Gå til innhold
Hundesonen.no

Kennel Vidsyns første engelsk springer spaniel-kull


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg har aldri tidligere følt meg fristet til å "drive med" hundeavl. Ikke pga arbeidsmengden, men fordi jeg er superkritisk til egne hunder. Og jeg har alltid tenkt at avl skal tilføre RASEN noe, først og fremst. 
Så fikk jeg Lotta. Og for første gang kjenner jeg at jeg har en hund som bør avles på, mtp rasen. Pga det som bor mellom ørene på henne, og helsa og gemyttet og hele pakken. Og da jeg for halvannet år siden var figurant for et ESS-kull der hele kullet fremviste en utrolig bra MH, bestemte jeg meg for at hvis jeg skulle ha kull på Lotta, så måtte det bli med en hannhund fra dette spesielle kullet. 

Først litt om Lotta.
Lotta er født 13.09.2014, og er dermed 3,5 år gammel. Hun har fra første dag vært veldig energisk og aktiv, og da jeg skulle velge valp i kullet Lotta kommer fra (Kennel Engsoleias A-kull), falt jeg helt for denne hissigproppen som bet meg til blods fordi hun SKULLE HA filla jeg lekte med. Og jeg var klar p at hun var den jeg ville ha. Så jeg fikk henne. Og hun viste seg å være som hun "hadde lovet" :) 
 

AV-knappen måtte hun lære, men hun er lærenem, så hun forstod etterhvert at hjemme og innendørs hjemme er vi rolige. Men ute derimot er det full fres. Hun har vært med på alle mine turer i skog og mark og fjellturer. Hun har en nese av dimensjoner og er super i søksarbeid, noe som har innbrakt flere 1.plasser og 2.plasser i smeller, som vi trener og konkurrerer i, og pt er i klasse 2 i. Ved siden av har vi snust litt på rallylydighet, og deltatt på noen få konkurranser der, noe som så langt har gitt oss direkte opprykk først til klasse 2, og 3 konkurranser senere har vi napp til klasse 3. Hun elsker å gå spor, både blodspor og ID-spor, vi har lekt oss en del med feltsøk for morro skyld og fikk med oss en kurshelg i rundering  da hun var rundt 2 år- noe hun tok på strak arm og forstod konseptet rundt umiddelbart. Hun har et behagelig vesen, sosial ovenfor familie og venner, men ikke hypersosial og overser oftest fremmede. Ekstremt førerorientert  -mor er verdens mål, mening og navle. Selvgående i søksarbeid, og svært utholdende - kan godt gjøre romsøk i 2 - 3 timer, avbrutt av 2 - 3 pauser på ca 10 minutter jevnt fordelt. Er trent i spesialsøk, med luktpresentasjon gjennom en smellerboks, og kan i praksis la seg be om å søke etter hvilket som helst luktemne, da hun har knekt koden med smeller - og lukten hun skal søke etter. Jeg testet henne litt på dette i vinter og ba henne bla søke etter lukt av sprengstoff som var til da helt ukjent for henne - og hun gikk i søk og markerte knallsikkert på de riktige stedene der det var gjemt  sprengstoff. 
Ift andre hunder så er hun tolmodig, med et tydelig språk. Og sier klart fra hva hun mener om ting. Men hun er lang i strikken før det ev smeller, og da fortjener virkelig den andre at det smeller. Og som spaniels flest er hun gal etter vann, og elsker å apportere både fra vann og til land. 

Hun er stilt i utstilling noen ganger da avleggeren her i huset har drevet med juniorhandling, og hvordan hun har gjort det i ringen har vært avhengig av to ting: 1 - at mor ikke er i nærheten og ikke er den som handler henne - for da er hun bare opptatt av mor, og 2 - om dommeren er norsk eller utenlandsk. De norske dommerne liker henne, men ikke de utenlandske. De synes hun er for slank, og har for lite pels. Hun har en god brukspels, ikke overdimensjonert på noen måte. Så hun har tatt hjem noen røde sløyfer og noen blå. Hun fyller i aller høyeste grad rasestandard ift eksteriør, dog av den lettere varianten. 
Lottas kullsøsken og hennes mor har også gjort det bra innen hundesport-begge er i eliteklasse rallylydighet og konkurerer i lydighet, noe man kan lese om på Kennel Engsoleias hjemmeside. 

Fado - Mi-Mio's Elijah (NO38695/15) er hannhunden som er valgt ut som far for Lottas kull, han kommer fra en annen trøndersk oppdretter: Kennel Mi-Mio. Dette er en oppdretter som har fokus på bruksegenskaper og mentalitet, noe som syns gjennom de kullene hun produserer. Hun MH-tester alle sine kull, inkludert kullet Fado kommer fra. Han har en kullbror i Sverige som er under utdanning i narkotikapolitiet og som er brukt i et kull i 2017 hos Kennel Desperados. Hans far SEUCH SEVCH Picabo's Soul Patrol (Erk) er viltsporchampion og godkjent narkotikahund. Han jobber som certifisert terapihund på en skole. For dette arbeidet ble han utnevnt av Svenske Kennelklubben til Årets assistansehund 2013. De andre kullsøsken brukes aktivt til jakt og ettersøk av sine eiere. 
Fado brukes primært som aktiv turhund av sin eier. De har i tillegg lekt seg litt med rallylydighet, men pga svært tidkrevende arbeid har eier ikke mulighet til å konkurrere med han. Han har godkjent jaktanleggsprøve, og som Lotta har han både røde og blå sløyfer fra utstilling. 

Fados mamma NO SE VCH Mi-Mio`s Maiden Blush (Mynta) har godkjent jaktanleggsprøve, har gjennomført MH, er viltsporchampion med HP og godkjent ettersøkshund.  Hun har HD-Index: 115,31  ES:0,77  MS: 0,63 - som er en høy sikkerhet. 

Fado har et fantastisk behagelig vesen - totalt blottet for ressursforsvar, han er svært leken, er robust og miljøsterk og med et tydelig språk. Jo mer jeg har sett av han, jo mer forelsket har jeg blitt i han. Lotta delte heldigvis min begeistring for denne karen, så den 11.mars og 12.mars hadde vi to vellykkede parringer med 10 - 15 minutters heng hver gang. Om Lotta blir drektig som resultat av disse parringene ventes valper medio mai, med levering medio juli. 

Jeg forventer at dette blir svært aktive valper, som utvikler seg til aktive hunder og som passer for aktive førere. Enten aktive innen ulike hundesporter, eller aktive turfolk, til jakt og ettersøk. De egner seg ikke til sofaslitere, og jeg kan ikke love noen utstillingskarriære da Lotta spesielt er for lett i kroppen for mange utstillingdommeres smak. Både Fado og Lotta er røntget og helsetestet etter raseklubbens anbefalinger, og de er begge friske. Svarene p åhelsetester og resultat ev Mental beskrivelse (MH) finnes på dogweb for de som ønsker å sjekke opp dette selv. Interesserte kan henvende seg via Kennel Vidsyns hjemmeside og epost-adressen som står oppført der. 

Bilder av Lotta: 

Som valp: 

21210418142_9168956625_z.jpg.73495169022c5bef566e80bfe11e1b43.jpg

 

Som unghund og voksen: 

21038368099_c39550aa26_z.jpg.411ef83ce8201fb072057835474cad30.jpg21032926290_caf6674530_z.jpg.be8c9153bbd629121458530722d1e228.jpg18887392328_9db394f423_h.thumb.jpg.34813e562479fb583140e660e6bfc79a.jpg37435401450_b75db1dce7_k.thumb.jpg.9bd732bb03b77e3712d9aa7328d0b43e.jpg23163663006_58e815982c_b.thumb.jpg.23c4de998d4568037aa7db14d97a67b4.jpg40240694502_5fade09ec5_k.thumb.jpg.e2dd4b910bedf36d45844fee8178b02f.jpg34774848020_65a614180d_b.thumb.jpg.ead205391b9fdd199f005aa4a3446886.jpg

 

Bilder av Fado som valp og unghund (har ikke fått ordna med noen bilder av han nylig)

11416395_550765248398955_4457342626074134278_o.thumb.jpg.692279d63462c3286f6b0444151c8454.jpg11218177_562619667213513_3517286485878184144_o.thumb.jpg.76f3b9489189d6640419e0221c764774.jpg13116245_677499125725566_4906667552292284355_o.thumb.jpg.795a702aefdb88363cc56e28f6d10e31.jpg18891569_888234577985352_8367692907717205198_o.thumb.jpg.684efeff36f9419c74138665934856e3.jpg

 

 

 

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Pringlen når man legger ut link til bloginnlegg om parringa og en MH-testleder som tester rimelig mange hunder hvert år kommenterer fordi hun huska hannhundens MH og at han var -sitat «et herlig råskinn». Så vet man at man har valgt en perle blandt sandkorn... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er fantastisk lesing for en engelsk springer-entusiast. Da spesielt siden du fokuserer særlig på bruksegenskaper. Jeg krysser alt jeg har for at Lotta tar seg, og så gleeeeder jeg meg til å følge med på ferden. Om jeg ikke hadde fylt opp egen kvote med mine to, hadde det vært så og si umulig å ikke sette seg opp som interessent:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Poter said:

Brukes faren i praktisk jakt? Altså spanieljakt?

Nei. Eier har ikke tid til jakt. Pga jobben. Men han har trent på apport av and og bestått jaktanleggsprøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...