLE HA filla jeg lekte med. Og jeg var klar p at hun var den jeg ville ha. Så jeg fikk henne. Og hun viste seg å være som hun "hadde lovet" :) 
 

AV-knappen måtte hun lære, men hun er lærenem, så hun forstod etterhvert at hjemme og innendørs hjemme er vi rolige. Men ute derimot er det full fres. Hun har vært med på alle mine turer i skog og mark og fjellturer. Hun har en nese av dimensjoner og er super i søksarbeid, noe som har innbrakt flere 1.plasser og 2.plasser i smeller, som vi trener og konkurrerer i, og pt er i klasse 2 i. Ved siden av har vi snust litt på rallylydighet, og deltatt på noen få konkurranser der, noe som så langt har gitt oss direkte opprykk først til klasse 2, og 3 konkurranser senere har vi napp til klasse 3. Hun elsker å gå spor, både blodspor og ID-spor, vi har lekt oss en del med feltsøk for morro skyld og fikk med oss en kurshelg i rundering  da hun var rundt 2 år- noe hun tok på strak arm og forstod konseptet rundt umiddelbart. Hun har et behagelig vesen, sosial ovenfor familie og venner, men ikke hypersosial og overser oftest fremmede. Ekstremt førerorientert  -mor er verdens mål, mening og navle. Selvgående i søksarbeid, og svært utholdende - kan godt gjøre romsøk i 2 - 3 timer, avbrutt av 2 - 3 pauser på ca 10 minutter jevnt fordelt. Er trent i spesialsøk, med luktpresentasjon gjennom en smellerboks, og kan i praksis la seg be om å søke etter hvilket som helst luktemne, da hun har knekt koden med smeller - og lukten hun skal søke etter. Jeg testet henne litt på dette i vinter og ba henne bla søke etter lukt av sprengstoff som var til da helt ukjent for henne - og hun gikk i søk og markerte knallsikkert på de riktige stedene der det var gjemt  sprengstoff. 
Ift andre hunder så er hun tolmodig, med et tydelig språk. Og sier klart fra hva hun mener om ting. Men hun er lang i strikken før det ev smeller, og da fortjener virkelig den andre at det smeller. Og som spaniels flest er hun gal etter vann, og elsker å apportere både fra vann og til land. 

Hun er stilt i utstilling noen ganger da avleggeren her i huset har drevet med juniorhandling, og hvordan hun har gjort det i ringen har vært avhengig av to ting: 1 - at mor ikke er i nærheten og ikke er den som handler henne - for da er hun bare opptatt av mor, og 2 - om dommeren er norsk eller utenlandsk. De norske dommerne liker henne, men ikke de utenlandske. De synes hun er for slank, og har for lite pels. Hun har en god brukspels, ikke overdimensjonert på noen måte. Så hun har tatt hjem noen røde sløyfer og noen blå. Hun fyller i aller høyeste grad rasestandard ift eksteriør, dog av den lettere varianten. 
Lottas kullsøsken og hennes mor har også gjort det bra innen hundesport-begge er i eliteklasse rallylydighet og konkurerer i lydighet, noe man kan lese om på Kennel Engsoleias hjemmeside. 

Fado - Mi-Mio's Elijah (NO38695/15) er hannhunden som er valgt ut som far for Lottas kull, han kommer fra en annen trøndersk oppdretter: Kennel Mi-Mio. Dette er en oppdretter som har fokus på bruksegenskaper og mentalitet, noe som syns gjennom de kullene hun produserer. Hun MH-tester alle sine kull, inkludert kullet Fado kommer fra. Han har en kullbror i Sverige som er under utdanning i narkotikapolitiet og som er brukt i et kull i 2017 hos Kennel Desperados. Hans far SEUCH SEVCH Picabo's Soul Patrol (Erk) er viltsporchampion og godkjent narkotikahund. Han jobber som certifisert terapihund på en skole. For dette arbeidet ble han utnevnt av Svenske Kennelklubben til Årets assistansehund 2013. De andre kullsøsken brukes aktivt til jakt og ettersøk av sine eiere. 
Fado brukes primært som aktiv turhund av sin eier. De har i tillegg lekt seg litt med rallylydighet, men pga svært tidkrevende arbeid har eier ikke mulighet til å konkurrere med han. Han har godkjent jaktanleggsprøve, og som Lotta har han både røde og blå sløyfer fra utstilling. 

Fados mamma NO SE VCH Mi-Mio`s Maiden Blush (Mynta) har godkjent jaktanleggsprøve, har gjennomført MH, er viltsporchampion med HP og godkjent ettersøkshund.  Hun har HD-Index: 115,31  ES:0,77  MS: 0,63 - som er en høy sikkerhet. 

Fado har et fantastisk behagelig vesen - totalt blottet for ressursforsvar, han er svært leken, er robust og miljøsterk og med et tydelig språk. Jo mer jeg har sett av han, jo mer forelsket har jeg blitt i han. Lotta delte heldigvis min begeistring for denne karen, så den 11.mars og 12.mars hadde vi to vellykkede parringer med 10 - 15 minutters heng hver gang. Om Lotta blir drektig som resultat av disse parringene ventes valper medio mai, med levering medio juli. 

Jeg forventer at dette blir svært aktive valper, som utvikler seg til aktive hunder og som passer for aktive førere. Enten aktive innen ulike hundesporter, eller aktive turfolk, til jakt og ettersøk. De egner seg ikke til sofaslitere, og jeg kan ikke love noen utstillingskarriære da Lotta spesielt er for lett i kroppen for mange utstillingdommeres smak. Både Fado og Lotta er røntget og helsetestet etter raseklubbens anbefalinger, og de er begge friske. Svarene p åhelsetester og resultat ev Mental beskrivelse (MH) finnes på dogweb for de som ønsker å sjekke opp dette selv. Interesserte kan henvende seg via Kennel Vidsyns hjemmeside og epost-adressen som står oppført der. 

Bilder av Lotta: 

Som valp: 

21210418142_9168956625_z.jpg.73495169022c5bef566e80bfe11e1b43.jpg

 

Som unghund og voksen: 

21038368099_c39550aa26_z.jpg.411ef83ce8201fb072057835474cad30.jpg21032926290_caf6674530_z.jpg.be8c9153bbd629121458530722d1e228.jpg18887392328_9db394f423_h.thumb.jpg.34813e562479fb583140e660e6bfc79a.jpg37435401450_b75db1dce7_k.thumb.jpg.9bd732bb03b77e3712d9aa7328d0b43e.jpg23163663006_58e815982c_b.thumb.jpg.23c4de998d4568037aa7db14d97a67b4.jpg40240694502_5fade09ec5_k.thumb.jpg.e2dd4b910bedf36d45844fee8178b02f.jpg34774848020_65a614180d_b.thumb.jpg.ead205391b9fdd199f005aa4a3446886.jpg

 

Bilder av Fado som valp og unghund (har ikke fått ordna med noen bilder av han nylig)

11416395_550765248398955_4457342626074134278_o.thumb.jpg.692279d63462c3286f6b0444151c8454.jpg11218177_562619667213513_3517286485878184144_o.thumb.jpg.76f3b9489189d6640419e0221c764774.jpg13116245_677499125725566_4906667552292284355_o.thumb.jpg.795a702aefdb88363cc56e28f6d10e31.jpg18891569_888234577985352_8367692907717205198_o.thumb.jpg.684efeff36f9419c74138665934856e3.jpg

 

 

 

Endret av Gjest
Skrevet
Just now, Pringlen said:

Spennende :) Skal du beholde valp?

Egentlig skulle jeg ikke. Men jeg liker denne hannhunden så utrolig godt,så..:yes:

Skrevet

@Pringlen når man legger ut link til bloginnlegg om parringa og en MH-testleder som tester rimelig mange hunder hvert år kommenterer fordi hun huska hannhundens MH og at han var -sitat «et herlig råskinn». Så vet man at man har valgt en perle blandt sandkorn... :wub:

Skrevet

Dette er fantastisk lesing for en engelsk springer-entusiast. Da spesielt siden du fokuserer særlig på bruksegenskaper. Jeg krysser alt jeg har for at Lotta tar seg, og så gleeeeder jeg meg til å følge med på ferden. Om jeg ikke hadde fylt opp egen kvote med mine to, hadde det vært så og si umulig å ikke sette seg opp som interessent:wub:

Skrevet
Just now, Poter said:

Brukes faren i praktisk jakt? Altså spanieljakt?

Nei. Eier har ikke tid til jakt. Pga jobben. Men han har trent på apport av and og bestått jaktanleggsprøve.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...